Til innholdet

Prosjektnummer

901038

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901038
Status: Avsluttet
Startdato: 01.04.2015
Sluttdato: 01.09.2020

Betydningen av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet for jodstatus, mors mentale helse og barnets utvikling

Viktig forskningsbasert dokumentasjon av effekt på jodstatus som følge av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide
• Stor variasjon av jodinnhold i torsk og annen villfisk.
• Mulig å øke jodstatus ved to måltid torsk i uken i graviditeten.
• Effekten av intervensjonen på barns hjerneutvikling bør følges opp.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Arbeidspakke 1
Resultatene fra analyser av et stort antall magre fiskearter viste som forventet at mager fisk er en god jodkilde. Det var i midlertidig uventet å finne betydelig stor variasjon innad i samme art. Resultatene viser også variasjon mellom samme art fra ulike havområder. Man kan imidlertid ikke ut ifra dette datasettet konkludere om sesong eller havområde har betydning for jodkonsentrasjon. For eksempel så hadde torsk fra Nordsjøen lavere jodkonsentrasjon enn torsk fra Barentshavet og Norskehavet. Mesteparten av prøvene fra Nordsjøen var imidlertid tatt i september, fiskene var relativt store og hadde høy kondisjonsfaktor. En hadde ingen prøver tilgjengelig fra de andre havområdene fra september. For å få svar på om område eller sesong kan forklare noe av forskjellen i jodkonsentrasjon, må det designes nye studier for hver art som tar hensyn til disse faktorene.

Resultatene i denne studien varierer noe fra jodverdiene i Matvaretabellen. Denne variabiliteten kan ha stor innvirkning på estimering av jodinntak fra kostholdsmetoder. Oppdatert kunnskap om variasjonen i jodnivå hos fisk, melk, meieriprodukter og egg er derfor av stor betydning når man estimerer jodinntaket i befolkningen. Dataene har blitt gjort tilgjengelig for Matvaretabellen. I tillegg er dataene publisert i Sjømatdatabasen til Havforskningsinstituttet og i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering.

​Arbeidspakke 2 og 3
Et økt inntak av torsk i graviditet forbedret jodstatusen hos kvinner med mild til moderat jodmangel. Jodmangel hos gravide bør fortsatt prioriteres som en viktig folkehelseutfordring. En oppfølgingsstudie er nødvendig for å undersøke om forskjellen i den kognitive poengsummen vedvarer mellom kontroll- og intervensjonsgruppen. Da den samlede litteraturen er tvetydig er det fortsatt behov for å undersøke både positive utfall og mulige bivirkninger av et økt jodinntak i graviditet ytterligere.

Det jod-spesifikke kostfrekvensskjemaet, utviklet i og for denne studien, kan være et nyttig verktøy for å estimere inntak av jod fra kosten samt å rangere gravide basert på inntak av jod. Metoden kan tenkes å være et nyttig verktøy også i andre populasjoner med et lignende kostholdsmønster hvor det ikke benyttes jodisert salt. Ingen av deltagerne i studien overskred det tolerable ukentlige inntaket for kvikksølv.​​
​Prosjektet har dokumentert effekten av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide. Dette kunnskapsgrunnlaget anses som et viktig bidrag i forebyggende folkehelsearbeid og har bidratt med en rekke vitenskapelige publikasjoner på helseeffekten av inntak av jod. Prosjektet har vært presentert for sjømatnæringen og andre interessenter nasjonalt og internasjonalt og resultatene har hatt god spredningseffekt i samfunnet.
Nyere forskning nasjonalt og internasjonalt indikerer at moderat jodmangel kan ha betydning for barns utvikling. Gravide i Norge har et lavt jodinntak og en stor andel har moderat jodmangel. Mager fisk er den beste kilden til jod, men inntaket av sjømat er generelt lavt hos gravide. Foreløpige resultater fra arbeidspakke 7 i prosjektet “Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk” (FHF-900842) bekrefter lav jodstatus hos gravide (n=ca 1000). Det finnes ​ikke per i dag noen studier som har testet effekten av regelmessig inntak av mager fisk.
Hovedmål
Å dokumentere effekten av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet på mors mentale helse og barnets utvikling.

Delmål
• Å måle jodnivåene i et utvalg melkeprodukter og mager fisk (arbeidspakke 1).
• Å studere om regelmessig inntak av torsk endrer jodstatus hos gravide (arbeidspakke 2).
• Å studere om endret jodstatus i graviditeten påvirker barnets kognitive utvikling (arbeidspakke 3).
Prosjektet vil være det første som dokumenter effekten av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide. Kunnskapen vil kunne brukes i forebyggende folkehelsearbeid og vil bidra med vitenskapelig dokumentasjon på helseeffekten av inntak av mager fisk.
Prosjektet vil være et randomisert, ikke-blindet spiseforsøk der man rekrutterer gravide i Bergensområdet. De gravide vil bli allokert til enten intervensjon (torskegruppe) eller kontroll (følge sitt vanlige kosthold). Det vil bli brukt validerte metoder for å måle sjømatinntak, mental helse og utviklingen til barnet. De biologiske prøvene vil være objektive mål som styrker konklusjonene. Erfaring fra “Fjell-prosjektet” (pilot til arbeidspakke 7 i prosjektet “Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk” (FHF-900842)), viser styrken med biologiske prøver. Gjennom spørreskjema kan man skille mellom for eksempel deltakere med et høyt eller lavt inntak av sjømat, mens med blodprøver kan man få et nøyaktig statusmål.

Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med med Uni Research Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU vest). RKBU vil ha ansvar for valg og tolkning av testene som blir brukt for å måle mental helse og utvikling.
Resultatene skal presenteres på internasjonale kongresser og publiseres i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Prosjektet og resultatene vil bli formidlet i populærvitenskapelige fora. Prosedyrene vil følge vanlige rutiner ved NIFES, og FHF og hvitfisksektoren vil bli informert i forkant av et oppslag.
keyboard_arrow_up