Prosjektnummer
902015
Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i produksjonsområde 3 (PO3)
Lakselus er en marin parasitt som naturlig finnes på vill laksefisk, men som har blitt en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen i Norge. Parasitten fester seg til laksens hud, finner og gjeller, hvor den lever av slim og blod. Dette fører til smitte til vill laksefisk, men bidrar også til svekket fiskevelferd, redusert vekst, økt mottakelighet for sykdommer og i alvorlige tilfeller død for oppdrettsfisk. Håndtering i forbindelse med avlusningsbehandlinger er en av de største dødelighetsårsakene i oppdrett av laks (Sommerset et al., 2024). Avlusninger er også svært dyrt (Abolofia et al., 2017; Walde et al., 2023), og noen studier finner at kostnadene kan være så høye som 14–15 % av omsetningen (Asche et al., 2024).
Produksjonsområdet 3 (PO3) er et av produksjonsområdene i Norge med den høyeste tettheten av lokaliteter. Det er i dag klassifisert som rødt område i trafikklyssystemet, og i 2024 ble det besluttet å redusere tillatt produksjonskapasitet med ytterligere 6 %.
Utvikling av strategier og tiltak i PO3
Havbruksaktørene i PO3 har siden slutten av 1990-tallet arbeidet sammen om ulike strategier og tiltak for å håndtere lakselus og andre miljøutfordringer. Tilbake i 2011 la Fiskeri- og kystdepartementet frem et forslag til Hardangerfjordforskriften, som blant annet inneholdt et biomassetak på 50 000 tonn for området. Etter høringsrunden ble det imidlertid besluttet å ikke iverksette spesifikke begrensninger på biomassen i Hardangerfjorden (Nærings- og fiskeridepartementet, 2013).
I perioden 2011–2016 økte bruken av rensefisk i PO3, og havbruksaktørene begynte samtidig å teste mekaniske avlusningsmetoder for å møte utfordringene med resistensutvikling som følge av utstrakt bruk av medikamentell behandling (FHF, 2015). I samme periode ble det gjennomført omfattende overvåking av lakselusnivåer og deres påvirkning på vill laksefisk i Norge. Hovedfunnene, som var et resultat av samarbeid mellom havbruksaktørene og forskere, viste at lakselus fra havbruksanlegg kunne ha en betydelig negativ påvirkning på vill laksefisk, spesielt på utvandrende smolt av laks og sjøørret (Havforskningsinstituttet, 2016). Videre har rensefisk blitt brukt aktivt i regionen. Bruk av rensefisk har vist å redusere sannsynligheten for at lusenivået overstiger lovpålagte grenseverdier betydelig (Imsland et al., 2018; Imsland & Reynolds, 2022), og dermed minske behovet for behandlinger som gir betydelig stress og dødelighet (Pincinato et al., 2025).
PO3 som pilotområde
PO3 er et ideelt område for å dokumentere effektene av forebyggende strategier mot lakselus, takket være dets brede spekter av tiltak. PO3 har flere ganger blitt klassifisert som rød sone i trafikklyssystemet på grunn av høyt lusepress, som igjen har redusert produksjonen (12 %). For å møte disse utfordringene har flere aktører søkt om unntaksvekst, som gir tillatelse til økt produksjon dersom strenge miljøkrav, som null lus og ingen rømming, oppfylles. Dette har stimulert til utvikling og implementering av innovative tiltak som nedsenkbare merder, lukkede systemer, bruk av storsmolt m.m.
Produksjonsområdet har også en lang tradisjon for samarbeid mellom oppdrettere, forskningsinstitusjoner og teknologileverandører, noe som gjenspeiles av alle fellesprosjektene som har blitt gjennomført i produksjonsområdet. Geografisk sett har PO3 stor variasjon i lokaliteter og miljøforhold, noe som gir verdifull innsikt i hvordan tiltak kan tilpasses ulike situasjoner og ulike områder.
Et unikt aspekt ved PO3 er det omfattende datagrunnlaget fra prosjektet SalmonTracking, etablert i 2017. Dette prosjektet overvåker bestandsutvikling og vandringsmønstre hos villaks og sjøørret ved akustisk telemetri. Finansiert av havbruksselskaper i produksjonsområdene 3 og 4, gir prosjektet detaljerte data om fiskenes bevegelser og potensielle eksponering for lakselus i oppdrettsintensive områder. SalmonTracking er organisert gjennom en styringsgruppe samt en forskergruppe. Denne informasjonen er uvurderlig for å teste effekten av forebyggende tiltak mot lus.
Samlet sett representerer PO3 en unik mulighet til å teste og utvikle strategier som ikke bare kan løse lokale utfordringer, men også bidra til nasjonale strategier for å redusere behovet for behandling av laks.
Evaluering av nøkkelparametere
Tiltakene vil bli evaluert basert på en rekke nøkkelparametere, inkludert lusenivåer (kjønnsmoden lus, fastsittende lus og bevegelige lus), slaktevekt, dødelighet, samt antall og typer avlusningsbehandlinger. Evalueringen vil måle effekten av tiltakene på tre nivåer: (1) Merdeffekt, (2) Lokalitetseffekt og (3) Områdeeffekt.
For å få et helhetlig bilde av tiltakene vil prosjektet undersøke hvordan ulike strategier fungerer individuelt og i kombinasjon.
Produksjonsområdet 3 (PO3) er et av produksjonsområdene i Norge med den høyeste tettheten av lokaliteter. Det er i dag klassifisert som rødt område i trafikklyssystemet, og i 2024 ble det besluttet å redusere tillatt produksjonskapasitet med ytterligere 6 %.
Utvikling av strategier og tiltak i PO3
Havbruksaktørene i PO3 har siden slutten av 1990-tallet arbeidet sammen om ulike strategier og tiltak for å håndtere lakselus og andre miljøutfordringer. Tilbake i 2011 la Fiskeri- og kystdepartementet frem et forslag til Hardangerfjordforskriften, som blant annet inneholdt et biomassetak på 50 000 tonn for området. Etter høringsrunden ble det imidlertid besluttet å ikke iverksette spesifikke begrensninger på biomassen i Hardangerfjorden (Nærings- og fiskeridepartementet, 2013).
I perioden 2011–2016 økte bruken av rensefisk i PO3, og havbruksaktørene begynte samtidig å teste mekaniske avlusningsmetoder for å møte utfordringene med resistensutvikling som følge av utstrakt bruk av medikamentell behandling (FHF, 2015). I samme periode ble det gjennomført omfattende overvåking av lakselusnivåer og deres påvirkning på vill laksefisk i Norge. Hovedfunnene, som var et resultat av samarbeid mellom havbruksaktørene og forskere, viste at lakselus fra havbruksanlegg kunne ha en betydelig negativ påvirkning på vill laksefisk, spesielt på utvandrende smolt av laks og sjøørret (Havforskningsinstituttet, 2016). Videre har rensefisk blitt brukt aktivt i regionen. Bruk av rensefisk har vist å redusere sannsynligheten for at lusenivået overstiger lovpålagte grenseverdier betydelig (Imsland et al., 2018; Imsland & Reynolds, 2022), og dermed minske behovet for behandlinger som gir betydelig stress og dødelighet (Pincinato et al., 2025).
Funnene fra den omfattende forskningen la grunnlaget for trafikklyssystemet, som ble innført i 2017. Systemet regulerer produksjonskapasiteten i havbruksnæringen basert på miljøindikatorer, særlig lakseluspåvirkning på villfisk (Regjeringen, 2017). Dette førte til strengere krav til rapportering av lakselusnivåer og tiltak, som en del av det nye systemet. Samtidig prøvde man å innføre nye forebyggende tiltak som blant annet luseskjørt, designet for å forhindre at lakseluslarver trengte inn i merdene. Studier har imidlertid vist at effekten av luseskjørt varierer avhengig av lokale forhold (FHF, 2018). Samtidig økte bruken av termiske og mekaniske avlusningsmetoder, som reaktive verktøy for å håndtere lakselusinfestasjoner. Disse metodene medfører imidlertid høyere håndteringsgrad og økt stress for fisken, noe som understreket behovet for mer effektive, forebyggende strategier (Havforskningsinstituttet, 2020).
Fra og med 2020 begynte havbruksselskap nasjonalt å ta i bruk nedsenkbare merder for å unngå de øvre vannlagene der lakseluslarver er mest konsentrert. Dette ble supplert med KI-teknologi for sanntidsdeteksjon av lakselus, noe som forbedret overvåkingen og gjorde det mulig å iverksette målrettede tiltak (FHF, 2022).
I dag ser man at lukkede enheter, nedsenkbare merder og andre proaktive tiltak som skiller fisken fra lakselus, kan utgjøre viktige løsninger for å redusere mengden lus i havbruksanleggene, og samtidig hindre potensielle smitteveier, men det gjenstår å dokumentere effekten av disse for et område. Disse tiltakene representerer en overgang til mer bærekraftige og fiskevelferdsorienterte produksjonsmetoder (Regjeringen, 2024). Siden trafikklyssystemet ble innført, har PO3 enten vært klassifisert som rød eller gul, noe som har ført til et bredt spekter av forebyggende teknologier og metoder for å håndtere luseproblematikken. Dette har posisjonert PO3 som det produksjonsområdet med flest søknader om unntaksvekst – en ordning som tillater økt produksjon for havbruksanlegg som oppfyller strenge miljøkrav.
PO3 er det eneste område i Norge der det drives kontrolltelling av lus fra uavhengig instans, som igjen er med å styrke legaliteten i de lusetall som rapporteres til myndighetene, og videre skaper grunnlag for handling.
Fra og med 2020 begynte havbruksselskap nasjonalt å ta i bruk nedsenkbare merder for å unngå de øvre vannlagene der lakseluslarver er mest konsentrert. Dette ble supplert med KI-teknologi for sanntidsdeteksjon av lakselus, noe som forbedret overvåkingen og gjorde det mulig å iverksette målrettede tiltak (FHF, 2022).
I dag ser man at lukkede enheter, nedsenkbare merder og andre proaktive tiltak som skiller fisken fra lakselus, kan utgjøre viktige løsninger for å redusere mengden lus i havbruksanleggene, og samtidig hindre potensielle smitteveier, men det gjenstår å dokumentere effekten av disse for et område. Disse tiltakene representerer en overgang til mer bærekraftige og fiskevelferdsorienterte produksjonsmetoder (Regjeringen, 2024). Siden trafikklyssystemet ble innført, har PO3 enten vært klassifisert som rød eller gul, noe som har ført til et bredt spekter av forebyggende teknologier og metoder for å håndtere luseproblematikken. Dette har posisjonert PO3 som det produksjonsområdet med flest søknader om unntaksvekst – en ordning som tillater økt produksjon for havbruksanlegg som oppfyller strenge miljøkrav.
PO3 er det eneste område i Norge der det drives kontrolltelling av lus fra uavhengig instans, som igjen er med å styrke legaliteten i de lusetall som rapporteres til myndighetene, og videre skaper grunnlag for handling.
Kortere produksjonstid i sjø
De siste årene har arbeidet med forebyggende strategier mot lakselus blitt styrket, der en av de mest fremtredende tilnærmingene er å redusere produksjonstiden i sjø. Kortere tid i sjø reduserer risikoen for lusepåslag, samtidig som fisken blir mer robust og motstandsdyktig mot luseangrep og håndtering (Øvrebø et al., 2022). I PO3 har havbruksselskap tatt i bruk både større smolt produsert på land og i lukkede enheter i sjø (f.eks. Watermoon, Aquatraz). Denne strategien har blitt stadig mer utbredt, og det er gode indikasjoner på at utsett av større smolt reduserer behovet for avlusninger (Tekset, 2022; Nofima, 2023). Flere havbruksselskap i PO3 har allerede flyttet deler av sin produksjon over i skjermet teknologi, inkludert nedsenkbare og semilukkede systemer. Nedsenkbare merder, som senkes under lusebeltet, reduserer antall behandlinger mot lakselus ved å begrense lusepåslaget. Lerøy Sjøtroll er en av aktørene som har implementert en strategi med bruk av nedsenkbare merder i PO3 og planlegger ytterligere investeringer for å utvide bruken av denne teknologien.
De siste årene har arbeidet med forebyggende strategier mot lakselus blitt styrket, der en av de mest fremtredende tilnærmingene er å redusere produksjonstiden i sjø. Kortere tid i sjø reduserer risikoen for lusepåslag, samtidig som fisken blir mer robust og motstandsdyktig mot luseangrep og håndtering (Øvrebø et al., 2022). I PO3 har havbruksselskap tatt i bruk både større smolt produsert på land og i lukkede enheter i sjø (f.eks. Watermoon, Aquatraz). Denne strategien har blitt stadig mer utbredt, og det er gode indikasjoner på at utsett av større smolt reduserer behovet for avlusninger (Tekset, 2022; Nofima, 2023). Flere havbruksselskap i PO3 har allerede flyttet deler av sin produksjon over i skjermet teknologi, inkludert nedsenkbare og semilukkede systemer. Nedsenkbare merder, som senkes under lusebeltet, reduserer antall behandlinger mot lakselus ved å begrense lusepåslaget. Lerøy Sjøtroll er en av aktørene som har implementert en strategi med bruk av nedsenkbare merder i PO3 og planlegger ytterligere investeringer for å utvide bruken av denne teknologien.
Andre tiltak
PO3 er også en arena for utprøving og bruk av innovative teknologier som strømgjerder og lusefangere (f.eks. Harbor Fence og catchLICE), som også har blitt iverksatt og testet på enkelte lokaliteter. Disse løsningene er designet for å håndtere lakselus på en proaktiv og skånsom måte. Lusefanger ala catchLICE er en annen metode som fungerer ved å bruke en not med svært liten maskestørrelse som er designet for å fange lakselus som løsner fra fisken under avlusning. catchLICE brukes nå på både MOWIs og Lerøys lokaliteter i regionen. Strømgjerdet ala Harbor er en teknologi som kombinerer luseskjerming ved bruk av strøm, noe som bidrar til å minimere smittespredning i merd, mellom merder og anlegg.
Resmitte fra brønnbåter
Mange brønnbåter er utstyrt med grove filtreringssystemer som fanger opp voksne lakselus og større partikler, men mindre stadier som larver og egg kan fortsatt passere gjennom. Dette resulterer i at lakseluslarver slippes tilbake i sjøen, noe som kan føre til resmitte i nærliggende havbruksanlegg eller spredning til vill laksefisk i området.
I 2022/23 gjennomførte havbruksbedriftene i PO3 og PO4 en systematisk gjennomgang av filterkapasiteter i alle behandlingsfartøy i regionen. Resultatene var delvis nedslående, og en vekker for næringen som helhet. Det ble utviklet spesifikasjoner for filterstørrelse, hvordan pumpevann ble behandlet mm. og sjekklister som omhandlet forhold før/etter behandling – dialogen mellom havbruksselskapene og behandlingsfartøy. Næringen har i dag en helt annen bevissthet rundt filtrering enn før arbeidet ble igangsatt, og det er gjort større investeringer der dette har vært mulig.
PO3 er også en arena for utprøving og bruk av innovative teknologier som strømgjerder og lusefangere (f.eks. Harbor Fence og catchLICE), som også har blitt iverksatt og testet på enkelte lokaliteter. Disse løsningene er designet for å håndtere lakselus på en proaktiv og skånsom måte. Lusefanger ala catchLICE er en annen metode som fungerer ved å bruke en not med svært liten maskestørrelse som er designet for å fange lakselus som løsner fra fisken under avlusning. catchLICE brukes nå på både MOWIs og Lerøys lokaliteter i regionen. Strømgjerdet ala Harbor er en teknologi som kombinerer luseskjerming ved bruk av strøm, noe som bidrar til å minimere smittespredning i merd, mellom merder og anlegg.
Resmitte fra brønnbåter
Mange brønnbåter er utstyrt med grove filtreringssystemer som fanger opp voksne lakselus og større partikler, men mindre stadier som larver og egg kan fortsatt passere gjennom. Dette resulterer i at lakseluslarver slippes tilbake i sjøen, noe som kan føre til resmitte i nærliggende havbruksanlegg eller spredning til vill laksefisk i området.
I 2022/23 gjennomførte havbruksbedriftene i PO3 og PO4 en systematisk gjennomgang av filterkapasiteter i alle behandlingsfartøy i regionen. Resultatene var delvis nedslående, og en vekker for næringen som helhet. Det ble utviklet spesifikasjoner for filterstørrelse, hvordan pumpevann ble behandlet mm. og sjekklister som omhandlet forhold før/etter behandling – dialogen mellom havbruksselskapene og behandlingsfartøy. Næringen har i dag en helt annen bevissthet rundt filtrering enn før arbeidet ble igangsatt, og det er gjort større investeringer der dette har vært mulig.
Villaks og sjøørret
PO3 og PO4 er de områdene i Norge med best samlet dokumentasjon knyttet til villaks og sjøørret, der en over ca. 7 år har overvåket utvandringsforløpet til villaks/sjøørret – antall fisk ut/inn i vassdrag, vandringsmønstre for laks/sjøørret i elv, innsjø og fjord, sett på prematur tilbakevandring av sjøørret, sjekket ut aluminiumsforekomster og fiskehelse for villaks og sjøørret i forskningsprogrammet Salmon Tracking. Tiltakene i Salmon Tracking er igangsatt for å samle feltkunnskap om villaks og sjøørret for bedre å forstå hvilke tiltak som kan settes i gang og hvor, for best å måle reell innvirkning. Allerede ett år etter at forskningen var startet, tok havbruksselskapene i bruk den nye kunnskapen som ble avdekket.
Underveis i forskningsarbeidet er det avdekket flere kunnskapsfeil, kunnskapshull og paradokser knyttet til forholdet lus og havbruk/villfisk, og dette er forhold en vil jobbe tettere på i årene som kommer.
Som del av forskningsprogrammet har næringen bidratt i utviklingen av AcuLice-systemet – et system som nytter et akustisk lydbilde for å “avlive” lusa som står på fisken i anleggene (Hjelle et al. 2022). Forskningen i dette prosjektet er støttet av FHF, og endelige publiseringer vil være på plass innen sommeren 2025. AcuLice-systemet er et passivt, forebyggende avlusningssystem.
I samarbeid med Metrologisk Institutt, Universitetet i Oslo (UiO) har Akvaplan-niva utviklet et strømsystem i sjø som ser inntil 5 dager frem i tid (sjøens www.yr.no), og dette systemet er tatt i bruk for å i større grad kunne optimalisere operasjoner i havbruksanleggene.
PO3 og PO4 er de områdene i Norge med best samlet dokumentasjon knyttet til villaks og sjøørret, der en over ca. 7 år har overvåket utvandringsforløpet til villaks/sjøørret – antall fisk ut/inn i vassdrag, vandringsmønstre for laks/sjøørret i elv, innsjø og fjord, sett på prematur tilbakevandring av sjøørret, sjekket ut aluminiumsforekomster og fiskehelse for villaks og sjøørret i forskningsprogrammet Salmon Tracking. Tiltakene i Salmon Tracking er igangsatt for å samle feltkunnskap om villaks og sjøørret for bedre å forstå hvilke tiltak som kan settes i gang og hvor, for best å måle reell innvirkning. Allerede ett år etter at forskningen var startet, tok havbruksselskapene i bruk den nye kunnskapen som ble avdekket.
Underveis i forskningsarbeidet er det avdekket flere kunnskapsfeil, kunnskapshull og paradokser knyttet til forholdet lus og havbruk/villfisk, og dette er forhold en vil jobbe tettere på i årene som kommer.
Som del av forskningsprogrammet har næringen bidratt i utviklingen av AcuLice-systemet – et system som nytter et akustisk lydbilde for å “avlive” lusa som står på fisken i anleggene (Hjelle et al. 2022). Forskningen i dette prosjektet er støttet av FHF, og endelige publiseringer vil være på plass innen sommeren 2025. AcuLice-systemet er et passivt, forebyggende avlusningssystem.
I samarbeid med Metrologisk Institutt, Universitetet i Oslo (UiO) har Akvaplan-niva utviklet et strømsystem i sjø som ser inntil 5 dager frem i tid (sjøens www.yr.no), og dette systemet er tatt i bruk for å i større grad kunne optimalisere operasjoner i havbruksanleggene.
Brakkleggingsområder
PO3 er det området i Norge som over tid har hatt et systematisk brakkleggingsregime. Samtidig har regionen over år hatt egne lusekoordineringssoner der en har samordnet tiltak knyttet til lus. De siste årene er dette ytterligere raffinert gjennom en tettere nabolagskoordinering. Området har de siste 8 årene hatt en forlenget 0,2-grense i utvandringsvinduet for villaks.
PO3 er det området i Norge som over tid har hatt et systematisk brakkleggingsregime. Samtidig har regionen over år hatt egne lusekoordineringssoner der en har samordnet tiltak knyttet til lus. De siste årene er dette ytterligere raffinert gjennom en tettere nabolagskoordinering. Området har de siste 8 årene hatt en forlenget 0,2-grense i utvandringsvinduet for villaks.
Behov for helthetlig evaluering av tiltak
PO3 er et av områdene i Norge som er særlig preget av lusepress, noe som gjør behovet for en helhetlig evaluering av strategier og tiltak ekstra viktig. Over tid har PO3 implementert en rekke forskjellige metoder for å håndtere lakselus, ofte koordinert mellom enkeltanlegg og/eller i regioner, men mangel på systematisk evaluering har gjort det utfordrende å få en klar forståelse av tiltakenes effekt. For å sikre en bærekraftig utvikling i dette området er det avgjørende å:
PO3 er et av områdene i Norge som er særlig preget av lusepress, noe som gjør behovet for en helhetlig evaluering av strategier og tiltak ekstra viktig. Over tid har PO3 implementert en rekke forskjellige metoder for å håndtere lakselus, ofte koordinert mellom enkeltanlegg og/eller i regioner, men mangel på systematisk evaluering har gjort det utfordrende å få en klar forståelse av tiltakenes effekt. For å sikre en bærekraftig utvikling i dette området er det avgjørende å:
1. innhente, strukturere og dele kunnskap om helheten i tiltak som er satt i verk
2. innhente og strukturere data fra anleggene i regionen for å søke og måle de ulike tiltakenes lokale og helhetlige påvirkning og effekt
3. bruke data innsamlet gjennom SalmonTracking-programmet i evalueringene for å måle effekt
Formålet med dette prosjektet er å samle og evaluere data fra PO3 for å forstå hvordan ulike strategier og samhandlinger har påvirket lusepresset, og for å forbedre fremtidige valg av metoder og soner for forebyggende lusestrategier. En helhetlig tilnærming til evalueringen vil bidra til bedre innsikt i hvordan tiltak kan optimaliseres for å redusere behovet for behandling, samtidig som havbruksnæringens produksjon opprettholdes på en bærekraftig måte.
Ved å systematisere og sammenstille resultatene fra luseforebyggende tiltak i PO3, vil prosjektet bidra til en bedre forståelse av hvilke tiltak som er mest effektive. Dette vil ikke bare forbedre strategiene i PO3, men også gi verdifull innsikt som kan deles med andre produksjonsområder. Målet er at erfaringene fra dette området skal bidra til økt bærekraft og innovasjon i hele havbruksnæringen.
2. innhente og strukturere data fra anleggene i regionen for å søke og måle de ulike tiltakenes lokale og helhetlige påvirkning og effekt
3. bruke data innsamlet gjennom SalmonTracking-programmet i evalueringene for å måle effekt
Formålet med dette prosjektet er å samle og evaluere data fra PO3 for å forstå hvordan ulike strategier og samhandlinger har påvirket lusepresset, og for å forbedre fremtidige valg av metoder og soner for forebyggende lusestrategier. En helhetlig tilnærming til evalueringen vil bidra til bedre innsikt i hvordan tiltak kan optimaliseres for å redusere behovet for behandling, samtidig som havbruksnæringens produksjon opprettholdes på en bærekraftig måte.
Ved å systematisere og sammenstille resultatene fra luseforebyggende tiltak i PO3, vil prosjektet bidra til en bedre forståelse av hvilke tiltak som er mest effektive. Dette vil ikke bare forbedre strategiene i PO3, men også gi verdifull innsikt som kan deles med andre produksjonsområder. Målet er at erfaringene fra dette området skal bidra til økt bærekraft og innovasjon i hele havbruksnæringen.
Samarbeidsprosjekter og data fra PO3
Kronologisk oversikt over prosjekter og tidligere utført arbeid:
2008–2018: Lusalaus
2008–2010: PDfri-prosjektet: samlet inn data gjennom et spørreskjema på drift, helse og slakteresultat fra 202 utsett
2010–2012: Lakselusprosjektet i Hardangerfjorden
2011–2013: Koordinering av Fiskehelsenettverkene
2013–2016: Lakselus i havbruksanlegg og prematur tilbakevandring av sjøaure
2017–d.d.: Salmon Tracking 2030
2019–d.d.: AcuLice I og II: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus
2020–2022: Nedsenket drift: Effekter på lakselus, fiskevelferd og tilvekst (DypLus)
2021–2023: Vurdering av tiltak mot lakselus i PO3 for reduksjon av smittepress
2025: Nytt prosjekt: Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus
Kronologisk oversikt over prosjekter og tidligere utført arbeid:
2008–2018: Lusalaus
2008–2010: PDfri-prosjektet: samlet inn data gjennom et spørreskjema på drift, helse og slakteresultat fra 202 utsett
2010–2012: Lakselusprosjektet i Hardangerfjorden
2011–2013: Koordinering av Fiskehelsenettverkene
2013–2016: Lakselus i havbruksanlegg og prematur tilbakevandring av sjøaure
2017–d.d.: Salmon Tracking 2030
2019–d.d.: AcuLice I og II: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus
2020–2022: Nedsenket drift: Effekter på lakselus, fiskevelferd og tilvekst (DypLus)
2021–2023: Vurdering av tiltak mot lakselus i PO3 for reduksjon av smittepress
2025: Nytt prosjekt: Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus
PO3 som pilotområde
PO3 er et ideelt område for å dokumentere effektene av forebyggende strategier mot lakselus, takket være dets brede spekter av tiltak. PO3 har flere ganger blitt klassifisert som rød sone i trafikklyssystemet på grunn av høyt lusepress, som igjen har redusert produksjonen (12 %). For å møte disse utfordringene har flere aktører søkt om unntaksvekst, som gir tillatelse til økt produksjon dersom strenge miljøkrav, som null lus og ingen rømming, oppfylles. Dette har stimulert til utvikling og implementering av innovative tiltak som nedsenkbare merder, lukkede systemer, bruk av storsmolt m.m.
Produksjonsområdet har også en lang tradisjon for samarbeid mellom oppdrettere, forskningsinstitusjoner og teknologileverandører, noe som gjenspeiles av alle fellesprosjektene som har blitt gjennomført i produksjonsområdet. Geografisk sett har PO3 stor variasjon i lokaliteter og miljøforhold, noe som gir verdifull innsikt i hvordan tiltak kan tilpasses ulike situasjoner og ulike områder.
Et unikt aspekt ved PO3 er det omfattende datagrunnlaget fra prosjektet SalmonTracking, etablert i 2017. Dette prosjektet overvåker bestandsutvikling og vandringsmønstre hos villaks og sjøørret ved akustisk telemetri. Finansiert av havbruksselskaper i produksjonsområdene 3 og 4, gir prosjektet detaljerte data om fiskenes bevegelser og potensielle eksponering for lakselus i oppdrettsintensive områder. SalmonTracking er organisert gjennom en styringsgruppe samt en forskergruppe. Denne informasjonen er uvurderlig for å teste effekten av forebyggende tiltak mot lus.
Samlet sett representerer PO3 en unik mulighet til å teste og utvikle strategier som ikke bare kan løse lokale utfordringer, men også bidra til nasjonale strategier for å redusere behovet for behandling av laks.
Evaluering av nøkkelparametere
Tiltakene vil bli evaluert basert på en rekke nøkkelparametere, inkludert lusenivåer (kjønnsmoden lus, fastsittende lus og bevegelige lus), slaktevekt, dødelighet, samt antall og typer avlusningsbehandlinger. Evalueringen vil måle effekten av tiltakene på tre nivåer: (1) Merdeffekt, (2) Lokalitetseffekt og (3) Områdeeffekt.
For å få et helhetlig bilde av tiltakene vil prosjektet undersøke hvordan ulike strategier fungerer individuelt og i kombinasjon.
Hovedmål
Å dokumentere og evaluere effekten av forebyggende tiltak innenfor PO3, basert på historisk data og data fra prosjektperioden, med sikte på å dele og fortsette arbeidet med å danne fremtidige strategier som kan komme hele næringen til nytte.
Delmål
• Å innhente alle tilgjengelige data som påvirker lusenivåene i PO3.
• Å dokumentere produksjonsmessige og økonomiske effekter av følgende forebyggende teknologier i PO3:
o større smolt og redusert produksjonstid i sjø
o nedsenkbare merder (type nautilus)
o rensefisk
o forebyggende lusenot (type catchLICE)
o andre forebyggende teknologier (strømgjerder type Harbor fence) på merd- og lokalitetsnivå.
o lukket produksjon i sjø (som Watermoon, Aquatraz m.fl.)
• Å foreta systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå. Herunder vil man evaluere effekt og anbefale videre tiltak basert på erfaringer og resultatet fra arbeidet.
• Å evaluere effekten av tiltak og strategien som helhet:
o tallfeste effekter av tiltak
• Å gi anbefalinger rundt fremtidig forebyggende strategier i PO3 basert på prosjektfunn og erfaringer fra andre produksjonsområder.
• Å kartlegge økonomiske effekter av forebyggende tiltak gjennomført i PO3.
• Å formidle prosjektresultater til næringen via konferanser og møter (f.eks. FHF Lusekonferansen), fysiske møter og digitale seminarer.
• Å publisere fagfellevurderte og populærvitenskapelige artikler og læringsvideoer med tiltakene hos FHF, BluePlanet Academy og formidlingsplattformen BlueTalk (www.bluetalk.no). I tillegg til Lakseluskonferansen, Havbruk 2026, 2028 og Tekmar.
• Å bidra til en samlet evaluering av tiltak fra alle produksjonsområder som deltar i programmet.
Å dokumentere og evaluere effekten av forebyggende tiltak innenfor PO3, basert på historisk data og data fra prosjektperioden, med sikte på å dele og fortsette arbeidet med å danne fremtidige strategier som kan komme hele næringen til nytte.
Delmål
• Å innhente alle tilgjengelige data som påvirker lusenivåene i PO3.
• Å dokumentere produksjonsmessige og økonomiske effekter av følgende forebyggende teknologier i PO3:
o større smolt og redusert produksjonstid i sjø
o nedsenkbare merder (type nautilus)
o rensefisk
o forebyggende lusenot (type catchLICE)
o andre forebyggende teknologier (strømgjerder type Harbor fence) på merd- og lokalitetsnivå.
o lukket produksjon i sjø (som Watermoon, Aquatraz m.fl.)
• Å foreta systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå. Herunder vil man evaluere effekt og anbefale videre tiltak basert på erfaringer og resultatet fra arbeidet.
• Å evaluere effekten av tiltak og strategien som helhet:
o tallfeste effekter av tiltak
• Å gi anbefalinger rundt fremtidig forebyggende strategier i PO3 basert på prosjektfunn og erfaringer fra andre produksjonsområder.
• Å kartlegge økonomiske effekter av forebyggende tiltak gjennomført i PO3.
• Å formidle prosjektresultater til næringen via konferanser og møter (f.eks. FHF Lusekonferansen), fysiske møter og digitale seminarer.
• Å publisere fagfellevurderte og populærvitenskapelige artikler og læringsvideoer med tiltakene hos FHF, BluePlanet Academy og formidlingsplattformen BlueTalk (www.bluetalk.no). I tillegg til Lakseluskonferansen, Havbruk 2026, 2028 og Tekmar.
• Å bidra til en samlet evaluering av tiltak fra alle produksjonsområder som deltar i programmet.
Prosjektet vil bidra til systematisering, dokumentering og evaluering av forebyggende tiltak mot lakselus i PO3. Ved å vise til konkrete data på effektgraden av forebyggende strategier vil dette gi flere umiddelbare og langsiktige fordeler for hele næringen.
På kort sikt vil oppdrettsnæringen få:
På lang sikt vil prosjektet bidra med:
1. Videreføring og utvikling av mer effektive områdestrategier for luseforebygging, basert på de mest effektive tiltakene beskrevet, hvilket er avgjørende for økt bærekraftig vekst i næringen.
2. Øke muligheten for at PO3 får grønn farge i trafikklyssystemet, en forutsetning for myndighetenes tilgang til vekst.
3. Redusere lusebehandlinger og bedre fiskevelferd.
4. Kunnskapsoverføring til andre produksjonsområder. Dokumentasjon og evaluering fra dette prosjektet vil kunne tilpasses andre PO-er og brukes som verktøy. PO3 er et område der enkeltbedrifter har kortet ned produksjonstiden betydelig ved bruk av større smolt, en kunnskap andre produksjonsområder kan dra nytte av. Dette gjelder også dataene fra SalmonTracking.
Gjennom å samle og analysere driftsdata og fremvise hva som fungerer og ikke fungerer i praktiske strategier, vil prosjektet skape en kunnskapsplattform som styrker luseforebyggende samarbeid i næringen både lokalt og nasjonalt. Prosjektet vil ikke bare kunne bidra til å opprettholde lave lusenivåer, men dette vil også tilrettelegge for økt produksjon.
På kort sikt vil oppdrettsnæringen få:
1. Systematisert kunnskap og data rundt effekten av luseforebyggende tiltak og strategier i regionen.
2. Basert på de mest effektive tiltakene - redusere antall avlusningsbehandlinger, bedre fiskevelferd, redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomhet.
3. Planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området basert på verifiserte tall for lakselus.
4. Samarbeide om utprøving av metoder som tjener alle aktører i området.
2. Basert på de mest effektive tiltakene - redusere antall avlusningsbehandlinger, bedre fiskevelferd, redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomhet.
3. Planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området basert på verifiserte tall for lakselus.
4. Samarbeide om utprøving av metoder som tjener alle aktører i området.
På lang sikt vil prosjektet bidra med:
1. Videreføring og utvikling av mer effektive områdestrategier for luseforebygging, basert på de mest effektive tiltakene beskrevet, hvilket er avgjørende for økt bærekraftig vekst i næringen.
2. Øke muligheten for at PO3 får grønn farge i trafikklyssystemet, en forutsetning for myndighetenes tilgang til vekst.
3. Redusere lusebehandlinger og bedre fiskevelferd.
4. Kunnskapsoverføring til andre produksjonsområder. Dokumentasjon og evaluering fra dette prosjektet vil kunne tilpasses andre PO-er og brukes som verktøy. PO3 er et område der enkeltbedrifter har kortet ned produksjonstiden betydelig ved bruk av større smolt, en kunnskap andre produksjonsområder kan dra nytte av. Dette gjelder også dataene fra SalmonTracking.
Gjennom å samle og analysere driftsdata og fremvise hva som fungerer og ikke fungerer i praktiske strategier, vil prosjektet skape en kunnskapsplattform som styrker luseforebyggende samarbeid i næringen både lokalt og nasjonalt. Prosjektet vil ikke bare kunne bidra til å opprettholde lave lusenivåer, men dette vil også tilrettelegge for økt produksjon.
Prosjektet er organisert i følgende sju arbeidspakker (AP-er):
AP1: Innsamling, sammenstilling og bearbeiding av data fra PO3
• Samle inn tilgjengelig data fra 2013–2027.
• Bearbeiding av historisk data fra 2013 (f.eks. ukentlige oppdateringer).
• Systematisere innsamlede data for analyse og identifisere trender knyttet til tiltakene.
• Sikre konsistent kvalitet på data og standardisering for sammenligning på tvers av lokaliteter og områder.
AP1: Innsamling, sammenstilling og bearbeiding av data fra PO3
• Samle inn tilgjengelig data fra 2013–2027.
• Bearbeiding av historisk data fra 2013 (f.eks. ukentlige oppdateringer).
• Systematisere innsamlede data for analyse og identifisere trender knyttet til tiltakene.
• Sikre konsistent kvalitet på data og standardisering for sammenligning på tvers av lokaliteter og områder.
AP2: Evaluering av strategi for redusert produksjonstid i sjø
• Evaluere effekt av bruk av større smolt i form av reduksjon i lusenivå og behandlinger på merd-, lokalitets- og områdenivå. Dette vil angripes både ved å analysere dataene direkte, og ved scenariosimuleringer av kontrafaktisk luseutvikling ved ordinær smolt.
• Estimere forventet effekt av økende bruk av større smolt i perioden 2025–2028.
• Evaluere effekt av bruk av større smolt i form av reduksjon i lusenivå og behandlinger på merd-, lokalitets- og områdenivå. Dette vil angripes både ved å analysere dataene direkte, og ved scenariosimuleringer av kontrafaktisk luseutvikling ved ordinær smolt.
• Estimere forventet effekt av økende bruk av større smolt i perioden 2025–2028.
AP3: Evaluere effekten av rensefisk
Det trekkes inn eksisterende kunnskap om effekt av rensefisk, basert på mageprøver, vitenskapelige forsøk og eksperimenter for fordøyelsestid. Denne kunnskapen kommer fra flere avsluttede prosjekter, som “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652) og “Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)” (FHF-901692).
Det trekkes inn eksisterende kunnskap om effekt av rensefisk, basert på mageprøver, vitenskapelige forsøk og eksperimenter for fordøyelsestid. Denne kunnskapen kommer fra flere avsluttede prosjekter, som “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652) og “Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)” (FHF-901692).
AP4: Evaluere effekten av nedsenkbare merder
Evaluere effekten av nedsenkbare merder som forebyggende tiltak mot lus. Arbeidet vil for det første bestå av en deskriptiv analyse av luse- og behandlingsnivå på produksjoner hvor nedsenkbare merder er tatt i bruk og sammenlikne de med nabolokaliteter eller foregående produksjoner på samme lokalitet uten bruk av slike tiltak.
Evaluere effekten av nedsenkbare merder som forebyggende tiltak mot lus. Arbeidet vil for det første bestå av en deskriptiv analyse av luse- og behandlingsnivå på produksjoner hvor nedsenkbare merder er tatt i bruk og sammenlikne de med nabolokaliteter eller foregående produksjoner på samme lokalitet uten bruk av slike tiltak.
AP5: Evaluering av andre luseforebyggende tiltak i PO3
• Dokumentere forebyggende effekt av semi-lukkende løsninger.
• Dokumentere forebyggende effekt av strømgjerder (som Harbor Fence) på merd og lokalitetsnivå.
• Råd til forbedring og videreutvikling.
• Evaluere effekten av lusefilternot (som catchLICE) til forebygging av resmitte fra lakselus som forebyggende tiltak på merd- , lokalitets- og områdenivå.
• Systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå.
• Dokumentere forebyggende effekt av strømgjerder (som Harbor Fence) på merd og lokalitetsnivå.
• Råd til forbedring og videreutvikling.
• Evaluere effekten av lusefilternot (som catchLICE) til forebygging av resmitte fra lakselus som forebyggende tiltak på merd- , lokalitets- og områdenivå.
• Systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå.
AP6: Evaluering av den forebyggende strategien som helhet
Evaluering av tiltak og strategien som helhet. Her skal resultatene fra arbeidspakkene 2–5 settes sammen, og det skal vurdere samlet betydning av tiltakene for PO3.
Evaluering av tiltak og strategien som helhet. Her skal resultatene fra arbeidspakkene 2–5 settes sammen, og det skal vurdere samlet betydning av tiltakene for PO3.
AP7: Samfunnsøkonomisk evaluering av forebyggende teknologier
• Beregne bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av valgt av forebyggingstiltak. Det skal gjøres lønnsomhetsanalyser sett fra bedriftenes side (bedriftsøkonomi). Her vil det brukes etablerte metoder slik som investeringsanalyser for å undersøke lønnsomheten av å investere i enkelt tiltak, samt kombinasjoner. Videre vil det brukes bioøkonomiske modeller for å fange opp effekter av tiltak på produksjonskostnader og profitt. Modellen vil i tillegg gi informasjon om de økonomiske konsekvensene på vekst, fôrfaktor, overlevelse og slaktevekt.
• Samfunnsøkonomiske beregninger, hvor det i tillegg til effekter på oppdrettsbedriftenes verdiskaping også tas hensyn til ringvirkningseffekter. Her vil det bygges på kunnskap fra prosjektet “Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2023–2025” (FHF-901845).
• Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av at tiltakene fører til at produksjonsområdet blir grønt i trafikklyssystemet.
• Beregne bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av valgt av forebyggingstiltak. Det skal gjøres lønnsomhetsanalyser sett fra bedriftenes side (bedriftsøkonomi). Her vil det brukes etablerte metoder slik som investeringsanalyser for å undersøke lønnsomheten av å investere i enkelt tiltak, samt kombinasjoner. Videre vil det brukes bioøkonomiske modeller for å fange opp effekter av tiltak på produksjonskostnader og profitt. Modellen vil i tillegg gi informasjon om de økonomiske konsekvensene på vekst, fôrfaktor, overlevelse og slaktevekt.
• Samfunnsøkonomiske beregninger, hvor det i tillegg til effekter på oppdrettsbedriftenes verdiskaping også tas hensyn til ringvirkningseffekter. Her vil det bygges på kunnskap fra prosjektet “Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2023–2025” (FHF-901845).
• Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av at tiltakene fører til at produksjonsområdet blir grønt i trafikklyssystemet.
Resultater vil bli publisert gjennom populærvitenskapelig artikler (2 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor, AqKva) og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø. Det vil organiseres webinar om områdestyring av lus i PO3 hvor næringsaktører og forskere vil inviteres for å diskutere nyeste resultater.