Prosjektnummer
902023
Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i Salten-Kysten (OMLUS Salten-Kysten)
Prosjektet skal øke kunnskapen om effekten av forebyggende tiltak og koordinert områdestrategier blant oppdrettere i et definert område, som i dette prosjektet er området rundt Gildeskål. Heretter omtalt som Salten-Kysten. Området Salten-Kysten er én av to områder som konsortiet samarbeider om. Det andre området er Nord-Fjordan, jf. prosjektet “Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i Nord-Fjordan (OMLUS Nord-Fjordan)” (FHF-902022). Konsortiet består av NCE Aquaculture AS, SINTEF Ocean AS og Labora AS, i samarbeid med oppdretterne i de to områdene.
Medikamentelle og ikke-medikamentelle lusebehandlinger er assosiert med negative effekter på henholdsvis miljø og fiskevelferd, og ambisjonen blant aktørene i området er å redusere antallet lusebehandlinger. Historisk har oppdretterne i området prøvd ut og tatt i bruk forebyggende tiltak med varierende resultat. Luseskjørt representerer det mest brukte tiltakene i området, men høsten 2024 har tydelig avdekket at tiltakene bør tilpasses bedre for å ivareta forebyggende lusekontroll også i Nord-Norge.
Medikamentelle og ikke-medikamentelle lusebehandlinger er assosiert med negative effekter på henholdsvis miljø og fiskevelferd, og ambisjonen blant aktørene i området er å redusere antallet lusebehandlinger. Historisk har oppdretterne i området prøvd ut og tatt i bruk forebyggende tiltak med varierende resultat. Luseskjørt representerer det mest brukte tiltakene i området, men høsten 2024 har tydelig avdekket at tiltakene bør tilpasses bedre for å ivareta forebyggende lusekontroll også i Nord-Norge.
For å oppnå økt presisjon og bedre effekt av forebyggende tiltak er det nødvendig å etablere et strukturert samarbeid mellom aktørene, et forum for erfaringsdeling, system for dokumentasjon av effekt og kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive hvor og når. I OMLUS Salten-Kysten-prosjektet har samtlige aktører i området forpliktet seg til å delta i et slikt samarbeid, og gjennom bidrag fra deltakende FoU-miljø skal det etableres et kunnskapsgrunnlag for effektevaluering og anbefalinger for forebyggende tiltak. Deling av erfaringer og informasjon vil bidra til å styrke samarbeidet blant oppdretterne, og kan muliggjøre at de omforenes om en helhetlig lusestrategi i området. Samarbeid og koordinering av lusebehandlinger er allerede etablert i området, men et samarbeid rundt forebygging av lakselus er per dags dato ikke etablert.
Hovedmålsetningene til prosjektet er at alle oppdrettere i området skal få nødvendig innsikt i hvilke enkelttiltak og kombinasjoner av tiltak som kan gi best forebyggende effekt på ulike typer lokaliteter i ulike perioder av produksjonen. I tillegg, skal prosjektet gi en felles innsikt i hvordan en overordnet områdestrategi med bruk av forebyggende tiltak virker på områdenivå. Prosjektet vil tilføre struktur og koordinering som kan bidra til økt presisjon av forebyggende tiltak som kan gi effekt på lokalitets- og områdenivå.
Hovedmål
Å raskt oppnå betydelig redusert behov for reaktiv lusebehandling ved å ta i bruk effektiv forebyggende teknologi basert på felles dokumentasjon og evaluering av lusetiltak i området, samt erfaringer fra andre områdesamarbeid nasjonalt.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
Å raskt oppnå betydelig redusert behov for reaktiv lusebehandling ved å ta i bruk effektiv forebyggende teknologi basert på felles dokumentasjon og evaluering av lusetiltak i området, samt erfaringer fra andre områdesamarbeid nasjonalt.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å ha regelmessig koordinering, deling av erfaring og standardisert datainnhøsting blant aktører i Salten-Kysten (AP0, AP1 og AP2).
2. Å beregne lusepress i området Salten-Kysten fra 2022 til 2026 (AP3).
3. Å sammenstille og evaluere effekten av ulike forebyggende tiltak på ulike lokaliteter og strategien som helhet (AP4).
4. Å bidra med data til, og høste erfaring fra, overordnet sammenstilling og evaluering av tiltak fra alle områder som deltar i programmet (AP0, AP1 og AP4).
2. Å beregne lusepress i området Salten-Kysten fra 2022 til 2026 (AP3).
3. Å sammenstille og evaluere effekten av ulike forebyggende tiltak på ulike lokaliteter og strategien som helhet (AP4).
4. Å bidra med data til, og høste erfaring fra, overordnet sammenstilling og evaluering av tiltak fra alle områder som deltar i programmet (AP0, AP1 og AP4).
Prosjektet vil ha høy grad av næringsnytte ettersom oppdretterne aktivt bidrar inn i prosjektet fra start til slutt. Dette inkluderer å koordinere bruken av forebyggende tiltak i felleskap, samt dele erfaringer med tiltakene med hverandre. Resultater og læringspunkter fra samarbeidet og datahøstingen skal tas med videre i det nasjonale programmet.
Prosjektet har dermed potensialet til å:
Prosjektet har dermed potensialet til å:
1. bidra til å styrke samarbeidet mellom oppdretterne i regionen/området i kampen mot lakselus og resultere i en mer enhetlig felles strategi for forebygging
2. øke kunnskaps og erfaringsutvekslingen mellom aktørene i området rundt forebyggende tiltak
3. øke kunnskapen om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive med tanke på de geografiske og miljømessige forutsetningene i området
4. bidra med læringspunkter som kan ha overføringsverdi til andre områder/regioner langs kysten
2. øke kunnskaps og erfaringsutvekslingen mellom aktørene i området rundt forebyggende tiltak
3. øke kunnskapen om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive med tanke på de geografiske og miljømessige forutsetningene i området
4. bidra med læringspunkter som kan ha overføringsverdi til andre områder/regioner langs kysten
Prosjektet er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Koordinering og felles evaluering
Utføres av: NCE Aquculture, SINTEF, Labora og ressursgruppe
AP1 omfatter koordinering og informasjonsdeling med deltakere i ressursgruppen. I månedlige møter skal planer og erfaringer med lusebekjempelse være overordnet tema, men hovedfokus vil være på forebyggende tiltak med informasjons- og erfaringsutveksling. Møtene vil følge en fastsatt agenda.
I denne arbeidspakken skal det også gjennomføres en evaluering av områdeplanen, basert på resultater fra sammenstilte data (AP2), modell (AP3) og effektevaluering (AP4), og tilbakemeldinger fra oppdretterne under møtene i AP1. Det skal utarbeides en beste praksis og anbefaling for videre samarbeid og utvikling av lusebekjempelse med fokus på forebyggende tiltak i området.
AP2: Datahøsting
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Labora og ressursgruppe
En sentral oppgave i prosjektet er å etablere en standardisert datainnsamling fra de ulike aktørene i området, som lett kan trekkes ut av produksjonsdatabaser og selskapenes egen kartlegging av tiltak og behandlinger. Det skal utarbeides en mal for innhenting av data, og en fastsatt hyppighet for deling av data.
I tillegg skal det innhentes data fra 1–3 generasjoner tilbake i tid, for å få en bedre oversikt over sesong- og årsmessige variasjoner i lusetall, temperatur og stående biomasse/antall fisk på lokalitetene. Dette vil være viktig input ved evaluering av effekt over tid ved gradvis økt innføring av forebyggende tiltak.
AP1: Koordinering og felles evaluering
Utføres av: NCE Aquculture, SINTEF, Labora og ressursgruppe
AP1 omfatter koordinering og informasjonsdeling med deltakere i ressursgruppen. I månedlige møter skal planer og erfaringer med lusebekjempelse være overordnet tema, men hovedfokus vil være på forebyggende tiltak med informasjons- og erfaringsutveksling. Møtene vil følge en fastsatt agenda.
I denne arbeidspakken skal det også gjennomføres en evaluering av områdeplanen, basert på resultater fra sammenstilte data (AP2), modell (AP3) og effektevaluering (AP4), og tilbakemeldinger fra oppdretterne under møtene i AP1. Det skal utarbeides en beste praksis og anbefaling for videre samarbeid og utvikling av lusebekjempelse med fokus på forebyggende tiltak i området.
AP2: Datahøsting
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Labora og ressursgruppe
En sentral oppgave i prosjektet er å etablere en standardisert datainnsamling fra de ulike aktørene i området, som lett kan trekkes ut av produksjonsdatabaser og selskapenes egen kartlegging av tiltak og behandlinger. Det skal utarbeides en mal for innhenting av data, og en fastsatt hyppighet for deling av data.
I tillegg skal det innhentes data fra 1–3 generasjoner tilbake i tid, for å få en bedre oversikt over sesong- og årsmessige variasjoner i lusetall, temperatur og stående biomasse/antall fisk på lokalitetene. Dette vil være viktig input ved evaluering av effekt over tid ved gradvis økt innføring av forebyggende tiltak.
AP3: Beregne lusepress
Utføres av: SINTEF Ocean
I AP3 skal SINTEF Ocean simulere strøm og hydrografi med havmodellen SINMOD for fem år (2022–2026), som grunnlag for simulering av konsentrasjon av infektive kopepoditter. Det brukes inngangsdata fra Havforskningsinstituttet basert på lusetellinger, der det er beregnet en daglig klekkerate for hvert anlegg, i en konsentrasjonsbasert 3D lusemodell i SINMOD. Dette er samme type simulering som SINTEF leverer årlig til Trafikklyssystemet, men i denne sammenhengen dekker det en lengre periode enn smoltutvandringen fra elvene. Simuleringen av kopepodittkonsentrasjon skal brukes til å sette påslags-hendelser i en større sammenheng, også i tilfeller der det er brukt luseskjørt, og til å evaluere effekt av ulike forebyggende tiltak (AP4).
Ved å studere under hvilke vær- og havforhold smitte spres mest effektivt mellom anleggene, kan man foreslå miljøparametre oppdrettere bør være særlig oppmerksom på.
AP4: Dokumentasjon og evaluering
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture og ressursgruppe
I AP4 skal effekten av ulike forebyggende tiltak og regionstrategien som helhet vurderes, basert på tilgjengeliggjort og sammenstilt tallmateriale. Data fra prosjektperioden og fra 1–3 generasjoner tilbake i tid skal samles inn for å oppnå bedre forståelse av trendutvikling over tid. Analysene skal gi økt forståelse av hvilke tiltak som fungerer og hvordan forebyggende tiltak totalt sett påvirker lusesituasjonen og behovet for behandlinger i området.
Evalueringen vil bl.a. bestå av:
1. årvise sammenligninger av lusetall og antall behandlinger (IMM og medikamentelle), sett opp imot den samlede bruken av forebyggende tiltak i området
2. sammenligninger av lusetall og antall behandlinger mellom lokaliteter som i ulik grad bruker forebyggende tiltak, og
3. effektvurdering av ulike tiltak basert på beregnet smittetrykk (kopepodittkonsentrasjon, AP3) og observerte lusetall. Analyser vil kvartalsvis presenteres og diskuteres med ressursgruppe i forbindelse med månedlige møter (AP1).
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture og ressursgruppe
I AP4 skal effekten av ulike forebyggende tiltak og regionstrategien som helhet vurderes, basert på tilgjengeliggjort og sammenstilt tallmateriale. Data fra prosjektperioden og fra 1–3 generasjoner tilbake i tid skal samles inn for å oppnå bedre forståelse av trendutvikling over tid. Analysene skal gi økt forståelse av hvilke tiltak som fungerer og hvordan forebyggende tiltak totalt sett påvirker lusesituasjonen og behovet for behandlinger i området.
Evalueringen vil bl.a. bestå av:
1. årvise sammenligninger av lusetall og antall behandlinger (IMM og medikamentelle), sett opp imot den samlede bruken av forebyggende tiltak i området
2. sammenligninger av lusetall og antall behandlinger mellom lokaliteter som i ulik grad bruker forebyggende tiltak, og
3. effektvurdering av ulike tiltak basert på beregnet smittetrykk (kopepodittkonsentrasjon, AP3) og observerte lusetall. Analyser vil kvartalsvis presenteres og diskuteres med ressursgruppe i forbindelse med månedlige møter (AP1).
Det vil foreligge en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider. Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil formidles på minst én relevant konferanse/seminar, som for eksempel Havbrukskonferansen 2026/2028, Aqua Nor 2027, Frisk Fisk, TEKMAR og arrangement i regi av Sjømat Norge og NCE Aquaculture. I tillegg vil det publiseres minst én populærvitenskapelig artikkel i for eksempel Norsk Fiskeoppdrett, Fiskeribladet/ IntraFish, kyst.no, iLaks.no, og forskning.no for å nå ut til et bredt publikum. Podcaster som Fisketimen kan være aktuell som en formidlingsarena i løpet av prosjektet.