Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2023 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Prosjekt: 901787
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF AS (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS)
Resultatmål
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
Både stream og foredrag er tilgjengelig på Lusekonferansen 2023 (fhf.no).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Konferansen førte til god formidling av resultater fra ulike prosjekter og deling av erfaring fra næringen.
Formidlingsplan
Rammebetingelser (havbruk)
Prosjekt: 901718
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Shraddha Metha
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Å gjennomføre en sammenliknende analyse av produkter fra norsk havbruk for å få fram oppdaterte tall for energiforbruk og klimagassutslipp. Resultatene må kunne sammenlignes med tall fra klimaregnskapsanalysen med tall fra 2017, jf. prosjektet “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524).
Delmål
• Å synliggjøre hvor i verdikjeden klimaavtrykket er størst og derved hvor det er størst potensial for tiltak.
• Å presentere forslag til utslippsreduserende tiltak og det skal beregnes effekt av tiltakene. Disse potensielle effektene skal kvantifiseres (i mengder/CO2-ekvivalenter, samt i økonomiske termer).
Forventet nytteverdi
Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030. Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 og 2019 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for dem som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner.
Hovedfunn
• De viktigste faktorene som bidrar til forskjeller i klimafotavtrykk på tvers av produkter og markeder er om produktene er fraktet med fly og andelen biprodukter som utnyttes i markedet, med flyfrakt som er den viktigste faktoren.
• Norsk lakseoppdrettsnæring har sett en reduksjon på 10 % i CO2-avtrykket siden 2017, som skyldes hovedsakelig bruk av fôrråvarer med mindre innvirkning på arealbruksendringer.
• 19 ulike klimatiltak har blitt evaluert og effektene av tiltak varierer fra 19 % lavere utslipp til 29 % høyere utslipp enn standard laks og konkluderes at det en rekke mulige tiltak som både kan redusere klimagassutslippene samt produksjonskostnadene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
• nyhetssak under Arendalsuka 2022
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• minimum to presentasjoner på aktuelle formidlingsarenaer under prosjektperioden
• faglig sluttrapport på engelsk og norsk
• formidling av resultater og diskusjon med aktørene i nærginen gjennom to arbeidsmøter (workshops).
Formidlingsmaterialet vil deles med oppdrettsselskapene, næringsorganisasjonene, media, politikere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre.