Prosjektnummer
901979
Tiltak for å redusere behandlingsrelaterte tap gjennom datafangst, analyse, beslutningsstøtte og kontinuerlig forbedring (Treatsupport)
Mekanisk skade som følge av lusebehandlinger mot lakselus vurderes å være den største helseutfordringen hos laks i matfiskanlegg på sjø, ifølge Fiskehelserapporten for 2023. Dette er en økende utfordring i næringen som kan føre til økt dødelighet, redusert tilvekst og dårligere fiskevelferd. I flere områder er lusepresset høyt i deler av året og det gjennomføres hyppige behandlinger. Effekten, fiskevelferden og overlevelsen under behandling varierer betydelig mellom ulike metoder, fartøy og aktører. Erfaringsmessig er det også ulikt hvordan “en god behandling” blir definert. Det er behov for standardisering av behandlingsdata slik at næringsaktører kan lære av hverandre. For fiskehelse og -velferd, samt for næringens økonomi og omdømme er det viktig å få ned produksjonstap og dødelighet i forbindelse med behandling.
Systematisk lagring av data i databaser gir grunnlaget for fremtidens beslutningsstøtteverktøy, og for fremtidig datainnsamling, som igjen kan gi prediksjoner for behandlingsutfall. For at fremtidige data skal kunne logges i slike systemer, er det nødvendig med standardiserte metoder for innhenting av data og felles objektive måleparametere, som er av relevans for behandlingene. Prosjektet skal kartlegge de største risikofaktorene før, under og etter behandling gjennom innsamling og analyse av historiske og nye behandlingsdata delt av næringsaktører, slik at tiltak kan settes inn for å redusere tap i forbindelse med behandling. Dette omfatter data innsamlet før behandling (f.eks. fiskestørrelse, helsestatus, inkludert sårstatus og fastedager), under behandling (f.eks. behandlingsmetodikk, fisketetthet og adferd) og etter behandling (f.eks. behandlingsdødelighet, velferdsscore og helseutvikling). I prosjektet skal behandlingsdata fra flere næringsaktører hentes inn.
I prosjektet skal det etableres en standard for scoring av gjeller, hjerte og skjelettmuskulatur for å vurdere helsestatus. Målet med scoringen er at score kan settes inn i datasett sammen med andre behandlingsparametere og deretter brukes som beslutningsstøtte før behandlinger. I tillegg skal det tas ut blodprøver som skal benyttes sammen med data fra behandling og histologiresultater til å predikere utfall av behandling.
God kontroll under trenging regnes som kritisk for et fiskevelferdsmessig godt resultat. Mange faktorer påvirker forløpet, som f.eks. sjøvannstemperatur, strømforhold, fiskens adferd, trengepraksis (orkast versus kulerekke; trengetid, type not) og oksygenforhold. Det kan være utfordrende å overvåke og kontrollere trengesituasjonen, noe som også gjør det utfordrende å etablere kriterier for tiltak/avbrudd, relevante tiltak og dataekstrahering for analyser. I prosjektet skal metoder for objektiv vurdering av trenging testes ut.
Prosjektet vil ved hjelp av data fra de ulike arbeidspakkene lage sjekklister som dekker de mest kritiske punktene og bidrar til god og standardisert planlegging og datainnsamling. Det skal utarbeides videosnutter fra trenging og behandling, som kan brukes til opplæring.
Systematisk lagring av data i databaser gir grunnlaget for fremtidens beslutningsstøtteverktøy, og for fremtidig datainnsamling, som igjen kan gi prediksjoner for behandlingsutfall. For at fremtidige data skal kunne logges i slike systemer, er det nødvendig med standardiserte metoder for innhenting av data og felles objektive måleparametere, som er av relevans for behandlingene. Prosjektet skal kartlegge de største risikofaktorene før, under og etter behandling gjennom innsamling og analyse av historiske og nye behandlingsdata delt av næringsaktører, slik at tiltak kan settes inn for å redusere tap i forbindelse med behandling. Dette omfatter data innsamlet før behandling (f.eks. fiskestørrelse, helsestatus, inkludert sårstatus og fastedager), under behandling (f.eks. behandlingsmetodikk, fisketetthet og adferd) og etter behandling (f.eks. behandlingsdødelighet, velferdsscore og helseutvikling). I prosjektet skal behandlingsdata fra flere næringsaktører hentes inn.
I prosjektet skal det etableres en standard for scoring av gjeller, hjerte og skjelettmuskulatur for å vurdere helsestatus. Målet med scoringen er at score kan settes inn i datasett sammen med andre behandlingsparametere og deretter brukes som beslutningsstøtte før behandlinger. I tillegg skal det tas ut blodprøver som skal benyttes sammen med data fra behandling og histologiresultater til å predikere utfall av behandling.
God kontroll under trenging regnes som kritisk for et fiskevelferdsmessig godt resultat. Mange faktorer påvirker forløpet, som f.eks. sjøvannstemperatur, strømforhold, fiskens adferd, trengepraksis (orkast versus kulerekke; trengetid, type not) og oksygenforhold. Det kan være utfordrende å overvåke og kontrollere trengesituasjonen, noe som også gjør det utfordrende å etablere kriterier for tiltak/avbrudd, relevante tiltak og dataekstrahering for analyser. I prosjektet skal metoder for objektiv vurdering av trenging testes ut.
Prosjektet vil ved hjelp av data fra de ulike arbeidspakkene lage sjekklister som dekker de mest kritiske punktene og bidrar til god og standardisert planlegging og datainnsamling. Det skal utarbeides videosnutter fra trenging og behandling, som kan brukes til opplæring.
Hovedmål
Å forbedre beslutningsgrunnlaget før og under behandling, for bedre fiskevelferd og redusert behandlingsrelatert produksjonstap og dødelighet, gjennom standardisert datafangst og analyser.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å hente inn og strukturere historiske data og data innhentet gjennom prosjektperioden, analysere og finne faktorer som kjennetegner en vellykket behandling (AP1).
2. Å standardisere metoder og verktøy for prediksjon av behandling, og utvikle vektet risikovurderingsmodell (AP2).
3. Å utvikle bedre metodikk for overvåking av trengeprosessen, som grunnlag for beslutningsstøtte (AP3).
4. Å avdekke kritiske punkt (HACCP) og utvikle loggskjema og sjekklister som kan benyttes som beslutningsgrunnlag under risikovurdering, planlegging og gjennomføring av behandlinger (AP4).
5. Å formidle resultater, skjema og videosnutter som kan benyttes til opplæring (AP5).
Å forbedre beslutningsgrunnlaget før og under behandling, for bedre fiskevelferd og redusert behandlingsrelatert produksjonstap og dødelighet, gjennom standardisert datafangst og analyser.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å hente inn og strukturere historiske data og data innhentet gjennom prosjektperioden, analysere og finne faktorer som kjennetegner en vellykket behandling (AP1).
2. Å standardisere metoder og verktøy for prediksjon av behandling, og utvikle vektet risikovurderingsmodell (AP2).
3. Å utvikle bedre metodikk for overvåking av trengeprosessen, som grunnlag for beslutningsstøtte (AP3).
4. Å avdekke kritiske punkt (HACCP) og utvikle loggskjema og sjekklister som kan benyttes som beslutningsgrunnlag under risikovurdering, planlegging og gjennomføring av behandlinger (AP4).
5. Å formidle resultater, skjema og videosnutter som kan benyttes til opplæring (AP5).
Prosjektet vil vurdere faktorer som kan forbedres i forbindelse med håndtering og behandling av fisk, og dermed bidra til bedre fiskevelferd, redusert produksjonstap og dødelighet. Reduksjon av produksjonstap og dødelighet er svært næringsnyttig, både for fiskehelse og -velferd, etikk, miljø og økonomi. Trenging gjennomføres i forbindelse med de fleste av dagens behandlinger og god kontroll og riktige tiltak kan gi store gevinster. Analyser av store mengder data vil minimere effekten av tilfeldige hendelser slik at en lettere avdekker hvordan ulike faktorer påvirker prestasjon, fiskevelferd og overlevelse gjennom behandling. Datainnhenting og -analyse skal bygge opp kunnskap for å hjelpe fiskehelsepersonell og oppdretter å gjøre nødvendige vurderinger og fatte riktige beslutninger i forkant, i løpet av og etter behandling. I dag baseres mange vurderinger på erfaringer. Økt tilgang på systematiske data og faktabasert kunnskap vil bidra til å støtte opp under beslutninger som skal redusere behandlingsrelatert produksjonstap og dødelighet.
I TreatSupport vil data fra før, under og etter behandling hentes inn, struktureres og analyseres for å fastslå hvilke kriterier som er av betydning for å optimalisere fiskevelferd under behandlinger. Det skal utvikles en prediksjonsmodell og et digitalt helsekort. Under prosjektet skal fiskegrupper følges og prøvetas før behandling for å teste om prøvesvarene kan bidra til å predikere utfallet av en behandling. Det skal etableres et standardisert histologi-scoringssystem som gjør det enklere å bruke prøvesvar inn i datasett. Ut fra resultater fra datainnhenting og analyser skal det utvikles en risikovurderingsmodell som skal fungere som beslutningsstøtte i forkant av behandling. I prosjektet skal lovende, objektive målemetoder for sanntidsmåling under trenging testes ut. Målet er å forbedre beslutningsstøtte for tiltak eller avbrudd under trenging. Basert på data og analyseresultater, skal det utvikles sjekklister for kontroll og maler for datainnsamling underveis i behandlingen.
Prosjektet er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er) med deltakende organisasjoner og ansvarlig i parentes:
AP1: Innhenting og statistisk anaalyse av data relatert til behandling
Deltakere: AquaCloud, (Björgolfur Hávardsson), NMBU, Åkerblå og Salmalytics
Målsetting: Identifisere, innhente, systematisere og analysere data for å fastslå hvilke kriterier som er av betydning for å optimalisere og evaluere fiskevelferd før, under og etter avlusing. Utvikle modell for predikasjon i forkant av planlagte behandlingsoperasjoner og digitalt helsekort.
AP2: Identifisere kritiske parametere for risikovurderinger av fiskegrupper før behandling
Deltakere: NMBU (Marit Stormoen), Åkerblå og PatoGen
Målsetting: Utvikle prediksjoner basert på risikovurdering av fiskegrupper, hvor de ulike parameternes innflytelse på utfallet av behandling er vektet og histologiske scoringer hensyntas.
AP3: Forbedret beslutningsstøtte for tiltak eller avbrudd under trenging
Deltakere: SINTEF Ocean (Mette Remen), NMBU og Patogen
Målsetting: Utvikle egnet metodikk for objektiv sanntidsmåling av trengesituasjonen, som skal understøtte beslutninger om tiltak eller avbrudd basert på fiskens toleransegrenser.
AP4: Beste praksis for strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og systematisering av data i forbindelse med behandlinger
Deltakere: Åkerblå (Mari Viken Kjønstad), SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, AquaCloud og NMBU
Målsetning: Utarbeide kunnskapsbasert praksis for oppfølging av behandling, herunder standardiserte sjekklister til bruk før og under behandling, samt mal for datainnsamling av objektive data.
AP5 Formidling og administrasjon
Deltakere: Åkerblå, Henriette Alne/Mari Viken Kjønstad, AquaCloud, NMBU, SINTEF Ocean, PatoGen og NCE Aquaculture
Målsetning: Koordinere og sikre god kommunikasjon og dialog mellom næring og prosjektpartnerne for innsamling av relevante data, og formidling av prosjektets funn og resultater.
Prosjektet er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er) med deltakende organisasjoner og ansvarlig i parentes:
AP1: Innhenting og statistisk anaalyse av data relatert til behandling
Deltakere: AquaCloud, (Björgolfur Hávardsson), NMBU, Åkerblå og Salmalytics
Målsetting: Identifisere, innhente, systematisere og analysere data for å fastslå hvilke kriterier som er av betydning for å optimalisere og evaluere fiskevelferd før, under og etter avlusing. Utvikle modell for predikasjon i forkant av planlagte behandlingsoperasjoner og digitalt helsekort.
AP2: Identifisere kritiske parametere for risikovurderinger av fiskegrupper før behandling
Deltakere: NMBU (Marit Stormoen), Åkerblå og PatoGen
Målsetting: Utvikle prediksjoner basert på risikovurdering av fiskegrupper, hvor de ulike parameternes innflytelse på utfallet av behandling er vektet og histologiske scoringer hensyntas.
AP3: Forbedret beslutningsstøtte for tiltak eller avbrudd under trenging
Deltakere: SINTEF Ocean (Mette Remen), NMBU og Patogen
Målsetting: Utvikle egnet metodikk for objektiv sanntidsmåling av trengesituasjonen, som skal understøtte beslutninger om tiltak eller avbrudd basert på fiskens toleransegrenser.
AP4: Beste praksis for strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og systematisering av data i forbindelse med behandlinger
Deltakere: Åkerblå (Mari Viken Kjønstad), SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, AquaCloud og NMBU
Målsetning: Utarbeide kunnskapsbasert praksis for oppfølging av behandling, herunder standardiserte sjekklister til bruk før og under behandling, samt mal for datainnsamling av objektive data.
AP5 Formidling og administrasjon
Deltakere: Åkerblå, Henriette Alne/Mari Viken Kjønstad, AquaCloud, NMBU, SINTEF Ocean, PatoGen og NCE Aquaculture
Målsetning: Koordinere og sikre god kommunikasjon og dialog mellom næring og prosjektpartnerne for innsamling av relevante data, og formidling av prosjektets funn og resultater.
Fra oppstart av prosjektet vil det etableres en LinkedIn®-profil for prosjektet der relevante partnere fra næringen inviteres. Profilen skal brukes til oppdateringer underveis i prosjektet, samt informere om arbeidsmøter (workshops) og lignende. I tillegg vil det, ved oppstart, lages en digital nyhetsartikkel om prosjektet. Resultater og forbedringstiltak som blir avdekket gjennom prosjektet er viktig kunnskap som må formidles tidlig ut til næringen, da det kan være av stor betydning for fiskevelferd gjennom behandlinger. Resultater og funn i prosjektet vil bli formidlet gjennom flere kanaler, som podcasten Fisketimen (NCE Aquaculture) og Smart Forklart (SINTEF), populærvitenskapelig artikkel eksempelvis i Norsk Fiskeoppdrett, gjennom presentasjoner i aktuelle konferanser (f.eks. Lusekonferansen 2025/2026, Havbruk 2026) og gjennom arbeidsmøte/dialog med næringen (i AP 4). Det vises også til øvrige arbeidspakker hvor det skal utarbeides vitenskapelige manuskript.