Prosjektnummer
901974
Dokumentasjon av velferds- og kvalitetseffekter på oppdrettslaks ved trenging, lasting og transport direkte fra dypet (Bottom-Up)
Nedsenkede oppdrettssystemer for laks (dypdrift) er tatt i bruk i kommersiell skala, og driftsformen er generelt aktuell som et tiltak mot lakselus og utfordrende miljøforhold, slik som ugunstige temperaturforhold ved overflaten, og høye bølger innen havbruk til havs (eksponert oppdrett). Samlet sett vil denne oppdrettsteknologien helt eller delvis kunne løse utfordringen med lakselus, samtidig som det vil kunne åpne opp for mer utstrakt bruk av Norges sjø- og havareal til oppdrettsformål. Flere prosjekter har blitt gjennomført hvor effekten av oppdrett av laksefisk ved dypdrift blir undersøkt. Selv om enkelte prosjekter peker på mulige fiskehelsemessige utfordringer, konkluderer flere av de gjennomførte prosjektene med at metoden gir store fordeler ved betydelig reduksjon i påslag av lakselus.
Dagens teknologi for dypdrift baserer seg i stor grad på teknologi fra tradisjonell, kystnært oppdrett, hvor det benyttes merder med flytekrage og bunnring. Merdene tilpasses dypdrift ved å fylle flytekragen med vann, og senke merden ned til ønsket dyp (gjerne 20 meter eller dypere). Når fisken skal slaktes, heves merden til overflaten, og uttak av fisk gjennomføres på tradisjonell måte med orkast og pumping over til brønnbåt for slaktetransport. Utfordrende miljøforhold kan imidlertid by på problemer med å heve merdsystemet til overflaten. Trenging av fisk og klargjøring til lasting på dypet vil potensielt kunne gi mindre stressbelastning for fisken, da delvis eller fullstendig heving av merdsystemet ikke vil være nødvendig. Det vil også ta bort noen av de tekniske utfordringene hel eller delvis heving av hele merdvolumet medfører. Denne metoden vil også kunne redusere operasjonell risiko ved mer eksponert oppdrett hvor lasteoperasjonen vil kunne bli mindre avhengig av vær- og bølgeforhold.
Håndtering av laks på dypet medbringer imidlertid noen viktige biologiske hensyn som må ivaretas ved utvikling av ny teknologi. Det er generelt kjent at trenging, pumping og transport i brønnbåt er en stressor for fisk. Det er imidlertid ikke undersøkt om direkte trenging på dypet kan utgjøre en ytterligere stressbelastning i forhold til konvensjonell drift med trenging i overflaten. I prosjektet “Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK)” (FHF-901768) fant man at akklimatisering/opplining av not, som medfører at fisken får lavere vannvolum tilgjengelig (lavtetthetstrenging), er klart anbefalt å gjøre i god tid før opplasting dersom miljøforholdene og været tilsier at det er forsvarlig. Videre ble det funnet at fisken bør holdes opplinet til stressnivået er tilstrekkelig redusert, at adferden ved trenging bør overvåkes kontinuerlig og at undervannskamera bør benyttes til dette (jf. BRØK-prosjektet, 2024). Dette er viktig kunnskap som også bør undersøkes ved trenging av fisk på dypet.
Økt stress øker faren for kvalitetsforringelse i tillegg til å være en dyrevelferdsmessig utfordring. Laksen er en fysostom art med svømmeblære som står i direkte kontakt med svelget ved hjelp av en egen kanal (ductus pneumaticus). Fisken kan derfor regulere mengden gass, og dermed oppdrift, ved hjelp av aktivt opptak og gulping av luft. For nedsenket drift må fisken ha tilgang til luftlomme for å kunne opprettholde nøytral oppdrift. Generelt kan stress hos laks medføre slipp av luft fra svømmeblæren. Dersom dette skjer ved trenging på dypet kan det medføre at fisken ikke har mulighet til å ta opp luft før den kommer inn i brønnbåten. I dagens konstruksjon av brønnbåter foreligger det ingen mulighet for refylling av svømmeblære under transport. Fisken kan derfor oppleve negativ oppdrift, noe den må kompensere for ved kontinuerlig svømming eller ved å legge seg på bunnen. Dette forholdet kan man heller ikke se har blitt undersøkt i konvensjonell drift, og det foreligger derfor en mulighet for at fisk som trenges i overflaten kan lastes om bord i brønnbåt uten tilstrekkelig luft i svømmeblæren til å sikre nøytral oppdrift. Problemstillingen er derfor generisk for transport av laksefisk hvor det ikke er tilgang på luftlomme. Foreløpige undersøkelser tilsier at dette kan være mulig å gjøre noe med ved å implementere luftlomme i framtidig brønnbåtdesign.
Videre må eventuell effekt på svømmeblæren hos laks ved løfting av fisk fra dypet opp til overflaten vurderes; det er kjent at brå trykkendringer kan gi skader på svømmeblæren (barotraume). Dette forholdet er i mindre grad utredet ved betingelser relevant for oppdrettsnæringen. Selv om det er en sammenhengende prosess, kan pumping av fisk fra dypet over i brønnbåt deles opp i to faser: fra dypet og opp til vannoverflaten, og fra vannoverflaten inn i brønnbåten. Den første fasen kan potensielt representere en belastning for svømmeblæren kombinert med eventuelle mekaniske skader i kontakt mellom fisk og slange. Ved dekompresjon vil gassen i svømmeblæren kunne utvide seg (Boyles lov). Rask dekompresjon med høy fylling av svømmeblære uten at fisken rekker å utligne dette vil kunne medføre skader. I fase to, fra vannoverflaten og inn i brønnbåten, utsettes fisken for “undertrykk” (lavere trykk enn atmosfærisk trykk). Graden av “undertrykk” og tiden fisken eksponeres for dette er avgjørende for fiskens risiko for å utvikle gassboblesyke grunnet trykkfall (trykkfallssyke). For å bidra til at fremtidig teknologi rundt dypdrift sikrer dyrevelferden, samtidig som produktkvaliteten ivaretas, er det behov for generell kunnskap om effektene på fisken av trenging på, og pumping fra, dypet. Videre trengs kunnskap om forutsetningene for transport av fisk som er trengt og pumpet fra dypet, og hvilke effekter disse operasjonene måtte ha på kvalitet etter slakt.
Dagens teknologi for dypdrift baserer seg i stor grad på teknologi fra tradisjonell, kystnært oppdrett, hvor det benyttes merder med flytekrage og bunnring. Merdene tilpasses dypdrift ved å fylle flytekragen med vann, og senke merden ned til ønsket dyp (gjerne 20 meter eller dypere). Når fisken skal slaktes, heves merden til overflaten, og uttak av fisk gjennomføres på tradisjonell måte med orkast og pumping over til brønnbåt for slaktetransport. Utfordrende miljøforhold kan imidlertid by på problemer med å heve merdsystemet til overflaten. Trenging av fisk og klargjøring til lasting på dypet vil potensielt kunne gi mindre stressbelastning for fisken, da delvis eller fullstendig heving av merdsystemet ikke vil være nødvendig. Det vil også ta bort noen av de tekniske utfordringene hel eller delvis heving av hele merdvolumet medfører. Denne metoden vil også kunne redusere operasjonell risiko ved mer eksponert oppdrett hvor lasteoperasjonen vil kunne bli mindre avhengig av vær- og bølgeforhold.
Håndtering av laks på dypet medbringer imidlertid noen viktige biologiske hensyn som må ivaretas ved utvikling av ny teknologi. Det er generelt kjent at trenging, pumping og transport i brønnbåt er en stressor for fisk. Det er imidlertid ikke undersøkt om direkte trenging på dypet kan utgjøre en ytterligere stressbelastning i forhold til konvensjonell drift med trenging i overflaten. I prosjektet “Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK)” (FHF-901768) fant man at akklimatisering/opplining av not, som medfører at fisken får lavere vannvolum tilgjengelig (lavtetthetstrenging), er klart anbefalt å gjøre i god tid før opplasting dersom miljøforholdene og været tilsier at det er forsvarlig. Videre ble det funnet at fisken bør holdes opplinet til stressnivået er tilstrekkelig redusert, at adferden ved trenging bør overvåkes kontinuerlig og at undervannskamera bør benyttes til dette (jf. BRØK-prosjektet, 2024). Dette er viktig kunnskap som også bør undersøkes ved trenging av fisk på dypet.
Økt stress øker faren for kvalitetsforringelse i tillegg til å være en dyrevelferdsmessig utfordring. Laksen er en fysostom art med svømmeblære som står i direkte kontakt med svelget ved hjelp av en egen kanal (ductus pneumaticus). Fisken kan derfor regulere mengden gass, og dermed oppdrift, ved hjelp av aktivt opptak og gulping av luft. For nedsenket drift må fisken ha tilgang til luftlomme for å kunne opprettholde nøytral oppdrift. Generelt kan stress hos laks medføre slipp av luft fra svømmeblæren. Dersom dette skjer ved trenging på dypet kan det medføre at fisken ikke har mulighet til å ta opp luft før den kommer inn i brønnbåten. I dagens konstruksjon av brønnbåter foreligger det ingen mulighet for refylling av svømmeblære under transport. Fisken kan derfor oppleve negativ oppdrift, noe den må kompensere for ved kontinuerlig svømming eller ved å legge seg på bunnen. Dette forholdet kan man heller ikke se har blitt undersøkt i konvensjonell drift, og det foreligger derfor en mulighet for at fisk som trenges i overflaten kan lastes om bord i brønnbåt uten tilstrekkelig luft i svømmeblæren til å sikre nøytral oppdrift. Problemstillingen er derfor generisk for transport av laksefisk hvor det ikke er tilgang på luftlomme. Foreløpige undersøkelser tilsier at dette kan være mulig å gjøre noe med ved å implementere luftlomme i framtidig brønnbåtdesign.
Videre må eventuell effekt på svømmeblæren hos laks ved løfting av fisk fra dypet opp til overflaten vurderes; det er kjent at brå trykkendringer kan gi skader på svømmeblæren (barotraume). Dette forholdet er i mindre grad utredet ved betingelser relevant for oppdrettsnæringen. Selv om det er en sammenhengende prosess, kan pumping av fisk fra dypet over i brønnbåt deles opp i to faser: fra dypet og opp til vannoverflaten, og fra vannoverflaten inn i brønnbåten. Den første fasen kan potensielt representere en belastning for svømmeblæren kombinert med eventuelle mekaniske skader i kontakt mellom fisk og slange. Ved dekompresjon vil gassen i svømmeblæren kunne utvide seg (Boyles lov). Rask dekompresjon med høy fylling av svømmeblære uten at fisken rekker å utligne dette vil kunne medføre skader. I fase to, fra vannoverflaten og inn i brønnbåten, utsettes fisken for “undertrykk” (lavere trykk enn atmosfærisk trykk). Graden av “undertrykk” og tiden fisken eksponeres for dette er avgjørende for fiskens risiko for å utvikle gassboblesyke grunnet trykkfall (trykkfallssyke). For å bidra til at fremtidig teknologi rundt dypdrift sikrer dyrevelferden, samtidig som produktkvaliteten ivaretas, er det behov for generell kunnskap om effektene på fisken av trenging på, og pumping fra, dypet. Videre trengs kunnskap om forutsetningene for transport av fisk som er trengt og pumpet fra dypet, og hvilke effekter disse operasjonene måtte ha på kvalitet etter slakt.
Hovedmål
Å dokumentere velferds- og kvalitetseffekter på oppdrettslaks ved trenging, lasting og transport direkte fra dypet.
Delmål
1. Å undersøke effekten av trykkeksponering som oppstår i forbindelse med lasting av fisk direkte fra dypet til havoverflate, med særlig fokus på svømmeblære. Grad av belastning aktuell for kommersielle forhold vil identifiseres og vurdert.
2. Å dokumentere hvordan fisken tolererer å bli trengt på dypet, særlig med tanke på stressnivå og regulering av mengde gass i svømmeblære, og sammenligne dette med tilsvarende trenging ved overflaten.
3. Å undersøke egnetheten av ulike metoder, dvs. trenging med og uten tilgang til luftlomme, effekt av en innledende lavtetthetstrenging med mulighet for akklimatisering før høytetthetstrenging (heretter referert til som trinnvis trenging) kontra direkte høytetthetstrenging (heretter referert til som direkte trenging), og bruk av skyveskott for å kontrollere trengeprosessen.
4. Å dokumentere hvordan trenging og pumping fra dypet påvirker fiskens oppdrift i påfølgende brønnbåttransport, og om dette har innvirkning på slaktekvalitet.
5. Å formidle resultatene til oppdrettere, teknologiutviklere og forvaltning.
Å dokumentere velferds- og kvalitetseffekter på oppdrettslaks ved trenging, lasting og transport direkte fra dypet.
Delmål
1. Å undersøke effekten av trykkeksponering som oppstår i forbindelse med lasting av fisk direkte fra dypet til havoverflate, med særlig fokus på svømmeblære. Grad av belastning aktuell for kommersielle forhold vil identifiseres og vurdert.
2. Å dokumentere hvordan fisken tolererer å bli trengt på dypet, særlig med tanke på stressnivå og regulering av mengde gass i svømmeblære, og sammenligne dette med tilsvarende trenging ved overflaten.
3. Å undersøke egnetheten av ulike metoder, dvs. trenging med og uten tilgang til luftlomme, effekt av en innledende lavtetthetstrenging med mulighet for akklimatisering før høytetthetstrenging (heretter referert til som trinnvis trenging) kontra direkte høytetthetstrenging (heretter referert til som direkte trenging), og bruk av skyveskott for å kontrollere trengeprosessen.
4. Å dokumentere hvordan trenging og pumping fra dypet påvirker fiskens oppdrift i påfølgende brønnbåttransport, og om dette har innvirkning på slaktekvalitet.
5. Å formidle resultatene til oppdrettere, teknologiutviklere og forvaltning.
Resultatene fra prosjektet vil være nyttige for aktører som ønsker innsikt i forutsetningene for lakseoppdrett ved dypdrift, inkludert oppdrettere, teknologiutviklere og forvaltere. Prosjektet vil bidra til at teknologiutviklingen innen dypdrift skjer i tråd med fiskens biologiske forutsetninger. Det forventes at den oppnådde kunnskapen vil gi klarhet i om levering av laks fra dypet er en egnet metode, samt identifisere tiltak som reduserer grad av stress og skader på fisken ved en slik metode. Utover de økonomiske og etiske aspektene, vil kunnskapsgrunnlaget kunne tjene som en basis for å dokumentere velferden knyttet til dypdriftsteknologi. Dette vil igjen skape forutsigbarhet og kvalitetssikring i dokumentasjonsarbeidet. Et viktig poeng er også at de produserte forsøksmodulene for i dette forsøket vil tas vare på og kan brukes i senere prosjekter knyttet til dypdrift og/eller brønnbåt.
Den faglige gjennomføringen er organisert i følgende tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Trenging og trykkendringer ved pumping av fisk til overflaten – laboratorieforsøk
Ledes av: Alf S. Dalum (Aqua Kompetanse AS)
Aktivitetene i arbeidspakken skal simulere trenging og pumping fra dypet i laboratorieskala for å vurdere fiskens stressrespons og effekt på svømmeblære. Eventuelle effekter sammenlignes med tilsvarende trenging i overflaten. Vurderingene gjennomføres med oppløsning på individnivå i trykktanker ved NUI.
AP2: Lasting fra dypet til simulert brønnbåttransport – feltforsøk
Ledes av: Eirik Svendsen (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetene i arbeidspakken skal sammenligne helse- og velferdsparametere hos fisk som trenges med ulike trengemetoder og lastes til brønnbåt fra dypet, med fisk som lastes fra konvensjonell merd til brønnbåt. Effekten av brønnbåttransport på fisk med ulik grad av oppdrift ønskes avklart. Forsøkene gjennomføres i mesoskala med forsøksmodul som planlegges og produseres som en del av prosjektet, og forsøkene vil finne sted ved LetSea sin forsøksstasjon.
AP3: Koordinering, rapportering og formidling
Ledes av: Alf S. Dalum (Aqua Kompetanse AS)
Arbeidspakke 3 ledes av Aqua Kompetanse og ivaretar rapportering til FHF, møter mellom prosjekt- og referansegrupper samt leveranser.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom Aqua Kompetanse, SINTEF Ocean, Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI) og LetSea AS, og næringsaktørene Utror og Njord Aquashipping. Prosjektet skal vurdere ulike metoder for å trenge atlantisk laks på dypet, med mål om å identifisere metode som minimerer stress, og som sikrer best mulig fiskevelferd (AP1 og AP2). Effekten av pumping av fisk fra ulike dyp til havoverflate skal dokumenteres (AP1), og effekten av eventuell redusert oppdrift i forbindelse med påfølgende brønnbåttransport skal vurderes og relateres til slaktekvalitet (AP2). For å sikre et gyldig resultat og økt kunnskapsgrunnlag, vurderes effekter både på individ- og populasjonsnivå. Resultatene fra AP1 og AP2 integreres og oppsummeres i AP3 til en beste praksis for trenging av atlantisk laks på dypet.
AP1: Trenging og trykkendringer ved pumping av fisk til overflaten – laboratorieforsøk
Ledes av: Alf S. Dalum (Aqua Kompetanse AS)
Aktivitetene i arbeidspakken skal simulere trenging og pumping fra dypet i laboratorieskala for å vurdere fiskens stressrespons og effekt på svømmeblære. Eventuelle effekter sammenlignes med tilsvarende trenging i overflaten. Vurderingene gjennomføres med oppløsning på individnivå i trykktanker ved NUI.
AP2: Lasting fra dypet til simulert brønnbåttransport – feltforsøk
Ledes av: Eirik Svendsen (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetene i arbeidspakken skal sammenligne helse- og velferdsparametere hos fisk som trenges med ulike trengemetoder og lastes til brønnbåt fra dypet, med fisk som lastes fra konvensjonell merd til brønnbåt. Effekten av brønnbåttransport på fisk med ulik grad av oppdrift ønskes avklart. Forsøkene gjennomføres i mesoskala med forsøksmodul som planlegges og produseres som en del av prosjektet, og forsøkene vil finne sted ved LetSea sin forsøksstasjon.
AP3: Koordinering, rapportering og formidling
Ledes av: Alf S. Dalum (Aqua Kompetanse AS)
Arbeidspakke 3 ledes av Aqua Kompetanse og ivaretar rapportering til FHF, møter mellom prosjekt- og referansegrupper samt leveranser.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom Aqua Kompetanse, SINTEF Ocean, Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI) og LetSea AS, og næringsaktørene Utror og Njord Aquashipping. Prosjektet skal vurdere ulike metoder for å trenge atlantisk laks på dypet, med mål om å identifisere metode som minimerer stress, og som sikrer best mulig fiskevelferd (AP1 og AP2). Effekten av pumping av fisk fra ulike dyp til havoverflate skal dokumenteres (AP1), og effekten av eventuell redusert oppdrift i forbindelse med påfølgende brønnbåttransport skal vurderes og relateres til slaktekvalitet (AP2). For å sikre et gyldig resultat og økt kunnskapsgrunnlag, vurderes effekter både på individ- og populasjonsnivå. Resultatene fra AP1 og AP2 integreres og oppsummeres i AP3 til en beste praksis for trenging av atlantisk laks på dypet.
Funnene fra prosjektet skal kommuniseres på en måte som både viser mulighetene og utfordringene med trenging av fisk på dypet. Dette søkes gjennomført i form av to populærvitenskapelige artikler samt utkast til fagfellevurdert artikkel. For å sikre effektiv kommunikasjon til næringsaktører vil det også gjennomføres et webinar som oppsummerer funnene fra forsøket. Funn fra prosjektet vil også presenteres ved relevante bransjekonferanser.