Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2025 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Industri, fersk/fryst torskefisk
Kunnskapsgrunnlag for utvikling av en effektiv flyndresnurrevad
Prosjekt: 901717
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Olafur A. Ingolfsson
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å øke utnyttelsen av flatfisk innenfor fjordlinjene ved å videreutvikle metoder for fangst med snurrevad, levendelagring og prosessering.
Å øke utnyttelsen av flatfisk innenfor fjordlinjene ved å videreutvikle metoder for fangst med snurrevad, levendelagring og prosessering.
Delmål
• Å utvikle og teste snurrevad-not for fangst av rødspette og med minimal bifangst av andre arter (f.eks. torsk).
• Å levendelagre flatfisk med fokus på best mulig overlevelse og fiskevelferd.
• Å kartlegge og prøve ut tilgjengelig teknologi for maskinell sløying og filetering av flatfisk.
Forventet nytteverdi
Kunnskapen som opparbeides i prosjektet vil bidra til en bedre utnyttelse av flyndre som ressurs, i første rekke gjennom utvikling av en flyndresnurrevad som fangster godt, samtidig som den har tilfredsstillende seleksjon av særlig torsk. God seleksjon vil muliggjøre fiske innenfor fjordlinjene. Ved å etablere beste praksis på levendetransport og levendelagring av flyndre, vil fiskemottak ha mulighet for å få tilgang til høy kvalitet og jevne volum når de tradisjonelle leveringene ikke er gode nok. Kunnskap om utstyr for maskinell sløying og filetering vil muliggjøre foredling i Norge. Resultatene fra prosjektet vil legge grunnlaget for et nytt fiskeri på en lite utnyttet ressurs og dermed gi økt lønnsomhet for næringen.
Hovedfunn
• Med lange vinger økte fangster av rødspette i snitt med ~15 %.
• Effektivitet for fangst av kveite er signifikant mindre uten vinger.
• Rødspette kan transporteres levende med relativ høy tetthet, med forbehold om at fisken fanges og håndteres skånsomt, og har god tilgang på oksygenrikt vann.
• Flyndre krever tilgjengelig bunnareal, og dekningsgraden med fisk bør holdes under 100 % av tilgjengelig areal. Det anbefales å benytte trampolinebunn i merden gjennom hele lagringsperioden.
• Effektivitet for fangst av kveite er signifikant mindre uten vinger.
• Rødspette kan transporteres levende med relativ høy tetthet, med forbehold om at fisken fanges og håndteres skånsomt, og har god tilgang på oksygenrikt vann.
• Flyndre krever tilgjengelig bunnareal, og dekningsgraden med fisk bør holdes under 100 % av tilgjengelig areal. Det anbefales å benytte trampolinebunn i merden gjennom hele lagringsperioden.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med et grunnleggende kunnskapsgrunnlag for å gå videre med utvikling av en effektiv flyndresnurrevad og mulighet for fangst, føring og levendelagring av flyndre.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmeside og facebookside
• informasjonsark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet
• presentasjon av resultater på relevante konferanser
• toktrapporter i HIs og Nofimas rapportserier
• publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
• informasjonsark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet
• presentasjon av resultater på relevante konferanser
• toktrapporter i HIs og Nofimas rapportserier
• publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
Energibruk og potensialet for energieffektivisering i de enkelte sjømatsektorer er kartlagt og dokumentert
Prosjekt: 901905
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Eirik Starheim Svendsen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere potensialet for energieffektivisering i sjømatnæringen og beskrive relevante tiltak for energisparing.
Delmål
• Å kartlegge beste praksis for energieffektiv drift innenfor ulike sjømatsektorer.
• Å kartlegge potensialet for fremtidig energieffektivisering innenfor ulike sjømatsektorer.
• Å beskrive prosess-spesifikke energisparetiltak med beregning av investeringskostnader, driftskostnader og energibesparelse.
• Å kartlegge potensialet for å erstatte fossil energi med fornybar energi.
Forventet nytteverdi
En mer optimal og effektiv bruk av energi og konvertering fra fossil til fornybar vil være viktig for sjømatnæringen på både kort og lang sikt. Bærekraft er et nøkkelord som adresserer de globale og nasjonale utfordringer vi står ovenfor, med tanke på global oppvarming og en forventet situasjon med kraftunderskudd. Det opptar også i stadig større grad både forbrukere, kunder og investorer. Energieffektiviseringstiltak vil dermed kunne bidra til økt økonomisk lønnsomhet gjennom reduserte energikostnader, men også ved å tiltrekke seg kunder og investorer som verdsetter bærekraftig praksis. Videre vil slike tiltak i kombinasjon med overgang til fornybar energi gi reduserte miljøpåvirkninger som er i tråd med nasjonale målsetninger.
Konkret så vil kartleggingsarbeidet som blir gjort i dette prosjektet gi aktører innenfor de ulike sektorene et referansepunkt på energibruken, og dermed avdekke potensialet for å forbedre energieffektiviteten og mulighetsrommet for å konvertere til fornybar energi. Samtidig blir det utarbeidet en systematisk oversikt over tidligere og pågående satsninger på temaet som kan brukes til å enklere identifisere vellykkete tiltak.
Videre vil det utarbeides lister over teknologiske og driftsmessige tiltak som kan gjøres for å realisere potensialet for energieffektivisering. Fra disse vil det bli gjort et utvalg hvor tiltakene beskrives i nærmere detalj, med hensyn på faktorer som energisparepotensial og økonomisk hensyn, som gir aktører bedre grunnlag for å vurdere investeringer.
Oppsummert så vil fokus og satsing på energieffektivisering kunne stimulere til innovasjon og teknologisk utvikling i næringen, som igjen kan føre til økt økonomisk lønnsomhet, bærekraftig drift, reduserte miljøpåvirkninger og økt konkurransekraft.
Hovedfunn
• I hvitfisk- og rekesektoren anser SINTEF det generelle potensialet for energieffektivisering som høyt basert på gjennomgang av befaringsrapporter, og det er gjort beregninger på prosessspesifikk energibesparelse for tiltak i kuldeanlegg, fryseri, HTHP, varmegjenvinning og mer.
• I pelagisk sektor er det for konsumindustrien kuldeanlegg og fryseri som er de største forbrukerne, og det totale potensialet for energieffektivisering er kalkulert til 12–15 %. For produksjon av fiskemel er det stort termisk behov som dekkes av damp, og SINTEF anslår potensialet for besparelse til 17–39 %.
• For havbruksnæringen anslås det potensialer for energieffektivisering på ca. 10 % for settefisk, 20 % for matfisk, 13 % for slakteri og 52 % for fartøy. Totalt utgjør dette potensialet rundt 1 322 GWh/år for sektorene samlet, eller 39 % av deres totale energiforbruk.
• I pelagisk sektor er det for konsumindustrien kuldeanlegg og fryseri som er de største forbrukerne, og det totale potensialet for energieffektivisering er kalkulert til 12–15 %. For produksjon av fiskemel er det stort termisk behov som dekkes av damp, og SINTEF anslår potensialet for besparelse til 17–39 %.
• For havbruksnæringen anslås det potensialer for energieffektivisering på ca. 10 % for settefisk, 20 % for matfisk, 13 % for slakteri og 52 % for fartøy. Totalt utgjør dette potensialet rundt 1 322 GWh/år for sektorene samlet, eller 39 % av deres totale energiforbruk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har kartlagt dagens energibruk innenfor sektorene havbruk, hvitfisk, pelagisk og reke. Videre er potensialet for energieffektivisering og konvertering til fornybar dokumentert gjennom beskrivelse og beregninger av prosess-spesifikke og generelle tiltak. Dette gir et godt grunnlag for å arbeide videre med energieffektivisering innenfor de ulike sektorene. FHF vil vurdere å følge opp anbefalingen fra sluttrapporten om å bidra til å opprette en felles plattform for å samle og dele energidata på tvers av næringen, der aktører i de ulike sektorene selv kan melde inn data og få tilbake innsikt om hvor energieffektivt de drifter i forhold til resten av næringen.
Formidlingsplan
Formidling av temaet, prosjektet og dets resultater anses som svært viktig for å sikre at kunnskapen kommer næringen til nytte. NCE Seafood Innovation vil ha et særlig ansvar på dette området (AP4), og vil gjennom industrikobling, kunnskapsdeling og kommunikasjon formidle prosjektets løpende resultater og funn. I tillegg til formidling gjennom bl.a. sosiale medier og nyhetsbrev, vil det gjennomføres bl.a. et større sluttseminar hvor hovedfunnene blir presentert. Formidling og industrikobling vil også foregå gjennom de forskjellige arenaene som klyngen fasiliterer gjennom hele prosjektperioden (f.eks. fokusgruppemøter, arbeidsmøter (workshops), arrangementer og fagdager).
Industri, konvensjonell
Det er utviklet teknologi for automatisk innmating av saltfiskpalle i omleggingstrommelen som vil effektivisere produksjonen betydelig
Prosjekt: 901742
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en effektiv og automatisk løsning for innmating av saltfiskpalle i omleggingstrommelen.
Delmål
1. Å utvikle en automatisk pallemater som regulerer fiskemengden inn til trommel.
2. Å sette sammen et system som sikrer god flyt.
Å utvikle en effektiv og automatisk løsning for innmating av saltfiskpalle i omleggingstrommelen.
Delmål
1. Å utvikle en automatisk pallemater som regulerer fiskemengden inn til trommel.
2. Å sette sammen et system som sikrer god flyt.
Forventet nytteverdi
Klippfiskindustrien har flere produktkategorier til ulike markeder og til ulik pris. Noen produkter gir god margin, andre har marginal lønnsomhet. Lønnsomme produkter har bidratt til at bedriften også kan produsere produkter med lav margin. Når de mest lønnsomme produktene bortfaller, blir det viktig å effektivisere produksjonen og øke inntjeningen for andre produkter. Bedriften opplever økt etterspørsel etter klippfisk fra liten sei, som hovedsakelig eksporteres til Afrika, hvor betalingsviljen lavere. Mindre fisk er mer krevende å produsere, da det kreves større manuell arbeidsinnsats for å opprettholde produksjonslinjens kapasitet.
Teknologien som utvikles vil først og fremst bidra til økt effektivitet i pilotbedriften, men vil ha stor overføringsverdi til andre bedrifter i klippfisknæringen. Ved å lage en effektiv og tilnærmet kontinuerlig tilgang på fisk til omleggeing, er det mulig å realisere kapasitetsøkningen trommelen (fra prosjektet “Utvikling av effektive omleggingsprosesser i produksjon av klippfisk for mindre størrelser” (FHF-901667)) har potensiale for. En mer effektiv innmating vil frigjøre en truck og nesten et årsverk. Mot kontinuerlig aktivitet, vil innmating med en bufferkapasitet kun kreve ressurser i gitte tidsintervaller. Dette bidrar til redusert arbeidskost på 60–70 %. Dette kommer i tillegg til sparte kostnader på rundt 1 million kr og reduserte arbeidskostnader på 30–40 % ved bruk av trommelen til omlegging.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver. Omlegging av liten klippfisk er arbeidsintensivt hardt arbeid, med mange avbrudd, der man også gjør annet hardt fysisk arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Teknologien som utvikles vil først og fremst bidra til økt effektivitet i pilotbedriften, men vil ha stor overføringsverdi til andre bedrifter i klippfisknæringen. Ved å lage en effektiv og tilnærmet kontinuerlig tilgang på fisk til omleggeing, er det mulig å realisere kapasitetsøkningen trommelen (fra prosjektet “Utvikling av effektive omleggingsprosesser i produksjon av klippfisk for mindre størrelser” (FHF-901667)) har potensiale for. En mer effektiv innmating vil frigjøre en truck og nesten et årsverk. Mot kontinuerlig aktivitet, vil innmating med en bufferkapasitet kun kreve ressurser i gitte tidsintervaller. Dette bidrar til redusert arbeidskost på 60–70 %. Dette kommer i tillegg til sparte kostnader på rundt 1 million kr og reduserte arbeidskostnader på 30–40 % ved bruk av trommelen til omlegging.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver. Omlegging av liten klippfisk er arbeidsintensivt hardt arbeid, med mange avbrudd, der man også gjør annet hardt fysisk arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Hovedfunn
• Det er utviklet en teknologi som kan effektivisere omlegging av liten klippfisk med rundt 40 %.
• Teknologien består av en nyutviklet palleheis, et spesialtilpasset transportbånd og en trommel.
• Teknologien frigjør både personale og utstyr i bedriften, som kan brukes mer effektivt andre steder.
• Teknologien gir bedre oppsamling av salt, og bidrar til både mindre salt på golvet (arbeidsmiljøet) og økt gjenvinning av salt (sirkulær bioøkonomi).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vært vellykket i implementeringsfasen.
FHF har satt i gang en videreføring av dette prosjektet med prosjektet “Ergonomisk stabling av tørkebrett (Stack4U)” (FHF-902008). Siktemålet er å øke effektiviteten enda mer og bidra til ytterligere bedring av HMS i produksjonsprosessen.
FHF har satt i gang en videreføring av dette prosjektet med prosjektet “Ergonomisk stabling av tørkebrett (Stack4U)” (FHF-902008). Siktemålet er å øke effektiviteten enda mer og bidra til ytterligere bedring av HMS i produksjonsprosessen.
Formidlingsplan
Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet. Det vil bli også utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet. Det vil bli også utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Dokumentasjon av hvordan temperatur kan påvirke utbytte og kvalitet ved klippfiskproduksjon av torsk og sei
Prosjekt: 901818
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Erlend Indergård
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet ved klippfiskproduksjon av torsk og sei.
Å dokumentere hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet ved klippfiskproduksjon av torsk og sei.
Delmål
• Å utarbeide en kunnskapsstatus om hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet, gjennomgående i hele produksjonsprosessen.
• Å kartlegge optimal temperaturstyring og prosess ved tining, salting, modning, tørking og lagring.
• Å dokumentere muligheter og synergier for utnyttelse av overskuddskulde i tineprosessen.
• Å beregne/dokumentere utbytte og kvalitetsvurdering i hvert steg av produksjonen med bedriftenes egne kriterier vs. instrumentelle målinger.
• Å utarbeide forslag til “beste praksis” for de ulike trinn og den totale produksjonsprosessen, og formidle dette til næringen.
Forventet nytteverdi
Det ble i 2021 eksportert saltfisk og klippfisk med en omsetningsverdi på omkring 4,7 milliarder kroner, og en utbytteøkning etter prosessering vil derfor kunne ha svært stor økonomisk betydning for produsentene. 1 % økt salgsvekt fra samme råvare i snitt for næringen, vil tilsvare en omsetningsverdi på 50 millioner kroner. Økt temperaturkontroll vil samtidig kunne redusere nedklassing til kvaliteter med lavere salgsverdi.
Nye prosessløsninger for bl.a. industriell tining vil kunne medføre økt omsetning for leverandørindustrien. Det vil være vanskelig å tallfeste dette potensialet økonomisk, men det finnes omkring 100 saltfiskprodusenter langs hele norskekysten. Kartlegging av energiflyten i og rundt konvensjonell produksjon vil kunne vise eventuelle potensialer for energireduksjon.
Nye prosessløsninger for bl.a. industriell tining vil kunne medføre økt omsetning for leverandørindustrien. Det vil være vanskelig å tallfeste dette potensialet økonomisk, men det finnes omkring 100 saltfiskprodusenter langs hele norskekysten. Kartlegging av energiflyten i og rundt konvensjonell produksjon vil kunne vise eventuelle potensialer for energireduksjon.
Hovedfunn
Det ble kjørt temperaturutjevning av fisken i RSW i siste del av tineprosessen for å hindre stor temperaturvariasjon i kjernetemperatur før flekking:
• Det ble ikke målt signifikant økning i flekke utbytte på utjevnet fisk med -1 °C i forhold til 4 °C.
• Kvalitetsmessig viste forsøkene en bedre kvalitet i form av mindre spalting på tint fisk som er utjevnet ved -1–0 °C (1 % spalting), sammenliknet med 4 °C (20 % spalting). Tilsvarende utjevningen på ferskt råstoff viste ikke forskjell i spalting.
• Det er en hypotese på hva som kan øke flekke-utbyttet: den gjenværende isen i kjernen som stabiliserer flekkingen.
• Foreløpige resultater gav ingen signifikant endring i utbytte ift. til tineprosessen, derfor ble det konkludert med å avslutte prosjektet. Men utjevningstemperatur er foreløpig eneste gangbar vei for å oppnå riktig temperatur før salting og tørking.
• Det ble ikke målt signifikant økning i flekke utbytte på utjevnet fisk med -1 °C i forhold til 4 °C.
• Kvalitetsmessig viste forsøkene en bedre kvalitet i form av mindre spalting på tint fisk som er utjevnet ved -1–0 °C (1 % spalting), sammenliknet med 4 °C (20 % spalting). Tilsvarende utjevningen på ferskt råstoff viste ikke forskjell i spalting.
• Det er en hypotese på hva som kan øke flekke-utbyttet: den gjenværende isen i kjernen som stabiliserer flekkingen.
• Foreløpige resultater gav ingen signifikant endring i utbytte ift. til tineprosessen, derfor ble det konkludert med å avslutte prosjektet. Men utjevningstemperatur er foreløpig eneste gangbar vei for å oppnå riktig temperatur før salting og tørking.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Basert på en gjennomgang av de faglige leveranser og tilbakemelding fra produsenten, ble det valgt å avslutte prosjektet.
Formidlingsplan
Følgende formidling av resultatene er planlagt:-
• fortløpende på SINTEFs, Nofimas og FHFs nettsider
• publisering av minimum én populærvitenskapelig artikkel i et fagtidsskrift
• 2–4 siders lettfattelig og oppsummerende faktaark for distribusjon til næringen
• fortløpende på SINTEFs, Nofimas og FHFs nettsider
• publisering av minimum én populærvitenskapelig artikkel i et fagtidsskrift
• 2–4 siders lettfattelig og oppsummerende faktaark for distribusjon til næringen
• minimum 3 foredrag på FHFs fagdagssamlinger
• en kort informasjonsfilm eller animasjon, som vil bli publisert på fagdager, og lagt på FHFs nettsider
• en vitenskapelig artikkel for publisering i tidsskrift med fagfellevurdering
• en kort informasjonsfilm eller animasjon, som vil bli publisert på fagdager, og lagt på FHFs nettsider
• en vitenskapelig artikkel for publisering i tidsskrift med fagfellevurdering
• en presentasjon på en konferanse
Industri, skalldyr
Det er utviklet attraktant til teineagn for snøkrabbe som vil bedre fangsteffektivitet og lønnsomhet
Prosjekt: 901662
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Øyvind Øverli
Ansvarlig organisasjon: Ecobait AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle attraktant til teineagn for snøkrabbe, med fangsteffektivitet tilsvarende eller overstigende naturlige agn.
Delmål
1. Å utarbeide kravspesifikasjon til alternative attraktantkilder med hensyn til pris, bærekraft, miljøgevinst, og tilgjengelighet.
2. Å introdusere resepter utviklet i delmål 1 i Ecobait agnmatrix.
3. Å utføre prøvefiske i kommersiell skala, mot naturlig agn som referanse.
4. Å evaluere effekten av isolerte og kombinerte alternative attraktantkilder i praktisk testfiske i kommersiell skala (FoU).
5. Å reprodusere agn basert på attraktantkilder med effekt tilsvarende eller bedre enn naturlig agn.
6. Å utføre prøvefiske i kommersiell skala, mot naturlig agn og de best fungerende agn produsert i delmål 2, som referanse.
7. Å evaluere, verifisere og konkludere vedrørende hvilken attraktant eller hvilke attraktantkombinasjoner som er best egnet til gjentatt storskala teinefiske etter snøkrabbe.
Å utvikle attraktant til teineagn for snøkrabbe, med fangsteffektivitet tilsvarende eller overstigende naturlige agn.
Delmål
1. Å utarbeide kravspesifikasjon til alternative attraktantkilder med hensyn til pris, bærekraft, miljøgevinst, og tilgjengelighet.
2. Å introdusere resepter utviklet i delmål 1 i Ecobait agnmatrix.
3. Å utføre prøvefiske i kommersiell skala, mot naturlig agn som referanse.
4. Å evaluere effekten av isolerte og kombinerte alternative attraktantkilder i praktisk testfiske i kommersiell skala (FoU).
5. Å reprodusere agn basert på attraktantkilder med effekt tilsvarende eller bedre enn naturlig agn.
6. Å utføre prøvefiske i kommersiell skala, mot naturlig agn og de best fungerende agn produsert i delmål 2, som referanse.
7. Å evaluere, verifisere og konkludere vedrørende hvilken attraktant eller hvilke attraktantkombinasjoner som er best egnet til gjentatt storskala teinefiske etter snøkrabbe.
Prosjektutvidelse august 2022
Hovedmål
Å dokumentere effekten av de beste Ecobait agnene i storskala forsøk etter sjøkreps.
Å dokumentere effekten av de beste Ecobait agnene i storskala forsøk etter sjøkreps.
Delmål
• Å gjennomføre to storskala forsøk hvor de beste agnene blir testet opp mot tradisjonelt agn.
• Å teste ut halv eller helautomatisert egning.
Forventet nytteverdi
Det
er i dag ikke bærekraftig å fiske etter snøkrabbe med agn som alternativt er
menneskeføde. Slik sett har det en stor bærekraftsgevinst å finne et
alternativt agn som ikke bruker råvarer som kunne vært menneskeføde. Ecobaits
matriks for prosesserte agn baserer seg for det meste på biråstoff fra pelagisk
fangst m.m. som i dag ikke brukes som menneskeføde. Dette innebærer både
økonomisk nytte og et samfunnsperspektiv, samt at snøkrabbefiske med teine blir
mer bærekraftig. Foruten sjømatbedriftenes egen interesse i lønnsom og
bærekraftig produksjon er tilgang på agn ett reellt hinder for vekst i
produksjonen. Ytterligere samfunnsnytte ligger både i at attraktive råvarer som
ellers ville gått til agn frigjøres for humant konsum, samt at forsyningen
av høyverdig marin råvare fra dette fisket sikres.
Hovedfunn
• Prosesserte agn har potensiale til å fiske like godt eller bedre enn akkar.
• Prosesserte agn fisker godt dersom den får stå i teinene lengre enn akkar.
• Krabbenes atferd i preferansetester i kar på land reflekterer effektiviteten for ulike attraktantkilder.
• Frislipp av frie aminosyrer til vann fra prosesserte agn reflekterer likeledes fangsteffektivitet.
• Prosjektet bekrefter at snøkrabbe er langt mer sensitiv for kvalitet enn andre arter av krepsdyr.
• Ecobait har opplevd at batcher med forringet råstoff gjør at agnet blir fullstendig virkningsløst.
• Snøkrabbens krav til luktsignaturer og kvalitet/ferskhet av agn er så spesifikke at kun få typer marint restråstoff er aktuelle som attraktant til prosesserte agn. Blant de mest effektive er avskjær av akkar og ferske torskeinnvoller.
• Prosesserte agn fisker godt dersom den får stå i teinene lengre enn akkar.
• Krabbenes atferd i preferansetester i kar på land reflekterer effektiviteten for ulike attraktantkilder.
• Frislipp av frie aminosyrer til vann fra prosesserte agn reflekterer likeledes fangsteffektivitet.
• Prosjektet bekrefter at snøkrabbe er langt mer sensitiv for kvalitet enn andre arter av krepsdyr.
• Ecobait har opplevd at batcher med forringet råstoff gjør at agnet blir fullstendig virkningsløst.
• Snøkrabbens krav til luktsignaturer og kvalitet/ferskhet av agn er så spesifikke at kun få typer marint restråstoff er aktuelle som attraktant til prosesserte agn. Blant de mest effektive er avskjær av akkar og ferske torskeinnvoller.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til verdifull kunnskap og bevist at det er mulig å produsere prossesert agn basert på blant annet involler fra torsk og avskjær fra akkar. For tiden er det akkar som blir benyttet. Denne kan godt benyttes som menneskemat og koster i snitt 50 kr/kg. En regner med et forbruk på 600–800 tonn for å fiske snøkrabbekvoten 2025. Dvs. en plass mellom 30 og 40. millioner kroner fordelt på 20 fartøy. Ved å benytte avskjær og innvoller vil en redusere kostnader, redusere klimaspor med hensyn til frakt fra Sør-Amerika, og unngå å benytte marine ressurser som ellers benyttes til menneskemat. En vil også bidra til å ta i bruk restråstoff som ellers ikke blir benyttet.
Formidlingsplan
Formidling er via publisert sluttrapport FHF, samt
via en populærvitenskaplig rapport til Fiskebåtredernes forbund (fiskebåt.no)
og Fiskeribladet.
Dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar-merking på levendelagret kongekrabbe og snøkrabbe er dokumentert og er et viktig bidrag til vurderingen vedrørende innføring av individuell merking
Prosjekt: 901885
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Federico Lian
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar-merking på levendelagret kongekrabbe og snøkrabbe.
Delmål
• Å fremskaffe kunnskap om hvordan merking med t-bar og strips, påvirker dyrevelferd relatert til atferd og helse (leddtap, skader, melanose, nekrose og blodtap) for snøkrabbe og for kongekrabbe i kommersiell levendelagring (arbeidspakke 1, (AP1)).
• Å dokumentere hvordan små hull i skallet fra merking med t-bar påvirker mikrobielle indikatorer med tanke på hygiene og mattrygghet, samt stressindikatorer som påvirker snøkrabbe og kongekrabbe velferd etter merking i labskalaforsøk (AP2).
• Å dokumentere hvordan små hull i skallet fra t-bar påvirker kvaliteten på sluttproduktet av snøkrabbe, spesielt kvalitet i relasjon til melanose (AP2).
• Å utarbeide forslag til “beste praksis” ved bruk av t-bar for å ivareta akseptabel dyrevelferd (AP3).
Forventet nytteverdi
Det overordnende målet for prosjektet er å evaluere hvordan t-bar-merking av kongekrabbe og snøkrabbe i levendelagring påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Resultatene skal hjelpe myndigheter i å ta beslutninger rundt spørsmål knyttet til sporingssystem i utvikling (jf. prosjektet “Merke- og sporingsteknologi for kongekrabbe” (FHF-901791)) og samtidig vise til dokumentasjon på velferd og mattrygghet som er vesentlig for et premiumprodukt som spesielt kongekrabbe. Sporingsdata som blir tilgjengeliggjort for både mottaks- og konsumentleddet, og ikke minst kunder som er opptatt av bærekraft, må ikke gå på bekostning av dyrevelferd.
Resultatene fra prosjektet skal presenteres i form av “beste praksis” for håndtering, merking og sporing av konge -og snøkrabber som vil komme både myndigheter, fiskere og fiskekjøpere til nytte. Miljøeffekten som følge av et vellykket resultat fra dette prosjektet vil også kunne være betydelig. I konteksten av FN sine bærekraftmål er spesielt nummer 14 Bærekraftig ressursutnyttelse av havet, og nummer 2 Styrket matsikkerhet, relevante.
Resultatene fra prosjektet skal presenteres i form av “beste praksis” for håndtering, merking og sporing av konge -og snøkrabber som vil komme både myndigheter, fiskere og fiskekjøpere til nytte. Miljøeffekten som følge av et vellykket resultat fra dette prosjektet vil også kunne være betydelig. I konteksten av FN sine bærekraftmål er spesielt nummer 14 Bærekraftig ressursutnyttelse av havet, og nummer 2 Styrket matsikkerhet, relevante.
Hovedfunn
Hovedfunn snøkrabbe
• Dødelighet blant T-barmerkede snøkrabber er høyest.
• For snøkrabbe registrerer vi høyere frekvens av beintap av 1. og 4 bein, uavhengig av merkemetode. For å redusere risiko for merketap ved merking på bein, bør en merke 2. eller 3. gangbein.
• Stripsmerke gir økt sannsynlighet for tap av merker i forhold til T-bar.
• Det kan ikke utelukkes at merking (uansett metode) bidrar til høy dødelighet, beintap og skadefrekvens i forsøket.
• Merking med strips er meget tidkrevende. Snøkrabber har kraftig klypeevne og strammes strips for hardt rundt bein, er beintap veldig sannsynlig.
• Merking fører ikke til høyere grad av melanose/blueing i muskel og påvirker ikke negativt den mikrobielle kvaliteten til prosesserte snøkrabbeclustere.
Hovedfunn kongekrabbe
• Det ble observert meget lav dødelighet, merketap, beintap og skader, i alle merkegrupper.
• Merking med strips er meget tidkrevende og risikabelt for personell som utfører merkingen da kongekrabber har spisse tagger og kraftige klør.
• Skallskifte er ikke tatt inn i betraktning av merkested og merketype. Et T-bar merke i ryggskjold eller i gangbein vil hindre krabben i vellykket skallskifte, og merkemetoden anbefales ikke brukt til kongekrabber hvis krabbene skal levendelagres over et skallskifte.
• Merking med T-bar i ryggskjoldet påvirker ikke den mikrobielle kvaliteten til prosesserte kongekrabbeclustere negativt.
• Dødelighet blant T-barmerkede snøkrabber er høyest.
• For snøkrabbe registrerer vi høyere frekvens av beintap av 1. og 4 bein, uavhengig av merkemetode. For å redusere risiko for merketap ved merking på bein, bør en merke 2. eller 3. gangbein.
• Stripsmerke gir økt sannsynlighet for tap av merker i forhold til T-bar.
• Det kan ikke utelukkes at merking (uansett metode) bidrar til høy dødelighet, beintap og skadefrekvens i forsøket.
• Merking med strips er meget tidkrevende. Snøkrabber har kraftig klypeevne og strammes strips for hardt rundt bein, er beintap veldig sannsynlig.
• Merking fører ikke til høyere grad av melanose/blueing i muskel og påvirker ikke negativt den mikrobielle kvaliteten til prosesserte snøkrabbeclustere.
Hovedfunn kongekrabbe
• Det ble observert meget lav dødelighet, merketap, beintap og skader, i alle merkegrupper.
• Merking med strips er meget tidkrevende og risikabelt for personell som utfører merkingen da kongekrabber har spisse tagger og kraftige klør.
• Skallskifte er ikke tatt inn i betraktning av merkested og merketype. Et T-bar merke i ryggskjold eller i gangbein vil hindre krabben i vellykket skallskifte, og merkemetoden anbefales ikke brukt til kongekrabber hvis krabbene skal levendelagres over et skallskifte.
• Merking med T-bar i ryggskjoldet påvirker ikke den mikrobielle kvaliteten til prosesserte kongekrabbeclustere negativt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Fiskeridirektoratet har tatt initiativ til å vurdere implementering av individuell merking av kongekrabbe landet i Norge. I den forbindelse har det vært viktig for næringen å få dokumentert hvordan den mest effektive merkemetoden (T-bar) påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Videre gir prosjektet veiledning ved merking for å redusere sannsynligheten for skader, og også anbefalinger for tilpasning av merkeutstyr.
Formidlingsplan
Resultater fra projektet vil bli presentert på Nofimas nettside på eget prosjektområde og i Nofimas rapportserie. Resultater og funn vil bli kommunisert til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som også er en del av referansegruppen. Utarbeide faktaark for beste praksis for håndtering og merking av kongekrabbe og snøkrabbe.
I tillegg vil formidling av erfaringer fra prosjektet skje på følgende vis:
i) produsere en vitenskapelig artikkel
ii) bidra på internasjonale konferanser som Arctic Frontiers 2024
iii) foredrag på fangstbasert akvakultur (FBA) konferanse (november 2023)
iv) deltakelse i tverrfaglige møter med forvaltningsorgan, relevante politikere og departement samt direktorat for å diskutere eller bidra til nye relevante regulatoriske rammeverk.
I tillegg vil formidling av erfaringer fra prosjektet skje på følgende vis:
i) produsere en vitenskapelig artikkel
ii) bidra på internasjonale konferanser som Arctic Frontiers 2024
iii) foredrag på fangstbasert akvakultur (FBA) konferanse (november 2023)
iv) deltakelse i tverrfaglige møter med forvaltningsorgan, relevante politikere og departement samt direktorat for å diskutere eller bidra til nye relevante regulatoriske rammeverk.
Felles satsingsområder
Sameksistens
Det er utarbeidet en kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen
Prosjekt: 901749
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Tale Skrove
Ansvarlig organisasjon: SALT Lofoten AS
Resultatmål
Prosjektet har levert en kunnskapssammenstilling om bruk av areal for hele sjømatnæringen. Det er nyttig å få en mer kunnskapsbasert forvaltning av arealene. Prosjektet peker også på store kunnskapsbehov for kartlegging av ulike areal og hvilken betydning kvaliteten av areal har for næringen.
Forventet nytteverdi
Ved å dokumentere dagens og framtidens arealbehov vil fiskeri- og havbruksnæringen få et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å argumentere for sine arealbehov fremover. Dette kunnskapsgrunnlaget vil ha stor verdi både på kort sikt og lang sikt for forvaltningsmyndigheter i planleggingen av ny aktivitet til havs. Økt kunnskap om de naturgitte kvalitetene ved arealer som benyttes i dag, kan gi både fiskerinæringen og oppdrettsnæringen innsikt som kan ha betydning i utviklingen av nye teknologiske og metodiske løsninger. Prosjektet vil kartlegge eventuelle endringer i arealbruk for næringene de siste ti årene, som videre vil kunne gi en pekepinn på hva som kan forventes av endringer fremover.
Hovedfunn
• Sluttseddeldata med en oppløsning til fangstruter og hovedområder gir en god oversikt over den overordnede arealbruken til hele fiskeflåten. Funnene viser hvordan den totale arealbruken varierer både på et romlig og et tidsmessig plan.
• Den erfaringsbaserte kunnskapen om fiskeredskapenes arealbruk samlet inn i dette prosjektet gir en god oversikt over arealbruken ved ulike faser ved fisket, og kan brukes til å vurdere arealbruk på en lokal skala, og da opp mot eventuelle faste installasjoner.
• Havbruksnæringen trekker nordover. Lokaliteter klarert siden 2011 ligger i gjennomsnitt omtrent én grad lengre nord enn lokaliteter klarert før 2011.
• Havbrukslokaliteter har større overflateareal, ligger lengre fra land og på dypere områder enn tidligere når lokaliteter klarert siden 2011 sammenlignes med lokaliteter klarert før 2011.
• Det etterspørres kunnskap om arealbruk i fin oppløsning som kan benyttes til å gjøre vurderinger på lokal skala, og det påpekes at informasjon sammenstilt i kart er et svært effektivt verktøy. For fiskerinæringen poengteres det at i tillegg til kunnskap om arealene som benyttes til den aktive fiskefasen, er det svært viktig med god kunnskap om arealene som er i indirekte bruk, for eksempel til transportetapper, og områder som er viktige for å opprettholde økosystemene i havet.
• Det kommer fram et stort behov for kunnskap om arealenes kvaliteter. God grunnkartlegging av kysten trekkes fram som svært viktig, og det vises til et stort behov for tiltak som Mareano og Marine grunnkart. Det etterspørres god dekning av disse for hele landet.
• Den erfaringsbaserte kunnskapen om fiskeredskapenes arealbruk samlet inn i dette prosjektet gir en god oversikt over arealbruken ved ulike faser ved fisket, og kan brukes til å vurdere arealbruk på en lokal skala, og da opp mot eventuelle faste installasjoner.
• Havbruksnæringen trekker nordover. Lokaliteter klarert siden 2011 ligger i gjennomsnitt omtrent én grad lengre nord enn lokaliteter klarert før 2011.
• Havbrukslokaliteter har større overflateareal, ligger lengre fra land og på dypere områder enn tidligere når lokaliteter klarert siden 2011 sammenlignes med lokaliteter klarert før 2011.
• Det etterspørres kunnskap om arealbruk i fin oppløsning som kan benyttes til å gjøre vurderinger på lokal skala, og det påpekes at informasjon sammenstilt i kart er et svært effektivt verktøy. For fiskerinæringen poengteres det at i tillegg til kunnskap om arealene som benyttes til den aktive fiskefasen, er det svært viktig med god kunnskap om arealene som er i indirekte bruk, for eksempel til transportetapper, og områder som er viktige for å opprettholde økosystemene i havet.
• Det kommer fram et stort behov for kunnskap om arealenes kvaliteter. God grunnkartlegging av kysten trekkes fram som svært viktig, og det vises til et stort behov for tiltak som Mareano og Marine grunnkart. Det etterspørres god dekning av disse for hele landet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert en kunnskapssammenstilling om bruk av areal for hele sjømatnæringen. Det er nyttig å få en mer kunnskapsbasert forvaltning av arealene. Prosjektet peker også på store kunnskapsbehov for kartlegging av ulike areal og hvilken betydning kvaliteten av areal har for næringen.
Formidlingsplan
Målgruppen for formidling av dette prosjektet er, i prioritert rekkefølge: norske forvaltningsmyndigheter, aktører i fiskeri- og havbruksnæringen, forskere, studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer og andre interessenter.
Prosjektet og resultater formidles gjennom:
• tre delrapporter som samles i sluttrapporten “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen”
• distribuering av rapportene gjennom våre kanaler (nettside, Facebook®og Instagram®) og FHFs kanaler, samt at rapportene sendes til utvalgte personer fra de prioriterte målgruppene
• intervjuer og arbeidsverksted med næring og forvaltning
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om arealbruk i norsk fiskerinæring
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om bruk av sjøareal i norsk oppdrettsnæring
• distribusjon av de populærvitenskapelige artiklene, målrettet mot studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer
• vitenskapelig artikkel om endring i arealbruk for fiske etter kommersielle arter i norske farvann
• foredrag på konferanser og lignende
• kronikk
• åpent sluttseminar
Prosjektet og resultater formidles gjennom:
• tre delrapporter som samles i sluttrapporten “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen”
• distribuering av rapportene gjennom våre kanaler (nettside, Facebook®og Instagram®) og FHFs kanaler, samt at rapportene sendes til utvalgte personer fra de prioriterte målgruppene
• intervjuer og arbeidsverksted med næring og forvaltning
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om arealbruk i norsk fiskerinæring
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om bruk av sjøareal i norsk oppdrettsnæring
• distribusjon av de populærvitenskapelige artiklene, målrettet mot studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer
• vitenskapelig artikkel om endring i arealbruk for fiske etter kommersielle arter i norske farvann
• foredrag på konferanser og lignende
• kronikk
• åpent sluttseminar