Prosjektnummer
901570
Stamfiskernæring i norsk lakseproduksjon
Ny kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks som vil bidra til god fiskehelse for neste generasjon oppdrettsfisk
• Begge fôringsregimer ser ut til å gi gode resultater når det gjelder kvalitet på stamfisken og deponering/konsentrasjoner av næringsstoffer i avkom, men enkelte forskjeller forekommer. For noen mikronæringsstoffer mangler referanselitteratur for sikre estimater av behovet.
• Manipulering av gytetidspunkt, slik at stamfisken gyter tidlig eller sent sammenlignet med normal gyteperiode, gir redusert eggkvalitet og endrer næringsinnholdet i eggene.
• Prosjektet har etablert en nettressurs for resultatene, “A comprehensive nutritional data repository of Atlantic salmon broodstock”: https://feedandnutrition.github.io/stamfisk.
• Vitellogenesen ser ut til å være uavhengig av de hormonelle prosessene som gjør at gonaden modner og fisken blir klar til å gyte og som har blitt manipulert med lys og temperatur. Dette gir en mismatch mellom gytetidspunkt og næringsinnhold i eggene som antagelig er en viktig faktor for eggkvalitet.
• Genuttrykksanalyser (ved microarray) viste at gener knyttet til organutvikling var lavere uttrykt i plommesekkyngel fra Tidlig gruppe sammenlignet med Normal og Sen gruppe.
• Ulike fôringsregimer gav få forskjeller både i biologiske responser og ernæringsstatus hos morfisk og avkom. Manipulering av gytetidspunkt gav store forskjeller i disse responsene.
• Fett og protein ble tappet kontinuerlig fra morfisken slik at senere gyting gav lavere vekt og næringsinnhold i fisken, men større egg og mer næringsstoffer og tørrstoff i avkommet. Mange av mineralene, astaxantin og noen av vitaminene fulgte denne deponeringsprofilen.
• Nivå av frie aminosyrer og N-metabolitter ble generelt lavere med senere gyting, både i morfisk og avkom.
• Behovene for mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer ser ut til å være dekket med SF (short-term feeding) fôringsregimet, men noen av disse næringsstoffene kan være til stede i for høye nivå i fôrene.
• Selen kan med fordel tilsettes i organisk form.
• Når det gjelder anbefalt behov for B-vitaminer og kolesterol, samt øvre grense for fettløselige vitaminer og mineraler, er dette usikkert fordi det mangler datagrunnlag og forskning, f.eks. hva gjelder behov hos yngel, som man kan referere til.
• Manipulering av gytetidspunkt, slik at stamfisken gyter tidlig eller sent sammenlignet med normal gyteperiode, gir redusert eggkvalitet og endrer næringsinnholdet i eggene.
• Prosjektet har etablert en nettressurs for resultatene, “A comprehensive nutritional data repository of Atlantic salmon broodstock”: https://feedandnutrition.github.io/stamfisk.
• Vitellogenesen ser ut til å være uavhengig av de hormonelle prosessene som gjør at gonaden modner og fisken blir klar til å gyte og som har blitt manipulert med lys og temperatur. Dette gir en mismatch mellom gytetidspunkt og næringsinnhold i eggene som antagelig er en viktig faktor for eggkvalitet.
• Genuttrykksanalyser (ved microarray) viste at gener knyttet til organutvikling var lavere uttrykt i plommesekkyngel fra Tidlig gruppe sammenlignet med Normal og Sen gruppe.
• Ulike fôringsregimer gav få forskjeller både i biologiske responser og ernæringsstatus hos morfisk og avkom. Manipulering av gytetidspunkt gav store forskjeller i disse responsene.
• Fett og protein ble tappet kontinuerlig fra morfisken slik at senere gyting gav lavere vekt og næringsinnhold i fisken, men større egg og mer næringsstoffer og tørrstoff i avkommet. Mange av mineralene, astaxantin og noen av vitaminene fulgte denne deponeringsprofilen.
• Nivå av frie aminosyrer og N-metabolitter ble generelt lavere med senere gyting, både i morfisk og avkom.
• Behovene for mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer ser ut til å være dekket med SF (short-term feeding) fôringsregimet, men noen av disse næringsstoffene kan være til stede i for høye nivå i fôrene.
• Selen kan med fordel tilsettes i organisk form.
• Når det gjelder anbefalt behov for B-vitaminer og kolesterol, samt øvre grense for fettløselige vitaminer og mineraler, er dette usikkert fordi det mangler datagrunnlag og forskning, f.eks. hva gjelder behov hos yngel, som man kan referere til.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Oppdrett av laks utgjør en sentral del av norsk sjømatproduksjon og er viktig for Norges verdiskaping. Men produksjonen er helt avhengig av god kvalitet på stamfisken for å få god avkastning og produksjon av matfisk. Stamfisken danner grunnlag for produksjon av settefisk og matfisk, og påvirker også avkommet til senere generasjoner. Utgangspunktet for prosjektet var at kunnskap om behov for næringsstoff samt status i fisk og avkom i stor grad mangler for laksens viktige livsstadier som gjennom kjønnsmodning, til gyting og for eggstadiet.
I dette prosjektet ble “all-female”-laks levert av Mowi, og satt i merder i sjø. Fisken ble gitt to ulike fôringsregimer i duplikat fra januar 2020. De ulike fôringsregimene var: 1) stamfiskfôr fra januar 2020 til juni 2021 (long-term feeding: LF) og 2) vekstfôr fra januar 2020 til september 2020, deretter stamfiskfôr til juni 2021 (short-term feeding: SF). Fôrene var kommersielle fôr produsert av Mowi Feed AS. I juni 2021 ble fisk fra begge fôrgruppene satt på land og overført til ferskvann. I ferskvann ble ikke stamfisken fôret. De ble fordelt i ni kar, hvert med fisk fra alle saltvannsmerdene (common garden). Fisken ble videre manipulert til å gyte på tre ulike tidspunkt: Tidlig gytegruppe: november 2021 (Tidlig), normal gytegruppe: desember 2021 (Normal) og sen gytegruppe: februar 2022 (Sen). Ved modning ble fisken strøket, og eggene befruktet. Egg og yngel ble inkubert frem til startfôring i Matre. Ved øyerognstadiet ble egg fra hver stamfisk sendt til Sunndalsøra, der de ble holdt frem til startfôring og deretter fôret i 3 uker (Fjelldal et al., 2023).
Resultatene viste enkelte signifikante forskjeller på molekylærbiologiske og ernæringsmessige målinger av de ulike stamfiskfôringsregimene i stamfisk og avkom. Som tidligere vist, hadde forskyving av gytetidspunkt også i dette forsøket store effekter både på morfisk og avkom (Skjærven et al., 2020, Skjærven et al., 2022, Saito et al., 2024).
Stamfisk fra Tidlig gruppe, som sultet kortest tid, hadde mer protein og fett igjen i både lever og muskel. Samtidig inneholdt gonader, egg og yngel fra Tidlig gruppe mindre tørrstoff, protein og fett enn de andre gytegruppene. Stamfisk fra Sen gruppe, som sultet lengst tid, hadde forbrukt mer av energilagrene sine i både muskel og lever. Samtidig hadde den bygget opp større lagre i gonadene av hovednæringsstoffene, som så ble overført til egg og som tydelig påvirket yngelstadiet. Mikronæringsstoffene vitamin K1, vitamin D, vitamin B1, vitamin B6 og delvis vitamin B2 og folat, samt fosfor, magnesium, sink og delvis selen, fulgte denne deponeringsprofilen fra morfisk til avkom. Det samme gjorde antioksidantene vitamin C, vitamin E, samt karotenoiden astaxantin. De andre vitaminene og mineralene, samt frie aminosyrer og N-metabolitter, hadde andre deponeringsmønstre. Selen var tilsatt i organisk form i stamfiskfôret, noe som påvirket opptaket positivt.
Derfor ser det ut til at prosessene knyttet til vitellogenesen og deponering av næringsstoffer i egg er relativt lineær. For flere av næringsstoffene tyder resultatene på at deponeringen i eggene fremstår som uavhengig av de hormonelle prosessene som er nødvendig for at eggene skal modne med næringsstoffprofil lik den Normale gytegruppen. Dette kan være noe av årsaken til at kvaliteten på eggene blir dårligere når fisken blir manipulert til å gyte på andre tidspunkt enn den naturlige tiden.
Det så ut til at begge fôrene inneholdt tilstrekkelig av mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer til å dekke behovet i morfisk og avkom. For B-vitaminene og frie aminosyrer er det mer usikkert om behovene er dekket da tilstrekkelig referanse-litteratur mangler for både stamfisk og for de ulike utviklingsstadiene hos laks. Referanse-litteratur er viktig for vurdering av behovene.
I dette prosjektet ble “all-female”-laks levert av Mowi, og satt i merder i sjø. Fisken ble gitt to ulike fôringsregimer i duplikat fra januar 2020. De ulike fôringsregimene var: 1) stamfiskfôr fra januar 2020 til juni 2021 (long-term feeding: LF) og 2) vekstfôr fra januar 2020 til september 2020, deretter stamfiskfôr til juni 2021 (short-term feeding: SF). Fôrene var kommersielle fôr produsert av Mowi Feed AS. I juni 2021 ble fisk fra begge fôrgruppene satt på land og overført til ferskvann. I ferskvann ble ikke stamfisken fôret. De ble fordelt i ni kar, hvert med fisk fra alle saltvannsmerdene (common garden). Fisken ble videre manipulert til å gyte på tre ulike tidspunkt: Tidlig gytegruppe: november 2021 (Tidlig), normal gytegruppe: desember 2021 (Normal) og sen gytegruppe: februar 2022 (Sen). Ved modning ble fisken strøket, og eggene befruktet. Egg og yngel ble inkubert frem til startfôring i Matre. Ved øyerognstadiet ble egg fra hver stamfisk sendt til Sunndalsøra, der de ble holdt frem til startfôring og deretter fôret i 3 uker (Fjelldal et al., 2023).
Resultatene viste enkelte signifikante forskjeller på molekylærbiologiske og ernæringsmessige målinger av de ulike stamfiskfôringsregimene i stamfisk og avkom. Som tidligere vist, hadde forskyving av gytetidspunkt også i dette forsøket store effekter både på morfisk og avkom (Skjærven et al., 2020, Skjærven et al., 2022, Saito et al., 2024).
Stamfisk fra Tidlig gruppe, som sultet kortest tid, hadde mer protein og fett igjen i både lever og muskel. Samtidig inneholdt gonader, egg og yngel fra Tidlig gruppe mindre tørrstoff, protein og fett enn de andre gytegruppene. Stamfisk fra Sen gruppe, som sultet lengst tid, hadde forbrukt mer av energilagrene sine i både muskel og lever. Samtidig hadde den bygget opp større lagre i gonadene av hovednæringsstoffene, som så ble overført til egg og som tydelig påvirket yngelstadiet. Mikronæringsstoffene vitamin K1, vitamin D, vitamin B1, vitamin B6 og delvis vitamin B2 og folat, samt fosfor, magnesium, sink og delvis selen, fulgte denne deponeringsprofilen fra morfisk til avkom. Det samme gjorde antioksidantene vitamin C, vitamin E, samt karotenoiden astaxantin. De andre vitaminene og mineralene, samt frie aminosyrer og N-metabolitter, hadde andre deponeringsmønstre. Selen var tilsatt i organisk form i stamfiskfôret, noe som påvirket opptaket positivt.
Derfor ser det ut til at prosessene knyttet til vitellogenesen og deponering av næringsstoffer i egg er relativt lineær. For flere av næringsstoffene tyder resultatene på at deponeringen i eggene fremstår som uavhengig av de hormonelle prosessene som er nødvendig for at eggene skal modne med næringsstoffprofil lik den Normale gytegruppen. Dette kan være noe av årsaken til at kvaliteten på eggene blir dårligere når fisken blir manipulert til å gyte på andre tidspunkt enn den naturlige tiden.
Det så ut til at begge fôrene inneholdt tilstrekkelig av mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer til å dekke behovet i morfisk og avkom. For B-vitaminene og frie aminosyrer er det mer usikkert om behovene er dekket da tilstrekkelig referanse-litteratur mangler for både stamfisk og for de ulike utviklingsstadiene hos laks. Referanse-litteratur er viktig for vurdering av behovene.
Nettressurs
Prosjektet har etablert en nettressurs med informasjon med rådata, statistiskk og figurer for de ulike næringsstoff på ulike livsstadier, som finnes her: Stamfisk (feedandnutrition.github.io).
Results achieved
Summary of results from the project's final report
Aquaculture of Atlantic salmon is a major industry in Norway and production relies on the good quality of broodstock fish. The broodstock forms the basis for producing smolts and on-growing stages and can also influence offspring in later generations. This project aimed to analyze the nutritional status of the broodfish and offspring as recent research points to significant effects and that such data is largely lacking for salmon through maturation, ovulation and during embryonic and larval development.
In this project, ‘all-female’ salmon, provided by Mowi were placed in sea-cages and fed by two different feeding regimes in duplicate tanks from January 2020. The two different feeding regimes were: 1) Broodstock feed from January 2020 to June 2021 (long-term feeding: LF) and 2) growth feed from January to September 2021, then broodstock feed until June 2021 (short-term feeding: SF).
The feeds were commercial feeds produced by Mowi Feed AS. In June 2021, fish from both feed groups were transferred to freshwater and feeding was stopped. The fish were distributed into nine tanks, each containing fish from all the sea cages in a common garden design. The fish were then manipulated to spawn at three different times: early spawning group: November 2021 (Early), normal spawning group: December 2021 (Normal), and late spawning group: February 2022 (Late). At maturity, the fish were stripped and the eggs were fertilized. Eggs and yolk sac fry were incubated until the start of feeding in Matre research station (IMR). In addition, eyed eggs were sent to Sunndalsøra research station (Nofima), where they were held until the start of feeding and then fed for 3 weeks (Fjelldal et al., 2023).
The results showed moderate but some effects of the different broodstock feeding regimes on molecular and nutritional changes in broodstock and offspring. As previously shown, out-of natural spawning season time had significant effects on both broodstock and offspring (Skjærven et al., 2020, Skjærven et al., 2022, Saito et al., 2024).
In this experiment, the broodstock that spawned Early had the shortest starvation period prior to spawning and higher levels of protein and fat in both liver and muscle compared to Normal and Late spawners. The results show that this group deposited less protein and fat in the gonads and therefore these broodstock had less dry matter, protein, and fat in gonads, eggs, and larvae. Broodstock that spawned Late had starved for a longer time and consumed more of their energy stores in both muscle and liver. However, these fish had built up larger stores of macronutrients in the gonads which are then transferred to the eggs and affect the larvae stage. The micronutrients vitamin K1, vitamin D, vitamin B1, vitamin B6, and partially vitamin B2 and folate, as well as phosphorus, magnesium, zinc, and partially selenium, followed the same deposition profile as described above for the macronutrients. The antioxidants vitamin C and E and the carotenoid astaxanthin also followed this profile. Other vitamins and minerals, free amino acids and N-metabolites, had different and varying deposition patterns. Selenium was added in organic form in the broodstock feed, which positively affected its uptake.
It therefore seems that vitellogenesis and the deposition of nutrients in the eggs do not adjust to the manipulation of spawning, but proceed linearly from when the fish were transferred to freshwater until spawning at successive spawning periods or seasons. This process appears independent of the hormonal processes that cause the eggs to mature and become ready for spawning and may be one of the reasons for poor quality eggs from fish that spawn outside the natural spawning period.
The overall results show that both feeding regimes supplied sufficient minerals, vitamin C and fat-soluble vitamins to meet the needs of the broodstock and offspring. For the B-vitamins, the levels are uncertain as sufficient reference literature is lacking for both broodstock and the various developmental stages in salmon. Literature for assessing both the requirements and the upper limit for micronutrients is largely lacking for both vitamins and minerals.
Web resource
The project has established a web resource including raw data, statistics and figures for the respective nutrients and levels at various life stages: Stamfisk (feedandnutrition.github.io)
Prosjektet har etablert en nettressurs med informasjon med rådata, statistiskk og figurer for de ulike næringsstoff på ulike livsstadier, som finnes her: Stamfisk (feedandnutrition.github.io).
Results achieved
Summary of results from the project's final report
Aquaculture of Atlantic salmon is a major industry in Norway and production relies on the good quality of broodstock fish. The broodstock forms the basis for producing smolts and on-growing stages and can also influence offspring in later generations. This project aimed to analyze the nutritional status of the broodfish and offspring as recent research points to significant effects and that such data is largely lacking for salmon through maturation, ovulation and during embryonic and larval development.
In this project, ‘all-female’ salmon, provided by Mowi were placed in sea-cages and fed by two different feeding regimes in duplicate tanks from January 2020. The two different feeding regimes were: 1) Broodstock feed from January 2020 to June 2021 (long-term feeding: LF) and 2) growth feed from January to September 2021, then broodstock feed until June 2021 (short-term feeding: SF).
The feeds were commercial feeds produced by Mowi Feed AS. In June 2021, fish from both feed groups were transferred to freshwater and feeding was stopped. The fish were distributed into nine tanks, each containing fish from all the sea cages in a common garden design. The fish were then manipulated to spawn at three different times: early spawning group: November 2021 (Early), normal spawning group: December 2021 (Normal), and late spawning group: February 2022 (Late). At maturity, the fish were stripped and the eggs were fertilized. Eggs and yolk sac fry were incubated until the start of feeding in Matre research station (IMR). In addition, eyed eggs were sent to Sunndalsøra research station (Nofima), where they were held until the start of feeding and then fed for 3 weeks (Fjelldal et al., 2023).
The results showed moderate but some effects of the different broodstock feeding regimes on molecular and nutritional changes in broodstock and offspring. As previously shown, out-of natural spawning season time had significant effects on both broodstock and offspring (Skjærven et al., 2020, Skjærven et al., 2022, Saito et al., 2024).
In this experiment, the broodstock that spawned Early had the shortest starvation period prior to spawning and higher levels of protein and fat in both liver and muscle compared to Normal and Late spawners. The results show that this group deposited less protein and fat in the gonads and therefore these broodstock had less dry matter, protein, and fat in gonads, eggs, and larvae. Broodstock that spawned Late had starved for a longer time and consumed more of their energy stores in both muscle and liver. However, these fish had built up larger stores of macronutrients in the gonads which are then transferred to the eggs and affect the larvae stage. The micronutrients vitamin K1, vitamin D, vitamin B1, vitamin B6, and partially vitamin B2 and folate, as well as phosphorus, magnesium, zinc, and partially selenium, followed the same deposition profile as described above for the macronutrients. The antioxidants vitamin C and E and the carotenoid astaxanthin also followed this profile. Other vitamins and minerals, free amino acids and N-metabolites, had different and varying deposition patterns. Selenium was added in organic form in the broodstock feed, which positively affected its uptake.
It therefore seems that vitellogenesis and the deposition of nutrients in the eggs do not adjust to the manipulation of spawning, but proceed linearly from when the fish were transferred to freshwater until spawning at successive spawning periods or seasons. This process appears independent of the hormonal processes that cause the eggs to mature and become ready for spawning and may be one of the reasons for poor quality eggs from fish that spawn outside the natural spawning period.
The overall results show that both feeding regimes supplied sufficient minerals, vitamin C and fat-soluble vitamins to meet the needs of the broodstock and offspring. For the B-vitamins, the levels are uncertain as sufficient reference literature is lacking for both broodstock and the various developmental stages in salmon. Literature for assessing both the requirements and the upper limit for micronutrients is largely lacking for both vitamins and minerals.
Web resource
The project has established a web resource including raw data, statistics and figures for the respective nutrients and levels at various life stages: Stamfisk (feedandnutrition.github.io)
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om generelle ernæringsbehov hos stamfisk av laks, samt hvordan manipulering av gytetidspunkt påvirker deponering av sentrale mikro- og makronæringsstoffer fra morfisk til avkom. Resultatene vil kunne benyttes av stamfisk- og rognprodusentene for å sikre rett næringsstoffsammensetning i stamfiskfôret slik at neste generasjon rogn og settefisk oppnår god helse og prestasjon.
-
Scientific article: Spawning manipulation, broodfish diet feeding and egg production in farmed Atlantic salmon
Article in Aquaculture, 580 (2024) 740227. By Per Gunnar Fjelldal (Institute of Marine Research (IMR)), Anne-Catrin Adam (IMR), Gerd M. Berge (Nofima), Ingrid Lein (Nofima), Ernst M. Hevrøy (Mowi Feed), Ingun Næve (AquaGen AS), Rudi R. Seim (Benchmark Genetics), Maren Mommens (AquaGen AS), Kaja H. Skjærven (IMR), Tom Hansen (IMR), and Kristin Hamre (IMR).
-
Sluttrapport: Stamfiskernæring i norsk lakseproduksjon
Havforskningsinstituttet (HI). Juni 2024. Av Kristin Hamre (HI), Kaja H. Skjærven (HI), Anne-Catrin Adam (HI), Per Gunnar Fjelldal (HI), Tom Johnny Hansen (HI), Marit Espe (HI), Eystein Oveland (HI), Antony Philips (HI), Nini Sissener (HI), Takaya Saito (HI), Gerd Marit Berge (Nofima), Ingrid Lein (Nofima), Trine Ytrestøyl (Nofima), Bente Ruyter (Nofima), Aleksei Krasnov (Nofima), Torstein Tengs (Nofima), Ernst Morten Hevrøy (Mowi), Rudi Ripman Seim (Benchmark Genetics), Maren Mommens (Aqua Gen) og Ingun Næve (Aqua Gen).
Oppdrettet laks hadde i 2016 en førstehåndsverdi på 60 milliarder kroner og et volum på 1,2 millioner tonn (SSB). Denne produksjonen avhenger av kvaliteten på stamfisken fordi den er grunnlag for produksjonen av settefisk og matfisk, og kan påvirke fisken i senere generasjoner. For eksempel har mangel på B-vitaminer hos foreldregenerasjonen, introdusert med plantebaserte fôr, gitt negative effekter på avkommet hos sebrafisk. Det er derfor lite tilfredsstillende at man har så lite kunnskap om ernæringsbehovene hos stamfisk av laks. Dette prosjektet er designet for å estimere behovene for alle næringsstoffene og ut fra resultatene kunne gi anbefalinger både til oppdrettere av stamfisk og produsenter av stamfiskfôr. I tillegg vil rammeverk som utarbeides danne et kunnskapsgrunnlag som senere studier av stamfiskernæring kan bygge på.
Prosjektet er et svar på FHF sin utlysning på dette temaet, og er i tråd med Havforskningsinstituttets strategiske mål og planer som blant annet sier at institusjonen skal forske på ernæring hos fisk i alle livsstadier.
Prosjektet er et svar på FHF sin utlysning på dette temaet, og er i tråd med Havforskningsinstituttets strategiske mål og planer som blant annet sier at institusjonen skal forske på ernæring hos fisk i alle livsstadier.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Små forbedringer av tidlige innsatsfaktorer i lakseoppdrett
kan gi store gevinster på slutten av produksjonen. På tross av dette ser man at
laksen grunnleggende ernæringsmessige behov i forbindelse med reproduksjon er
et område som har hatt for lite fokus. De ulike stamfiskfôr som er på markedet
i dag er i for stor grad laget basert på en “best guess” og det finnes ingen
rammeverk for stamfiskernæring. En mulig årsak til dette kan være at
rognproduksjon er noe man har fått til og vært fornøyd med det. Videre er
stamfiskfôr en meget liten del av det totale fôrmarkedet.
Næringsnytten i et prosjekt for å påvirke tidlige livsfaser i produksjon av atlantisk laks med høy kvalitet begynner med en så god stamfisk som mulig av høyest mulig helse- og ernæringsmessig status. Norsk oppdrettsnæring har forandret seg de senere år, og det stilles stadig strengere krav til rogn og fisk som benyttes i produksjon. En felles innsats på å levere “høyenergi” egg som får den beste start på et krevende liv som produksjonsdyr er særdeles viktig. I så måte stiller den brede stamfisknæring i Norge seg bak et felles løft på disse områdene. Prosjektet har stort potensial til å føre til at laksen får en bedre start på livet, noe som vil gi resultater i hele produksjonen og positive ringvirkninger for hele oppdrettsnæringen, selv om resultatene antagelig ikke vil være direkte målbare.
Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Fiskeforsøk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
Fiskeforsøket vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon på Matre i to merder (5x5 m) med 600 fisk per merd, fra Januar 2020 til Mai 2021. Fisk (vårsmolt) og fôr leveres av Mowi i mai 2019, og fisken gis vekstfôr frem til forsøksstart i januar 2020. Fisk i den ene gruppen gis stamfiskfôr fra januar 2020 til mai 2021, den andre starter på vekstfôr og overføres til stamfiskfôr i september 2020, samtidig med starten av vitellogenesen. Deretter overføres fisken til seks 7 meters kar med ferskvann, tre kar for hver fôringsgruppe, og manipuleres til å gyte på ulike tidspunkt – tidlig, normalt og sent. Rogna befruktes på Matre etter standard metode for tørrbefruktning. Rogn fra alle hunner befruktes med cryopreservert melke fra tre kvalitetshanner levert av Cryogenetics AS. Etter herding og prøvetaking transporteres nybefruktet rogn kjølig til Sunndalsøra i løpet av 24 timer etter befruktning. Rogna klekkes på Sunndalsøra, holdes frem til startfôring og yngelen fôres i 3 uker.
AP 1: Fiskeforsøk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
Fiskeforsøket vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon på Matre i to merder (5x5 m) med 600 fisk per merd, fra Januar 2020 til Mai 2021. Fisk (vårsmolt) og fôr leveres av Mowi i mai 2019, og fisken gis vekstfôr frem til forsøksstart i januar 2020. Fisk i den ene gruppen gis stamfiskfôr fra januar 2020 til mai 2021, den andre starter på vekstfôr og overføres til stamfiskfôr i september 2020, samtidig med starten av vitellogenesen. Deretter overføres fisken til seks 7 meters kar med ferskvann, tre kar for hver fôringsgruppe, og manipuleres til å gyte på ulike tidspunkt – tidlig, normalt og sent. Rogna befruktes på Matre etter standard metode for tørrbefruktning. Rogn fra alle hunner befruktes med cryopreservert melke fra tre kvalitetshanner levert av Cryogenetics AS. Etter herding og prøvetaking transporteres nybefruktet rogn kjølig til Sunndalsøra i løpet av 24 timer etter befruktning. Rogna klekkes på Sunndalsøra, holdes frem til startfôring og yngelen fôres i 3 uker.
AP 2: Inkubering av egg og yngel
Ansvarlig: Nofima
Egg og yngel inkuberes ved
Nofimas anlegg på Sunndalsøra. 10 hunner per behandlingsgruppe vil bli strøket
og eggene inkubert. Seks egg-grupper per kar vil bli fulgt med analyser. Det
skal tas prøver av rogn til analyser ved innlegg i klekkeriet, av nyklekket
yngel, startfôringsklar yngel, og yngel 3–4 uker etter startfôring.
Befruktningsprosenten registreres etter ca. 24 timer, prosent øyerogn etter ca. 230 d°, og
klekkeprosenten når alle egg er klekket. Dødelighet på rogn og yngel registreres
gjennom hele perioden.
AP 3: Biologiske responser og næringsstoffanalyser
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Det vil bli tatt ut 10 fisk per prøvetakingstidspunkt for måling av vekst, organindekser, reproduksjonsfysiologi
og velferdsindikatorer. Seks fisk per prøvetakingstidspunkt blir analysert for
næringsstoffer i muskel, lever og gonade. Prøver fra de resterende fire fiskene
per prøvetaking vil bli oppbevart på frys, i tilfelle n=6 blir for svakt til å
trekke ut nødvendig informasjon. Alle batcher av stamfiskfôr, lever, muskel og
gonade av stamfisk hunner, egg og yngel vil bli analysert for protein, fett,
frie og totale aminosyrer, mikro/makromineraler, vitamin C, E, D, K, B-vitaminer (8 stk.), kolesterol (utvalgte punkter) ved HI, ved prøvetakingspunkter
angitt i detaljert prosjektbeskrivelse. I tillegg til næringsstoffdynamikk og
reproduksjonsfysiologi, vil eventuelle epigenetiske effekter (DNA-metylering) i startfôringsklar yngel analyseres.
AP 4: Biologiske responser og næringsstoffanalyser
Ansvarlig: Nofima
Nofima vil ta ut prøver av gonade, lever, muskel, visceralt fettvev og “rest” (sløyd fisk med rest av innvoller) fra alle grupper for å kunne gjøre et utvalg av prøver fra fôret og sultet fisk for videre analyser der de første analysene viser interessante trender. Nofima vil fokusere på analyser av energinivå, totalt fettnivå i muskel og visceralt fettvev, fettsyresammensetning, astaxanthin og retinol/retinsyre i mordyret. Utvalg av prøver til transkriptomikk (microarray) vurderes basert på øvrige resultater. Befruktningsrate, klekkeprosent, størrelse og utvikling vil bli målt på egg/yngel. Videre blir det fokus på analyser av energinivå, fettnivå, fettsyrer og karotenoider (astaxanthin, retinol og retinsyre) i egg og yngel, i første runde fra ekstremgrupper. I tillegg til næringsstoffdynamikk, vil det gjøres transkriptomikk (microarray) analyser i utvalgte prøver av egg og yngel.
Nofima vil ta ut prøver av gonade, lever, muskel, visceralt fettvev og “rest” (sløyd fisk med rest av innvoller) fra alle grupper for å kunne gjøre et utvalg av prøver fra fôret og sultet fisk for videre analyser der de første analysene viser interessante trender. Nofima vil fokusere på analyser av energinivå, totalt fettnivå i muskel og visceralt fettvev, fettsyresammensetning, astaxanthin og retinol/retinsyre i mordyret. Utvalg av prøver til transkriptomikk (microarray) vurderes basert på øvrige resultater. Befruktningsrate, klekkeprosent, størrelse og utvikling vil bli målt på egg/yngel. Videre blir det fokus på analyser av energinivå, fettnivå, fettsyrer og karotenoider (astaxanthin, retinol og retinsyre) i egg og yngel, i første runde fra ekstremgrupper. I tillegg til næringsstoffdynamikk, vil det gjøres transkriptomikk (microarray) analyser i utvalgte prøver av egg og yngel.
Møtene med referansegruppen vil sørge for kommunikasjon av resultater til interessenter i næringen. To populærvitenskapelige artikler og deltagelse med foredrag på FHF-dialogmøter, samt en åpent tilgjengelig faglig sluttrapport vil sørge for at næringen
generelt vil bli godt informert om prosjektresultatene. Vitenskapelige
artikler (minimum to stk.) og foredrag på internasjonale møter vil formidle
resultatene til internasjonale forskningsmiljø innen akvakultur og
ernæring.
-
Sluttrapport: Stamfiskernæring i norsk lakseproduksjon
Havforskningsinstituttet (HI). Juni 2024. Av Kristin Hamre (HI), Kaja H. Skjærven (HI), Anne-Catrin Adam (HI), Per Gunnar Fjelldal (HI), Tom Johnny Hansen (HI), Marit Espe (HI), Eystein Oveland (HI), Antony Philips (HI), Nini Sissener (HI), Takaya Saito (HI), Gerd Marit Berge (Nofima), Ingrid Lein (Nofima), Trine Ytrestøyl (Nofima), Bente Ruyter (Nofima), Aleksei Krasnov (Nofima), Torstein Tengs (Nofima), Ernst Morten Hevrøy (Mowi), Rudi Ripman Seim (Benchmark Genetics), Maren Mommens (Aqua Gen) og Ingun Næve (Aqua Gen).