Prosjektnummer
901935
Nedsenket produksjon av regnbueørret med luftlomme (RegnbueørretDypt)
Nedsenket produksjon av laks med luftkuppel gir redusert lusepåslag, gir mindre behov for utfordrende avlusinger, forbedrer velferden for fisken, er dermed en mer bærekraftig oppdrettsmetode og kan gi grunnlag for økt lokal produksjonsbiomasse.
Kunnskapsutfordringen er om metoden også fungerer for regnbueørret. Sannsynligvis kan regnbueørret oppdrettes i dypet på samme måten som laks, men det er nødvendig med dokumentasjon før storstilt kommersiell bruk settes i gang. Prosjektets idé er å teste om nedsenket oppdrett vil fungere for regnbueørret og kan nyttes som forebyggende tiltak mot lus også for denne viktige arten.
Kunnskapsutfordringen er om metoden også fungerer for regnbueørret. Sannsynligvis kan regnbueørret oppdrettes i dypet på samme måten som laks, men det er nødvendig med dokumentasjon før storstilt kommersiell bruk settes i gang. Prosjektets idé er å teste om nedsenket oppdrett vil fungere for regnbueørret og kan nyttes som forebyggende tiltak mot lus også for denne viktige arten.
Hovedmål
Å undersøke om regnbueørret egner seg for oppdrett i nedsenkete merder med luftkuppel.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
Å undersøke om regnbueørret egner seg for oppdrett i nedsenkete merder med luftkuppel.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å dokumentere regnbueørret sin atferd vitenskapelig (luftfylling, svømmehastighet, tiltvinkel), fysiologi (svømmeblærefylling), appetitt, tilvekst, kondisjon og velferd gjennom en produksjonssyklus i sjø i repliserte nedsenkete merder med luftkuppel (AP1).
2. Å undersøke fiskens ytelse, velferd og lusepåslag i kommersiell nedsenket produksjon dersom dette startes opp av deltagende oppdrettsbedrifter innenfor prosjektperioden (AP2).
Konseptet “RegnbueørretDypt” vil ha direkte næringsnytte gitt at lavere lusepåslag kan føre til at regnbueørret-oppdrettere kan unngå eller redusere behovet for avlusing. På sikt kan tiltaket gi økt tillat MTB (maksimalt tillat biomasse). Konseptet representerer også en positiv effekt på ørretens velferd, da det forventes mindre skader og utfordringer som følge av avlusing, bedre overlevelse og mindre taperfisk-dannelse.
Prosjektet er organisert i to arbeidspakker (AP-er):
AP1: Eksperimentelt forsøk med nedsenket produksjon av regnbueørret
Periode: September 2024–oktober 2025 (planlegging mai 2024–)
Ansvarlig forsker: Frode Oppedal (HI)
AP1: Eksperimentelt forsøk med nedsenket produksjon av regnbueørret
Periode: September 2024–oktober 2025 (planlegging mai 2024–)
Ansvarlig forsker: Frode Oppedal (HI)
Aktiviteten skal finne ut om regnbueørret kan være nedsenket og benytte en kunstig overflate i luftkuppel til svømmeblærefylling etter utsett til sjø og deretter gjennom hele sjøfasen frem til slakt. Tre merdpopulasjoner med kommersiell relevant tetthet av regnbueørret i 12 m×12 m merder med nottak og luftkuppel på 10–15 m dyp og 14 m merddybde skal produseres fra utsett til slakt, med nøye dokumentasjon av atferd på gruppe- (ekko som mål på svømmeblære fylling) og individnivå (hastighet, tilt, gruppestruktur) og jevnlige uttak av fisk (hver 4. til 8. uke). Regnbueørretens egnethet for å spise rundt et undervannsfôringssystem vil bli dokumentert. Utvidete observasjoner av atferd når fisken senkes ned eller tas opp, samt kortvarig lufttomme kupler vil beskrive eventuelle akutte stressresponser eller utras. Både atferden og produksjonseffektivitet som appetitt, vekst, kondisjon, velferdskår, dødelighet, sykdom, svømmeblærens luftinnhold og lusepåslag skal sammenlignes med tre tilsvarende repliserte merder som produseres under normale oppdrettsbetingelser i 14 m dype 12 m×12 m merder.
Enkeltindividers evne til å håndtere oppdrettssystemet vil bli dokumentert ved bruk av kameraobservasjoner og sammenligninger mellom fisk fra uttak. Det vil bli vurdert å bruke kunstig lyssetting de første 4 ukene for å kunne observere atferd hele døgnet og innledningsvis sikre at ørreten ser luftoverflaten. I de første 8 ukene vil det bli utført hyppigere observasjon, med forlengede intervaller senere i forsøket dersom regnbueørreten håndterer forholdene og utviser normal atferd. Daglige miljøprofiler (SAIV, APB5-bøye) vil bli hentet inn for parameterne temperatur, saltholdighet og oksygen.
Enkeltindividers evne til å håndtere oppdrettssystemet vil bli dokumentert ved bruk av kameraobservasjoner og sammenligninger mellom fisk fra uttak. Det vil bli vurdert å bruke kunstig lyssetting de første 4 ukene for å kunne observere atferd hele døgnet og innledningsvis sikre at ørreten ser luftoverflaten. I de første 8 ukene vil det bli utført hyppigere observasjon, med forlengede intervaller senere i forsøket dersom regnbueørreten håndterer forholdene og utviser normal atferd. Daglige miljøprofiler (SAIV, APB5-bøye) vil bli hentet inn for parameterne temperatur, saltholdighet og oksygen.
Leveranser: Vurdering av regnbueørret sin egnethet til å bli oppdrettet i nedsenkete merder med luftkuppel gjennom en produksjonssyklus på moderat dyp. Manus til vitenskapelig artikkel. Rapport/ nyhetsoppslag. Presentasjoner.
AP2: Datainnsamling og analyse av kommersiell produksjon av regnbueørret i full-skala nedsenkete merder
Periode: Oktober 2024–juni 2026
Periode: Oktober 2024–juni 2026
Ansvarlig forsker: Ole Folkedal (HI)
Oppskalert produksjon fra mellomskala 2000 m3 nedsenkete merder med luftkupler på Ø=2,5 m, 6000 fisk i AP1 til fullskala kommersielle merder på >30 000 m3 med >100 000 fisk og Ø>5 m luftkupler vil ofte gi utfordringer som må løses og egnete tilpasninger dokumenteres. Målet med denne aktiviteten er å dokumentere egnetheten av regnbueørret til å bli produsert nedsenket i fullskala, kommersielle kuppelmerder.
Aktiviteten skal sammenligne oppdrett av regnbueørret i kommersielle kuppelmerder (Nautilus) med produksjon i konvensjonelle merder. Dersom deltagende regnbueørretoppdrettere kommer i gang med oppdrett i nedsenkete merder, vil nøkkeldata fra denne produksjonen analyseres, diskuteres og presenteres. Viktige data vil være atferd (svømmeblærefylling, svømmehastighet, tilt), produksjonseffektivitet (appetitt, tilvekst, dødelighet, veterinærrapport), lusepåslag og utvidet velferdskår ved endt produksjon. Oppdretter (Firda Seafood og/ eller Osland Havbruk) vil gjøre data tilgjengelig, mens HI stiller med personell for å utføre prøveuttak når merden heves til overflaten underveis eller ved slakt. HI går da gjennom 30 tilfeldige ørret per merd hvor enkeltindividene veies, måles, skåres for velferd og telles for lus av alle stadier. Tilsvarende uttak gjøres av HI på relevante konvensjonelle produksjonsmerder som har sammenlignbare fiskegrupper med den nedsenkete merdgruppen. Oppdretters erfaringer med nedsenket produksjon vil samles og presenteres i forhold til hva som er beste praksis på oppsett og drift. Noe av oppmerskomheten vil være rettet mot hvilke miljømålinger og metoder som bør nyttes og hvilken verdi de ulike parameterne har, eksempelvis temperatur, saltholdighet, oksygen og vannstrøm.
Omfanget av denne AP-en er usikker, men vil begrense seg oppad til 6 merder hos hver oppdretter med henholdsvis 3 nedsenkete og 3 kontrollmerder.
Leveranser: Rapport på “Erfaring fra kommersiell nedsenket produksjon av regnbueørret” og presentasjoner.
Resultater vil formidles gjennom HI sin kommunikasjonsavdeling som i samråd med forskerne lager en kommunikasjonsplan. Dette sikrer at resultater når bredt ut, og særlig til oppdrettsrelevante mediekanaler (kyst.no, Ilaks.no). Formidling til Mattilsynet skjer gjennom månedlige arbeidsmøter hvor de involverte forskere deltar, samt gjennom prosjektets referansegruppe og til andre industri- og forskningsrepresentanter som de involverte forskerne har jevnlig kontakt med. Konferanseformidling er planlagt mot FHF sin Lusekonferanse 2026. Publisering av vitenskapelig artikkel fra AP1 blir innsendt før sluttdato, mens resultater fra AP2 publiseres som rapport før prosjektavslutning.