Prosjektnummer
Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk: Fase II (ProCoEX II)
• Liten risiko for vesentlig global og regional overgjødsling, kanskje med unntak av lokale effekter på steder hvor det er særlig dårlig vannutskifting, eller hvor det foregår intensivt oppdrett.
• Svært lite sannsynlig at bunnen påvirkes permanent i åpne kystområder og store, dype fjorder, men det kan likevel bli en betydelig samlet lokal påvirkning i områder med mye oppdrett.
• Forskning viser liten gjennomsnittlig kvalitetsforskjell mellom villfisk som har spist laksefôr og annen villfisk, men også at kvaliteten er klart redusert for noen individ.
• Forsøk med villfisk som ble fôret med laksefôr viste naturlig utvikling på neste generasjon.
• Villfisk som spiser laksefôr får bedre vekst og kondisjon, noe som kan føre til tidligere kjønnsmodning.
Fiskeri- og havbruksnæringen har felles interesser i kystnære farvann. Næringene må i størst mulig grad se nytten i å samarbeide om bruken av områdene uten urimelig forringelse av felles næringsgrunnlag. Økt tilstedeværelse av havbruk vil føre til økte interessekonflikter i kystnære farvann. Mye erfaringsbasert viten ligger til grunn for denne situasjonsbeskrivelsen, og i de senere år har området også vært tema for forskningsbaserte tilnærminger.
Målsettingen med prosjektet var å skaffe til veie kunnskap som kan danne grunnlag utvikling av tiltak for å bedre sameksistens mellom næringene med tilknytning til kystsonen, hovedsakelig fiskeri- og havbruksnæringene. Vesentlig i denne sammenhengen er å redusere negative og forsterke positive sider ved bruken av felles arealer.
Siden erfaringene og kunnskapen er mangelfulle, og sameksistensen i noen grad preges av påstander som ikke er dokumenterte, utgjør en oppsummering av tilgjengelig kunnskap rundt tema en viktig del av prosjektet.
-
Scientific article: A Metabolomic Approach To Detect Effects of Salmon Farming on Wild Saithe (Pollachius virens) Populations
Article in Journal of Agricultural and Food Chemistry, no. 63/49 (2015), 10717–26. By Frutos C. Maruhenda Egea (University of Alicante, Department of Agrochemistry and Biochemistry), Kilian Toledo-Guedes (University of Alicante, Department of Marine Science and Applied Biology), Pablo Sanchez-Jerez (University of Alicante, Department of Marine Science and Applied Biology), Ricardo Ibanco-Cañete (University of Alicante, Department of Agrochemistry and Biochemistry), Ingebrit Uglem Norwegian Institute of Nature Research (NINA), and Bjørn-Steinar Saether (Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture Research – Nofima AS).
-
Scientific article: Does a diet including pellets from salmon cage farms affect the taste of wild saithe (Pollachius virens Linnaeus, 1758)?
By I. Uglem (Norwegian Institute of Nature Research), E. M. Ulvan (Norwegian Institute of Nature Research), K. Toledo-Guedes (University of Alicante, Department of Marine Sciences and Applied Biology), E. Hegstad (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), S. Blakstad (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), B. Buserud (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), B. -S. Sæther (Nofima AS) 1Norwegian Institute of Nature Research, Trondheim, Norway 2Department of Marine Sciences and Applied Biology, University of Alicante, Alicante, Spain 3Hegstad & Blakstad Catering and Canteen, Trondheim, Norway 4NOFIMA, Tromsø, Norway J Appl Ichthyol 2017; 1–3 wileyonlinelibrary.com/journal/jai © 2017 Blackwell Verlag GmbH
-
Scientific article: Impacts of wild fishes attracted to open-cage salmonid farms in Norway
Article based on ProCoEx I in Aquaculture Environment Interactions (2014) vol 6(1): 91–103. By Ingebrigt Uglem (NINA), Ørjan Karlsen (HI), Pablo Sanchez-Jerez (Universitetet i Alicante), and Bjørn-Steinar Sæther (Nofima).
-
Sluttrapport: Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring: ProCoEx
Nofima. Rapport nr 66/2016. 22. desember 2016. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Ørjan Karlsen (Havforskningsinstituttet), Karl Øystein Gjelland (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Sonnich Meier (Havforskningsinstituttet), Kjell Midling (Nofima), Pablo Sanches-Jerez (Universitetet i Alicante, Spania), Kilian Toledo-Guedes (Universitetet i Alicante, Spania), Pablo Arechavala-Lopez (Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania), Frutos C. Marhuenda Egea (Universitetet i Alicante, Spania).
“Arealbruk i sjøen har de siste årene blitt et mer og mer aktuelt tema. Med mange ulike næringer som fiske, havbruk, olje, bergverk, vindkraft og ikke minst fritidsbruk kommer man opp i interessekonflikter. FHF ser det som viktig å fremme kunnskap og legge til rette for god sameksistens mellom fiske og havbruk og andre næringer. Spesielt i kystsonen er det behov for kunnskap som kan avklare hvordan havbruk og kystfiske og andre næringer kan unngå konflikter og helst utvikle tiltak som gir gevinst for flere sektorer. FHF vil ha fokus på og bidra til å initiere FoU-prosjekter med dette som målsetting”.
Norges Fiskarlag sin strategiplan for FoU sier bl.a.: “Spesielt må forskningsinnsatsen økes når det gjelder oppdrettsanlegg sin virkning på vandringsmønstret til villfisk, og når det gjelder faren for sykdomsspredning. Viktige gytefelt i fjordene og langs kysten må kunne skjermes for etablering av fiskeoppdrett til vi har mer kunnskap som viser at dette ikke påvirker for eksempel gyteprosessen hos kysttorsk negativt. Kvalitetsforringelse på villfisk nær oppdrettsmerder er et annet område som det må forskes nærmere på”.
Dette prosjektet er en del av FHF sin FoU-satsing for å etablere kunnskap som kan bidra til å redusere mulige negative effekter mellom oppdrett av laksefisk og ville marine arter. Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania. Aktivitetene i prosjektet er detaljert i samarbeid med en styringsgruppe oppnevnt av FHF.
Denne prosjektbeskrivelsen detaljerer oppfølgingen av den første fasen i prosjektet i henhold til oppdatert bestilling datert 21.03.2013. Prosjektbeskrivelsen er basert på konkretisering av prosjektforespørsel fra FHF, søknaden for fase 1, utkast til kunnskapsoppsummering og diskusjoner med styringsgruppen. I henhold til prosjektforespørselen fra FHF er prosjektbeskrivelsen begrenset slik at den ikke omfatter forholdet til ville laksebestander, genetiske interaksjoner eller smitte mellom ville og oppdrettede bestander, fordi dette omfattes av andre FoU-prosjekt. Prosjektet vil bli koordinert med andre tilgrensende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og vil legge vekt på forskbare, konkrete, næringsrelaterte og tiltaksrettede problemstillinger, som vil bidra til å bedre sameksistensen mellom fiskeri og havbruk.
Prosjektet er ikke primært rettet mot forvaltningsrelaterte problemstillinger og er designet for å dokumentere både “negativ” og “positiv” påvirkning.
Delmål
Prosjektet består av seks arbeidspakker med følgende delmål:
AP 1. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling.
AP 2. Konsumkvalitet på oppdrettsassosiert villfisk.
AP 3. Optimal fangst av oppdrettsassosiert fisk.
AP 4. Reproduksjonseffekter hos sei.
Ap 5. Hvordan påvirker oppdrett på produksjon av fisk/biomasse i områder med oppdrett?
AP 6. Prosjektkoordinering og administrasjon.
AP 1. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling
AP 1.2: Implementering av etablert kunnskap i planlagte aktiviteter i ProCoEx. (2013–2014).
AP 1.3: Mediakontakt/presentasjon og koordinering med andre prosjekter (2013–2016).
AP 2. Konsumkvalitet på oppdrettsassosiert villfisk
AP 2.2: Evaluering av eventuell kvalitetsvariasjon for fisk fanget med enten garn, teine eller juksa i AP 2.1. i forhold til ulik behandling og lagringstid etter fangst (2013).
AP 2.3: Evaluering, utvikling og testing av mulige avbøtende tiltak (behandling, prosessering, videreforedling, optimale perioder og lokaliteter for fangst) i forhold til eventuell kvalitetsforringelse hos oppdrettsassosiert, i samarbeid med representanter fra fiskeri- og havbrukssiden (2014–2016).
AP 2.4: Utarbeiding av konkrete anbefalinger og retningslinjer vedrørende fangst og videreforedling av oppdrettsassosiert sei (2015-2016).
AP 3.2: Fangst av villfisk nær oppdrettsanlegg på dype lokaliteter i Ryfylke (2014).
AP 3.3: Fangst av villfisk innenfor fiskeforbudssone (100 meters grense) (2015/2016).
AP 4.2: Kartlegge effekt av økt vekst og energitilgang på alder ved kjønnsmodning (2013–2015).
AP 4.3: Kartlegge effekt av laksefôr på fekunditet til oppdrettsassosiert sei (2013–2015).
AP 4.4: Kartlegge overføring av fettsyrer fra fôr til muskel, lever, gonader (rogn og melke) og egg av oppdrettsassosiert sei (2015).
AP 4.5: Evaluere avbøtende tiltak der dette anses relevant (2015–2016).
AP 5.2: Innhenting av relevante og manglende parametere for modellen inkludert variasjon i vekst per tid for OA-fisk i forhold til kontrollfisk, bedre estimat på antall og størrelse av fisk ved anlegg og fôrtap (2013–2015, blant annet i samarbeid med AP1 og 3, samt lokale fiskere og oppdrettere).
AP 5.3: Bruk av modellen til å predikere økning av villfiskbiomasse under ulike scenario og sammenligning av modellprediksjoner med observerte størrelse og vekstforskjeller hos OA-fisk i forhold til kontrollfisk (2016).
Oppstartsmøtet for fase II i prosjektet planlegges lagt til Rogaland. I tillegg til styringsgruppen vil vi invitere representanter for Ryfylkeprosjektet med målsetting om å planlegge et større møte i regionen, som beskrevet i arbeidspakke 1.
Fremdriften i prosjektet skal evalueres årlig, med muligheter for justering av aktiviteter.
-
Sluttrapport: Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring: ProCoEx
Nofima. Rapport nr 66/2016. 22. desember 2016. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Ørjan Karlsen (Havforskningsinstituttet), Karl Øystein Gjelland (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Sonnich Meier (Havforskningsinstituttet), Kjell Midling (Nofima), Pablo Sanches-Jerez (Universitetet i Alicante, Spania), Kilian Toledo-Guedes (Universitetet i Alicante, Spania), Pablo Arechavala-Lopez (Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania), Frutos C. Marhuenda Egea (Universitetet i Alicante, Spania).