Til innholdet

Prosjektnummer

901986

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901986
Status: Pågår
Startdato: 12.09.2024
Sluttdato: 07.03.2025

Testing av Harvisher®-teknologien på reker

​Rekefisket i Barentshavet representerer et betydelig potensial for økt verdiskaping for den norske rekeflåten. Bestandsestimat fra Havforskningsinstituttet og ICES (International Council for the Exploration of the Sea) indikerer at en årlig totalfangst på 123.456 tonn er bærekraftig. I 2021 var den norske fangsten imidlertid på kun 34 385 tonn, med en verdi på 1.086 millioner kroner. I en tid der torskekvotene er på vei ned vil flåten ha mer tid tilgjengelig for å fiske reker.

En stor utfordring er at reketråling er det mest energikrevende fisket (Winther et al., 2020). Drivstoffkostnadene er en betydelig rederikostnad og har stor innvirkning på rederiets dekningsbidrag til faste kostnader. I tillegg vurderer flere land i Europa å merke matvarer med klimaavtrykk, og da vil reker komme veldig dårlig ut slik fiskeriet er nå. Med økende CO2-avgifter og reduksjon i CO2-kompensasjon, er det derfor avgjørende å utvikle nye teknologier som kan effektivisere fiskeriet og redusere drivstofforbruket.

Vi vet at ulike arter reagerer forskjellig på lys; noen blir tiltrukket, mens andre blir skremt bort. Denne kunnskapen er brukt i kommersielt fiske for å øke fangsteffektiviteten eller redusere bifangsten av uønskede arter. Resultater fra Norge og Canada viser at kunstig lys i snøkrabbeteiner kan øke fangstraten med opptil 70 % (Nguyen et al., 2017; Cerbule et al., 2021). Lignende resultater er funnet for krill (Utne-Palm et al., 2018; Kraft et al., 2021).

Når det gjelder bruk av kunstig lys i rekefiske, har det hovedsakelig blitt brukt til å redusere bifangst av ungfisk (Hannah et al., 2015). Forskning viser at nordlige reker, Pandalus borealis, påvirkes av lys, og at grønt lys forbedrer størrelsesseleksjonen av reker i trål (Ingolfsson, 2021). Videre forskning i Norge indikerer at kunstig lys i reketeiner kan gi bedre fangstresultater (Møreforskning, pers. komm.). Den islandske bedriften Optitog AS har utviklet et lys-basert system for rekefangst som viser lovende resultater, men det er ennå ikke kommersielt tilgjengelig.

HARVISHER® er en helautomatisk høstingsteknologi som bruker lys for å tiltrekke mindre arter som krill, før de pumpes levende om bord i fartøyet. HARVISHER® har vist gode resultater på krill, med fangstrater på opptil 500 kg per time og minimal bifangst. Teknologien er imidlertid ikke testet på reker ennå.

Det er avgjørende å undersøke om reker tiltrekkes av lys for å vurdere HARVISHER® som et alternativ til teinefiske eller reketråling. Hvis reker tiltrekkes av lys, må fangsteffektiviteten evalueres – hvor mye kan fanges per time, og om HARVISHER® kan erstatte tradisjonelle fangstmetoder.

Å fiske reker med et redskap som ikke har bunnkontakt, som HARVISHER®, kan ha flere fordeler. En vil kunne unngå påvirkning og skader på bunnhabitatene, og det vil redusere drivstofforbruket. Kvaliteten på rekene vil også være høyere, da de pumpes varsomt om bord og slipper å presses sammen i en trål.
Hovedmål
Å teste om rekefangstene med HARVISHER® kan konkurrere med fangstmengdene fra eksisterende fangstmetoder som teiner og bunntrål.

Delmål
• Å teste effekten av ulike lyskilder, lysintensiteter og pumpehastigheter.
• Å beregne fangstrate og energibesparelser ved å bruke HARVISHER®.
• Å teste HARVISHER® på ulike sesonger i året. 
​Følgende nytteverdi er forventet:
1. Utnytte trålflåtens ledige kapasiteten til å fiske reker. Torskebestanden i Barentshavet en generell nedadgående trend, med flere svake årsklasser som forventes å bli rekruttert til bestanden. En reduksjon i den årlige totalkvoten (TAC), og mindre kvoter på fartøynivå, kan frigjøre fangstkapasitet i trålerflåten.

2. Bruk av HARVISHER® kan føre til store reduksjoner i drivstoffkostnader, og høyere inntekter i form av bedre kvalitet på reken som kan gi høyere pris.

3. Bedre kvalitet på fangsten. Reker som blir fanget med trål blir gjerne skviset sammen i trålen, mens en HARVISHER® pumper rekene levende om bord.

4. Med en HARVISHER® slipper en bruk av store, tunge tråldører og en slipper å dra en trål etter fartøyet i en wire som kan ryke. Det er all grunn til å tro at HMS om bord forbedres ved bruk av en HARVISHER® sammenlignet med en trål.

5. Økt miljøeffekt. Drivstoffbehovet vil reduseres betraktelig, det er ingen bunnkontakt og minimalt med bifangst ved bruk av en HARVISHER®.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Z-Marine AS, rederiet Haraldsom AS og Norwegian Innovation Technology Group AS (NITG). Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er):

AP1
Ansvarlig: Z-marine og NITG
Denne arbeidspakken ser nærmere på klargjøring og tilpassing av HARVISHER® for rekefiske ved Z-Marine i Egersund og deretter rigging av HARVISHER® om bord på M/S Haraldson.

AP2
Ansvarlig: Haraldson og NITG
Denne arbeidspakken er konsentrert om testing av HARVISHER® om bord på M/S Haraldson i nærheten av Egersund på de tradisjonelle rekefeltene som er operative per dags dato. Først blir HARVISHER® testet uten lys, (kontroll) og deretter testes det flere kombinasjonene av lysintensiteter og pumpehastigheter (test) . Forsøket blir gjennomført på forskjellige avstander fra bunn. 

AP3
Ansvarlig: Haraldson og NITG
Denne arbeidspakken legger hovedvekt på testing av HARVISHER® om bord på M/S Haraldson på rekefeltene i Barentshavet. 

AP4 
Ansvarlig: NITG
Denne arbeidspakken omhandler analyse og rapportering av resultater. 
Prosjektet vil lage en kort 2–3 minutters video som viser forsøket med HARVISHER® om bord på M/S Haraldson, samt å skrive en kort faglig rapport. Fiskarlaget og Råfisklaget, med flere, har bedt prosjektgruppen om jenvlig oppdateringer eller om prosjektgruppen kan holde et foredrag etter toktet er gjennomført.
keyboard_arrow_up