Villfisk

Fangstbegrensningssystem i snurrevad

Med utgangspunkt i tidligere prosjekter; 901355 og 900865 er det utviklet 3 prototyper av nedskalert sekkeutløser. I 2023 ble et prosjekt startet opp med mål om å utvikle et kommersielt produkt som implementeres i fisket og bidrar til bedret fangstkontroll, prosjekt 901886.

Overflateseleksjon i fiske med snurrevad

Overflateseleksjon er uønsket da det reduserer overlevelsessannsynligheten for utsortert fisk sammenlignet med utsortering på fiskedypet. FHF iverksatte derfor i 2021 et prosjekt som skal utvikle et nytt snurrevadsekk-konsept, eventuelt en alternativ seleksjonsinnretning, slik at seleksjon i størst mulig grad foregår på fiskedypet, prosjekt 901725. Resultater så langt viser at ved å montere en sekkeforlengelse av diamantmasker mellom snurrevad og sekk (hvilket er svært vanlig på større snurrevadfartøy) reduseres seleksjon på fiskedyp vesentlig for både torsk og hyse. Reduksjon i snurrevadens lengde bidro derimot til økt fangst av undermålsfisk for begge artene, sammenlignet med snurrevad uten forlengelse. En bieffekt av forbedring i seleksjon er at mer kleing av fisk i maskene foregår. Omfang av maskekleing ser ut til å øke med fangstmengde. Generelt viser forsøkene økt utsortering ved å fjerne diamantforlengelsen.

Skånsom og effektiv torsketrål

Det vil bli stilt stadig strengere miljøkrav til fiskerinæringen, inkludert redusert bunnpåvirkning (særlig fra bunntrål) og lavere klimagassutslipp. Dette krever at fiskeriene er i forkant av utviklingen og finner løsninger for å tilpasse seg reguleringene som kommer både nasjonalt og internasjonalt. Prosjekt 901754 ble igangsatt i 2023, der målet er å videreutvikle et skånsomt og energieffektivt trålfiske etter torskefisk med bunntrål og dokumentere bruk av pelagisk trål.

Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter

​I fiskerinæringen er materialer av syntetisk plast å anse som helt avgjørende for effektivitet og verdiskaping. Resultatene fra prosjekt 901669 som ble avsluttet i 2023 viser at taukombinasjoner av PE, PP, PET som i dag brukes i bunntrål og snurrevad har en negativ miljøpåvirkning. Kombinasjoner av disse materialene bør derfor unngås. Bruken av biologisk nedbrytbare polymerer er en løsning som kan redusere mikroplast forårsaket av slitasje fra bunntrål og snurrevad. Det er behov for å utvikle en gjenvinningsteknikk som muliggjør resirkulering av biologisk nedbrytbare polyestere.

Fangstkontroll i fisket etter kolmule

Et pågående prosjekt (901542) har som mål å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule og prosjektet leverte delresultater i 2023.

Det er gjennomført 2 tokt i løpet av 2023. Fangstbegrensning ser ut til å kunne fungere med noen justeringer. Imidlertid vil ikke det være nok for å unngå fare for sprenging. Det er svært viktig å ha en god prosedyre for kontrollert oppstigning av sekk for å få ut luften som opparbeides i fisken ved redusert trykk. Prosjektet løper videre med testing og implementering 2024–2025.

Estimering av fiskestørrelse før fangst på pelagiske arter

Størrelsen på fisken i fangsten påvirker salgsprisen, i tillegg er det i mange fiskerier regler for tillatt minstestørrelse. Fiskestørrelsen blir identifisert når fisken blir pumpet om bord. Identifisering av fiskestørrelse før fangst vil derfor gjøre fisket mer effektivt og bærekraftig. FHF initierte derfor i 2022 prosjekt 901795 der man skal utvikle og teste et system for måling av størrelsesfordeling av sild og makrell under kommersielle forhold. Forskerne har så langt klart å vise at man med den smale ekkoloddstrålen (3 graders åpningsvinkel) og båndbredde 160–240 kHz, økte oppløsningen nok til å kunne registrere enkeltmakrell på 100 meters avstand.

Gjenfangst av faststående fiskeredskaper

Tap av fiskeredskaper under fangst har vært, og er, en utfordring næringa lenge har søkt løsninger på. Prosjekt 901887 ble derfor etablert i 2023 med mål om å teste og dokumentere PingMe som en mulig løsning for å finne igjen tapt redskap. Testing og modifisering vil pågå frem til august 2025.

Beslutningsstøttesystemer i fiskeflåten

Det ble gjennomført en workshop september 2022 for å identifisere og prioritere behov og muligheter gjennom økt datadeling i fiskeriene. Ut ifra workshopen initierte derfor FHF i 2023 en satsing på å forenkle rapportering og videreutvikle gode beslutningsstøttesystemer ved hjelp av datadeling, prosjekt 901803. Prosjektet skal utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte for mer miljøvennlig og effektivt fiskeri.

Automatisk mating av maskiner

Mating av maskiner ved filetproduksjon er en av de mest arbeidskrevende oppgavene i hvitfisknæringen som fortsatt i liten grad er automatisert. Dette er tungt og repetitivt arbeid som gir HMS-utfordringer og FHF iverksatte derfor i 2021 prosjekt 901699 der målet var å utvikle løsninger for automatisk mating av rund hvitfisk til grader. Prosjektet ble stoppet høsten 2023 før alle delaktivitetene var gjennomført, men det vil likevel gi verdifull kunnskap og erfaring da det dokumenterer egenskapene til et singuleringssystem. For en god løsning for industriell bruk er det nødvendig med både mekaniske og programvaretilpasninger. Videre må løsningen kunne integreres i dagens fabrikker for å få praktisk nytte.

FHF har også finansiert prosjekt 901713 PIB «Utvikling av teknologi for singulering og mating for forbedring av logistikken av fiskeråstoff i fiskefartøy», som vil levere resultater i 2024. Med bakgrunn i resultatene fra disse prosjektene, vil FHF i samarbeid med næringen vurdere om det er behov for å avsette mer ressurser for å utvikle kommersiell teknologi for automatisk singulering og mating av produksjonsmaskiner.

Kveis i hvitfisk – forekomst og automatisk påvisning og fjerning

Kveis forekommer naturlig hos praktisk talt alle marine fiskeslag i våre farvann, og det er økende krav fra myndigheter og kunder om å ha kontroll på innholdet av kveis i hvitfisk.

Prosjekt 901628, med der mål å kartlegge forekomst av kveis hos torsk brosme og sei i norske farvann ble avsluttet i 2023. Det dokumenterer hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke kveistyper som bare finnes i innvollene, hvilke typer som går i fiskekjøttet, hvilke fiskearter de infiserer, og hvordan kveis i fiskekjøttet fordeler seg i de ulike fiskearter. Forsøk med påvisning av synlig kveis viser at visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv, men at trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %.

Prosjekt 901614, der målet er å utvikle eller tilpasse teknologi for automatisk påvisning av synlig kveis i filet, rundfisk, flekket fisk og saltfisk/klippfisk av hvitfisk ble avsluttet i 2023. Det ble utviklet en modell for kveisdeteksjon i torskefileter (bukstykker og spord) som er testet i sanntid og industriell hastighet på det kommersielle produktet Maritech Eye. Industriell integrasjon/ automatisk sortering er tilgjengelig for et bredt spekter av utstyr som industrien anvender i dag (grader/droppbånd etc.). Løsningen utvikles nå videre mot et multiverktøy som kan påvise både blod, parasitter, sår, spalting og restholdbarhet.

Bærekraftig ressurskontroll

FHF initierte i 2021 en strategisk satsing som oppfølging av NOU 2019:21 «Framtidens fiskerikontroll». Det ble i 2022 og 2023 igangsatt to prosjekter der målet er å utvikle eller tilpasse teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk (901809 og 901810). Arbeidet i begge prosjektene er noe forsinket da endelige myndighetskrav til automatiske veiesystemer enda ikke har blitt besluttet.

Prosjekt 901791 har som mål å utvikle og evaluere en prototype for pålitelig, enkel og sikker merking og sporing av kongekrabbe fra høsting helt frem til levering til kjøper som hadde avslutning i 2023. Hovedfunn viser at merking med t-bars er betydelig mindre ressurskrevende enn andre kjente merkemetoder. For lagring av sporingsdata vil en federert relasjonsdatabase være en mer kostnadseffektiv løsning enn en privat blokkjede. Prosjektet mener videre at det er mest hensiktsmessig å merke alle krabber (også hunn-krabber) etter initiell sortering, der krabber til destruksjon registreres i batch. Det påpekes at for å sikre god sporing av levende krabber må hver krabbe som et minimum kobles til en sluttseddel og en salgsordre, og registrerte data må sende automatisk til sporingsdatabasen.  

Det ble i 2023 iverksatt et prosjekt (901885) som skal vurdere dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar metoden.

Håndbok for fangstbasert akvakultur

I hvitfisknæringen er det innenfor fangstbasert akvakultur (FBA) spesielt blitt satset på torsk, men også andre arter som hyse, sei og flyndre, kan ha potensiale for å lykkes. Nåværende håndbok for FBA ble finansiert av FHF og har blitt et viktig verktøy for mange i næringen. Siden håndboken ble utgitt i 2010 har det vært betydelig utvikling i kompetanse og tilgangen på teknologi på området. Det var derfor behov for en oppdatering av håndboken, og FHF iverksatte i 2021 prosjekt 901747, en oppdatert versjon av Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok.

Arbeidet med skriving av håndboken er i full gang, og første utkast ble presentert våren 2023. Den ferdige håndboken med faglige lenker skal ferdigstilles før sommeren 2024.

Torskemelke: Olje og proteinprosessering

Gjennom enzymatisk hydrolyse kan man omdanne restråstoff og biomasse til marin olje og protein til humant konsum og næringsmidler. Ved å tilpasse prosessene til kompakte og flyttbare anlegg kan produksjonen plasseres der råstoffet landes. Torskemelke blir vurdert som en interessant del av innmaten med innhold av mye protein og vitamin. Ved å hydrolysere torskemelken, kan man separere ut proteinet og øke verdien på sluttproduktet. FHF iverksatte derfor høsten 2023 prosjekt 901884 der målsettingen er å utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av marint protein og olje fra torskemelke ved kompakt og flyttbart anlegg. Prosjektet skal videre forbedre prosesser for oppkonsentrering og stabilisering av hydrolysat og vurdere totalutnyttelse av alle fraksjoner fra innmat.

Utnyttelse av innmat fra torsk

Det er et mål for næringen å øke utnyttelse og verdiskaping fra marint restråstoff. Sortering av innmat fra torsk gjøres i dag i stor grad manuelt, og det er behov for å utvikle ny teknologi for automatisk sortering av innmat for å oppnå økt effektivitet og bedre utnyttelse av restråstoffet. Før kommersielle løsninger kan utvikles er det viktig å identifisere og teste konsepter med potensiale for mekanisk utskilling av fraksjoner. FHF startet derfor i januar 2023 prosjekt 901816 Interaksjonsverktøy for uttak av innmat fra torsk (GutOut), der dette er målsettingen. Eksisterende og alternative løsninger skal identifiseres og testes. Prosjektet avsluttes våren 2024. Resultater så langt viser at utprøvde konsepter klarer å automatisk sortere ut lever, og med videre utvikling med stor sannsynlighet også kan sortere ut rogn.

Resirkulerbar emballasje

FHF iverksatte i 2022 prosjekt 901740 for å videreutvikle alternative varianter av dagens “supersekk”, som blir brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker, og den nye varianten skal tilfredsstille kravene til fullstendig resirkulering. I 2023 ble prosjekt 901856 iverksatt med fokus på Resirkulerbar kartongemballasje som opprettholder de samme egenskapene som eksisterende emballasje har. Dette er fellesprosjekter mellom Fersk/Fryst, Konvensjonell og Fiskeri. Utfyllende beskrivelse av resultater fra arbeidene finnes under Konvensjonell.

Bærekraftig produksjon av makrellfilet

Også for 2023 har FHF sin store satsing på økt bearbeiding av makrell, vært viktig. Målsettingen for satsingen har gjennom flere år vært å bidra med utvikling av industri for en bærekraftig produksjon av makrellfilet til humant konsum. I løpet av 2022 ble det ferdigstilt en ny produksjonslinje for filetering av makrell. I 2023 er det iverksatt bygging av en annen linje med ytterligere produksjonskapasitet. Begge anleggene har implementert flere resultater fra FHFs forskning på ny kunnskap og utvikling av ny teknologi. For å styrke konkurransen med lavkostland er det viktig å kunne fjerne tykkfiskebeinet i makrellfileten. Derfor iverksatte FHF i 2023 prosjektet «Automatisk fjerning av tykkfiskbein» (901848).

Ketolinsyre

Økt verdi på restråstoff er viktig for næringen. Det er dokumentert at ketolinsyre fra pelagisk fisk kan ha flere viktige egenskaper som vil ha stor betydning. I 2023 iverksatte FHF prosjektet «Effekt av ketolinsyre fra fiskeolje på psoriasis: Keto4Cells» (901846) for å finne ut hvorvidt inntak av ketolinsyre har en positiv effekt på psoriasis.

Effekter av ethylesterolje

I prosessen med å oppkonsentrere innholdet av omega-3 fettsyrene EPA/DHA, dannes sidestrømsproduktet ethylester-olje (EE-olje). Et mulig bruksområde for EE-olje er som ingrediens i fôr til laksefisk. Derfor igangsatte FHF i 2023 prosjekt «Ernæringsmessige effekter på laks og regnbueørret ved inntak av etylesterolje (SalmoE2)» (901847) som skal teste om EE-olje kan benyttes som en trygg kilde til ernæringsmessig gunstige fettsyrer i fôret til laks og ørret. Resultatene fra dette prosjektet vil kunne ha betydning for både pelagisk sektor og havbruksnæringen.

Rensing av prosessvann

EUs direktiv om utslipp (IED) regulerer utslipp fra enkelte virksomheter. Direktivet pålegger pelagisk næring strengere krav til rensing av prosessvann. De nye kravene oppleves av industrien å være vanskelige å etterleve og kravet til beste tilgjengelige teknologi (BAT) har gjort det nødvendig å foreta en grundig kartlegging gjennom testing og karakterisering av prosessvann etter rensing med BAT. FHF har derfor i 2023 iverksatt prosjekt PROPEL (901761), der målet er å teste og måle effekt av egnet tilgjengelig teknologi for rensing av prosessvann fra pelagisk industri.

Tilgjengelighet og anvendelse av restråstoff

Restråstoff, som tidligere ble kalt slog og vurdert som avfall, vurderes som en stadig viktigere ressurs, ikke minst med ny dokumentasjon om verdifulle ingredienser i restråstoffet. Da blir også oversikt over hvor restråstoffet kommer fra og hva det anvendes til viktigere. Dette er analyser som FHF har finansiert gjennom flere år.

I 2023 ble prosjekt 901844 startet opp, som skal levere slike analyser årlig ut 2025. Rapporten med tall fra 2022 ble levert i 2023 og fastslo at utnyttelsen var på riktig vei.

Fra 2021 til 2022 var råstoffbasen fra norsk sjømatindustri stabil i volum, mens utnyttelsesgraden av tilhørende restråstoff økte fra 83 % til 87 %. Det er levert både faglig rapport, samt fakta-ark til bruk for industrien.

Fornybar energi for sjømatnæringen

For sjømatnæringen som for resten av samfunnet er overgangen til fornybar energi ett av de største spørsmålene, som også medfører betydelige utfordringer og kunnskapsbehovet er stort. En helt avgjørende kunnskap er hvor stort behovet er i næringen for fornybar energi, hvilken tilgang det er på det og fra hvilke kilder.

Derfor igangsatte FHF i 2023 prosjekt 901866 der målet er å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser

FHF har i flere år bidratt til nasjonale analyser av verdiskaping og ringvirkninger for næringen som helhet og for delsektorer. I 2023 ble prosjekter med analyser for 2020–2022 avsluttet (901606)
og etter utlysning ble et nytt prosjekt (901845) etablert for perioden 2023–2025.

Prosjektet skal gjennom prosjektperioden levere årlige analyser for sjømatsektoren totalt, samt delrapporter for både fiskeri, havbruk, industri og leverandørindustri. Rapport om ringvirkninger for næringen som helhet basert på 2022-tall ble levert høsten 2023.

Tollfrie kvoter for pelagisk fisk til EU

Norge har en rekke tollfrie kvoter i handelen med EU, utnyttelsesgraden av disse varierer betydelig, og de reforhandles med jevne mellomrom, det er derfor avgjørende med god dokumentasjon og analyse av betydningen og utnyttelsen av de tollfrie kvotene.

Prosjekt 901696 ble avsluttet i 2023 og har hatt som mål å kartlegge betydningen av tollfrie kvoter for pelagisk sektor i Norge, og hvilke økonomiske implikasjoner de har for utviklingen av norsk pelagisk konsumindustri.

Det er levert sluttrapport, faktaark og en rekke presentasjoner av stor nytte for både næringen og myndighetene. Prosjektet dokumenterer bl.a. at EUs kraftige tollbeskyttelse reduserer handelen med norsk pelagisk fisk, og gjør det ekstra vanskelig å selge foredlede produkter av sild og makrell til EU.

Konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikater

Det har vært stor oppmerksomhet i næringen omkring MSC-sertifisering da flere arter de seneste årene har mistet sertifiseringen, og det har vært betydelig usikkerhet rundt hvilke konsekvenser det vil få. Det er bakgrunnen for prosjekt 901764 som er pågående og løper til juni 2024.

I 2023 leverte prosjektet del-leveranser gjennom presentasjoner og artikler. Bl.a. er det levert en analyse av førstehåndsdata for torsk i Norge, og prosjektet vurderer at MSC-bortfall har betydd lite for prisen på norsk torsk.

Rekruttering og sysselsetting i flåten

Rekruttering til den norske fiskeflåten er særdeles viktig, å sikre god rekruttering er avgjørende for næringens fremtid. For å sikre det, og ikke minst tilrettelegge for de riktige tiltakene, er det av stor betydning både for næringen og myndighetene å ha kunnskap om utviklingen i rekrutteringen. Derfor ble prosjekt 901824 igangsatt i 2022 og det leverte resultater i 2023.

Det er gjennomført en omfattende undersøkelse i næringen og en rapport om rekruttering og sysselsetting i den norske fiskeflåten. I tillegg er det utarbeidet en rapport om betydningen av kjønn for rekrutering og arbeid i fiskeriorganisasjonene.