Villfisk

Estimering av fiskestørrelse før fangst på pelagiske arter

Kunnskap om fiskestørrelse er avgjørende for fiskere, da det gir større verdi på fangsten og gjør det mulig å unngå områder med forbudt eller lavverdig småfisk. Nåværende akustiske metoder for størrelsesbestemmelse av fisk mangler tilstrekkelig nøyaktighet, derfor ble prosjekt 901795 iverksatt i 2022.

Målet er å bruke en kombinasjon av en smal akustisk stråle og bredbånds ekkoloddsignal – moderne metoder – til å oppdage enkeltfisk innenfor en operasjonell rekkevidde som er egnet for not- eller overflatepelagisk tråling. I 2024 ble et EK80-ekkoloddsystem montert på senkekjølen til FV Libas under kommersielt makrellfiske i britiske farvann. Resultatene inkluderte bredbåndsdata av enkeltmakrell registrert opptil 100 meter fra fiskefartøyet, noe som oppfylte prosjektets opprinnelige mål.

Alternative metoder for størrelsesbestemmelse ble utforsket, hvor forholdet mellom målstyrke og svømmevinkel ga de mest lovende resultatene. Likevel oppnådde ikke størrelsesestimatene det forventede presisjonsnivået, og robuste metoder for sporing av fisk samt beregning av målstyrke fra bredbåndsdata vil være nødvendig.

Reduksjon og håndtering av plastbruk

I 2024 ble det iverksatt en rekke prosjekter som vil bidra til å redusere, erstatte og håndtere bruk av plast i fiskeriene. Prosjekt 901952 har som mål å etablere en kommersielt tilgjengelig resirkuleringsmulighet for snurrevadtau. Prosjekt 901951 utvikler, tester og modifiserer snurrevadtau for å redusere plastutslipp forårsaket av slitasje mot havbunnen og under håndtering. Prosjekt 902010 ser på utvikling, testing og modifisering av alternative plastmaterialer til forsyn i konvensjonelt kystfiske (stampline) og autolinefiske. Prosjekt 902007 har som mål å utrede hvordan en panteordning for teiner kan innføres og hvilken konsekvenser den kan ha for fiskerinæringen. Prosjekt 902006 utreder hvordan beste praksis for mottaksløsninger i havner kan utformes og tilrettelegges, inkludert løsninger som ivaretar krav til rapportering og datainnsamling. Det skal også legges til rette for resirkulering av gjenvinnbart oppfisket avfall i henhold til kravene i Forurensningsforskriftens kapittel 20 og det kommende produsentansvaret.

Seleksjon og bifangstreduksjon i hvitfisktråling

Prosjekt 901633 ble avsluttet i 2024 og har dokumentert at rist kan erstattes med maskeseleksjon. Kunnskapen vil være til stor nytte for trålflåten i dialogen med myndigheten, der en ønsker fleksibilitet for å optimalisere fisket innen det enkelte fiskeri (sei, hyse, torsk og annen bunnfisk).

Seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske

Prosjekt 901950 er et pågående prosjekt som i 2024 har utviklet et seleksjonssystem som er bedre enn dagens sorteringsrist for å redusere bifangst av uønskede arter i tråling etter øyepål. Resultatene ble presentert i referansegruppemøtet i desember 2024, og sluttrapporten er under arbeid.

Fangst og levendelagring av flatfisk

Innenfor fjordlinjen langs norskekysten finnes det flere flatfiskarter, for eksempel rødspette og lomre, som per i dag er lite utnyttet. Det er flere utfordringer knyttet til beskatningen som må løses for å kunne utvikle et bærekraftig fiskeri – først og fremst utvikling av fiskeredskap med god seleksjon og et lønnsomt fiske.

Resultatene fra prosjekt 901717, som ble avsluttet i 2024, viser at flyndre kan fanges effektivt med minimal innblanding av torskefisk ved bruk av en forholdsvis liten snurrevad. Vingene kan imidlertid ikke være for korte for å opprettholde tilstrekkelig fangsteffektivitet. Dette er en relativt kostnadseffektiv metode med lave redskapskostnader og lavt drivstofforbruk.

Bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje

I prosjekt 901755 fikk man bekreftet at makrellstørje fisket med ringnot slik det utføres i dag, har lav lønnsomhet og at levendelagring kan være et alternativ for å gjøre fisket mer verdifullt. Men for at levendelagring av størje skal kunne etableres lønnsomt i Norge, må flere utfordringer løses. Dette gjelder blant annet fangst og kontroll av fangsten, mer effektive overføringer med bedre fiskevelferd, utvikling av humane slaktemetoder, samt krav til fôring og temperaturterskler for merdlagret makrellstørje. Det vil også kreve etablering av nødvendig infrastruktur og logistikk knyttet til levendelagring av makrellstørje.

Automatisering av fangsthåndtering

Gjennom prosjekt 901888 har FOLLA sløye- og kappemaskin blitt tilpasset for bruk i havfiskefartøy, hvor bevegelsene i båten utgjør en utfordring. Feilkutt i fisken forekommer nå hovedsakelig i kverken på større torsk med slunken mage, samt enkelte ganger ved unøyaktig innmating av fisk i maskinen.

Tøffe omgivelser for utsatte elektriske komponenter har vært en driftsutfordring, og flere forbedringer har vært nødvendig for å minimere uønskede produksjonsstopp. Det ble i 2024 etablert et oppfølgingsprosjekt for ytterligere marinisering og implementering av FOLLA om bord i autolinebåten Veidar (901992).

Mating av maskiner ved filetproduksjon er fortsatt i liten grad automatisert og innebærer tungt, repetitivt arbeid som gir HMS-utfordringer. FHF har derfor tidligere gjennomført prosjekt 901699 der målet var å utvikle løsninger for automatisk mating av rund hvitfisk til grader.

Et pågående prosjekt (901713) skal utvikle teknologi for singulering og mating for bedre logistikk av fiskeråstoff i fiskefartøy og vil levere resultater i 2025. I 2024 ble prosjekt 901991 igangsatt med mål om å utvikle et simuleringsverktøy rettet mot singulering av torsk og hyse for mating av grader.

Kvalitet på stor snurrevadtorsk

Kvalitetsutfordring på snurrevadfisk er godt kjent både i næring og forskning. Problemene har vært knyttet til store enkelthal (20–100 tonn) som har resultert i fisk med mye skader, lavere kvalitet og høyere dødelighet, sammenlignet med mindre fangster. Samtidig er snurrevad det redskapet som er best egnet for fangst av levende fisk om bord eller til levendelagring på land. Flere fiskemottak har rapportert skader og blodflekker i fiskekjøttet, særlig hos stor torsk (+8 kg) fanget med snurrevad. Stor snurrevadfisk har flere skader enn mindre fisk, jo større fisken er, desto større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.

I prosjekt 901659, som ble avsluttet i 2024, er det utviklet ny kunnskap om årsaker til skader og blod i fiskekjøttet hos stor snurrevadtorsk over 8 kg. Funnene viser at utforming og diameter på rørene som benyttes til pumping er viktig: 12-toms rør kan knekke ryggen på torsk over 8 kilo, og forårsake blødninger og muskelskader dersom fisken er i live. Er fisken død når den pumpes, kan ryggen knekke uten at det oppstår blødninger, men ryggknekk kan føre til feil skjæring i flekkemaskin og dermed kreve manuelt etterarbeid. Sprenging av svømmeblæren kan gi blødninger i muskelen og nedgradering til saltfisk.

Automatisk mating av maskiner

Mating av maskiner ved filetproduksjon er fortsatt i liten grad automatisert og innebærer tungt, repetitivt arbeid som gir HMS-utfordringer. FHF har derfor tidligere gjennomført prosjekt 901699, der målet var å utvikle løsninger for automatisk mating av rund hvitfisk til grader.

Et pågående prosjekt (901713) skal utvikle teknologi for singulering og mating for å forbedre logistikken av fiskeråstoff i fiskefartøy, og vil levere resultater i 2025.

I 2024 ble prosjekt 901991 igangsatt med mål om å utvikle et simuleringsverktøy rettet mot singulering av torsk og hyse for mating av grader.

Automatisert bearbeiding av liten hvitfisk

Filetindustrien foretrekker produksjonsfisk i størrelsesorden 1–6 kg, da dette råstoffet gir best utbytte, produktmiks og høyest bearbeidingsgrad. Fisk under 1 kg er ikke attraktive å kjøpe fra fiskefartøy. FHF etablerte derfor i 2022 et prosjekt 901779 med mål om å utvikle og teste en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av små hyse, sei og torsk. Prosjektet skulle opprinnelig avsluttes i 2024, men er noe forsinket, og resultater vil komme i 2025.    

Sløyemaskin for ferskfiskmarkedet og for oppdrettstorsk

De senere årene er det blitt utviklet effektive sløyemaskiner for hvitfisk som også er skånsomme mot innmaten. Et krav i ferskfiskmarkedet er at fisken må beholde kverken hel mellom brystfinnene og at leveren skal forbli så intakt som mulig, noe som krever videre utvikling av teknologien. For oppdrettstorsk kreves høyere nøyaktighet under maskinell kapping slik at nakken er fri for gjellerester og haus. Samtidig vil økt hastighet være viktig.

Våren 2022 initierte derfor FHF prosjekt 901789 for å videreutvikle konseptene slik at både villfanget torsk og oppdrettstorsk kan sløyes med hel kverk, få bedre nakkekutt på oppdrettstorsk og oppnå høyere hastighet for mindre fisk.

Resultatene fra prosjektet viser at hel kverk var relativt enkelt å oppnå med en så fleksibel maskin som Folla. Videre er kundene fornøyde med kvaliteten på leveren, selv om den får et lite kutt. Hastigheten økte fra maksimalt 20 til 27 fisk per minutt etter optimalisering av styresystemet for motor, brems og sensorikk.

I en masteroppgave ble det vist at maskinsyn med stor sannsynlighet kan bidra til økt nøyaktighet på buk-kuttet og dermed potensielt redusere skader på leveren. Det ble videre kartlagt at det må utvikles en automatisk løsning for rengjøring av linsen under drift slik at kameraet og laserskanneren til maskinsyn fungerer optimalt.

Skille hann- og hunnfisk i torskeoppdrett

Ved å kjønnssortere oppdrettstorsk før gyting, slik at hann- og hunnfisk kan settes på ulike lokaliteter, kan genetisk interaksjon med villtorsk unngås. Prosjekt 901808 ble etablert i 2023 for å kartlegge om Maritech Eye™ kan brukes til å skille og sortere hannfisk og hunnfisk av oppdrettstorsk når fisken er 1,0–1,5 kg. Prosjektet skulle avsluttes i 2024, men er noe forsinket og vil levere resultater i 2025.

Håndbok for fangstbasert akvakultur

Fangstbasert akvakultur (FBA) innebærer levendelagring av villfanget fisk, og det er spesielt blitt satset på torsk. Også andre arter, som hyse, sei og flyndre, kan ha potensiale for å lykkes. En håndbok for FBA, finansiert av FHF, er et viktig verktøy for mange i næringen. Utviklingen av kompetanse og teknologi har medført behov for oppdatering, og dette ble levert i 2024 gjennom prosjekt 901747. Håndboken er et digitalt verktøy og link til håndboken finne på prosjektsiden.

Effektiv energibruk

Energisparing og -effektivisering har betydelig potensiale i næringen og det kreves FoU-innsats for å realisere potensialene. Prosjekt PEIS (901905) ble avsluttet og leverte resultater i 2024. Målet var å dokumentere potensialet for energieffektivisering i sjømatnæringen og beskrive relevante tiltak for energisparing.

Prosjektet har kartlagt dagens energibruk i sjømatnæringen, inndelt i sektorene havbruk, hvitfisk, pelagisk og reke. Potensialet for energieffektivisering og overgang til fornybar er beregnet og beskrevet. Resultatene har blitt dokumentert og levert som egne delrapporter, dvs. veikart som gir detaljert gjennomgang av tiltakene for de ulike sektorene. Det er avholdt også et avslutningsseminar, som er digitalt tilgjengelig på prosjektsiden.

Dette prosjektet har foregått synkront med prosjektet “Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)” (901866) som også leverte resultater i 2024.

Fysiokjemiske egenskaper i reke

Norsk rekeindustri bruker årlig rundt 25.000 tonn fryste rå reker (Pandalus borealis) som råstoff til produksjonen av kokte, pillede reker. Kostnader til kjøp av råstoff utgjør om lag 70 % av bedriftenes totale kostnader. Variasjoner i råstoffet påvirker utbytte, pillbarhet, produksjonseffektivitet og ikke minst økonomi. Dersom man kunne karakterisere rekeråstoffet og tilpasse produksjonsprosessen (for eksempel tining, modning, koking) til det aktuelle råstoffet, ville dette kunne øke både utbytte og lønnsomhet.

FHF iverksatte derfor prosjekt 901802 der hovedmålsetningen er å utvikle analysemetoder for å bestemme fysiokjemiske egenskaper i rekeråstoff som har betydning for utbytte og produksjonseffektivitet. Det er utarbeidet en rapport, «Råstoffbehandling av Pandalus borealis – påvirkning på pilleutbytte og pillbarhet», og høsten 2024 ble det gjennomført en workshop med erfaringsutveksling om hvordan sesong, fangst og behandling kan påvirke rekens egenskaper med betydning for utbytte og effektivitet i produksjonen.  

Resirkulerbar emballasje

Å utvikle mer resirkulerbar emballasje er et mål for hele næringen. Det pågående prosjektet 901740 skal videreutvikle, teste og dokumentere alternative varianter av “supersekk”, brukt til ombordproduksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker. Den har to lag: Papir og armert plast. Med dagens metoder er det ikke mulig å resirkulere denne sekken verken som papp eller plast.

Gjennom prosjektet er ECO Bag videreutviklet. Den er produsert av vevd polypropylen (PP) og tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering. Under testing om bord i orkan oppstod det utfordringer med stabilitet, og prosjektet ble derfor utvidet for å bidra til utvikling og testing av løsninger for å stabilisere ECO Bag – fra testlaboratorium til praktisk utprøving om bord i båt. Målet er å ha et markedsklart produkt så snart som mulig.

Det pågående prosjekt 901856 har som mål å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk, som både kan resirkuleres og opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje. Prosjektet forventes avsluttet i 2025.

Bedret restråstoffutnyttelse

Med bakgrunn i lavere kvoter for hvitfisk blir det stadig viktigere å øke utnyttelse og verdiskaping av restråstoff. Gjennom arbeidsmøter i prosjekt VERDI (901921) er det i 2024 kartlagt kunnskap og kunnskapshull knyttet til oppskalering av kollagenekstraksjon. I tillegg er totalutnyttelse av råstoffet som mineraler og sidestrømmer tatt med i vurderingen. Resultatene brukes til fremtidige prioriteringer og utlysninger.

Et pågående prosjektet VOLUM (901854) undersøker alternative anvendelser av restråstoff samt logistikk for å sikre større volum av restråstoff. I 2024 er det gjort fremskritt, blant annet gjennom kartlegging av beinfraksjoner og farse fra klippfiskrygger, samt andre produkter som tørrfiskavskjær og fiskeskinn.

Automatisk innmating

Prosjekt 901742 ble avsluttet i 2024 og hadde som mål å utvikle en effektiv og automatisk løsning for innmating av saltfiskpalle i omleggingstrommelen. Prototypen er ferdig montert hos pilotbedrift og fintunet. Flere tunge løft er tatt bort fra en vanlig arbeidsdag. Innmatingsløsningen har bidratt med til å frigjøre en truck, samt redusere arbeidskostnadene på 60–70 %. Dette kommer i tillegg til kostnadsbesparelser på rundt 1 MNOK fra den tidligere effektiviserte omleggingstrommelen.

Automatisk pålegging av saltfisk på vogn

Gjennom utvikling av en ny type tørkerivogn og gripere for automatisk pålegging av saltfisk (901857) er målet å øke produksjonskapasitet og forbedre HMS. Løsningen benytter roboter til å håndtere saltfisk, som legges i mønster på spesialutviklede tørkebrett. Foreløpige resultater indikerer at konseptet fungerer.

I 2024 startet ferdigstillelse av designet for tørkebrettene som er allerede produsert og skal testes i tørkeriet i 2025. En robotgriper ble bygget og testet for håndtering av fisken. Testing har inkludert integrasjon med ulike transportører og vision-kamera for deteksjon, som er utviklet, programmert og satt i drift. Det planlegges bygging av en prototypelinje neste år for å verifisere en kontinuerlig produksjon.

Pakking av klippfisk

Pakking av klippfisk er en tung, manuell operasjon. Økt automatisering vil kunne redusere sykefravær og håndtere sesongvariasjoner, noe som vil gjøre hverdagen enklere. Prosjekt 901741 har som mål å utvikle en automatisert og effektiv pakkelinje for 10 og 25 kg kartonger med klippfisk. Løsningen identifiserer og flytter fisken, slik at den kan legges i ønsket mønster. Konseptet og funksjonskravene er testet, men utfordringer knyttet til kostnad, hastighet og nøyaktighet gjenstår. Montering av prototypen, funksjonstesting og tilpasning til eksisterende pakkelinje gjenstår, og dette diskuteres i flere møter med næringen.

Automatisk kvalitetssortering av tørrfisk

Kvalitetssortering av tørrfisk (vraking) er en manuell prosess som både medfører tungt fysisk arbeid og risiko for reklamasjoner på grunn av subjektive kvalitetsvurderinger. FHF initierte prosjektet 901695 for å effektivisere og forenkle kvalitetsvurderingen, og redusere reklamasjoner på grunn av uenighet om kvalitet. Prosjektet ble avsluttet i 2024.

Hyperspektral avbildning, testet i det kommersielle utstyret Maritech Eye, har potensial til automatisk påvisning av enkelte kvalitetsfeil i tørrfisk, primært frostskader og blodflekker. Så langt er metoden mest lovende for påvisning av frostskader i tørrfisk. Det er også mulig å påvise blodflekker, men med større feilmargin.

Resultatene fra kost/nytte-analysen indikerer at løsningen vil være lønnsom, selv med en relativt lav reduksjon i personalkostnader knyttet til vraking. Per dags dato er løsningen ikke implementert.

Kvalitet og utbytte

Fryseskader og flue på tørrfisk er regnet som en kvalitetsfeil og reduserer verdien av produksjonen. I 2024 ble derfor prosjekt 901928 igangsatt med mål om å fremskaffe kunnskap om hvorvidt saltbehandling av fisk kan hindre frostskader og ha effekt på fluemark. Det har blitt hengt både rund fisk og fillet i både Lofoten og i Båtsfjord. Så langt er resultatene oppløftende for filet, mens funnene for rund fisk er mer uavklarte. Prosjektet fortsetter neste år, hvor flere hypoteser vil bli testet med den nye behandlingen.

Kvalitet og utbytte er også avgjørende i klippfiskproduksjonen. Næringen ser behov for å gjennomføre en helhetsstudie av hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet gjennom hele produksjonsprosessen. Derfor initierte FHF i 2023 prosjekt 901818, som ble avsluttet i 2024. Målet var å dokumentere hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet ved klippfiskproduksjon av torsk og sei. Det skulle dokumentere alle sider ved problemstillingen og utarbeide en beste praksis for næringen. Foreløpige resultater viste ingen signifikant endring i utbytte knyttet til tineprosessen, og det ble derfor konkludert med å avslutte prosjektet.

Resirkulerbar emballasje

Å utvikle mer resirkulerbar emballasje er et mål for hele næringen. Et pågående prosjekt 901740 skal videreutvikle, teste og dokumentere alternative varianter av “supersekk”, brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker. Den har to lag – papir og armert plast. Med dagens metoder er det ikke mulig å resirkulere denne sekken til papp eller plast. ECO Bag som er videreutviklet gjennom prosjektet er produsert av vevd polypropylen (PP) og tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering. Under testing ombord under orkan ble det utfordringer med stabilitet og prosjektet ble derfor utvidet for å bidra til utvikling og testing av løsninger for å stabilisere ECO Bag – fra testlaboratorium til test ombord i båt. Målet er å ha et markedsklart produkt så snart som mulig.

En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube.

Også andre emballasjeformer må utvikles og i 2023 ble prosjekt 901856 igangsatt med mål å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk som kan resirkuleres, samt opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje har.. Dette er fellesprosjekter mellom Fersk/Fryst, Konvensjonell og Fiskeri. Prosjektet har i 2024 hatt viktige FoU-aktiviteter knyttet til resirkulerbar kartongemballasje og barrierer, sjømatkvalitet og holdbarhet, klimapåvirkning, samt emballasjeresirkulering i praksis. Arbeidet videreføres i 2025 og prosjektet avsluttes i desember 2025.

Automatisk ettersortering av G6-makrell

I løpet av 2024 ble teknologi ferdigstilt for ettersortering av makrell over 600 gram (G6). Denne maskinen gjør det mulig å kunne plukke ut en større andel av den mest verdifulle fiskestørrelsen, som ellers ville havnet sammen med sorteringen under 600 gram og dermed i en lavere priskategori.

Teknologien er et resultat av prosjekt 901547 som ble avsluttet i 2024. Utfordringer med singulering av råstoff inn til maskinen har imidlertid ført til at den foreløpig ikke er blitt implementert i næringen. Singulering var ikke en del av prosjektet, og det vurderes nå å iverksette et nytt prosjekt for å løse denne utfordringen.

Tørking av marint protein

Tørking av marint protein er en energikrevende prosess. Det er derfor stor interesse i næringen for å undersøke om det finnes teknologi og metoder som er mer energivennlige og et lavere CO2-avtrykk enn de tradisjonelle metodene. Prosjekt 901900, «Energieffektiv vannfjerningsteknologi for fremstilling av fiskemel av høy kvalitet», har i løpet av 2024 arbeidet mot målet om å oppnå solid og relevant dokumentasjon som kan brukes til oppskalering av teknologien. Prosjektet er relevant både for nye og eksisterende fabrikker, og kan muliggjøre en overgang fra fossil til fornybar energi. I løpet av prosjektet er det bygget og montert et større anlegg i Karmsund, som vil bli ytterligere testet i 2025.

Rensing av prosessvann

EUs direktiv om utslipp (IED) regulerer utslipp fra enkelte virksomheter og pålegger pelagisk næring strengere krav til rensing av prosessvann. De nye kravene oppleves av industrien som krevende å etterleve, og kravet om bruk av beste tilgjengelige teknologi (BAT) har gjort det nødvendig å gjennomføre en grundig kartlegging gjennom testing og karakterisering av prosessvann etter rensing med BAT.

Det nye utslippsdirektivet er omdiskutert i næringen og innebærer store kostnader for berørte anlegg. Den endelige miljøeffekten er også gjenstand for debatt. Derfor iverksatte FHF i 2024 prosjekt 901954 for å kartlegge de økonomiske og miljømessige implikasjonene av innføringen av det nye regelverket for norsk sjømatnæring.

Arenaer og samlinger

I løpet av 2025 er det blitt arrangert to pelagiske samlinger. Pelagisk Resultatslipp samlet eiere og nøkkelpersoner i pelagisk næring til en presentasjon av prosjektresultater. Pelagisk Arena samlet rundt 450 deltakere i Ålesund. Arrangementet eies av FHF og SR.

Automatisk rekestapper for vertikalfryser

I dag utføres rekestapping manuelt av operatørene som fyller fryserne. Dette er en tung jobb, der operatøren må sitte eller stå oppå fryseren og presse et hjemmelaget verktøy ned i fryseburet. Prosjekt 901863 ble startet i 2023 med mål å designe og produsere en automatisk rekestapper som skal bli et kommersielt produkt og tilbys sammen med V16-vertikalfryseren.

Prosjektet varer til 2025, men allerede i 2024 er en automatisk rekestapper utviklet. Prototypen er montert om bord i fartøyet Frøyanes, der mannskapet er svært godt fornøyd. Industrien melder også om bedre kvalitet og redusert vanninnhold i rekeblokkene.

Prosjekt 901920 har i 2024 utredet risikoforhold i leverandørkjeden for den norske fiskeflåten med hensyn til åpenhetsloven. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller en rekke konkrete krav til større virksomheter om håndtering av arbeidsforhold og menneskerettigheter, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Mange i sjømatnæringen omfattes av lovens definisjon av større virksomheter og er dermed underlagt lovens forpliktelser. Også virksomheter som ikke omfattes av loven må være forberedt på å svare på spørsmål om hvordan de håndterer kravene i åpenhetsloven, da dette er informasjon som etterspørres av deres kunder.

Det er utredet risikotemaer som bør vurderes og hvordan dette arbeidet skal/kan gjennomføres av de berørte rederiene. Prosjektresultatene vil bidra til å strukturere rederienes rapportering i tråd med kravene i åpenhetsloven.