Prosjektnummer
902022
Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i Nord-Fjordan (OMLUS Nord-Fjordan)
Prosjektet skal øke kunnskapen om effekten av forebyggende tiltak og koordinert områdestrategi blant oppdrettere i et definert område, som i dette prosjektet er fem fjorder i Nordland, fra Sørfolda til Ballangen. Heretter omtalt som Nord-Fjordan. Området Nord-Fjordan er ett av to områder. Det andre området er Salten-Kysten, jf. prosjektet “Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i Salten-Kysten (OMLUS Salten-Kysten)” (FHF-902023).
Medikamentelle og ikke-medikamentelle lusebehandlinger er assosiert med negative effekter på henholdsvis miljø og fiskevelferd, og ambisjonen blant aktørene i området er å redusere antallet lusebehandlinger. Historisk har oppdretterne i området prøvd ut og tatt i bruk forebyggende tiltak med varierende resultat. Luseskjørt og luselaser representerer de mest brukte tiltakene i Nord-Fjordan, i tillegg bruker oppdretterne i ulik grad samkjørte tiltak som brakklegging, planlegging av smoltutsett og lusebehandling. Men de høye lusetallene høsten 2024 har tydelig avdekket at tiltakene bør tilpasses bedre for å ivareta forebyggende lusekontroll også i Nord-Norge.
For å oppnå økt presisjon og bedre effekt av forebyggende tiltak er det nødvendig å etablere et strukturert samarbeid mellom aktørene, et forum for erfaringsdeling, system for dokumentasjon av effekt og kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive hvor og når. I OMLUS Nord-Fjordan-prosjektet har samtlige aktører i området forpliktet seg til å delta i et slikt samarbeid, og gjennom bidrag fra deltakende FoU-miljøer skal det etableres et kunnskapsgrunnlag for effektevaluering og anbefalinger for forebyggende tiltak. Deling av erfaringer og informasjon vil bidra til å styrke samarbeidet blant oppdretterne, og kan muliggjøre at de omforenes om en helhetlig lusestrategi i området. Samarbeid og koordinering av lusebehandlinger er allerede etablert i området, men et samarbeid rundt forebygging av lakselus er per dags dato ikke etablert.
Medikamentelle og ikke-medikamentelle lusebehandlinger er assosiert med negative effekter på henholdsvis miljø og fiskevelferd, og ambisjonen blant aktørene i området er å redusere antallet lusebehandlinger. Historisk har oppdretterne i området prøvd ut og tatt i bruk forebyggende tiltak med varierende resultat. Luseskjørt og luselaser representerer de mest brukte tiltakene i Nord-Fjordan, i tillegg bruker oppdretterne i ulik grad samkjørte tiltak som brakklegging, planlegging av smoltutsett og lusebehandling. Men de høye lusetallene høsten 2024 har tydelig avdekket at tiltakene bør tilpasses bedre for å ivareta forebyggende lusekontroll også i Nord-Norge.
For å oppnå økt presisjon og bedre effekt av forebyggende tiltak er det nødvendig å etablere et strukturert samarbeid mellom aktørene, et forum for erfaringsdeling, system for dokumentasjon av effekt og kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive hvor og når. I OMLUS Nord-Fjordan-prosjektet har samtlige aktører i området forpliktet seg til å delta i et slikt samarbeid, og gjennom bidrag fra deltakende FoU-miljøer skal det etableres et kunnskapsgrunnlag for effektevaluering og anbefalinger for forebyggende tiltak. Deling av erfaringer og informasjon vil bidra til å styrke samarbeidet blant oppdretterne, og kan muliggjøre at de omforenes om en helhetlig lusestrategi i området. Samarbeid og koordinering av lusebehandlinger er allerede etablert i området, men et samarbeid rundt forebygging av lakselus er per dags dato ikke etablert.
Hovedmålsetningene til prosjektet er at alle oppdrettere i området skal få nødvendig innsikt i hvilke enkelttiltak og kombinasjoner av tiltak som kan gi best forebyggende effekt på ulike typer lokaliteter i ulike perioder av produksjonen. I tillegg, skal prosjektet gi en felles innsikt i hvordan en overordnet områdestrategi med bruk av forebyggende tiltak virker på områdenivå. Prosjektet vil tilføre struktur og koordinering som kan bidra til økt presisjon av forebyggende tiltak som kan gi effekt på lokalitets- og områdenivå.
Hovedmål
Å raskt oppnå betydelig redusert behov for reaktiv lusebehandling ved å ta i bruk effektiv forebyggende teknologi basert på felles dokumentasjon og evaluering av lusetiltak i området, samt erfaringer fra andre områdesamarbeid nasjonalt.
Å raskt oppnå betydelig redusert behov for reaktiv lusebehandling ved å ta i bruk effektiv forebyggende teknologi basert på felles dokumentasjon og evaluering av lusetiltak i området, samt erfaringer fra andre områdesamarbeid nasjonalt.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å ha regelmessig koordinering, deling av erfaring og standardisert datainnhøsting blant aktører i Nord-Fjordan (AP0, AP1 og AP2).
2. Å utføre en nettverksanalyse (hydrodynamisk modell) for å oppnå bedre forståelse av dagens spredning av lus mellom lokaliteter, og identifisere nøkkellokaliteter for økt effekt av forebyggende tiltak (AP3).
3. Å sammenstille og evaluere effekten av ulike forebyggende tiltak på ulike lokaliteter og strategien som helhet (AP4).
4. Å bidra med data til, og høste erfaring fra, overordnet sammenstilling og evaluering av tiltak fra alle områder som deltar i programmet (AP0, AP1 og AP4).
1. Å ha regelmessig koordinering, deling av erfaring og standardisert datainnhøsting blant aktører i Nord-Fjordan (AP0, AP1 og AP2).
2. Å utføre en nettverksanalyse (hydrodynamisk modell) for å oppnå bedre forståelse av dagens spredning av lus mellom lokaliteter, og identifisere nøkkellokaliteter for økt effekt av forebyggende tiltak (AP3).
3. Å sammenstille og evaluere effekten av ulike forebyggende tiltak på ulike lokaliteter og strategien som helhet (AP4).
4. Å bidra med data til, og høste erfaring fra, overordnet sammenstilling og evaluering av tiltak fra alle områder som deltar i programmet (AP0, AP1 og AP4).
Prosjektet vil ha høy grad av næringsnytte ettersom oppdretterne aktivt bidrar inn i prosjektet fra start til slutt. Dette inkluderer å koordinere bruken av forebyggende tiltak i felleskap, samt dele erfaringer med tiltakene med hverandre. Resultater og læringspunkter fra samarbeidet og datahøstingen skal tas med videre i det nasjonale programmet.
Prosjektet har dermed potensialet til å:
• bidra til å styrke samarbeidet mellom oppdretterne i regionen/området i kampen mot lakselus og resultere i en mer enhetlig felles strategi for forebygging
• øke kunnskaps- og erfaringsutvekslingen mellom aktørene i området rundt forebyggende tiltak
• øke kunnskapen om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive med tanke på de geografiske og miljømessige forutsetningene i området
• bidra med læringspunkter som kan ha overføringsverdi til andre områder/regioner langs kysten
• øke kunnskaps- og erfaringsutvekslingen mellom aktørene i området rundt forebyggende tiltak
• øke kunnskapen om hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive med tanke på de geografiske og miljømessige forutsetningene i området
• bidra med læringspunkter som kan ha overføringsverdi til andre områder/regioner langs kysten
Prosjektet er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Koordinering og felles evaluering
Utføres av: NCE Aquculture, SINTEF, Labora og ressursgruppe
AP1 omfatter koordinering og informasjonsdeling med deltakere i ressursgruppen. I månedlige møter skal planer og erfaringer med lusebekjempelse være overordnet tema, men hovedvekten vil bli lagt på forebyggende tiltak med informasjons- og erfaringsutveksling. Møtene vil følge en fastsatt agenda.
I denne arbeidspakken skal det også gjennomføres en evaluering av områdeplanen, basert på resultater fra sammenstilte data (AP2), modell (AP3) og effektevaluering (AP4), og tilbakemeldinger fra oppdretterne under møtene i AP1. Det skal utarbeides en beste praksis og anbefaling for videre samarbeid og utvikling av lusebekjempelse med hovedvekt på forebyggende tiltak i området.
AP1: Koordinering og felles evaluering
Utføres av: NCE Aquculture, SINTEF, Labora og ressursgruppe
AP1 omfatter koordinering og informasjonsdeling med deltakere i ressursgruppen. I månedlige møter skal planer og erfaringer med lusebekjempelse være overordnet tema, men hovedvekten vil bli lagt på forebyggende tiltak med informasjons- og erfaringsutveksling. Møtene vil følge en fastsatt agenda.
I denne arbeidspakken skal det også gjennomføres en evaluering av områdeplanen, basert på resultater fra sammenstilte data (AP2), modell (AP3) og effektevaluering (AP4), og tilbakemeldinger fra oppdretterne under møtene i AP1. Det skal utarbeides en beste praksis og anbefaling for videre samarbeid og utvikling av lusebekjempelse med hovedvekt på forebyggende tiltak i området.
AP2: Datahøsting
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Labora og ressursgruppe
En sentral oppgave i prosjektet er å etablere en standardisert datainnsamling fra de ulike aktørene i området, som lett kan trekkes ut av produksjonsdatabaser og selskapenes egen kartlegging av tiltak og behandlinger. Det skal utarbeides en mal for innhenting av data, og en fastsatt hyppighet for deling av data.
I tillegg skal det innhentes data fra 1–3 generasjoner tilbake i tid, for å få en bedre oversikt over sesong- og årsmessige variasjoner i lusetall, temperatur og stående biomasse/antall fisk på lokalitetene. Dette vil være viktig input ved evaluering av effekt over tid ved gradvis økt innføring av forebyggende tiltak.
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Labora og ressursgruppe
En sentral oppgave i prosjektet er å etablere en standardisert datainnsamling fra de ulike aktørene i området, som lett kan trekkes ut av produksjonsdatabaser og selskapenes egen kartlegging av tiltak og behandlinger. Det skal utarbeides en mal for innhenting av data, og en fastsatt hyppighet for deling av data.
I tillegg skal det innhentes data fra 1–3 generasjoner tilbake i tid, for å få en bedre oversikt over sesong- og årsmessige variasjoner i lusetall, temperatur og stående biomasse/antall fisk på lokalitetene. Dette vil være viktig input ved evaluering av effekt over tid ved gradvis økt innføring av forebyggende tiltak.
AP3: Nettverksanalyse og simulering av kopepodittkonsentrasjon
Utføres av: SINTEF Ocean
I AP3 skal SINTEF Ocean simulere strøm og hydrografi, lage nettverksmatrise for lokalitetene i området og simulere konsentrasjon av infektive kopepoditter.
Strøm og hydrografi skal simuleres med havmodellen SINMOD for fem år, og skal brukes som grunnlag for ulike analyser:
1. nettverksanalyse for å øke forståelsen av vannkontakt og smittenettverk, og identifisere nøkkellokaliteter for forebyggende tiltak
2. simulere effekt av forebyggende tiltak og
3. beregne konsentrasjonen av infektive kopepoditter. Sistnevnte beregning brukes også som grunnlag for vurdering av effekt av forebyggende tiltak i AP4
Ulike scenarier med hensyn til smittespredning vil bli valgt ut for å kunne anslå en effekt av preventive tiltak på nøkkellokalitetene og hvilke respons det gir rundt i smittenettverket.
Utføres av: SINTEF Ocean
I AP3 skal SINTEF Ocean simulere strøm og hydrografi, lage nettverksmatrise for lokalitetene i området og simulere konsentrasjon av infektive kopepoditter.
Strøm og hydrografi skal simuleres med havmodellen SINMOD for fem år, og skal brukes som grunnlag for ulike analyser:
1. nettverksanalyse for å øke forståelsen av vannkontakt og smittenettverk, og identifisere nøkkellokaliteter for forebyggende tiltak
2. simulere effekt av forebyggende tiltak og
3. beregne konsentrasjonen av infektive kopepoditter. Sistnevnte beregning brukes også som grunnlag for vurdering av effekt av forebyggende tiltak i AP4
Ulike scenarier med hensyn til smittespredning vil bli valgt ut for å kunne anslå en effekt av preventive tiltak på nøkkellokalitetene og hvilke respons det gir rundt i smittenettverket.
AP4: Dokumentasjon og evaluering
Utføres av: SINTEF Ocean, NCE Aquaculture og ressursgruppe
I AP4 skal effekten av ulike forebyggende tiltak og regionstrategien som helhet vurderes, basert på tilgjengeliggjort og sammenstilt tallmateriale. Data fra prosjektperioden og fra 1–3 generasjoner tilbake i tid skal samles inn for å oppnå bedre forståelse av trendutvikling over tid. Analysene skal gi økt forståelse av hvilke tiltak som fungerer og hvordan forebyggende tiltak totalt sett påvirker lusesituasjonen og behovet for behandlinger i området.
Evalueringen vil bl.a. bestå av:
1. årvise sammenligninger av lusetall og antall behandlinger (IMM og medikamentelle), sett opp imot den samlede bruken av forebyggende tiltak i området
2. sammenligninger av lusetall og antall behandlinger mellom lokaliteter som i ulik grad bruker forebyggende tiltak, og
3. effektvurdering av ulike tiltak basert på beregnet smittetrykk (kopepodittkonsentrasjon, AP3) og observerte lusetall. Analyser vil kvartalsvis presenteres og diskuteres med ressursgruppe i forbindelse med månedlige møter (AP1)
1. årvise sammenligninger av lusetall og antall behandlinger (IMM og medikamentelle), sett opp imot den samlede bruken av forebyggende tiltak i området
2. sammenligninger av lusetall og antall behandlinger mellom lokaliteter som i ulik grad bruker forebyggende tiltak, og
3. effektvurdering av ulike tiltak basert på beregnet smittetrykk (kopepodittkonsentrasjon, AP3) og observerte lusetall. Analyser vil kvartalsvis presenteres og diskuteres med ressursgruppe i forbindelse med månedlige møter (AP1)
Intern formidling fra prosjektet vil gjøres i de planlagte møtene, og i det overordnede nasjonale prosjektet. I tillegg vil det foreligge en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider. Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil formidles på minst én relevant konferanse/seminar, som for eksempel Havbrukskonferansen 2026/2028, Aqua Nor 2027, Frisk Fisk, TEKMAR og arrangement i regi av Sjømat Norge og NCE Aquaculture. I tillegg vil det publiseres minst én populærvitenskapelig artikkel i for eksempel Norsk Fiskeoppdrett, Fiskeribladet/ IntraFish, kyst.no, iLaks.no, og forskning.no for å nå ut til et bredt publikum. Podcaster som Fisketimen kan være aktuell som en formidlingsarena i løpet av prosjektet.