Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2023 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om hva som karakteriserer utviklingen av taperfisk og hvordan produksjonsbetingelser i settefiskfasen kan påvirke utviklingen av taperfisk
Prosjekt: 901590
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Kjetil Hodne
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å finne metoder som
effektivt kan aktivere hjerne–hypofyse–thyroidea-aksen og dermed eliminere
såkalte taperfisk ved overføring til sjø. Et tilleggsmål er å finne optimale
forhold som reduserer eller hemmer tidlig kjønnsmodning ved manipulering av fotoperiode.
Delmål
• Å etablere nye metodiske verktøy som bruker knockout-laks for å undersøke smoltifisering og modning.
• Å forstå hvordan melatonin/fotoperiodemanipulering regulerer cellulære prosesser i hypofysen.
• Å forstå hvordan endringer i fotoperiode og temperatur påvirker smoltifisering og kjønnsmodning hos laks.
Forventet nytteverdi
På kort sikt vil prosjektet gi ny kunnskap om funksjonen til den
nye varianten av tyroksin/skjoldbrusk-stimulerende hormon (Tsh). På lang sikt er målet å kunne benytte fotoperiode-behandlinger som gir en robust aktivering av Tsh, og som vil kunne medføre en betydelig
reduksjon av taperfisk.
Hovedfunn
• Selv med synkronisering av populasjonens utvikling etter 5 ukers vintersignal, øker variasjonen i endokrin status mot smoltifisering. Variasjonen i endokrin status samsvarer ikke med typiske smoltparametere som måler sammensetningen ulike subenheter av natriumkalium-ATPasen (nka). Dette kan skape utfordringer for optimal utsett av smolt i sjø.
• Karforsøk indikerer at et 7 ukers vintersignal med en lysmengde på minimum 0,15 μmol/m2/s ved karbunnen gir et robust smoltifiseringssignal, hvor populasjonen forblir synkron også etter vintersignalet, frem mot ferdig smolt.
• Etter utsett av smolt fra fullskala produksjon i sjø ble det identifisert en undergruppe av fisk med redusert vekst, kalt “tapere”. Disse hadde reduserte tyroksinnivåer samt redusert uttrykk av en hittil lite studert nka-variant, nkaα3, i gjellene.
• Mørkeperioder etter smoltifisering kan muligens bidra til å redusere kjønnsmodning. Bruk av lys med større innslag av blått spektrum kan også minimere kjønnsmodning, men effekten varierer avhengig av lysintensitet og tidspunkt.
• Det ble observert en signifikant økning i plasmanivåer av 11-ketotestosteron (11-KT) hos hannfisk i postsmoltfasen der vannet hadde et saltnivå på 14 ppt, noe som indikerer at dette saltnivået kanskje ikke er tilstrekkelig for å forhindre kjønnsmodning.
• Interessante funn ble også gjort angående forholdet mellom tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) gjennom smoltifiseringen, samt mulige interaksjoner mellom Tsh og gonadotrope celler som regulerer kjønnsmodning.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny grunnleggende kunnskap om hva som karakteriserer utviklingen av taperfisk i en smoltgruppe, samt hvordan relevante produksjonsbetingelser i settefiskfasen kan bidra til å påvirke denne utviklingen og generelt forbedre smoltifiseringen og derved kvaliteten på smolten som settes ut i sjø.
Formidlingsplan
Kunnskapen som genereres
i dette prosjektet vil tiltrekke bred interesse fra både akademia og
industri. Det vil samarbeides med industripartnere om hvordan best implementere nye funn. Prosjektet vil også delta på nasjonale og internasjonale møter. Det tas sikte på publisering i høyt rangerte tidsskrifter. Prosjektgruppen inngår også et
nytt samarbeid med The Salmon (Oslo), et nylig åpnet visnings/informasjons- og matsenter
med fokus på lakseoppdrett-relevant utdanning, informasjon og debatt.
Ny kunnskap om betydningen av ulike produksjonsprotokoller for stor smolt med hensyn på tilvekst og relevante helse- og kvalitetsparametere
Prosjekt: 901682
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Trine Ytrestøyl
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke betydningen av tidspunkt og lengde av et vintersignal med kort dag (12 timer lys : 12 timer mørke) i RAS for prestasjon i sjø for laks satt ut ved ulik størrelse. Prosjektet vil legge vekt på følgende parametere: Vekst i sjøfase/produsert biomasse (JEA index), overlevelse, kjønnsmodning, immunologi og kvalitet ved slakt (farge, tekstur, vaksineskader, deformiteter).
Å undersøke betydningen av tidspunkt og lengde av et vintersignal med kort dag (12 timer lys : 12 timer mørke) i RAS for prestasjon i sjø for laks satt ut ved ulik størrelse. Prosjektet vil legge vekt på følgende parametere: Vekst i sjøfase/produsert biomasse (JEA index), overlevelse, kjønnsmodning, immunologi og kvalitet ved slakt (farge, tekstur, vaksineskader, deformiteter).
Forventet nytteverdi
Resultatene fra dette vil bidra til å forbedre protokollene for produksjon av stor settefisk/postsmolt i RAS for å oppnå bedre ytelse etter utsett i sjø. Det er ønskelig å kunne sette ut større fisk for å redusere tiden i åpne merder for å redusere problemer med lakselus og sykdom. Utsett av stor fisk er fortsatt i en tidlig fase, og erfaringer bør dokumenteres slik at det ikke fører til dårlig fiskevelferd og økonomiske tap for oppdrettere. Åpen tilgjengelig kunnskap, og forsøk som er gjort på en vitenskapelig etterprøvbar måte er i så måte viktig og vil gi kunnskap som raskt kan implementeres i kommersielt oppdrett og bidra til økt lønnsomhet for oppdrettere. Sjøfasen er den del av produksjonssyklus hvor mesteparten av biomassen produseres, og bidrar prosjektet til en bedret vekst i sjøfasen, eller at man unngår å benytte produksjonsstrategier som fungerer dårlig, vil det utgjøre store besparelser for næringen. Kost-/nytteverdien av prosjektet vurderes derfor som høy.
Hovedfunn
• I sjøfasen hadde den minste fisken som ble satt ut i september lavest dødelighet og best vekst i sjøfasen, og den var derfor størst ved slakt.
• Den lavere dødeligheten skyldtes at den minste smolten ble i mindre grad rammet av vintersår enn fisk som var større ved utsett og ble satt ut senere på høst og vinter.
• Et vintersignal i RAS kombinert med brakkvann ga bedre vekst i kar med sjøvann, særlig for større smolt og under forhold som simulerte høst med fallende daglengde og høy temperatur.
• Men et vintersignal i RAS var også en risikofaktor for tidlig kjønnsmodning hos hannfisk for stor smolt, særlig når den ble overført til sjøvann ved høy temperatur.
• Det var kun små innslag av virvelfeil og få effekter av behandling i RAS eller størrelse/tidspunkt for utsett. Type feil som ble funnet er representative for det man ser i oppdrett, men var av et omfang som ikke ville medført problem for velferd eller slaktekvalitet.
• Ved avslutning av merdforsøket var det med unntak av en økt frekvens av øyeskader hos fisk som hadde fått et tidllig vintersignal, ingen effekter av behandling i RAS. Tidspunkt for utsett hadde kun effekt på frekvens av helede sår, som var høyere hos fisk som ble satt ut ved 320 gram. I kar med sjøvann var det generelt flere skader på øyne, skinn og finner hos fisk som gikk på 12 °C, og særlig når den i tillegg fikk 24 timer lys.
• Scoreverdier for nefrokalsinose var lave og ikke relatert til salinitet i RAS, men fisk på 24 timer lys i RAS hadde høyere score enn fisk som fikk et vintersignal. Det var også litt høyere score når fisken ble satt ut på forhold som simulerte høst (12 °C + fallende daglengde) og litt lavere score hos fisk satt ut på 850 gram sammenlignet med de andre utsettene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan ulike produksjonsprotokoller for stor smolt presterer med hensyn på tilvekst og relevante helse- og kvalitetsparametere. Sammen med funn fra tidligere prosjekter som “Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293) og “Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt” (FHF-901701) er resultatene viktige bidrag til en beste praksis for produksjon av stor smolt, som benyttes i økende grad i havbruksnæringen.
Formidlingsplan
Det vil prioriteres å presentere resultater på konferanser i form av foredrag eller postere. I tillegg brukes Nofima og CtrlAQUA sine nettsider og Nofima sin informasjonsavdeling som lager nyhetssaker for deling på sosiale medier, men også til nettsteder som Intrafish og Kyst.no. Deltakelse på aktuelle konferanser er Forskningsrådets Havbukskonferanse, Nofima sitt seminar på Aqua Nor-messen, EAS-konferansen og Nordic RAS. I tillegg vil det bli presentert resultater på fagmøter i regi av FHF.
Havbruk og miljø
Utviklet distribusjonssystem for signalstoffet SNAP som skal hindre lusepåslag hos laks
Prosjekt: 901509
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Robert Wolff (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle distribusjonsteknologi for optimal eksponereing av fisken i merdene med signalstoffet SNAP, for å hindre påslag og etablering av lakselus på laks og ørret.
Delmål
1. Å gjennomføre forsøk for å verifisere om genekspresjon kan benyttes som metode for å verifisere at fisken blir eksponert for SNAP
Å utvikle distribusjonsteknologi for optimal eksponereing av fisken i merdene med signalstoffet SNAP, for å hindre påslag og etablering av lakselus på laks og ørret.
Delmål
1. Å gjennomføre forsøk for å verifisere om genekspresjon kan benyttes som metode for å verifisere at fisken blir eksponert for SNAP
2. Å utarbeide kravspesifikasjon av distribusjonsteknologi.
3. Å utarbeide forsøksdesign og modeller for gjennomføring av fullskalaforsøk.
4. Å bygge pilot – klargjøring, sammenstilling og funksjonstesting.
5. Å gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting – teknologivurdering.
6. Å foreta redesign og optimalisering.
3. Å utarbeide forsøksdesign og modeller for gjennomføring av fullskalaforsøk.
4. Å bygge pilot – klargjøring, sammenstilling og funksjonstesting.
5. Å gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting – teknologivurdering.
6. Å foreta redesign og optimalisering.
Forventet nytteverdi
SNAP har vist lovende resultater i første del av utprøving i sjø, og kan potensielt revolusjonere kampen mot lakselusa. Etter hvert kan dette gi rom for en økning i den totale biomassen som kan produseres langs kysten. Dette alternativet er både miljøvennlig og fiskevelferdsfremmende. Introduksjon av teknologien er ikke arbeidsintensiv eller kapitalkrevende i form av store utstyrsinvesteringer.
Bruk av signalsubstansen kan ha store samfunnsmessige ringvirkninger. Først og fremst kan alternativet gi rom for at sjøproduksjon forblir et foretrukket alternativ for en lengre periode, fremfor kostnadskrevende landbasert produksjon i nye regioner. Dette vil kunne sikre viktige arbeidsplasser og bosetning langs kysten. I tillegg har alternativet potensiale til en betydelig økning i produsert biomasse uten at dette medfører tilsvarende økning i lakselus. En økning i biomasseproduksjonen vil føre til økt verdiskaping og sikre velferd for sjømatnasjonen Norge.
Bruk av signalsubstansen kan ha store samfunnsmessige ringvirkninger. Først og fremst kan alternativet gi rom for at sjøproduksjon forblir et foretrukket alternativ for en lengre periode, fremfor kostnadskrevende landbasert produksjon i nye regioner. Dette vil kunne sikre viktige arbeidsplasser og bosetning langs kysten. I tillegg har alternativet potensiale til en betydelig økning i produsert biomasse uten at dette medfører tilsvarende økning i lakselus. En økning i biomasseproduksjonen vil føre til økt verdiskaping og sikre velferd for sjømatnasjonen Norge.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (System for dosering av SNAP for å hindre lakselus).
• Det er utviklet en automatisk doserings- og distribusjonsteknologi som gir redusert arbeidsbelastning for driftsoperatører, bidrar til lavere HMS-risiko, potensielt lavere forbruk og dermed lavere kostnader knyttet til SNAP. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt tilgjengeliggjort via smarttelefon.
• Automatisk dosering av SNAP basert på strømningsmåling gir forbedret skinnhelse og signifikant lavere forekomst av bevegelig lus og voksen hunnlus, sammenlignet med dosering av SNAP med gammel, manuell teknologi.
• Det nye doserings- og distribusjonsanlegget ser ut til å fungere etter planen sammenstilt mot de tekniske kravspesifikasjonene som ble utarbeidet i prosjektet.
• Det er utviklet en automatisk doserings- og distribusjonsteknologi som gir redusert arbeidsbelastning for driftsoperatører, bidrar til lavere HMS-risiko, potensielt lavere forbruk og dermed lavere kostnader knyttet til SNAP. Systemet styres via et grafisk brukergrensesnitt tilgjengeliggjort via smarttelefon.
• Automatisk dosering av SNAP basert på strømningsmåling gir forbedret skinnhelse og signifikant lavere forekomst av bevegelig lus og voksen hunnlus, sammenlignet med dosering av SNAP med gammel, manuell teknologi.
• Det nye doserings- og distribusjonsanlegget ser ut til å fungere etter planen sammenstilt mot de tekniske kravspesifikasjonene som ble utarbeidet i prosjektet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet hadde målsettinger om å utvikle et effektivt distribusjonssystem for SNAP, samt å å dokumentere i hvilken grad SNAP hindrer lusepåslag. Det nyutviklede distribusjonssystemet fungerte godt, men en grundig dokumentasjon av effekten som SNAP har på lusepåslag i fullskala foreligger ikke. Ettersom dette er svært interessant informasjon for næringen så anbefales det at det blir gjort fullskala forsøk med hovedvekt på dette.
Formidlingsplan
Det er planlagt utarbeiding av egen formidlings- og kommunikasjonsplan.
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike mediekanaler, slik som relevante fagtidsskrift og magasiner. Deltakelse og presentasjon på ulike konferanser, seminar og messer vil også bli gjennomført. Det er planlagt utarbeidelse av video- og billeddokumentasjon av prosjektet.
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike mediekanaler, slik som relevante fagtidsskrift og magasiner. Deltakelse og presentasjon på ulike konferanser, seminar og messer vil også bli gjennomført. Det er planlagt utarbeidelse av video- og billeddokumentasjon av prosjektet.
Ny kunnskap om samspillet mellom lakselus som parasitt, og laks som vert
Prosjekt: 901564
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Aina-Cathrine Øvergård
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
Hovedmål
Å øke forståelsen av samspillet mellom lakselus som parasitt, og laks som vert (parasitt–vert-interaksjonen). Målene blir arbeidet med under tre hovedområder:
Delmål
Lakselusens eksokrine kjertler
• Å identifisere og karakterisere proteiner som er viktig i lakselus-laks interaksjonen.
• Å kartlegge gener hos laks som blir regulert av lakselusens spyttkjertelproteiner.
• Å forsøke å identifisere hvilke immunceller lakselusens kjertelproteiner modulerer.
• Å påvise hva som aktiverer produksjonen av lakselusens spytt.
Sammenligning av laksespesialisten (lakselusen) med generalisten (skottelus)
• Å identifisere parasittære vertstilpasningsstrategier hos lakselus ved å sammenligne lakselusens eksokrine kjertler og deres sekreter med skottelusens.
• Å avklare hvorvidt lakselus gjør laksen mer mottagelig for skottelus.
Nedbrytning av laksens immunkomponenter i lakselusens tarm
• Å utrede hvor lenge immunkomponenter og immunceller i laksens blod er funkjsjonelle i lusens tarm.
• Å identifisere den optimale type vaksinekandidat i lusens tarm; strukturelle eller funksjonelle.
Å øke forståelsen av samspillet mellom lakselus som parasitt, og laks som vert (parasitt–vert-interaksjonen). Målene blir arbeidet med under tre hovedområder:
Delmål
Lakselusens eksokrine kjertler
• Å identifisere og karakterisere proteiner som er viktig i lakselus-laks interaksjonen.
• Å kartlegge gener hos laks som blir regulert av lakselusens spyttkjertelproteiner.
• Å forsøke å identifisere hvilke immunceller lakselusens kjertelproteiner modulerer.
• Å påvise hva som aktiverer produksjonen av lakselusens spytt.
Sammenligning av laksespesialisten (lakselusen) med generalisten (skottelus)
• Å identifisere parasittære vertstilpasningsstrategier hos lakselus ved å sammenligne lakselusens eksokrine kjertler og deres sekreter med skottelusens.
• Å avklare hvorvidt lakselus gjør laksen mer mottagelig for skottelus.
Nedbrytning av laksens immunkomponenter i lakselusens tarm
• Å utrede hvor lenge immunkomponenter og immunceller i laksens blod er funkjsjonelle i lusens tarm.
• Å identifisere den optimale type vaksinekandidat i lusens tarm; strukturelle eller funksjonelle.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi grunnleggende kunnskap om samspillet mellom lakselus og laks (parasitt–vert-interaksjonen), og dermed bidra til å legge grunnlag for utvikling av nye bekjempelsesmetoder. Prosjektet kan frembringe nye, lovende vaksinekandidater, samt identifisere hvilke egenskaper virkestoffer i funksjonelt fôr må inneha. Utvikling av en luseresistent laks er teknologisk mulig (CRISPR), og vil kunne være avgjørende i kampen mot lus. En forutsetning for å lage en resistent laks er å identifisere hvilke egenskaper/faktorer hos verten som må endres for at fisken skal bli resistent.
Prosjektet vil anvende skottelusen i komparative studier for å øke forståelsen av laks–lakselus-interaksjonen, men indirekte vil skottelusens egen strategi for å parasittere laksen også bli belyst. Slik kunnskap vil kunne bidra til å avdekke skottelusvaksinekandidater, i tillegg til potensielt å identifisere kandidater felles for begge luseartene. Nye bekjempelsesmetoder for skottelus vil dessuten kunne minke bruken av lusemiddelet Slice.
Prosjektet vil anvende skottelusen i komparative studier for å øke forståelsen av laks–lakselus-interaksjonen, men indirekte vil skottelusens egen strategi for å parasittere laksen også bli belyst. Slik kunnskap vil kunne bidra til å avdekke skottelusvaksinekandidater, i tillegg til potensielt å identifisere kandidater felles for begge luseartene. Nye bekjempelsesmetoder for skottelus vil dessuten kunne minke bruken av lusemiddelet Slice.
Hovedfunn
• Hele 15 spyttkjertelgen er nå identifisert og karakterisert i lakselus, der flere ser ut til å være
viktig i vert-parasitt-interaksjonen ved å indirekte eller direkte modulere immunresponser.
• En rekke aktuelle vaksinekandidater, spesielt da fra lakselus, men også for skottelus er dermed identifisert.
• Ny kunnskap om den første etableringsfasen til både skottelus og lakselus vil gjøre at fremtidig forskning på disse to artenes vert-parasitt-interaksjon kan bli utført med større nøyaktighet og uten utviklingsrelaterte artefakter.
• En rekke aktuelle vaksinekandidater, spesielt da fra lakselus, men også for skottelus er dermed identifisert.
• Ny kunnskap om den første etableringsfasen til både skottelus og lakselus vil gjøre at fremtidig forskning på disse to artenes vert-parasitt-interaksjon kan bli utført med større nøyaktighet og uten utviklingsrelaterte artefakter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet vil ikke gi direkte næringsnytte på kort sikt, men det er etablert ny kunnskap om den første etableringsfasen til både skottelus og lakselus som vil gjøre at fremtidig forskning på disse to artenes vert-parasitt-interaksjon kan bli utført med større nøyaktighet. Dette er kunnskap som kan være med på å finne veien frem til en vaksine eller lignende, eller benyttes for å finne fôrkomponenter eller andre tiltak som reduserer utfordringen med lakse- og skottelus. Hovedeffekten av dette kan være at det blir mindre behov for å håndtere fisken for å fjerne lus, noe som vil være viktig for å sikre god fiskevelferd.
Formidlingsplan
Resultater vil bli formidlet ved nasjonale konferanser som Lusekonferansen, Frisk Fisk, Havbrukskonferansen, og internasjonale konferanser som Sealice 2020 og 15th Congress of the International Society for Developmental and Comparative Immunology (ISDCI).
Populærvitenskapelig resultatsammendrag vil bli publisert i fagtidsskrifter ved prosjektets slutt slik at resultatene blir gjort tilgjengelig for oppdrettere, fiskehelsepersonell og forvaltning.
Prosjektet har potensiale til å generere data til minimum 7 vitenskapelige artikler, hvorav én er tenkt som en oversiktsartikkel hvor kunnskapen frembragt gjennom hele prosjektet blir oppsummert sammen med annen kunnskap om lakselusens interaksjon med laks. Vitenskapelige artikler vil bli publisert i relevante internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Resultater vil kun bli publisert i tidsskrifter med mulighet for fri tilgang.
Populærvitenskapelig resultatsammendrag vil bli publisert i fagtidsskrifter ved prosjektets slutt slik at resultatene blir gjort tilgjengelig for oppdrettere, fiskehelsepersonell og forvaltning.
Prosjektet har potensiale til å generere data til minimum 7 vitenskapelige artikler, hvorav én er tenkt som en oversiktsartikkel hvor kunnskapen frembragt gjennom hele prosjektet blir oppsummert sammen med annen kunnskap om lakselusens interaksjon med laks. Vitenskapelige artikler vil bli publisert i relevante internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Resultater vil kun bli publisert i tidsskrifter med mulighet for fri tilgang.
Ny kunnskap om mulig vaksine mot lakselus
Prosjekt: 901566
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Øystein Evensen
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Objectives
Main objective
To establish a protocol for vaccination combined with skin microbiome engineering that increase the resistance towards lice infection in Atlantic salmon.
Sub-objectives
• To identify protective antigens of lice preparations for subsequent use of recombinant antigen design and vaccine delivery using a “reverse vaccinology” approach.
• To characterize, quantify and detail the impact of sea lice infection on the skin microbiome in Atlantic salmon in terms of its taxon presence/absence and relative abundance.
• To test these prophylactic interventions at laboratory scale and in small scale field studies.
Main objective
To establish a protocol for vaccination combined with skin microbiome engineering that increase the resistance towards lice infection in Atlantic salmon.
Sub-objectives
• To identify protective antigens of lice preparations for subsequent use of recombinant antigen design and vaccine delivery using a “reverse vaccinology” approach.
• To characterize, quantify and detail the impact of sea lice infection on the skin microbiome in Atlantic salmon in terms of its taxon presence/absence and relative abundance.
• To test these prophylactic interventions at laboratory scale and in small scale field studies.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
Obtained results can be used for prevention of sea lice infection in salmon under field conditions. The generated know how and knowledge will be available for use in the salmon farming industry and the aim is to license the vaccination concept to pharmaceutical for commercial use in the industry.
Obtained results can be used for prevention of sea lice infection in salmon under field conditions. The generated know how and knowledge will be available for use in the salmon farming industry and the aim is to license the vaccination concept to pharmaceutical for commercial use in the industry.
Hovedfunn
• Vaksinasjon mot lakselusinfestasjon basert på hel-lus antigener gir et redusert lusepåslag i
småskala karstudier.
• Vaksiner basert på rekombinante proteiner fra lakselus og formulert som en olje-emulsjon gir god relativ beskyttelse mot infestasjon med lakselus.
• Beskyttelse mot infestasjon og nivå av sirkulerende antistoffer har en negativ korrelasjon, høye antistoffnivåer gir lavere lusetall.
• Kondisjonering med probiotiske bakterier i forkant av smitte med kopepoditter gir en god relativ reduksjon i lusepåslag.
• Vaksiner basert på rekombinante proteiner fra lakselus og formulert som en olje-emulsjon gir god relativ beskyttelse mot infestasjon med lakselus.
• Beskyttelse mot infestasjon og nivå av sirkulerende antistoffer har en negativ korrelasjon, høye antistoffnivåer gir lavere lusetall.
• Kondisjonering med probiotiske bakterier i forkant av smitte med kopepoditter gir en god relativ reduksjon i lusepåslag.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er lovende at forskerne i den faglige sluttrapporten konkluderer med: “Samlet sett er vi mer håpefulle for at det skal være mulig å utvikle en vaksine mot lakselus-infestasjon nå enn når vi startet prosjektet”. Men selv om det er del lovende resultater fra kontrollerte karforsøk i denne studien, er det også overraskende funn der forskerne konkluderer med: “Vi har ingen forståelse av de underliggende mekanismene”. Dette gjelder blant annet hvorfor en god vaksinerespons ved intraperitoneal injisering (IP) ser ut til reduseres kraftig hvis den kombineres med subkutan vaksinering, eller med en oral boost, som for andre vaksiner skal styrke effekten. Dette viser at det fremdeles er mye grunnleggende kunnskap som må på plass før det kan være realistisk med en kommersiell vaksine mot lakselus, men resultatene gir grunnlag for en forsiktig optimisme.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
Project results will be presented in popular science publications (online and paper), targeting the salmon farming industry (kyst.no/ilaks.no etc) and Norsk Fiskeoppdrett, plus international journals with peer review. Presentation at conferences nationally (Frisk Fisk/Havbrukskonferansen) and international (EAFP SeaLice conferences) will be part of the communication strategy.
Dokumentert effekt av ernæring på velferd for berggylt, med konkrete abefalinger for bedret velferd
Prosjekt: 901694
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Øystein Sæle
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere effekten av ernæring og fôringsstrategi på fiskevelferd og beiting av lus, under hele produksjonssyklusen (sjøfasen) av laks.
Delmål
• Å komponere fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr (arbeidspakke 1).
• Å registrere og analysere preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd (arbeidspakke 2).
• Å kartlegge og beskrive adferd ved fôringsstasjoner, med og uten laks i merd (arbeidspakke 3).
• Å registrere og analysere adferd ved fôringsstasjoner og energistatus i stor merd under produksjonssyklus av laks (arbeidspakke 4).
Å dokumentere effekten av ernæring og fôringsstrategi på fiskevelferd og beiting av lus, under hele produksjonssyklusen (sjøfasen) av laks.
Delmål
• Å komponere fôr basert på erfaringer fra forsøk med påvekst- og stamfiskfôr (arbeidspakke 1).
• Å registrere og analysere preferanser av fôrets sammensetning og form, med og uten laks i merd (arbeidspakke 2).
• Å kartlegge og beskrive adferd ved fôringsstasjoner, med og uten laks i merd (arbeidspakke 3).
• Å registrere og analysere adferd ved fôringsstasjoner og energistatus i stor merd under produksjonssyklus av laks (arbeidspakke 4).
Forventet nytteverdi
I Mattilsynets
“Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019” konkluderes det med at et uakseptabelt
antall rensefisk dør i laksemerdene per i dag. Det forventes at næringen får
ned dødelighetstallene og bedrer velferden hos rensefisk betraktelig for at
praksis med rensefisk skal få lov å fortsette. Et av hovedpunktene som må
styrkes for å bedre rensefiskens velferd er å sikre god tilgang på fôr som
tilfredsstiller ernæringsbehov. Dette prosjektet vil avdekke fiskens
preferanser for fôr (sammensetning og utforming) og utfôringsmetode. Prosjektet vil
også kartlegge adferdsmønstre rundt fôringsstasjoner, og hvordan laks påvirker
disse. Dette vil karakteriseres i liten skala og i større skala gjennom et år i
laksemerder. Man kan dermed bedre identifisere problemer som skyldes fôret,
fôrstasjon (fôringsmetodikk), interaksjoner med laks eller tilstedeværelse av “invaderende” arter som f.eks. sei som kan komme seg inn i merdene. Dette vil gi
næringen viktige verktøy for å sikre bedre velferd for berggylten i
laksemerden. Prosjektet vil gi røktere verktøy til å ivareta berggylten sammen med
laksen, slik at berggylten kan ivareta laksen.
Hovedfunn
• Fôr basert på “vanlige” fôringredienser kan være like smakelig og næringsrikt som “gullstandarden” med mye rekemel og torskemuskel. (Se oppskriften i rapporten).
• Fettdeponering i bukhulen er et godt mål på robusthet hos berggylt.
• Berggylten foretrekker pellets fremfor fôrblokk.
• Berggylten spiser kun når det er lyst, og mest om morgenen.
• Agouti-related protein (AgRP1)-uttrykk i hjernen er en god markør for berggylte som får et utilstrkkelig fôr.
• Fettdeponering i bukhulen er et godt mål på robusthet hos berggylt.
• Berggylten foretrekker pellets fremfor fôrblokk.
• Berggylten spiser kun når det er lyst, og mest om morgenen.
• Agouti-related protein (AgRP1)-uttrykk i hjernen er en god markør for berggylte som får et utilstrkkelig fôr.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet gir anbefalinger om fôr til berggylt som gir grunnlag for bedre velferd og overlevelse.
Formidlingsplan
Formidling skjer aktivt igjennom presentasjoner på aktuelle nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Det skal også formidles på FHFs dialogmøter og gjennom faktaark som leveres.
Ny kunnskap om en ny behandlingsmetode som bruker kitinolytiske enzymer for å forebygge og kontrollere lakselus
Prosjekt: 901690
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Ingunn Alne Hoell
Ansvarlig organisasjon: Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Resultatmål
Hovedmål
Å framskaffe kunnskap om en ny behandlingsmetode som bruker kitinolytiske enzymer for å forebygge og kontrollere lakselus.
Å framskaffe kunnskap om en ny behandlingsmetode som bruker kitinolytiske enzymer for å forebygge og kontrollere lakselus.
Delmål
1) Å finne de beste enzymene og kombinasjoner av enzymer, samt å finne reaksjonsbetingelser som er optimale, kan anvendes i merdene og maksimere effektiviteten av lytisk polysakkarid monooksygenase (LPMO) (LPMO er en gruppe enzymer som aktivt bryter ned kitin).
2) Å dokumentere effektiviteten av kitinolytiske enzymer mot lakselus slik at vi kan gi anbefalinger som gjelder behandling.
3) Å dokumentere hvordan kitinolytiske enzymer påvirker miljø, villfisk og skalldyr.
Forventet nytteverdi
Å bruke slike enzymer er en helt ny behandlingsmåte som synes å ha flere fordeler framfor eksisterende metoder:
1. Metoden er tilpasset dagens teknologi med åpne merder.
2. Den er skånsom mot fisken og dermed økes dyrevelferden. Ved forsøk er det vist at det ikke forekommer skade på laks som er blitt behandlet med kitinolytiske enzymer (jf. prosjektet “Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk” (FHF-901651)).
3. Enzymene vil virke mot alle stadier av lakselus som har skall, altså også de voksne stadiene hos lakselus.
4. Ved å tilpasse enzymene, kan en behandle mot lakselus uavhengig av årstid (temperatur).
5. Metoden har miljømessige fordeler. Enzymene er proteiner som forventes å brytes ned raskt i naturen. Kitinolytiske enzymer forekommer dessuten naturlig i det marine miljøet. Etter behandling av merden, vil det være enkelt å samle opp et evt. overskudd av enzymer før behandlingsvannet slippes ut i naturen dersom dette skulle vise seg å være nødvendig. Dette kan gjøres ved å tilsette kitin, f.eks i form av rekeskall, som enzymene vil binde seg til.
6. Ettersom enzymene angriper et endeprodukt i syntesen, anses det som mindre sannsynlig at lakselus utvikler resistens fordi det ikke finnes tilbakekoplingsmekanismer.
7. Enzymer kan produseres i stor skala og formuleres som pulver eller konsentrerte løsninger med lang holdbarhet, på linje med vanlig industrielle enzymer. Derfor vil distribusjon til næringen være enkelt.
En foreløpig utfordring har vært å fremskaffe kitinolytiske enzymer i store nok mengder, samt å finne de beste enzymkombinasjoner. Dette prosjektet tar sikte på å gi kunnskapsgrunnlaget, og dermed synliggjøre et markedspotensial, som vil få enzymprodusenter til å etablere industriell enzymproduksjon, og derved gjøre metoden tilgjengelig for oppdrettsnæringen.
Hovedfunn
• SmChiC og VaLPMO ble valgt ut som de best egnede enzymkandidatene for marine forhold
(pH 8, 0,6M NaCl og 12 ℃). Enzymproduksjon ble oppskalert til 30 liters fermentor med
påfølgende frysetørking.
• Når lakselus inkuberes med kitinolytiske enzymer frigis kitooligosakkarider.
• In vitro-forsøk hvor levende lakselus eksponeres for kitinolytiske enzymer viser en tendens til at lakselus dør raskere. Det er imidlertid viktig å merke seg at metoden ikke er godt egnet for å se på langtidsvirkninger av enzymene.
• In vitro-forsøk på levende rekelarver viser at 10 mg/liter kitinolytiske enzymer ikke påvirker overlevelse, utvikling, spiserate eller svømming hos rekelarvene.
• In vivo-forsøk hvor lakselus på fisk ble eksponert for kitinolytiske enzymer viste ingen forskjell mellom kontroll- og behandlingsgruppen.
• Når lakselus inkuberes med kitinolytiske enzymer frigis kitooligosakkarider.
• In vitro-forsøk hvor levende lakselus eksponeres for kitinolytiske enzymer viser en tendens til at lakselus dør raskere. Det er imidlertid viktig å merke seg at metoden ikke er godt egnet for å se på langtidsvirkninger av enzymene.
• In vitro-forsøk på levende rekelarver viser at 10 mg/liter kitinolytiske enzymer ikke påvirker overlevelse, utvikling, spiserate eller svømming hos rekelarvene.
• In vivo-forsøk hvor lakselus på fisk ble eksponert for kitinolytiske enzymer viste ingen forskjell mellom kontroll- og behandlingsgruppen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet vil ikke gi noen umiddelbar næringsnytte, siden det ikke ble funnet vesentlig effekt av disse enzymene på lus som sitter på laksen. Likevel er det interessant at enzymene gir effekt på lus ved direkte eksponering, og at det ikke ser ut til å gi skadelige effekter på reker. Mulig fremtidig næringsnytte kan realiseres hvis nye forsøk med enzymene brukt på en annen måte kan vise seg effektivt. For å øke sjansen for dette har FHF påpekt viktigheten av åpen, vitenskapelig publisering.
Formidlingsplan
Etter at eventuell immaterielle rettigheter IP er sikret, vil resultatene bli publisert i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Fortrinnsvis åpen publisering (open access) for å nå et bredt publikum.
Resultatene fra prosjektet vil presenteres for oppdrettsnæringen, og vil blant annet bruke HVLs deltakelse i NCE Seafood Innovation Cluster og KABIS (Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon). NMBU vil presentere resultatene på relevante enzym-orienterte konferanser og flagge prosjektet som del av sin bærekrafts satsning. NMBU er en sentral partner i et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen “industriell bioteknologi” (2020–2028, ledet av SINTEF Industri), med flere enn 10 industripartnere, bl.a. fra marin sektor. NMBU vil bruke denne plattformen til å nå ut til næringen, både mulige brukere av teknologien og industrielle enzymprodusenter.
Formidling via aktuelle kommunikasjonsaktiviteter i regi av FHF, slik som FHFs lusekonferanse.
Formidling til allmennheten gjennom f.eks. nyhetsmedier og sosiale medier (eksempelvis slik som Facebook® og LinkedIn®).
Det vil opprettes og oppdateres en prosjektside i systemet Current Research Information SysTems In Norway (Cristin), og prosjektet vil markedsføres via forskningsgruppen Anvendt Marin Mikrobiologi ved HVL.
Kvalitet laksefisk
Mulige løsninger for skånsom uthenting av laks fra merd er testet ut
Prosjekt: 901400
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Noralf Rønningen
Ansvarlig organisasjon: Scale Aquaculture AS (ScaleAQ)
Resultatmål
• Å utvikle løsninger som kan sikre at laks blir håndtert ut av merd uten at den blir stresspåvirket, for deretter raskt og skånsomt å bli bløgget eller tatt videre til neste operasjon eller behandling.
• Å ta vare på rensefisk for gjenbruk.
• Å samle opp og destruere lus, larver og andre parasitter i vannmassene.
• Å ta ut syk og død fisk.
• Å ta vare på rensefisk for gjenbruk.
• Å samle opp og destruere lus, larver og andre parasitter i vannmassene.
• Å ta ut syk og død fisk.
Forventet nytteverdi
1. Gjennom en ny løsning for håndtering av stor laks vil stresspåvirkningen reduseres, og man får en jevnere og bedre kvalitet på råvaren inn i foredlingsanlegget. Resultatet vil være god, sikker og jevn kvalitet på laksekjøttet. Metoden vil også benyttes på andre områder hvor håndtering av laks ut av merd er nødvendig.
2. Metoden skal gi lavere dødelighet, redusert skade på fisk og redusert smittepress. Den vil videre gi bedre mulighet for slakting på lokalitet. Det antas at behandlingskostnadene vil ligge på samme nivå som i dag, men økt lønnsomhet i forbindelse med forbedret logistikk, redusert tap og utsatt rigor. Videre ventes løsningen å gi mulighet for å ta vare på rensefisk, som også ansees å være både økonomisk og etisk ønskelig.
3. Ved å redusere stress på slaktefisken vil det sikre mindre nedklassifisering, jevnere kvalitet og forlenget tid med pre-rigor.
4. Det er i alle fall mulig å effektiviserer produksjonen/foredlingen når råvaren har en av stabil forutsigbar kvalitet. Ved å slakte enda mer laks av beste kvalitet, kan man benytte samme slaktelinje til større andel av laksen. I tillegg vil løsningen med at rensefisken og syk/død fisk skilles automatisk fra ved merdkanten være gunstig. Dette vil uten tvil være håndterings- og miljømessig fordelaktig.
5. Det er forventet noe bedring i HMS (helse, miljø og sikkerhet) da håndtering av not ved trenging vil foregå automatisk med vinsj og i jevne rolige bevegelser. I slakteriet vil man redusere noe manuell håndtering av laksen da man ensretter denne med hodet først inn på slaktelinjen i tillegg til at det kreves mindre utsortering pga. jevn og god kvalitet.
6. I forbindelse med trenging i not kan det benyttes en gjennomstrømsduk som slipper gjennom vann men hindrer at lus i alle stadier slipper ut. Andre smittestoffer vil også samles opp. I tillegg forventes det at en samtidig med oppsamlingen og behandlingen av behandlingsvannet i forbindelse med bløgging også tar vare på eventuelle smittestoffer og lus. Videre vil det være en fordel at rensefisken enkelt kan resirkuleres ettersom den ikke blir med slaktefisken motstrøms men forblir i merden, og kan gå til gjenbruk.
Å ta ut syk og død fisk før den forlater merden anses også som svært gunstig.
2. Metoden skal gi lavere dødelighet, redusert skade på fisk og redusert smittepress. Den vil videre gi bedre mulighet for slakting på lokalitet. Det antas at behandlingskostnadene vil ligge på samme nivå som i dag, men økt lønnsomhet i forbindelse med forbedret logistikk, redusert tap og utsatt rigor. Videre ventes løsningen å gi mulighet for å ta vare på rensefisk, som også ansees å være både økonomisk og etisk ønskelig.
3. Ved å redusere stress på slaktefisken vil det sikre mindre nedklassifisering, jevnere kvalitet og forlenget tid med pre-rigor.
4. Det er i alle fall mulig å effektiviserer produksjonen/foredlingen når råvaren har en av stabil forutsigbar kvalitet. Ved å slakte enda mer laks av beste kvalitet, kan man benytte samme slaktelinje til større andel av laksen. I tillegg vil løsningen med at rensefisken og syk/død fisk skilles automatisk fra ved merdkanten være gunstig. Dette vil uten tvil være håndterings- og miljømessig fordelaktig.
5. Det er forventet noe bedring i HMS (helse, miljø og sikkerhet) da håndtering av not ved trenging vil foregå automatisk med vinsj og i jevne rolige bevegelser. I slakteriet vil man redusere noe manuell håndtering av laksen da man ensretter denne med hodet først inn på slaktelinjen i tillegg til at det kreves mindre utsortering pga. jevn og god kvalitet.
6. I forbindelse med trenging i not kan det benyttes en gjennomstrømsduk som slipper gjennom vann men hindrer at lus i alle stadier slipper ut. Andre smittestoffer vil også samles opp. I tillegg forventes det at en samtidig med oppsamlingen og behandlingen av behandlingsvannet i forbindelse med bløgging også tar vare på eventuelle smittestoffer og lus. Videre vil det være en fordel at rensefisken enkelt kan resirkuleres ettersom den ikke blir med slaktefisken motstrøms men forblir i merden, og kan gå til gjenbruk.
Å ta ut syk og død fisk før den forlater merden anses også som svært gunstig.
Hovedfunn
• Ideen om at stor laks ville svømme frivillig, uten sterk trenging, inn i uttaksenhet med vannstrøm inn i merd, fungerte ikke som forventet.
• Fullskala prototyptest av samtidig automatisk heving av bunnring/not i merd og automatisk lining av nota fungerte som planlagt.
• Bruk av permeabel duk med lysåpning 100 x 300 my fungerte som planlagt i fullskalatest ved trenging.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har, selv om man ikke lyktes som forventet, gikk kunnskap og erfaringer som det vil være nyttig å ta med i videre utvikling.
Formidlingsplan
Resultater formidles på en hensiktsmessig måte til næringen via messe og demonstrasjon.
Testing av elektrisk bedøvelse i kombinasjon med saltlake for god bedøvelse og avliving av laks
Prosjekt: 901512
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Bjørn Roth
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å sikre elektrisk avliving av laks med raskest mulig eksponeringstid uten å utsette fisken for slik varme at det påvirker råstoffets kvalitet.
Delmål
1. Å kartlegge kriterier for oppnåelse av elektrisk avliving av laks (kontrollerte forsøk på forsøksstasjon).
2. Å gjennomføre et større forsøk i felt eller stasjon for å verifisere resultene med et større antall fisk, utfra resultater fra delmål 1 (verifiseringsforsøk).
3. Å utarbeide en anbefaling for videre kommersiell praksis i samråd med industrien (kommersialisering).
Å sikre elektrisk avliving av laks med raskest mulig eksponeringstid uten å utsette fisken for slik varme at det påvirker råstoffets kvalitet.
Delmål
1. Å kartlegge kriterier for oppnåelse av elektrisk avliving av laks (kontrollerte forsøk på forsøksstasjon).
2. Å gjennomføre et større forsøk i felt eller stasjon for å verifisere resultene med et større antall fisk, utfra resultater fra delmål 1 (verifiseringsforsøk).
3. Å utarbeide en anbefaling for videre kommersiell praksis i samråd med industrien (kommersialisering).
Forventet nytteverdi
Det finnes en rekke andre
næringsnyttige anvendelser i dette prosjektet. Foruten bløggebåter og nødslakt,
vil en liten enhet som bedøver og avliver fisk også kunne brukes på utsortering
av fisk på anlegg, servicebåter, brønnbåter og slakteri.
Hovedfunn
• Ved å endre den elektriske polariteten på den første raden, kan laksen gå med halen først inn en elektrisk bedøver og være bevisstløs innen 0,5 sekund ved 220 V, 50 Hz AC.
• Fisk over 2 kg skal føres med hodet først.
• Det er en negativ korrelasjon mellom størrelsen på fisken og elektrisk potensialforskjell over hjernen.
• Etter bedøvelsen ble fisken effektivt avvlivet med kald saltlake eller sjøvann mettet med CO2.
• Fisk over 2 kg skal føres med hodet først.
• Det er en negativ korrelasjon mellom størrelsen på fisken og elektrisk potensialforskjell over hjernen.
• Etter bedøvelsen ble fisken effektivt avvlivet med kald saltlake eller sjøvann mettet med CO2.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det ble konkludert med at elektrisk bedøvelse i kombinasjon med kald saltlake er effektivt for human bedøvelse og avliving av atlantisk laks.
Formidlingsplan
Det vil foreligge en
sluttrapport og presentasjon på FHF-samling. Det skal også publiseres en artikkel i vitenskapelig tidsskrift.
Felles satsingsområder
Sameksistens
Effekten av alternativer til plast for interleave-pakking er dokumentert
Prosjekt: 901670
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Andreas Erling Støbakkvik Austnes
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ålesund AS
Resultatmål
Prosjektet har demonstrert at Biodolomer, et biologisk nedbrytbart alternativ til plast, kan brukes for interleave-pakking av filet uten at kvaliteten blir redusert. Ulempene er mer vedheft til fiskekjøttet og høyere pris på “bioplast”. Det forventes at prisen går ned når salget av “bioplast” går opp. Det er viktig å utvikle optimale verdikjeder for nye plastalternativer for å sikre bærekraftig utnyttelse av “bioplast”, i dette tilfellet kompostering.
Forventet nytteverdi
Resultater fra dette prosjektet vil på kort sikt kunne bidra til
innføring av plastalternativ som kan tilfredsstille økende krav fra
kunder og forbrukere som etterspør bærekraftig emballasje.
På tross av økte kostander, vil bruk av plastalternativ likevel ha
potensiale til å gi positive økonomiske effekter for produsentene på
lengre sikt. Miljøvennlige emballasjeprodukter vil bidra til å styrke
omdømmet til norsk sjøfrossen filet, og kan på sikt være et viktig
tiltak for å sikre markedsandeler og fremtidig eksport. Økt
emballasjekost kan også hentes igjen gjennom økt pris til kjøper,
siden en tydelig miljøprofil gir kjøper et konkurransefortrinn.
Pristillegget per kilo ved bruk av plastalternativet utgjør også en
begrenset andel av gjennomsnittlig eksportpris for sjøfrosset filet
av torsk og hyse (< 1 %).
Marin forsøpling og plast i havet har stor innvirkning på offentlighetens oppfatning av sjømatindustrien. Resultater fra prosjektet har stor overføringsverdi til andre deler av sjømatindustrien. Norsk sjømatnæring kan innta en ledende posisjon i markedet ved å ta i bruk og fremme mer miljøvennlige alternativer til plast. På denne måten kan næringen være i forkant av eventuelle fremtidige krav knyttet til bruk av plastemballasje. Resultater fra dette prosjektet har et stort potensial for å kunne bidra til å oppnå nasjonale, og internasjonale, mål for redusert plastforbruk, økt materialgjenvinning, redusert klimafotavtrykk og forsøpling – og har dermed stor samfunnsmessig nytte.
Marin forsøpling og plast i havet har stor innvirkning på offentlighetens oppfatning av sjømatindustrien. Resultater fra prosjektet har stor overføringsverdi til andre deler av sjømatindustrien. Norsk sjømatnæring kan innta en ledende posisjon i markedet ved å ta i bruk og fremme mer miljøvennlige alternativer til plast. På denne måten kan næringen være i forkant av eventuelle fremtidige krav knyttet til bruk av plastemballasje. Resultater fra dette prosjektet har et stort potensial for å kunne bidra til å oppnå nasjonale, og internasjonale, mål for redusert plastforbruk, økt materialgjenvinning, redusert klimafotavtrykk og forsøpling – og har dermed stor samfunnsmessig nytte.
Hovedfunn
• Celnor CS101 er enkel å håndtere og fungerer godt til interleave-pakking om bord.
• Plastalternativet er mindre gjennomsiktig sammenlignet med plasten som brukes i dag.
• Celnor CS101 tåler noe mindre belastning før det oppstår brudd/skade på filmen sammenlignet med kontrollplasten. Det var likevel ingen endring i funksjonalitet eller utseende etter fryselagring i 24 måneder.
• Basert på sensoriske vurderinger og mikrobiologisk analyse holder kvaliteten på fisken seg svært godt gjennom fryselagringstiden på 24 måneder for begge plasttyper.
• Den største utfordringen med Celnor CS101 ser ut til å være knyttet til vedheft ved avemballering av tint fisk. Dette gir likevel ingen synlig skade på fileten etter avemballering.
• For å utnytte de bionedbrytbare egenskapene til Biodolomer® vil biologisk avfallsbehandling være prioritert over forbrenning. Basert på dagens avfallsinfrastruktur i Storbritannia vil kompostering være den mest aktuelle metoden for avfallsbehandling.
• Det er viktig å sikre at komposterbare materialer går til riktig sluttdestinasjon med hensyn på miljøgevinst, noe som legger et stort ansvar på aktørene der interleave plasten oppstår som avfall.
• Plasten som i dag benyttes til interleave-pakking av filet sendes som regel til forbrenning eller deponi. Dette kan være et godt argument for å bytte til biobasert og bionedbrytbar plast som i begge scenarioer (kompostering og forbrenning) vil være bedre enn forbrenning av fossilbasert plast.
• Det er usikkert om, eller i hvilken grad, “bioplast” er mer miljøvennlig enn konvensjonell plast. Det er viktig med optimale verdikjeder for å sikre et bærekraftig livsløp for nye plastalternativer, men dette kan være utfordrende siden dagens avfallsinfrastruktur ikke er tilstrekkelig utviklet.
• Bionedbrytbare polymerer koster ofte mer enn petroleumsbaserte polymerer. Dette er også tilfelle for Celnor CS101. Det kan være nødvendig med økonomiske insentiv for at nye nedbrytbare plastalternativer skal foretrekkes.
• Plastalternativet er mindre gjennomsiktig sammenlignet med plasten som brukes i dag.
• Celnor CS101 tåler noe mindre belastning før det oppstår brudd/skade på filmen sammenlignet med kontrollplasten. Det var likevel ingen endring i funksjonalitet eller utseende etter fryselagring i 24 måneder.
• Basert på sensoriske vurderinger og mikrobiologisk analyse holder kvaliteten på fisken seg svært godt gjennom fryselagringstiden på 24 måneder for begge plasttyper.
• Den største utfordringen med Celnor CS101 ser ut til å være knyttet til vedheft ved avemballering av tint fisk. Dette gir likevel ingen synlig skade på fileten etter avemballering.
• For å utnytte de bionedbrytbare egenskapene til Biodolomer® vil biologisk avfallsbehandling være prioritert over forbrenning. Basert på dagens avfallsinfrastruktur i Storbritannia vil kompostering være den mest aktuelle metoden for avfallsbehandling.
• Det er viktig å sikre at komposterbare materialer går til riktig sluttdestinasjon med hensyn på miljøgevinst, noe som legger et stort ansvar på aktørene der interleave plasten oppstår som avfall.
• Plasten som i dag benyttes til interleave-pakking av filet sendes som regel til forbrenning eller deponi. Dette kan være et godt argument for å bytte til biobasert og bionedbrytbar plast som i begge scenarioer (kompostering og forbrenning) vil være bedre enn forbrenning av fossilbasert plast.
• Det er usikkert om, eller i hvilken grad, “bioplast” er mer miljøvennlig enn konvensjonell plast. Det er viktig med optimale verdikjeder for å sikre et bærekraftig livsløp for nye plastalternativer, men dette kan være utfordrende siden dagens avfallsinfrastruktur ikke er tilstrekkelig utviklet.
• Bionedbrytbare polymerer koster ofte mer enn petroleumsbaserte polymerer. Dette er også tilfelle for Celnor CS101. Det kan være nødvendig med økonomiske insentiv for at nye nedbrytbare plastalternativer skal foretrekkes.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har demonstrert at Biodolomer, et biologisk nedbrytbart alternativ til plast, kan brukes for interleave-pakking av filet uten at kvaliteten blir redusert. Ulempene er mer vedheft til fiskekjøttet og høyere pris på “bioplast”. Det forventes at prisen går ned når salget av “bioplast” går opp. Det er viktig å utvikle optimale verdikjeder for nye plastalternativer for å sikre bærekraftig utnyttelse av “bioplast”, i dette tilfellet kompostering.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet foreslås spredd så vidt som mulig i tråd
med FHFs ønsker. Generiske resultat vil distribueres gjennom
presentasjoner i arbeidsmøter. Resultatene vil
vurderes publisert i fagtidsskrift og populærvitenskapelig fora.
Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres
gjennom FHF sine kanaler.
Kartlegging av kunnskap og identifisering av kunnskapshull om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring
Prosjekt: 901748
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Anne Christine Utne Palm
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Det har vært viktig å få frem erfaringer fra næringen og fiskere. Prosjektet danner grunnlag for videre arbeid og påpeker en rekke kunnskapshull.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil besvare hvilke effekter og konsekvenser havvindparker i Hywind Tampen, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil ha for fiskerinæringen ut ifra dagens tilgjengelige kunnskap. Prosjektet vil også peke på kunnskapshull. Dette vil være viktig for at næringen skal kunne ivareta sine interesser i arealkonflikten med havvindutbyggingen. Videre vil prosjektet bidra med kunnskap om i hvilken grad planlegging og etablering av havvind skjer i samspill med fiskerinæringen og hvordan man kan utvikle gode prosesser under paraplyen Marine Spatial Planning som hensyntar alle parter. Dette vil være viktig for fiskerinæringens påvirkningskraft i pågående og fremtidige prosesser for etablering av havvind.
Hovedfunn
• Video (Havforskningsinstituttet): Webinar med temaet
Co-excistence between Fisheries and offshore wind industry 19. juni 2023 publisert av Havforskningsinstituttet:
(Webinar FHF Coexistence).
• Video (YouTube®): Webinar med temaet Sameksistens til havs: Hva må være på plass for legitim utbygging av havvind i Norge? (Sameksistens til havs: Hva må være på plass for legitim utbygging av havvind i Norge?)
• Dagens forskning kan ikke svare på spørsmålene fiskerne har om hvilke effekter havvindutbygging vil ha på
fiskeriene, da det fortsatt er mange og store kunnskapshull.• Det er svært få studier som har sett på effekten av havvind på fiskeriaktiviteten (<5) og av disse er det ingen som har inkludert fangstdata. Dette er et viktig kunnskapshull å fylle.
• Det er tydelig at havvindanlegg kan påvirke økosystemet lokalt, men det er fortsatt uklart hvor stort påvirkningsområdet er og om lokale effekter fører til effekter på økosystem eller bestandsnivå. Her er selvsagt omfanget av utbyggingen svært viktig. Det er også kjent at effektene er artsavhengig, og det er sannsynlig at noen arter profiterer mens andre arter blir påvirket negativt.
• Fiskerne peker på at det er viktig å legge til grunn lange tidsserier for fiskeriaktiviteten. Å gå ut fra fangst- og innsatsdata for de siste 4–5 år er ikke tilfredsstillende etter fiskernes mening. En bør ta så langt tilbake som en har gode data tilgjengelig. Fiskeriaktiviteten forandrer seg fra år til år og over perioder. Fiskeområder som har vært svært viktige tidligere kan nå være mindre viktige, på grunn av svingende ressurssituasjon. F.eks. Norsk vårgytende sild har gjennom historien forandret vandringsmønster flere ganger for siden å gjenoppta gamle mønster etter en tid. Dette er vanlig i mange fiskebestander.
• Fiskerne påpeker viktigheten av å unngå å sette havvindanlegg i tobis-felt, da dette er viktige beiteområder for kommersielle arter, slik som torsk, sei og hyse m.fl. og derfor viktige fiskeplasser både ute i havet og langs kysten.
• Utbygging av Hywind Tampen er et eksempel på dårlig sameksistens. Det er viktig at Norge lærer av denne feilen i sin videre utbyggingen av havvind. Det ser ut som vi er på rett vei da fiskernes interesse er bedre i hensyntatt for de fleste av de 20 nye foreslåtte utredningsområdene for havvind.
• Debatten om havvind i media er dominert av politikere og havvindutbyggere, forskning- og miljøorganisasjonene er underrepresentert. Dette er ikke bra når en står overfor en så viktig beslutning for miljøet og Norges fremtid.
• Næringslivet i energisektoren har mye å hente i nytt samarbeid med havforskerne og fiskerne. For framtidig havvindprosjektering blir det avgjørende at dialogen med fiskerne starter tidlig, samt at det legges opp til sameksistens der det tas reelle hensyn, slik som i prosessene med Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det har vært viktig å få frem erfaringer fra næringen og fiskere. Prosjektet danner grunnlag for videre arbeid og påpeker en rekke kunnskapshull.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre vil prosjektgruppen holde tett kontakt med fiskerinæringen og dens foreninger gjennom seminarer og møter. Man vil også arrangere et åpent webinar samt publisere kronikk og artikler i fiskeripresse og andre media.
Øvrige (fellesområder)
Sirkulærøkonomi i sjømatnæringen er kartlagt, med identifisering av områder der sirkularitet kan bedres
Prosjekt: 901772
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Anne Ingeborg Myhr
Ansvarlig organisasjon: NORCE Norwegian Research Centre AS
Resultatmål
Prosjektet har kartlagt sirkulariteten i sjømatnæringen. Det er opparbeidet en god status for den sirkulære økonomien. Det pekes også på muligheter i næringen for å øke sirkulariteten i næringen. Dette gir bedrifter og næring muligheter til å jobbe videre med å nå målene. Det er også behov for ulike insentiver for å øke den økonomiske lønsomheten. Dette må både næringen og myndigheter ta tak i.
Forventet nytteverdi
Utredningen vil fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid innen sirkulær økonomi i sjømatnæringen. Formålet er å identifisere status, kunnskapsbehov, muligheter og utfordringer for at næringen skal nå forventningene om sirkulærøkonomi. Prosjektet vil kunne gi større forståelse av næringsmulighetene og barrierer/hindringer i sjømatnæringen og om potensialet for økt sirkularitet i norsk sjømatproduksjon. En bedre utnyttelse av ressurser innen sjømatnæringen her, inkludert redusert tap av sjømat og restråstoffer og økt resirkulering av plast og andre materialer, kan føre til flere arbeidsplasser innen næringen selv og tilhørende næringer som landbruk (industriell symbiose) samt nye verdikjeder. Det kan dessuten føre til klimakutt og økt matsikkerhet.
Prosjektet vil lede til forslag for forbedringer i virkemiddelapparatet for økt sirkularitet i næringen.
Prosjektet vil også utvikle et veikart og gi en strategisk retning for videreutvikling av den sirkulære økonomien i sjømatnæringene, og hjelpe næringen med å tilpasse seg FNs bærekraftsmål 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”.
Prosjektet vil lede til forslag for forbedringer i virkemiddelapparatet for økt sirkularitet i næringen.
Prosjektet vil også utvikle et veikart og gi en strategisk retning for videreutvikling av den sirkulære økonomien i sjømatnæringene, og hjelpe næringen med å tilpasse seg FNs bærekraftsmål 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”.
Hovedfunn
• Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, øke diversitet i produksjonen og styrke samarbeid i symbioser på tvers av sektorer.
• For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk, og redusere forbruket generelt.
• Restaurering av natur må inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
• Det kreves finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer.
• Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet.
• For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk, og redusere forbruket generelt.
• Restaurering av natur må inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
• Det kreves finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer.
• Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har kartlagt sirkulariteten i sjømatnæringen. Det er opparbeidet en god status for den sirkulære økonomien. Det pekes også på muligheter i næringen for å øke sirkulariteten i næringen. Dette gir bedrifter og næring muligheter til å jobbe videre med å nå målene. Det er også behov for ulike insentiver for å øke den økonomiske lønsomheten. Dette må både næringen og myndigheter ta tak i.
Formidlingsplan
Det vil formidles aktivt fra prosjektet som NORCE og partnerne Proactima
AS, Biotech North, og Blue Planet AS vil bidra til. Det vil skje gjennom:
• vitenskapelig artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift (2023)
• presentasjoner på prosjektets egne arbeidsmøter og utvalgte arrangementer (Nor-Fishing, Forskningsdagene, Nordic Circular Summit, og Teknas havbrukskonferanse)
• åpent seminar/møte for sjømatnæringen i samarbeid med STIIM klyngen (Blue Planet AS) og BioTech North (vår 2023)
• kronikker i norske aviser som Aftenposten og Fiskeribladet samt mulig deltakelse i podkaster (høst 2022 og vår 2023)
• vitenskapelig artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift (2023)
• presentasjoner på prosjektets egne arbeidsmøter og utvalgte arrangementer (Nor-Fishing, Forskningsdagene, Nordic Circular Summit, og Teknas havbrukskonferanse)
• åpent seminar/møte for sjømatnæringen i samarbeid med STIIM klyngen (Blue Planet AS) og BioTech North (vår 2023)
• kronikker i norske aviser som Aftenposten og Fiskeribladet samt mulig deltakelse i podkaster (høst 2022 og vår 2023)