Prosjektnummer
901967
Utnyttelse av restråstoff fra kylling som proteinkilde i laksefôr
Om lag 85 % av klimagassutslippene fra produksjon av norsk oppdrettslaks fram til slakt er knyttet til fôret fisken spiser, og utvikling av bærekraftige fôrråvarer er et prioritert mål i Norge. De fleste nye fôringrediensene har en lang og usikker vei fram til volumer, kostnadsnivå og ernæringsmessig kvalitet som er nødvendig for å være konkurransedyktige alternativer til for eksempel soyakonsentrat, mens kyllingmel allerede er tilgjengelig i store mengder. Ved å bytte ut soyakonsentrat mot kyllingmel får man oppsirkulert en verdifull ressurs samtidig med at klimaavtrykket til fôret går ned.
Det er særlig to faktorer som gjør at kyllingmel ikke brukes i norske laksefôr i dag. Den ene er at fordøyeligheten av proteinet er variabel og oftest lav. Dette antas primært å skyldes varmebehandling, men også variasjoner i råstoffet, som ferskhet og fraksjon, kan ha betydning. Selv om lovgivningen i EU og Norge setter grenser for minimum varmebehandling, er det trolig potensiale for å øke den biologiske kvaliteten av kyllingmel gjennom optimalisering av logistikk og prosess. Den andre faktoren som begrenser bruk av kyllingmel er frykt for markedsreaksjoner og en restriktiv holdning blant europeiske supermarkedkjeder, trolig farget av historikken når det gjelder TSE (overførbare spongiforme encefalopatier). Det finnes imidlertid lite forskning på hvordan kyllingmel oppfattes som fôringrediens av europeiske forbrukere, og hvordan det vil påvirke forbrukeraksept og betalingsvillighet for laksen.
I dagens norske laksefôr kommer stort sett alt av protein utenom fiskemel fra planter. I forhold til disse har kyllingmel noen fordeler, som fravær av antinæringsstoffer, en litt bedre aminosyreprofil, og innhold av f.eks. mineraler og fettkomponenter som kan være verdifulle for laksen. Effekter av langtidsfôring med kyllingmel på fiskens ytelse, helse og slaktekvalitet er likevel dårlig dokumentert.
I dagens norske laksefôr kommer stort sett alt av protein utenom fiskemel fra planter. I forhold til disse har kyllingmel noen fordeler, som fravær av antinæringsstoffer, en litt bedre aminosyreprofil, og innhold av f.eks. mineraler og fettkomponenter som kan være verdifulle for laksen. Effekter av langtidsfôring med kyllingmel på fiskens ytelse, helse og slaktekvalitet er likevel dårlig dokumentert.
Hovedmål
Å legge til rette for økt utnyttelse av kyllingrestprodukter i fôr til laks.
Delmål
1. Å utvikle prosesser og seleksjonskriterier for kyllingmel som sikrer god biologisk kvalitet.
2. Å undersøke hvilke faktorer (neofobi, informasjon og individuelle egenskaper til forbruker) som påvirker forbrukeraksept av kyllingmel til laksefôr, samt effekt av bruk av kyllingmel på betalingsvillighet for laks, gi industriaktørene trygghet i valg om å benytte kyllingmel.
3. Å dokumentere eventuelle effekter av langtidsfôring med kyllingmel på fiskens ytelse, helse og slaktekvalitet.
Prosjektet vil bidra til oppsirkulering av en viktig ressurs og til å redusere laksefôrets miljøavtrykk, gjennom å granske de viktigste flaskehalsene for innblanding av kyllingmel. Det vil bli utviklet kriterier for å skille gode og dårlige kyllingmel, og råd om prosessering av råstoffet for å oppnå best mulig biologisk kvalitet innenfor gjeldende regulering. Kunnskapen vil kunne tas i bruk av prosessindustri og fôrprodusenter så snart den er tilgjengelig. Fôrprodusenter, lakseoppdrettere og andre interessenter vil få et kunnskapsgrunnlag for å vurdere markedsrisiko ved å bruke kyllingmel i laksefôr og utarbeide markeds- og kommunikasjonsstrategier for dette. Prosjektet vil også avdekke eventuelle effekter av kyllingmel på ytelse, kvalitet og fiskehelse ved langtids fôring til slakt. Kunnskapen vil være essensiell for innføring av råvaren i norske laksefôr og vil kunne tas direkte i bruk ved formulering av fôr.
Prosjektet består av tre faglige arbeidspakker (AP-er)
AP 1: Utvikling av prosesser og seleksjonskriterier for kyllingmel som sikrer god biologisk kvalitet
Ansvarlig fagperson: Tor Andreas Samuelsen
Ansvarlig fagperson: Tor Andreas Samuelsen
Ulike restprodukt-fraksjoner vil bli prosessert til kyllingmel med forskjellige metoder, i pakt med EUs regulativer for varmebehandling. Effekter av prosessbetingelser og råstoff (ferskhet, fraksjon) på biologisk kvalitet vil bli verifisert i fordøyelighetsforsøk med fisk og in vitro, og sammenlignet med kommersielle kyllingmel samlet fra ulike prosessanlegg i Europa. Det vil bli utviklet råd om optimal prosessering og kriterier for valg av kyllingmel.
AP 2: Kartlegging av forbrukerholdninger til laks fôret med kyllingmel og effekt av relevant informasjon
Ansvarlig fagperson: Morten Heide
Ansvarlig fagperson: Morten Heide
I denne arbeidspakken vil man studere forbrukerholdninger og aksept til kyllingmel i laksefôr, samt hvilke faktorer som påvirker dette. Et spesielt fokus vil rettes mot hvordan forbruker påvirkes av informasjon om at laks blir foret med kyllingmel, sammenlignet med andre eksisterende og nye fôringredienser. Det vil bli utført ulike spørreundersøkelser blant forbrukere i relevante europeiske laksemarkeder.
AP 3: Effekter av langtids fôring med kyllingmel på ytelse, fiskehelse og slaktekvalitet
Ansvarlig fagperson: Bjarne Hatlen
Ansvarlig fagperson: Bjarne Hatlen
Kyllingmel som proteinkilde til laks vil bli testet i et fôringsforsøk med stor laks i sjø, hvor det vil bli tilsatt som erstatning for soyakonsentrat og/eller fiskemel i fôret. Fôrene vil bli testet for fôrinntak, tilvekst, fôrutnyttelse, slakteutbytte, filetkvalitet og tarmhelse. Retensjon av energi og protein i helfisk og spiselige deler vil bli beregnet som mål for ressursutnyttelse. Fisk som har fått fôr med og
uten kyllingmel vil bli testet for lukt, farge/utseende, smak og tekstur av et trenet sensorisk panel.
En årlig dialogarena med grønn og blå bioøkonomi vil gjennomføres i Q3 hvert år i prosjektperioden. Møtearenaer i Land møter hav-klyngene (NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea, NCE Heidner Biocluster, Biotech North) vil bli benyttet.
Populærvitenskapelig formidling: 1–2 artikler per år, formidles via Nofimas og klyngenes kanaler, samt aktuelle tidsskrift (Nationen, Norsk Fiskeoppdrett, Intrafish, Kyst.no).
Bilde og videomateriale tilpasset sosiale medier (LinkedIn®).
Bilde og videomateriale tilpasset sosiale medier (LinkedIn®).
Resultater vil presenteres på relevante fysiske og digitale møtearenaer i regi av Land møter hav-klyngen og i webinar rettet mot blå og grønn bioøkonomi.
Det er planlagt 3–5 vitenskapelige artikler basert på arbeidene i prosjektet og resultatene vil også bli presentert i vitenskapelige møter nasjonalt og internasjonalt.