Klimaregnskap for norsk sjømatnæring

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Generelt sett har produkter fra pelagiske fiskerier de laveste klimagassutslippene, mens produkter fra laks og skalldyr har de høyeste klimagassutslippene. Utslipp fra produkter av torskefisk er funnet å ligge i et område mellom utslipp fra pelagiske produkter og lakseprodukter.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp er identifisert og potensial for reduksjon er kvantifisert. For oppdrett av laks foreslås de følgende tiltakene for reduksjon av klimagassutslippene:
• forbedre fôreffektiviteten (redusere økonomisk fôrfaktor)
• endre sammensetningen av fôret
• sikre full bruk av biprodukter langs hele distribusjonskjeden
• minimere transportbehovet (for eksempel unngå unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter)
• finne alternativer til flytransport av laks og generelt skifte til transportmåter og produktformer som gir lavere utslipp av klimagasser
• øke energieffektiviteten og bytte til fornybare energikilder

Sammenlignet med utslippene av klimagasser der fersk laksefilet blir eksportert til Paris med lastebil og ferge med prosjektets basisforutsetninger, reduseres utslippene med 55 % i et tilfelle der forbedringer i økonomisk fôrfaktor, opprinnelse av soya, biproduktutnyttelse, energibruk i forskjellige trinn i produksjonskjeden og belastningen med returfrakt er innarbeidet.

For fiskeriene foreslås følgene tiltak for reduksjon av klimagassutslippene:
• forbedre drivstoffeffektiviteten til fiskefartøyer
• bytte til alternative drivstoff, for eksempel hydrogen og flytende naturgass
• bruke kuldemedier med lavt klimagassutslipp og forbedre drivstoffeffektiviteten til kjøling ombord
• sikre full bruk av biprodukter langs hele produksjonskjeden
• minimere transportbehovet (unngå for eksempel unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter)
• skifte til mer klimaeffektive transportformer

For å kunne vurdere trender over tid i utslipp av klimagasser, er det utviklet en forenklet metode for beregning av klimagassutslipp av norske sjømatprodukter ved landing og levering til slakteanlegg, der endringer i metoder og ulik tilgang til data forsøkes redusert til et minimum.

For produksjon av laks foreslås de følgende parameterne brukt som basis i beregningene:
• økonomisk fôrfaktor
• sammensetningen av fôret med hensyn til viktige fôrtyper/fôrgrupper
• servicebåt- og brønnbåtaktivitet

For fiskeriene vil trender over tid være tett knyttet til utviklingen av drivstoffeffektiviteten i fiskeriene, siden drivstofforbruk dominerer utslippene fra fiskeri (mer enn 80 %). Endringer i drivstoffintensiteten ved fangst av ulike arter (L drivstoff/kg fangst i levende vekt) kan derfor brukes til å indikere endringer i klimaavtrykket til norske fiskerier over tid. Den forenklede metoden for fiskeri bygger derfor kun på drivstoffeffektivitet i fisket av hver art, som avhenger av drivstoffeffektiviteten av hvert flåtesegment som fisker på den aktuelle arten og dens andel av den totale fangsten.

Klimautslippet til norske sjømatprodukter er presentert relativt til europeiske landbaserte kjøttprodukter, der utslippet til europeisk storfe er satt til 1. Resultatene viser at svin har 31 % av utslippet til storfe, og kylling om lag halvparten av det (16 %). Reker er det sjømatproduktet som har det høyeste klimautslippet ved landing, 24 % av utslippet til storfe. Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 18 % av storfe og både reker og laks ligger mellom kylling og svin. Endring av arealbruk (Land use change – LUC) er ikke inkludert i beregningene i denne sammenligningen da det ikke var mulig å harmonisere metodene for sammenligning mellom sjømatproduktene og produktene fra landbruk. Laks og kylling er de to produktene som i størst grad er avheng av soya som fôringrediens og det er utslippet til disse to som ville ha økt mest dersom direkte endring av arealbruk hadde blitt inkludert.

​Anbefalinger basert på denne analysen:
• Identifisere hvordan man kan endre fra soya fra land som utvider jordbruksarealet og dyrking av soya og i stedet for fase inn soya fra land der dyrkingen ikke forårsaker endringer i arealbruk – eller bytte til alternative fôringredienser.
• Vurdere nøye effekten i hele distribusjonskjeden av å bytte fôringredienser. Endring til ingredienser med lavere utslipp behøver ikke å redusere klimautslippet til produktet dersom for eksempel den økonomiske fôrfaktoren øker.
• Det er et stort behov for å forstå bedre rollen til mikroingredienser for klimautslippet til oppdrettet laks og annen dyreproduksjon.
• Identifisere måter som kan bidra til å forbedre drivstoffeffektiviteten i fiskeriene, enten gjennom utvikling av teknologi eller utvikling av policy. Forstå bedre årsakene til at noen fartøyer oppnår lave utslipp, og lære av disse.
• Overvåke bruken av HFC-kjølemedier i norske fiskerier og identifisere hvordan man redusere bruken ytterligere.
• Identifisere de viktigste data som bør overvåkes, registreres og lagres på en standardisert måte for å kunne følge utviklingen i klimautslippene over tid på en overordnet måte.
• Helt eller delvis fase ut flyfrakt i distribusjonskjeden for ferske norske sjømatprodukter.
• Forbedre innsamling av data for bruk av biprodukter gjennom produksjons- og distribusjonskjeden.
• Stimulere til prosessering og foredling nært til der produksjonen og fangsten skjer og til å utvikle produkter med lang holdbarhet.​

Video
Animasjonsfilm basert på resultatene fra prosjektet: https://youtu.be/CE3pSp0bTDg.