Effekt av ferskvann mot kompleks gjellesykdom (FreshGill)

​Velfungerende gjeller er avgjørende for fiskens velferd og for å sikre god respirasjon, fungerende osmo- og pH-regulering, samt utskilling av avfallsstoffer. Nedsatt gjellehelse er en alvorlig dyrevelferdsutfordring, som fører til store økonomiske tap for næringen. I 2023 var gjellesykdom en av de tre største helseutfordringene i norsk lakseoppdrett, og det har økt fra tidligere år. Gjellesykdom kan forårsakes av spesifikke agens, som for eksempel amøbegjellesykdom (AGD), alger som mikroalgen C. leadbeateri som knyttes til den kjente algedødeligheten i Nord-Norge i 2019, perlesnormaneten, Apolemia uvaria, som i 2023 og 2024 forårsaket høy dødelighet og redusert velferd langs hele norskekysten, eller ugunstige miljøforhold.

Kompleks gjellesykdom (complex gill disease, CGD) er definert som histopatologiske forandringer som gir grunn til å tro at det er mer enn én årsak til de patologiske forandringene i gjellene. Ved kompleks gjellesykdom er det ofte en kombinasjon av både primære og sekundære faktorer som fører til nedsatt gjellehelse, og det kan være vanskelig å avgjøre hva som kom først og sist. Alvorlighetsgraden av CGD varierer, og konsekvensene av moderat til alvorlig sykdom kan være store og omfattende. Kompleks gjellesykdom kan forårsake dødelighet i seg selv, eller være en underliggende årsak til dødelighet i møte med suboptimale miljøforhold, som redusert oksygennivå i merd eller under stressende situasjoner som trenging, avlusing og annen håndtering.

Det er ulik praksis for overvåking av gjellestatus. Erfaringsvis bruker enkelte aktører kun makroskopisk gjellescoring, mens andre styrer etter resultater fra PCR-analyse eller bruker en kombinasjon av gjellescore, svabring og histologi. Flere studier viser at det ikke alltid er klar sammenheng mellom makroskopisk gjellescoring og funn fra histopatologisk analyse, men metodikken for histologisk gjellescoring og uttak av gjellevev, samt grad av gjelleforandringer varierer. I 2018 ble det lansert en fremgangsmåte for todelt gjellescoring, aktiv AGD-score og total score, som ble vurdert som best egnet i norske oppdrettsanlegg. Denne fremgangsmåten er i høy grad benyttet som verktøy for gjelleovervåking på norske oppdrettsanlegg for laks i dag.

Fiskehelsepersonell som følger opp oppdrettslaks i sjø, særlig i sørlige og midtre deler av Norge, opplever til tider at den totale scoren som registreres makroskopisk er betydelig lavere enn histopatologiske funn tilsier. Selv om prøveuttak til histologi krever avliving av fisk, er dette i dag anbefalt i tilfeller hvor status på gjellehelse er usikker og spesielt i forkant av stressende situasjoner for laksen. Det er behov for å dokumentere hvor godt total gjellescore speiler grad av histologiske forandringer i fiskegrupper diagnostisert med kompleks gjellesykdom.

Kunnskapen om betydningen av gjellenes mikrobiota for utvikling av sykdom er mangelfull, men nyere studier har vist at mikrofloraen i gjellene er dynamisk og påvirkes av en rekke faktorer, inkludert miljøbetingelser, ferskvannsbehandling og infeksjoner med ulike patogener som AGD.

Tiltak som iverksettes i dag ved alvorlige tilfeller av CGD er fasting av laksen, hvile med minst mulig driftsforstyrrelser, og slakt. Dersom fisken står i et system som begrenser vanngjennomstrømming, er det erfaringsmessig tilrådelig å igangsette tiltak for å øke laksens tilgang på friskt vann (f.eks. heve luseskjørt). Det finnes i dag få alternativer til behandling av gjellesykdom hos laksefisk i sjø. Hydrogenperoksid (H₂O₂) kan benyttes til behandling mot AGD, men studier har vist at ferskvann generelt har bedre effekt og blir vurdert som en mer skånsom metode.

I tilfeller med CGD hvor man også påviser AGD, kan ferskvannsbehandling vurderes for å lette gjellenes totale belastning, så lenge det anses som velferdsmessig forsvarlig. Samtidig tilsier erfaringer fra felt at ferskvann også kan ha effekt mot annen gjellesykdom, der AGD ikke vurderes å være en viktig faktor i sykdomsbildet. Siden det er få tilgjengelige metoder for behandling mot kompleks gjellesykdom i sjøfasen bør forebyggende eller behandlende effekt av ferskvann undersøkes nærmere. Det finnes begrenset med dokumentasjon på ferskvann som behandlingsmetode mot CGD, og tilgjengelige studier har undersøkt få fiskegrupper. Det ses derfor et behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området. I prosjektet planlegges det å undersøke effekten av ferskvann mot kompleks gjellesykdom.

Det vil i den forbindelse gjennomføres en sammenligning mellom resultater fra makroskopisk scoring, histopatologisk scoring og PCR av viktige gjellepatogener, for å se om de ulike metodene samsvarer og gir samme bilde av gjellestatus. Ved hjelp av “Next Generation Sequencing” (NGS) vil bakteriefloraen kunne kartlegges på et detaljert taksonomisk nivå (genus), noe som gir ny innsikt i hvordan endringer i gjellefloraen kan korrelere med sykdomsutvikling og effekten av behandlinger. NGS-metodikken gir også muligheten til å identifisere mulige “biomarkører” i mikrobiotaen som kan predikere respons på ferskvannsbehandling.