Til innholdet

Prosjektnummer

901980

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901980
Status: Pågår
Startdato: 02.09.2024
Sluttdato: 28.08.2026

Akustisk deteksjon og identifikasjon av pelagisk reker

Dypvannsreke (Pandalus borealis) er den viktigste skalldyrressursen i Nord-Atlanteren. I norske farvann forvaltes dypvannsreken som to separate bestander, en i Skagerrak og Norskerenna, og en nord for 62°N. Rekebestanden i Skagerrak og Norskerenna har hatt dårlig rekruttering siden 2008 (ICES, 2023), noe som har ført til lavere bestandsnivå og mindre kvoter (kvote i 2023 var 5125 tonn). Fiskerne erfarer også at det til tider er utfordrende å finne gode forekomster av reke, som igjen kan føre til lange trålhal med usikre fangster. Dette, kombinert med høye drivstoffpriser, har ført til betydelig redusert lønnsomhet i fisket. I Barentshavet er bestanden sunn og fiskes bærekraftig. De årlige fangstene har variert mellom 20 000 og 130 000 tonn siden slutten av 1970-tallet.

I Nordsjøen og Skagerrak foregår rekefisket langs Norskerenna, langs kysten av Rogaland og sørover til Oslofjorden. Flåten består av fartøy fra ca. 10 til 40 meter, der de fleste fisker med dobbelt- eller enkelttrål, og rekene kokes om bord. Rekefisket nord for 62°N foregår hovedsakelig på Storbanken og Sentralbanken i Barentshavet med havreketrålere som fryser fangsten om bord. Det er også i mindre grad fiske i fjordene. 

Dypvannsreken fiskes med finmasket bunntrål som kan gi bifangst av fiskeyngel i tillegg til at det setter igjen fotavtrykk på bunnen. Bunntråling er den fangstmetoden som har høyest bifangstrate, høyest CO2-utslipp og størst skade på bunnhabitater og fauna (Jennings,1998). Bunntråling etter reke er det fiskeriet i verden som har høyest utkastrate (Perez Roda et al., 2019). I de norske rekefiskeriene blir bifangst redusert og kontrollert gjennom seleksjonssystemer. Det er pålagt med seleksjonsrist og minste maskevidde i sekken er 35 mm. I tillegg er det et generelt utkastforbud og fiskefelt blir midlertidig stengt om det er for stor innblanding av fiskeyngel. Det er stor innsats på forskning og utvikling for å videre forbedre seleksjon og energiforbruk i fisket, f.eks. i prosjektene “Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten” (FHF-901661), Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket (FHF-901303) og Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet (FHF-901175).

En effektiv måte å redusere fotavtrykket fra bunntråling på er å tråle semipelagisk eller pelagisk (CRISP, 2019, Nguyen et al., 2024). I semipelagisk tråling blir tråldører og sveiper løftet over bunnen. Forsøk med å fange reke med semipelagisk trål har vist redusert bifangst av gapeflyndrer og ingen tegn til reduserte fangster av reke (Sistiaga et al., 2017). Rekene lever hovedsakelig i eller nærme bunnen der de fordeler seg i lave tettheter og sitter eller svømmer sakte over bunnen, men det er bevis for at de kan vandre vertikalt om natten (Bergström, 2000). Pelagisk tråling etter reke vil kunne ha store miljøfordeler, men forutsetter at det finnes metoder som kan detektere og identifiseres rekene i vannsøylen og at tetthetene er høye nok for et lønnsomt fiske.

Det er relativt lite forskning på rekenes akustiske egenskaper. Forskning på krill, som har lignende akustiske egenskaper, viser at målstyrken er lav: mellom -88 og-83 dB ved 38 kHz og mellom -81 og -74 dB ved 120 kHz (Foote et al., 1990; Chu et al., 1993). Det er likevel mulig å detektere og estimere biomassen til krill akustisk (Ressler et al., 2012). Ogsa små kopepoder kan måles akustisk (Dunn et al., 2023). Dypvannsreken er større enn krill og kopepoder og den har en noe høyere målstyrke (Crawford et al., 1992). Den akustiske målstyrken til mange zooplankton-arter varierer med frekvens. Dette gir muligheter for å skille mellom arter ved bruk av flere frekvenser eller bredbånd (De Robertis et al., 2010; Holliday and Pieper, 1980). Det er også behov for å identifisere hvilke frekvenser som er best egnet til å detektere rekene i vannsøylen. Nyere bredbåndsakustisk teknologi og smale stråler, som gir høyere oppløsning samt flere stråler for bedre dekning, gir nye muligheter. Gjennom å kombinere akustisk modellering og kontrollerte forsøk får man en mulighet til å kunne estimere den akustiske responsen til reker under ulike forhold knyttet til f.eks. størrelse og antall individ. Dette vil gi innsikt i mulighetene for 3D multistrålesonar til deteksjon og estimering av mengde reker, men også være en del av den operasjonelle metodikken for deteksjon og mengdeestimering.
Hovedmål
Å undersøke potensialet for pelagisk tråling etter reker.

Delmål
1. Å utvikle metoder for deteksjon, identifikasjon og mengdeestimering av pelagisk forekomster av reker før og under tråling.
2. Å teste og validere akustisk deteksjon av reker med høyoppløsning 3D multistrålesonar.
3. Å øke kunnskap om atferd og vertikalfordeling av reker i vannsøylen.
4. Å gjennomføre fiskeforsøk for validering av akustiskteknologien og pelagisk reketråling.
5. Å utarbeide presentasjonsmateriell fra prosjektet til bruk i formidling mot fiskeflåten.
​Om resultatene fra prosjektet viser at det er mulig å detektere pelagiske forekomster av reker akustisk og tettheten av reker er høyt nok for et lønnsomt fiskeri vil dette prosjektet ha stor nytteverdi for næringen og miljøet. Ved å tråle pelagisk etter reker deler av året, vil rekefiskerne kunne drive et mer effektivt og lønnsomt fiske, samt skape et mer kontinuerlig fiskeri. Under pelagisk tråling flyttes tråldørene opp fra bunnen, og man vil eliminere fotavtrykk langs bunnen, unngå riving av trål og slitasje av mikroplast, som igjen vil redusere marin forsøpling betraktelig.
Prosjektet skal gjennom en kombinasjon av modellering, kontrollerte forsøk og fullskala forsøk i felt svare på målsetningen om potensialet for pelagisk tråling etter reke, inkludert akustisk deteksjon og identifikasjon av reke. Oppmerksomheten vil i hovedsak være rettet mot reke i sør, men resultatene og metodene som blir utviklet og testet vil kunne tilpasses for reke i nord også.

Prosjektet består av følgende fire faser:

Fase 1: Kontrollerte forsøk: teste og validere akustisk deteksjon av reker med høyoppløsning 3D multistråle sonar
Ledes av: Berit Lunde Heitne, Waive AS
Målsetting: Under kontrollerte forhold teste og validere deteksjon av reker med høyoppløselig 3D sonar samt se på effekten av individstørrelse, avstand til sonar og tetthet av reker.

Fase 2: Modellering: Teoretisk forståelse av rekens akustiske egenskaper
Ledes av: Babak Khodabandeloo, Havforskningsinstituttet (HI).
Målsetting: I denne fasen er målet å forbedre den teoretiske forståelsen av rekens akustiske egenskaper, hvilke tettheter kreves for å kunne detektere reke akustisk på ulike avstand og hvilke frekvenser som er mest sensitive.

Fase 3: Gjennomføre fiskeforsøk for validering av den akustiske teknologien og pelagisk reketråling
Ledes av: Wenche Vigrestad Hadland, Egersund Trål AS og Frank Leidland, Dyrøyne AS
Målsetting: I denne fasen er målsettingen å validere de akustiske metodene og teknologien ved å gjennomføre forsøk i felt med pelagisk reketrål.

Fase 4: Atferd og vertikalfordeling av reker i vannsøylen 
Ledes av: Maria Tenningen, Havforskningsinstituttet
Målsetting: Målet i denne fasen er å samle inn kunnskap om rekenes vertikalfordeling og tetthet i ulike områder og tider av året. Samt bidra til validering av de akustiske målingene i fase 3.

Prosjektorganisering
​Prosjektet er et samarbeid mellom Dyrøyne AS, Egersund Trål AS, Waive AS og Havforskningsinstituttet (HI).
​Resultater fra forsøkene vil bli offentliggjort fortløpende gjennom rapporter, vitenskapelige artikler og populærvitenskapelige artikler. Resultatene vil ogs bli presentert på aktuelle fiskerimesser som Egersund Trål AS skal delta på de neste to årene. Waive vil sammen med Exail promotere prosjektet i alle fiskerirelaterte anledninger, inklusiv fiskerimesser internasjonalt over de neste to årene. Resultatene blir også presentert på arbeidsgruppemøter for fiskeriakustikk (WGFAST) og fiskeriteknologi og atferd (WGFTFB} i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
keyboard_arrow_up