Havbruk

Smoltkvalitet

Produksjonsbetingelser for best mulig smoltkvalitet er et viktig satsingsområde for FHF. Ny kunnskap fra prosjekt 901589, som ble avsluttet i 2024, har bekreftet funn fra tidligere prosjekter. Disse viser at lysstyring med en vinterfotoperiode synkroniserer bedre smoltutvikling og reduserer dødeligheten tidlig i sjøfasen sammenlignet med produksjon under konstant lys. Det ble også vist at den mest brukte molekylære markøren for smoltstatus i dag ikke gir den beste predikasjonen for tidlig død i sjøfasen. I tillegg ble det identifisert en ny, lovende markør for synkron smoltifisering, som skal følges opp i et nytt prosjekt. Denne markøren har potensial til å brukes for genetisk seleksjon eller påvisning av smoltstatus. Dette kan bli et viktig bidrag til forbedret smoltkvalitet, styrket prestasjon og økt overlevelse i sjø.

Epigenetiske effekter av stamfiskproduksjon

FHF har hatt en langsiktig satsing på FoU-området robust fisk. I 2024 ble prosjekt 901923 igangsatt for å fremskaffe ny kunnskap om epigenetiske effekter i lakseoppdrett. Produksjonsbetingelser for stamfisk vil trolig påvirke egenskapene til neste generasjon smolt. For eksempel må stamfisken, på lik linje med matfisk, håndteres i forbindelse med avlusing og andre driftsoperasjoner. Dette er selvsagt en stressbelastning, men effektene av håndtering og forhøyet stress på rognkvalitet og epigenetikk er fortsatt ukjente.

Lysregimer og lyskvalitet i oppdrett

I 2024 ble prosjekt 901962 initiert for å gjennomføre en vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskapsevaluering av effektene av lys, lyskvalitet og lysregulering på fisken gjennom hele produksjonsløpet – fra stamfisk til slakteklar laks og regnbueørret. Studien skal resultere i et oppslagsverk eller en håndbok som beskriver beste praksis for lysbruk, med mål om å sikre best mulig helse og prestasjon for oppdrettsfisken.

Nefrokalsinose og HSS

I 2024 er det utviklet ny kunnskap om utbredelsen av nefrokalsinose (NK) og hemorragisk smoltsyndrom (HSS) i norsk settefiskproduksjon av laks, samt om vannmiljøets betydning for utviklingen av disse tilstandene (901588). Blant annet ble det avdekket at NK og HSS framstår som separate sykdomstilstander som til en viss grad forekommer parallelt, og ha delvis overlappende årsaksfaktorer. Det ble ikke funnet bevis for at HSS er en forløper for utvikling av mineralutfellinger og NK.

I kontrollerte forsøk med laks under smoltifisering ble det funnet en klar sammenheng mellom eksponering for høye nivåer av CO₂ og utvikling av NK. Kunnskapen må ses i sammenheng med tidligere resultater fra prosjekt 901587, og vil samlet sett danne grunnlag for tiltak som kan forebygge og redusere forekomsten av disse tilstandene i norske settefiskanlegg.

Erfaringsdeling om virussykdommer

TriNation (901715) er en viktig møtearena hvor akademia, næringen og forvaltningen fra Norge, Skottland, Irland og andre lakseproduserende land utveksler kunnskap og erfaringer om de viktigste virussykdommene på laks og ørret. FHF finansierer drift av sekretariatet, og i 2024 ble TriNation-møtet avholdt i Bergen. Disse møtene gir et godt grunnlag for å vurdere kunnskapsbehov som bør dekkes, slik at næringen kan utvikle verktøy og tiltak for å forebygge disse sykdommene.

Pankreassykdom anses ikke lenger som et stort problem, mens CMS fortsetter å gi økende utfordringer for næringen. Flere faktorer ser ut til å ha betydning, blant annet at CMS kan bli overført og introdusert til flere regioner gjennom fiske­transport. Antall påvisninger av HSMB har økt noe i Norge, mens det i Skottland og Irland nesten ikke ble påvist tilfeller i 2024. Erfaringene fra disse landene kan være nyttige for å utarbeide tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten av HSMB i Norge.

Tiltak mot mørke flekker

I 2024 kom det et gjennombrudd i forskningen på mørke flekker i laksefilet (901501). Her ble det vist at mørke flekker oppstår som følge av skader på fettcellene i laksemuskulaturen. Tilstanden beskrives som fettnekrose og er identisk med en kjent patologisk tilstand i fettvev hos mennesker. Fettnekrose innebærer at fettcellene i vevet dør, noe som fører til en kronisk betennelse. Nekrosene vil tiltrekke seg reparerende immunceller som også inneholder melanin – en beskyttende antioksidant som gir den mørke fargen til flekkene. Utløsende årsak til dannelsen av slike fettnekroser er fortsatt ikke fastslått, men det er grunn til å anta at flere faktorer kan spille en rolle. For å kunne identifisere konkrete tiltak for å eliminere eller redusere flekkene, ble det lyst ut midler til å teste sannsynlige produksjonsrelaterte årsaksfaktorer i kommersiell skala, basert på de nyeste funnene om rotårsaken. Et nytt prosjekt starter i 2025 for å identifisere slike tiltak.

Spredning og oppsamling av lus

At laks faller av under trengning og avlusning kan være en utfordring. Prosjekt 901782 LiceDeteched ble avsluttet i 2024 og har dokumentert hvor mange levedyktige lus som slipper laks under trenging, der skottelus har lettere for å slippe enn lakselus. Indirekte infeksjoner med lakselus eller resmitte kan skje, men er sjeldne – dette er derimot vanligere for skottelus. I et annet prosjekt (901450), som også ble avsluttet i 2024, ble det jobbet med å utvikle en ny, skånsom og effektiv metode for avlusning av laks, samtidig som lakselusen samles opp.

Strategier for lusekontroll

Å utvikle ulike strategier for å kontrollere lakselus er også viktig. Prosjekt 901650 Lusekontroll ble avsluttet i 2024 og har utviklet et Lusestrategispill – et simuleringsverktøy for å teste ulike strategier og formidle kunnskap om lusekontroll. Effekten av ulike kontrolltiltak ble tallfestet gjennom simuleringene.

Evaluering av avlusningsmetoder

Prosjekt 901688 SAMLUS leverte resultater i 2024. Her ble ulike ikke-medikamentelle avlusningsmetoder evaluert med fokus på avlusningseffekt, fiskevelferd, smittepotensiale etter behandling og sammenheng med forebyggende tiltak. Ikke-medikamentelle behandlinger har jevnt over god avlusningseffekt. I 2024 utviklet prosjekt 901649 TermVel objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk behandling.

Bruk av legemidler

I prosjekt 901691 ble miljørisikoen for legemidler mot lakselus og skottelus vurdert og sammenlignet mellom fôr med positiv oppdrift og synkefôr. Bruk av flytefôr for å redusere miljøbelastning kan fungere i praksis og kan være særlig interessant for anlegg som ønsker å samle opp fôrspill.

Dokumentasjon av forebyggingstiltak

FHF har økt fokus på forebyggende strategier og dokumentasjon av forebyggende teknologier. I 2024 ble det igangsatt en rekke prosjekter for å dokumentere teknologier og løsninger. Prosjekt ContrlLaser (901985) skal utvikle kunnskap om avlusningseffekten av luselasere, hvilke parametere som påvirker effekten, samt dokumentere innvirkningen på laksens velferd. Prosjekt LUSEFELLE (901984) skal dokumentere og kvantifisere effekten av Blue Lice sin forebyggende teknologi mot lusepåslag. Prosjekt BioSeaLice (901983) skal vurdere effekten av elektriske felt/gjerder som barrierer mot lakselus. Prosjekt DYPSMITTE (901956) skal undersøke i hvilken grad ulike stadier av lakselus infesterer fisk i anlegg med nedsenket drift.

Strategier for forebygging

Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus er en utlysning med mål om å dokumentere og evaluere effekt av forebyggende tiltak som hovedstrategi innenfor en geografisk tilpasset plan for kontroll av lakselus. Prosjektene vil starte opp i 2025. Lusekonferansen 2024 samlet oppdrettere, leverandører, forskning og forvaltning, hvor resultater fra prosjekter ble presentert, og erfaringer med forebygging og kontroll av lakselus ble delt.

Velferdsindikatorer

FHF har en omfattende satsing på utvikling av velferdsindikatorer, og flere prosjekter er pågående. I 2024 ble prosjekt 901953 igangsatt for å sammenstille eksisterende kunnskap og foreslå en metodikk som kan danne grunnlag for en omforent beste praksis for dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av nye teknologier i havbruksnæringen.

En relatert utlysning hadde som målsetting å utvikle tiltak som raskest mulig kan bidra til å redusere behandlingsrelatert produksjonstap og dødelighet i norsk laksenæring. Utlysningen omfattet blant annet følgende problemstillinger: Utvikling av velferds- og produksjonsbaserte kriterier for hvordan fisk bør behandles og når fisk ikke bør behandles, og utvikling av avbruddskriterier basert på indikatorer som kan observeres i sanntid. Et nytt prosjekt (901979) starter i 2025 for å studere tiltak som kan redusere behandlingsrelaterte tap gjennom datafangst, analyse, beslutningsstøtte og kontinuerlig forbedring.

Biosikkerhet ved brønnbåttransport

Det er utviklet en digital veileder for optimalisering av fiskevelferd ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (901768), tilgjengelig på nettsiden Brønnbåtveilederen.no. Kunnskapsgrunnlaget er basert på 152 vitenskapelige artikler og rapporter, som er samlet i en søkbar database med oppsummeringer og konklusjoner fra artiklene. Dette ble supplert med innhentet erfaringsbasert kunnskap, som spesielt presiserte viktigheten av god organisering og kommunikasjon, samt erfarent personell i ansvarlige posisjoner (ledende/kritiske roller) for å oppnå et godt resultat. Typiske situasjoner fra hendelsesrapporter der ting går galt, som økt dødelighet, er beskrevet, og er spesielt knyttet til bruk av ferskvann og lukket transport.

​Et relatert prosjekt (901788) har vist at det er et stort behov for bedre kunnskap om hvilke forhold man utsetter fisken for i brønnbåtoperasjoner. Prosjektet har avdekket viktige utfordringer knyttet til både sink og trykkendringer. Sinknivåene kan bli så høye at de skaper helseproblemer for fisken, mens raske trykkendringer kan føre til gassboblesyke.

For å fastsette grenseverdier og beste praksis på disse områdene ble det i 2024 startet et oppfølgende prosjekt, “Ny brønnbåtkunnskap II – biologisk risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK 2)” (901966).

Stamfiskens ernæringsbehov

I 2024 ble det levert ny kunnskap om de generelle ernæringsbehovene hos stamfisk av laks, samt hvordan manipulering av gytetidspunkt påvirker deponeringen av sentrale mikro- og makronæringsstoffer fra morfisk til avkom (901570). Manipulering av gytetidspunkt, slik at stamfisken gyter tidlig eller sent sammenlignet med normal gyteperiode, reduserer eggkvaliteten og endrer næringsinnholdet i eggene. Det ble testet to ulike fôringsregimer som begge gav gode resultater med hensyn til kvaliteten på stamfisken og deponering/konsentrasjoner av næringsstoffer i avkommet, selv om enkelte forskjeller forekom. Prosjektet har etablert en nettressurs for resultatene, som kan benyttes av stamfisk- og rognprodusenter for å sikre optimal næringsstoffsammensetning i stamfiskfôret. Dette vil bidra til bedre helse og prestasjon hos neste generasjon rogn og settefisk.

Teknologiutvikling på biologiens premisser

Alle FHFs prioriteringer bygger på forutsetningen om at fiskens biologiske behov og krav til produksjonsmiljø forblir de samme, uavhengig av hvilken teknologi eller produksjonsform som utvikles. For å bidra til at teknologiutviklingen skjer på biologiens premisser, ble det i 2024 igangsatt flere prosjekter som skal være med å sikre dette. Prosjektet VELDOK (901953) skal utarbeide et forslag til en strukturert fremgangsmåte for dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av nye oppdrettsteknologier. Målet er å utvikle en funksjonsbasert og generaliserbar metode som skaper forutsigbarhet for brukerne. Resultatene vil bli tilgjengelige for næringen i form av en veileder.

Et tilsvarende prosjekt er under etablering for å ivareta biosikkerhetsprinsipper og desinfeksjonspraksis i takt med den økende diversifiseringen av produksjonsformer.

Det er også behov for en mer kunnskapsbasert tilnærming til bruk av lys i produksjonen. Derfor ble prosjekt IllumiAkva (901962) etablert i 2024. Prosjektet skal utvikle en veiledning for beste praksis for bruk av lys – med fokus på intensitet, kvalitet og fotoperiode – i produksjon av atlantisk laks og regnbueørret, tilpasset fiskens biologi gjennom de ulike stadiene av produksjonssyklusen.

Smoltproduksjon

Rask utbygging av produksjonskapasitet i RAS og vektlegging av å produsere større smolt har gjort det viktigere å forstå sammenhengen mellom ulike produksjonsbetingelser i tidlige livsfaser og laksens prestasjon i senere i livsløpet. Prosjektet PreSSS (901959) ble igangsatt høsten 2024 og skal samle inn produksjons- og helsedata fra en rekke kommersielle utsett. Dataene vil bli analysert for å vurdere fiskens prestasjon, helse og lusepress gjennom hele produksjonssyklusen. Resultatene vil være klare i løpet av 2027.

Nye produksjonsformer

Kontroll med lakselus er i dag en av næringens største utfordringer og barrierer mot bærekraftig vekst. Dette er en viktig drivkraft for teknologiutvikling. I tillegg til grunnleggende kunnskapsutvikling innen fiskehelse har FHF lagt vekt på å støtte utviklingen av mer skjermede produksjonsformer.

Flytende lukkede oppdrettsanlegg

​Lukket eller semilukket produksjonen i sjø anses som et viktig virkemiddel for å muliggjøre bærekraftig vekst i havbruksnæringen. I 2024 ble prosjektet BIOCLOSED (901906) etablert for å dokumentere effekten av ulike tettheter og fiskestørrelser i storskala, lukkede merder i sjø og hvordan dette påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd gjennom hele produksjonen.

Fiskehåndtering og -transport

For å sikre god fiskevelferd gjennom alle trinn ved brønnbåthåndtering har prosjektet BRØK (901768) utviklet en ny nettside, brønnbåtveilederen.no, der kunnskapen er samlet. Her finner man beskrivelser av hvordan håndtering i brønnbåt utføres i dag, og eksempler på hva som kan gå galt. Nettstedet inneholder også en web-kalkulator som bidrar til korrekt beregning av trykket fisken faktisk utsettes for i ulike trinn av prosessen.

Høsten 2024 ble prosjekt NYBRØK (901788) avsluttet, og nye resultater viser at sinknivåer og bruk av undertrykk kan gi utfordringer i brønnbåter. Trykkstudiene ble utført i trykktanker ved NUI, som vanligvis brukes til å teste utstyr for dypt vann i oljeindustrien. Funnene viser at fisken utvikler dykkersyke, noe som blant annet er påvist ved hjelp av ultralyd på fiskens hjerte (video). Disse resultatene følges nå opp videre i prosjektet NYBRØK2 (901966) for å fastette grenseverdier og utvikle praktiske løsninger.

Mot slutten av 2024 ble også prosjektet Treatsupport (901979) igangsatt for å utvikle tiltak som kan redusere behandlingsrelaterte tap i produksjonen.

Produksjonsoptimalisering

Den akselererende utviklingen av ny kunnskap, teknologi og driftsformer øker behovet for samhandling og et solid beslutningsgrunnlag for næringen. Prosjektet BioBeLønn (901960), som ble startet opp i 2024, skal utvikle metoder og verktøy for lønnsomhetsvurdering og beslutningsstøtte ved produksjonsbiologiske beslutninger. Resultatene vil bli tilgjengelige som et modellverktøy for hele næringen. Tilsvarende skal prosjektet Helseøk (901904) utvikle et kompendium og undervisningsopplegg i produksjons- og helseøkonomi.

Det er videre iverksatt to prosjekter, 901972 og 901995, ledet av henholdsvis Salt Research og Akvaplan Niva. Disse skal kartlegge årsakene til avslag på lokalitetssøknader og identifisere hvilke kunnskapsbehov dette indikerer for fremtiden.

Rensing av prosessvann

Nye krav om rensing av prosessvann utgjør en betydelig utfordring for næringen og skaper behov for FoU, både innen dokumentasjon og teknologiutvikling.

Prosjekt 901763 har som mål å utvikle og teste ny teknologi i fullskala for rensing og gjenbruk av prosessvann fra utblødningstanker ved norske lakseslakterier.

Storskala tester av en teknologiløsning for redusert vann- og energiforbruk ved drift av RSW-utblødningstanker, samt gjenvinning av biomasse fra prosessvann, er gjennomført. Pilotanlegget hadde begrenset effekt på reduksjon av indikatororganismer, men den oppnådde transmisjonen kan legge til rette for effektiv UV-desinfeksjon.

Bruk av renseanlegget i sin nåværende form vil forbedre vannkvaliteten under produksjon. Imidlertid vil det trolig ikke være hensiktsmessig å basere seg på gjenbruk av blodvann over flere produksjonsdager uten ytterligere rensetiltak. Med nødvendige tilpasninger har løsningen potensial til å gi en betydelig reduksjon i vannforbruk og behov for sluttrensing, i tråd med BAT-krav.

Listeria

Næringsmidddelhygieneforskriften pålegger alle produsenter av spiseklar mat, hvor Listeria monocytogenes (listeria) utgjør en risiko, å gjennomføre listeria-analyser av produkter, produksjonsmiljø og prosessutstyr. Dagens påvisningsmetoder har en analysetid på 2–4 dager, noe som begrenser mulighetene for å iverksette risikoreduserende tiltak, som tilbaketrekking av produkter før de når markedet eller rengjøring for å fjerne listeria fra prosessutstyr.

For å møte dette behovet igangsatt FHF prosjekt 901822 med mål om å kartlegge om utviklingen av en hurtigtest (20–30 minutter) for påvisning av listeria i havbruksnæringen er gjennomførbar. Prosjektet ble avsluttet i 2024, og til tross for fremskritt innen forskning på hurtigmetoder for påvisning av listeria, er det fortsatt utfordringer knyttet til sensitivitet, selektivitet og robusthet. Gjeldende regelverk krever en sensitivitet som forutsetter oppformering av bakterien før analyse.

I tillegg til raskere analytisk påvisning, er det et behov for kortere og mer selektiv oppformering, mer presise metoder (for eksempel skille mellom levende og døde bakterier), samt mer detaljert informasjon enn bare et binært svar på om listeria er til stede – for eksempel genotypingsmetoder.

Lakseolje

Lakseolje har et stort potensial som ressurs, men det kreves FoU-innsats for å realisere dette, både innen stabil produksjon og utnyttelse av verdifulle ingredienser.

Oksidasjon og holdbarhet har stor betydning for produktkvalitet til produktene fra denne sektoren, og derfor er dokumentasjon av dette viktig.

Lakseolje inneholder mindre omega-3 enn andre marine oljer, for eksempel fra pelagisk fisk. Dette skyldes blant annet oljesammensetningen i fôret til laks og ørret. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan lakseolje tas opp i menneskekroppen. For å belyse dette initierte FHF i 2024 tre ulike prosjekter på temaet.

Prosjekt 901965 skal undersøke om det er forskjell på kroppens opptak av fettsyrer fra lakseolje og andre marine oljer ved bruk av et egnet forsøksdyr. Prosjekt 901964 skal forsøke å oppnå en minst mulig oksidert lakseolje ved lagring over tid, og prosjekt 901963 skal undersøke eventuelle forskjeller i opptak og utnyttelse av EPA og DHA fra lakseolje sammenlignet med en tradisjonell 18:12 fiskeolje.

Dokumentasjon av miljøpåvirkning

Prosjekt MetMilo (901902) ble igangsatt i 2024 og skal utvikle, evaluere og verifisere metoder som kan identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning. Prosjektet skal også gjøre det mulig å identifisere hovedkilder til miljøpåvirkning på områdenivå. I 2024 leverte prosjektet en vurdering av samlet påvirkning og bidrag fra enkeltsektorer – Praksis og utfordringer i forvaltningen av kystvannmiljø.

Prosjekt 901924, også igangsatt i 2024, skal utvikle og verifisere nye metoder for en mer kildeorientert miljøovervåkning av sjølokaliteter i havbruk. 

Organisk materiale

Prosjektet Securefeed (901732) ble avsluttet og levert resultater i 2024. Hovedmål var å levere kunnskap om og dokumentere graden av biosikkerhet ved bruk av organisk materiale ved utslipp fra lakseproduksjon til produksjon av trygge fôrråvarer for terrestriske og marine organismer. Gjennom forsøkene i prosjektet ble det vist at ulike kjemiske og mikrobielle utfordringer i organisk slam fra lakseoppdrett kan økes, reduseres eller kun videreføres gjennom børstemark og svarte soldatfluer som fikk oppdrettsslam som fôr. Risikoen for overføring av fiskepatogener fra slam til råstoff via slike invertebrater ser ut til å være lav. Økt kunnskap på dette området gir bedre grunnlag for å vurdere alternative bruksområder for slam, samt utvikle regelverk og risikoreduserende tiltak.

Rammebetingelser

FHF har i flere år bidratt til nasjonale analyser av verdiskaping og ringvirkninger for næringen som helhet og for delsektorer. I 2024 ble det gjennomført ringvirkningsanalyser for følgende sektorer; Villfiskindustriens ringvirkninger 2023, Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring for 2023 og Leverandører til sjømatnæringen: En oversikt over norske leverandører til sjømatnæringen.

Evaluering av visningstillatelser (901929) ble igangsatt og målet med dette prosjektet er å vurdere hvor godt kunnskapen spres til ulike besøks- og aktørgrupper, vurdere hvilke visningsfaglige grep som er særlig effektive og gjennom det legge til rette for at samfunnsverdien som skapes av visningstillatelsene kan bli størst mulig i framtiden. Resultatene legges frem i første halvår av 2025.

Tilgang til fornybar energi er avgjørende for en bærekraftig sjømatnæring i fremtiden. Prosjektet EnerSea (901866) ble avsluttet og leverte resultater i 2024. Det dokumenteres at behovet for fornybar energi er ventet å øke fra 2,1 TWh til 7,5 TWh innen 2040. Lange ledetider er den største barrieren for elektrifiseringsprosjekter, og forsinket eller manglende nettilknytning medfører samfunnsøkonomiske tap gjennom utslippskostnader og tapt eller utsatt verdiskaping. Per i dag finnes det ingen fullverdige, grønne kommersielle alternativer til diesel.

Energieffektiviseringspotensialet for havbruk ble evaluert gjennom prosjektet PEIS (901905), som også leverte resultater i 2024. Prosjektet anslår effektiviseringspotensialet til ca. 10 % for settefisk, 20 % for matfisk, 13 % for slakteri og 52 % for fartøy.

Konferansen Havbruk 2024

FHF arrangerte, i samarbeid med Forskningsrådet, konferansen Havbruk 2024 fra 22. til 24. oktober i Tromsø. Der ble resultatene fra rundt 150 prosjekter finansiert av FHF og Forskningsrådet presentert for over 450 deltagere.