Torsk er en god kilde til jod

Hvorfor er jod viktig?

Jod er viktig for normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og småbarn, og for normal energiomsetning og vekst gjennom hele livet sier Havforskningsinstituttet i en artikkel publisert på deres hjemmesider.

Gravide og ammende har et større behov for jod siden de også skal dekke fosteret og barnets behov. Verdens helseorganisasjon slår fast at mangel på jod er den største årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis.

I det norske kostholdet er sjømaten den matvaregruppen som inneholder mest jod. Det er først og fremst den magre fisken som torsk, hyse og sei som inneholder mye jod. Da er det bekymringsfullt at nordmenns sjømatkonsum har falt med 15 prosent det siste året og med 26 prosent over de siste fem årene. Nedgangen er størst blant unge under 34 år. I denne gruppen har fiskekonsumet falt med 46 prosent siden 2012 (Sjømatrådet). Man trenger omtrent 150 mikrogram jod hver dag, gravide noe mer. Et måltid torsk til middag (200 gram) gir deg ca 200 mikrogram jod (melk.no). Sild og makrell, som er fete fiskeslag, er også gode kilder. Andre gode kilder til jod er melk og melkeprodukter, og det er spesielt brunosten som inneholder mye jod. En skive grovt brød med brunost gir deg ca 25 mikrogram jod (melk.no). «Det er viktig at mager fisk blir tatt med som en viktig kilde til jod i Norge» sier Maria Wik Markhus fra Havforskningsinstituttet.

Mammas mat studien

Flere nyere studier viser at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen i Norge. Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) viser at barn av mødre med lavt jodinntak i svangerskapet har økt risiko for språkforsinkelse, atferdsproblemer og redusert finmotorikk ved 3 års alder. MoBa studien har tidligere vist at kun 21,7 % av kvinnene hadde et jodinntak pr dag innenfor anbefalt mengde.  Med bakgrunn i disse resultatene ønsket Havforskningsinstituttet med finansiering fra FHF å undersøke om mager fisk i svangerskapet øker mors jodstatus, samt påvirker barnets utvikling målt ved ett års alder. Mammas mat studien ble derved iverksatt i 2016 og de siste barna i studien skal undersøkes i løpet av høsten i år.

Foto Havforskningsinstituttet

Kvinner ble rekruttert til studiet i starten av svangerskapet, og ble delt inn i to grupper (https://doi.org/10.1186/s40795-018-0215-1). Den ene gruppen fikk utdelt porsjonspakket torsk og ble bedt om å spise 400 gram pr uke. Den andre gruppen ble bedt om å fortsette og spise som før. «Vi ønsket ikke å gi kvinnene mer torsk enn dette da vi vet at de fleste har flere kilder til jod i sitt kosthold» sier Maria Wik Markhus. Torsken for hele studien kom fra samme leverandør og samme parti for likest mulig sammensetning. Det ble tatt biologiske prøver på to tidspunkter i svangerskapet samt av mor og barn gjennom barnets første leverår. Kvinnene ble også bedt om å føre matdagbok for spesifiserte matvaregrupper i gitte uker.

Undersøkelse av mor og barn i Mammas mat studiet. Foto fra Havforskningsinstituttet

Spørreskjema om barnets utvikling ble fylt ut av foreldrene ved tre, seks og elleve måneders alder. Ved elleve måneders alder ble barna i tillegg vurdert ved hjelp av en godkjent standard utviklingstest (Bayley-III) som tester barnets utvikling.

Dette er den første studien av sitt slag, og det blir svært spennende å se resultatene når de kommer mot slutten av året.

«Nå har vi kommet så langt i studien,» sier Maria Wik Markhus «at alle babyene har blitt booket inn til time til Bayley-III undersøkelsen.»