Prosjektnummer
901954
Økonomiske og miljømessige implikasjoner ved innføring av nytt regelverk for rensing av prosessvann i sjømatnæringen
Industriutslippsdirektivet IED (Industrial Emission Directive 2010/75/EU) er EUs hovedinstrument for å redusere forurensning til luft og vann. For å oppnå utslippsreduksjoner er bruk av “beste tilgjengelige teknolgi” (best available technology (BAT)) et grunnleggende prinsipp. Direktivets BAT-konklusjoner består av referanse-dokument (BREF), som beskriver hva som regnes som beste tilgjengelige teknikker, og juridisk bindende utslippsverdier, BAT-AEL (BAT associated emission level). I 2019 vedtok EU BAT-konklusjoner for næringsmiddelindustriene (food, drink and milk industries). Disse er tatt inn i norsk regelverk, og fra 4. desember 2023 er norske lakseslakterier og fiskeforedlingsbedrifter med en daglig kapasitet på over 75 tonn ferdigvare omfattet av regelverket. I praksis betyr dette de fleste pelagiske anlegg, de fleste lakseslakterier og mange hvitfiskanlegg.
BAT-AEL angir maksimale utslippsverdier for nitrogen (TN), fosfor (TP), kjemisk oksygenforbruk (KOF) og suspendert stoff (TSS) i prosessvann fra sjømatnæringen (https://eur-lex.europa.eu/eli/dec_impl/2019/2031/oj). Næringsmiddelindustrien er en mangfoldig bransje, og utslippsverdiene i BAT-AEL er satt uavhengig av produkt, produksjonsform eller resipienten utslippet påvirker.
EUs BREF for næringsmiddelindustri beskriver i liten grad de reelle forholdene i norsk fiskeindustri, selv om fiske- og skalldyrproduksjon er beskrevet i eget underkapittel (Santoja et al. 2019). Som et eksempel er slakteprosessen ved norske lakseslakteri ikke beskrevet i det hele tatt. Asplan Viak har, på bestilling fra Sjømat Norge, laget et forslag til en egen BREF for norske lakseslakteri (Bjordal et al. 2022). Denne viser at det i dag er stor variasjon i utslippsverdier for de fire nevnte parameterne. Det foreligger ikke lignende gode beskrivelser av prosesser for pelagisk eller hvitfiskindustri.
Kartlegging av dagens utslipp er viktig for vurdering av miljøeffekter ved overholdelse av kravene i BAT-AEL, og for å vurdere investerings- og driftskostnader for rensing for å oppfylle BAT-AEL-kravene, to viktige mål i dette prosjektet. FHF finansierer arbeid med kartlegging av prosessvann fra lakseslakterier i prosjektet “Kartlegging av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg (PROGRESS) (FHF-901925) og pelagisk industri i prosjektet “Testing av beste tilgjengelige teknologi (BAT) for rensing av prosessvann fra pelagisk industri (PROPEL)” (FHF-901761), mens tilsvarende kartlegging fra hvitfiskindustri inngår i dette prosjektet. Økonomiske og miljømessige kartlegginger og vurderinger skal gjøres både på bedrifts- og nasjonalt nivå.
Mange aktører har allerede arbeidet grundig med konsekvensvurderinger, for egen bedrift, på innføring av regelverket. Vurderingene peker så langt mot betydelige kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser, samt uklare miljømessige gevinster, som følge av tiltak for å oppnå kravene. Overholdelse av regelverket kan medføre negative miljøkonsekvenser i form av økt energi- material- og kjemikalieforbruk samt utfordringer med logistikk, avfalls- og slamhåndtering. Både positive og negative effekter må dokumenteres og vurderes i analysene av økonomiske og miljømessige konsekvenser ved innføring av BAT-AEL, også i et samfunnsperspektiv.
BAT-AEL angir maksimale utslippsverdier for nitrogen (TN), fosfor (TP), kjemisk oksygenforbruk (KOF) og suspendert stoff (TSS) i prosessvann fra sjømatnæringen (https://eur-lex.europa.eu/eli/dec_impl/2019/2031/oj). Næringsmiddelindustrien er en mangfoldig bransje, og utslippsverdiene i BAT-AEL er satt uavhengig av produkt, produksjonsform eller resipienten utslippet påvirker.
Av den grunn er det åpnet for å gi midlertidige unntak fra kravene. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser vil medføre “uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene” på grunn av: a) anleggets geografiske plassering eller de lokale miljøforhold, eller b) tekniske forhold ved anlegget.
EUs BREF for næringsmiddelindustri beskriver i liten grad de reelle forholdene i norsk fiskeindustri, selv om fiske- og skalldyrproduksjon er beskrevet i eget underkapittel (Santoja et al. 2019). Som et eksempel er slakteprosessen ved norske lakseslakteri ikke beskrevet i det hele tatt. Asplan Viak har, på bestilling fra Sjømat Norge, laget et forslag til en egen BREF for norske lakseslakteri (Bjordal et al. 2022). Denne viser at det i dag er stor variasjon i utslippsverdier for de fire nevnte parameterne. Det foreligger ikke lignende gode beskrivelser av prosesser for pelagisk eller hvitfiskindustri.
Formålet med BAT er at industrien skal bruke beste tilgjengelige teknologi. For norsk fiskeindustri er det uklart hvilken teknologi som er best egnet for å rense prosessvann og i hvilken grad den eksisterende teknologien fungerer hensiktsmessig. En kartlegging av ulike typer renseteknologi vil inngå i dette prosjekt, inkludert systematisk kunnskap om hvilken teknologi som er tatt i bruk av ulike aktører.
De fire parameterne i BAT-AEL er standard parametere for vurdering av organiske utslipp til en resipient, for eksempel for kommunalt avløpsvann. Parameterne karakteriserer utslippet, men dokumenterer i liten grad miljøstatus i resipienten. Det skal i dette prosjektet gjøres en vurdering av om de omtalte parameterne er de som er best egnet til å vurdere utslippets påvirkning på resipienter under norske forhold, samt hvilke målemetoder som ses som best egnet. Resipienters evne til å motta organisk belastning varierer, og effekten av et utslipp vil variere. Kategorisering av resipienter og prosesser er viktig for å kunne vurdere ulike produksjoners effekt i ulike resipienter.
De fire parameterne i BAT-AEL er standard parametere for vurdering av organiske utslipp til en resipient, for eksempel for kommunalt avløpsvann. Parameterne karakteriserer utslippet, men dokumenterer i liten grad miljøstatus i resipienten. Det skal i dette prosjektet gjøres en vurdering av om de omtalte parameterne er de som er best egnet til å vurdere utslippets påvirkning på resipienter under norske forhold, samt hvilke målemetoder som ses som best egnet. Resipienters evne til å motta organisk belastning varierer, og effekten av et utslipp vil variere. Kategorisering av resipienter og prosesser er viktig for å kunne vurdere ulike produksjoners effekt i ulike resipienter.
Kartlegging av dagens utslipp er viktig for vurdering av miljøeffekter ved overholdelse av kravene i BAT-AEL, og for å vurdere investerings- og driftskostnader for rensing for å oppfylle BAT-AEL-kravene, to viktige mål i dette prosjektet. FHF finansierer arbeid med kartlegging av prosessvann fra lakseslakterier i prosjektet “Kartlegging av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg (PROGRESS) (FHF-901925) og pelagisk industri i prosjektet “Testing av beste tilgjengelige teknologi (BAT) for rensing av prosessvann fra pelagisk industri (PROPEL)” (FHF-901761), mens tilsvarende kartlegging fra hvitfiskindustri inngår i dette prosjektet. Økonomiske og miljømessige kartlegginger og vurderinger skal gjøres både på bedrifts- og nasjonalt nivå.
Mange aktører har allerede arbeidet grundig med konsekvensvurderinger, for egen bedrift, på innføring av regelverket. Vurderingene peker så langt mot betydelige kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser, samt uklare miljømessige gevinster, som følge av tiltak for å oppnå kravene. Overholdelse av regelverket kan medføre negative miljøkonsekvenser i form av økt energi- material- og kjemikalieforbruk samt utfordringer med logistikk, avfalls- og slamhåndtering. Både positive og negative effekter må dokumenteres og vurderes i analysene av økonomiske og miljømessige konsekvenser ved innføring av BAT-AEL, også i et samfunnsperspektiv.
Hovedmål
Delmål
1. Å kartlegge sammensetning og volum av organisk materiale i prosessvann fra hvitfiskindustrien.
2. Å undersøke om de parameterne som i dag benyttes som grunnlag for rapportering og evaluering er hensiktsmessige styringsverktøy, gitt norske forhold og prosessvannets sammensetning.
3. Å vurdere og karakterisere, ut fra delmål 2, de mest tilgjengelige og relevante teknologiske løsninger for rensing av prosessvann i ulike deler av sjømatnæringen.
4. Å kartlegge de totale miljømessige effektene ved innføring av nye krav til rensing av prosessvann fra berørte bedrifter i hele sjømatnæringen (havbruk, pelagisk og hvitfisk).
5. Å kartlegge totale økonomiske implikasjoner som de nye kravene vil ha for hele sjømatnæringen ved ulike produksjonsformer og sesonger.
6. Å kartlegge hvorvidt det er behov og mulighetsrom for standardiserte analysemetoder og grenseverdier til bruk i forhold til dokumentasjon der bl.a. bruk av sjøvann er hensyntatt.
7. Å formidle resultatene fra prosjektet til næring, forvaltning og videre publikum.
Å kartlegge hvilke økonomiske og miljømessige implikasjoner innføringen av det nye regelverket vil ha for norsk sjømatnæring.
Delmål
1. Å kartlegge sammensetning og volum av organisk materiale i prosessvann fra hvitfiskindustrien.
2. Å undersøke om de parameterne som i dag benyttes som grunnlag for rapportering og evaluering er hensiktsmessige styringsverktøy, gitt norske forhold og prosessvannets sammensetning.
3. Å vurdere og karakterisere, ut fra delmål 2, de mest tilgjengelige og relevante teknologiske løsninger for rensing av prosessvann i ulike deler av sjømatnæringen.
4. Å kartlegge de totale miljømessige effektene ved innføring av nye krav til rensing av prosessvann fra berørte bedrifter i hele sjømatnæringen (havbruk, pelagisk og hvitfisk).
5. Å kartlegge totale økonomiske implikasjoner som de nye kravene vil ha for hele sjømatnæringen ved ulike produksjonsformer og sesonger.
6. Å kartlegge hvorvidt det er behov og mulighetsrom for standardiserte analysemetoder og grenseverdier til bruk i forhold til dokumentasjon der bl.a. bruk av sjøvann er hensyntatt.
7. Å formidle resultatene fra prosjektet til næring, forvaltning og videre publikum.
Innføring av regelverket kan gi store kostnadsøkninger, med usikker miljøgevinst. Det er viktig for hele næringen å få dokumentasjon på effektene av de nye rensekravene.
Et bedre kunnskapsgrunnlag vil kunne gi mer forutsigbar og mer enhetlig praksis i forvaltningen, gjennom å gi både næring og forvaltning bedre grunnlag for å utarbeide og vurdere dispensasjonssøknader. Det er nå utarbeidet veileder for å søke unntak, men det sies ingenting om vurderingene av unntakssøknaden. Nå må bedrifter også utarbeide eget kunnskapsgrunnlag.
Kartlegging av dagens utslipp er derfor viktig for vurdering av miljøeffekter ved overholdelse av kravene i BAT-AEL, og for å vurdere investerings- og driftskostnader for rensing for å oppfylle BAT-AEL-kravene. Begge deler er viktig for å kunne vurdere om det er grunnlag for dispensasjoner. Avklaringer om konsekvensene av regelverket er også viktig for å unngå konkurransevridning. Næringen forventer at eventuelle nye anlegg må leve opp til kravene, mens mange eksisterende anlegg vil kunne slippe.
Kunnskapen fra dette prosjektet, om norsk sjømatnæring og norske forhold, vil også være viktig for å kunne påvirke fremtidige revisjoner av regelverket.
Et bedre kunnskapsgrunnlag vil kunne gi mer forutsigbar og mer enhetlig praksis i forvaltningen, gjennom å gi både næring og forvaltning bedre grunnlag for å utarbeide og vurdere dispensasjonssøknader. Det er nå utarbeidet veileder for å søke unntak, men det sies ingenting om vurderingene av unntakssøknaden. Nå må bedrifter også utarbeide eget kunnskapsgrunnlag.
Kartlegging av dagens utslipp er derfor viktig for vurdering av miljøeffekter ved overholdelse av kravene i BAT-AEL, og for å vurdere investerings- og driftskostnader for rensing for å oppfylle BAT-AEL-kravene. Begge deler er viktig for å kunne vurdere om det er grunnlag for dispensasjoner. Avklaringer om konsekvensene av regelverket er også viktig for å unngå konkurransevridning. Næringen forventer at eventuelle nye anlegg må leve opp til kravene, mens mange eksisterende anlegg vil kunne slippe.
Kunnskapen fra dette prosjektet, om norsk sjømatnæring og norske forhold, vil også være viktig for å kunne påvirke fremtidige revisjoner av regelverket.
De viktigste arbeidsoppgavene i prosjektet (med ansvarlig institusjon i parantes) vil være organisert i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegge sammensetning og volum av organisk materiale for hvitfiskindustrien ved ulike produksjonsformer og sesonger
Ansvarlig: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
AP2: Gjennomgå dagens produksjonsmetoder og -syklus, definere relevante grunnlagsdata for vurdering av rensebehov samt tilgjengelige og relevante teknologiske løsninger for rensing av prosessvann for sjømatnæringen (havbruk, pelagisk og hvitfisk), og definere case som grunnlag for å gjøre analyser i AP3–5
Ansvarlig: Advansia AS
AP3: Kartlegge de totale miljømessige effektene ved innføring av nye krav til rensing av prosessvann fra berørte bedrifter i hele sjømatnæringen (havbruk, pelagisk og hvitfisk)
Ansvarlig: Akvaplan-NIVA AS
AP4: Beregne økonomiske implikasjoner for sektorene og sjømatnæringen totalt av å oppfylle BAT rensekrav for prosessvann, og identifisere sentrale kostnadsdrivere med betydelig usikkerhet for å gjøre slike beregninger
Ansvarlig: Nofima AS
AP5: Vurdere hvorvidt målte parametere er hensiktsmessige styringsverktøy, og i hvilken grad analysemetoder og grenseverdier hensyntar norske forhold og sammensetningen av prosessvann som er typisk for sektoren
Ansvarlig: NIVA
AP6: Prosjektledelse og formidling, der sistnevnte tydelig og bredt skal få fram viktige funn fra prosjektet til målgrupper i forvaltning og næring
Ansvarlig: Nofima AS
Ansvarlig: Nofima AS
AP5: Vurdere hvorvidt målte parametere er hensiktsmessige styringsverktøy, og i hvilken grad analysemetoder og grenseverdier hensyntar norske forhold og sammensetningen av prosessvann som er typisk for sektoren
Ansvarlig: NIVA
AP6: Prosjektledelse og formidling, der sistnevnte tydelig og bredt skal få fram viktige funn fra prosjektet til målgrupper i forvaltning og næring
Ansvarlig: Nofima AS
Formidlingsarbeidet vil ledes av Nofimas kommunikasjonsavdeling, i samarbeid med både prosjektledelse og kommunikasjonsressurser hos Akvaplan-niva og NIVA. Formidling vil også skje på næringens arenaer, blant annet gjennom de samarbeidende klyngene NCE Aquaculture og Cod cluster.