Impact of salmon farming on Atlantic cod stock (Salcod)

Background
There are more than 1000 operational salmon farms along the Norwegian coastline, typically situated in fjords and often overlapping with the habitats of commercially and culturally important wild species. Despite the vast volume of salmon aquaculture in Norway, the full scope of its ecological impact is yet to be thoroughly investigated. This project, aims to get a holistic view of the impact of salmon farming on wild Atlantic cod (Gadus morhua) populations in the Arctic region. To achieve this, a suite of different approaches will be used, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules and detailed examinations of juvenile habitat utilisation and associated benthic community structures. A before-after-control-impact (BACI) study design will be implemented, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming over a five-year period. The impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment will be quantified, and this information in IBM and state-space models will be collated, allowing to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level. 

Mer enn 1000 oppdrettsanlegg for laks er i drift langs norskekysten. De overlapper ofte med viktige marine fiskeressurser. De er også lokalisert der folk bor, har sitt arbeid og sin fritid. “Trafikklyssystemet” ble innført i 2017 for å sikre en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Lakselus er inntil videre den eneste miljøindikatoren. Høsten 2017 benyttet regjeringen systemet for å regulere oppdrettsnæringen for første gang. Hovedbudskapet fra regjeringen var at den største veksten vil komme i Nord-Norge. Fiskere og folk i fjordene langs norskekysten, har imidlertid gjentatte ganger hevdet at gytetorsken ikke lenger kommer inn til sine tradisjonelle gyteområder når lakseoppdrettsanlegg blir etablert der. Siden bestanden av kysttorsk er minkende og sårbar, har mange også uttrykt bekymring for om dette kan være årsaken til nedgangen. I dette prosjektet, om effekter av lakseoppdrett på torsk, skal det på en helhetlig måte skaffes til veie kunnskap for å avklare om dette er korrekt, samt hvordan lakseoppdrett eventuelt påvirker torsken. Man skal derfor undersøke en fjord, sannsynligvis Frakfjorden på grensen mellom Troms og Finnmark, både før, under og etter etablering av et lakseoppdrettsanlegg. I tillegg skal en undersøke en nabofjord med oppdrett, og en fjord som vil forbli uten oppdrett. Det vil benyttes mange forskjellige metoder. Man skal blant annet fange gytetorsk og merke dem med avanserte akustiske sendere, en skal merke og gjenfange juvenil torsk, studere diett, vekst, gytemodning, hvordan yngelen utnytter sjøbunnen og hvordan dette sammenfaller med bunndyrsamfunnene og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett. På denne måten håper man å kunne tallfeste effekten av lakseoppdrett på overlevelse, rekruttering og vekst til torsken. Deretter skal prosjektet gi råd til myndigheter, næring og befolkning om hvordan man kan sikre og utvikle systemet for vekst i oppdrettsnæringen samtidig som det tas vare på ville fiskebestander og fiskerier.​ ​

Nærmere om prosjektfinansieringen