Prosjektnummer
901925
Kartlegging av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg (PROGRESS)
Under produksjon av laks og ørret benyttes det i dag store mengder sjø- og ferskvann som tilføres organisk materiale i form av blod, innmat, finner, skjell, skinn og kjøttrester. Mengde og sammensetning av organisk materiale som overføres til prosessvannet vil blant annet avhenge av volum fisk, prosesseringsmetode, bearbeidingsgrad og oppholdstid i vannet.
Organisk materiale fra prosessvann kan være en verdifull kilde til protein med høy ernæringsverdi, kollagen og gelatin, fett (omega-3-fettsyrer), i tillegg til mikronæringsstoffer som fosfor, kalsium og selen. Utnyttelse av denne fraksjonen krever imidlertid at man får separert fra og stabilisert materialet på et tidlig tidspunkt. Kvaliteten og verdien på fett og protein fra marint restråstoff avhenger i stor grad av hvordan restråstoffet blir håndtert.
Mulige anvendelsesområder for organisk materiale fra prosessvann defineres av hvor det tas ut fra prosessvannet. Forutsetning for bruk som næringsmiddel eller kategori 3 animaliebiprodukt (kategori 3), er at restråstoffet blir adskilt fra vannstrømmen før det ender i avløp. Slam fra rensing av avløpsvann regnes som høyrisikomateriale kategori 2 animaliebiprodukt (kategori 2) og begrenses i dag til videre bruk som bioenergi eller fôr til ikke-matproduserende dyr.
Det eksisterer så vidt vi vet ikke litteratur som har estimert volum av mindre biter og fragmenter av organisk materiale fra prosessvann fra slakting og videreforedling av laksefisk. Selv om en kan finne faktorer per produkttilstand på fisk, slik som sløyd med hode, sløyde uten hode, samt ulike filetprodukt, blir dette i overkant overordnet, og tar ikke for seg mindre biter og partikler som forsvinner fra hovedproduktet og ender i prosessvannet.
Separasjon av organisk materiale fra prosessvann avhenger blant annet av volum og sammensetningen av materialet som skal skilles ut, og kan oppnås ved bruk av flere ulike teknikker.
Organisk materiale fra prosessvann kan være en verdifull kilde til protein med høy ernæringsverdi, kollagen og gelatin, fett (omega-3-fettsyrer), i tillegg til mikronæringsstoffer som fosfor, kalsium og selen. Utnyttelse av denne fraksjonen krever imidlertid at man får separert fra og stabilisert materialet på et tidlig tidspunkt. Kvaliteten og verdien på fett og protein fra marint restråstoff avhenger i stor grad av hvordan restråstoffet blir håndtert.
Mulige anvendelsesområder for organisk materiale fra prosessvann defineres av hvor det tas ut fra prosessvannet. Forutsetning for bruk som næringsmiddel eller kategori 3 animaliebiprodukt (kategori 3), er at restråstoffet blir adskilt fra vannstrømmen før det ender i avløp. Slam fra rensing av avløpsvann regnes som høyrisikomateriale kategori 2 animaliebiprodukt (kategori 2) og begrenses i dag til videre bruk som bioenergi eller fôr til ikke-matproduserende dyr.
Det eksisterer så vidt vi vet ikke litteratur som har estimert volum av mindre biter og fragmenter av organisk materiale fra prosessvann fra slakting og videreforedling av laksefisk. Selv om en kan finne faktorer per produkttilstand på fisk, slik som sløyd med hode, sløyde uten hode, samt ulike filetprodukt, blir dette i overkant overordnet, og tar ikke for seg mindre biter og partikler som forsvinner fra hovedproduktet og ender i prosessvannet.
Separasjon av organisk materiale fra prosessvann avhenger blant annet av volum og sammensetningen av materialet som skal skilles ut, og kan oppnås ved bruk av flere ulike teknikker.
Hovedmål
Å kartlegge sammensetning og næringsinnhold av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg av laks og ørret i Norge.
Delmål
• Å definere relevante prosesstrinn som gir opphav til organisk materiale
• Å kartlegge næringsinnhold i organisk materiale fra ulike delstrømmer
• Kartlegge volum av organisk materiale fra ulike prosesstrinn
• Kartlegge og vurdere anvendelsesområder og verdiskapingspotensial
Å kartlegge sammensetning og næringsinnhold av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg av laks og ørret i Norge.
Delmål
• Å definere relevante prosesstrinn som gir opphav til organisk materiale
• Å kartlegge næringsinnhold i organisk materiale fra ulike delstrømmer
• Kartlegge volum av organisk materiale fra ulike prosesstrinn
• Kartlegge og vurdere anvendelsesområder og verdiskapingspotensial
Kartleggingen muliggjør økt utnyttelse av verdifull biomasse, også til humant konsum. Resultatet som fremkommer, vil være viktig som beslutningsstøtte for å øke råstoffutnyttelsen og redusere matsvinn.
Dersom organisk materiale tas ut fra delstrømmene på riktig tidspunkt, og håndteres slik at de kan karakteriseres som næringsmidler, vil dette kunne nyttiggjøres og komme til anvendelse i ulike produktsegmenter som kosttilskudd, tilsetningsstoffer og smaksstoffer.
Økt kunnskap knyttet til sammensetning, kvalitet og volum av organisk materiale fra prosessvann, kan bidra til å vurdere gjenbruk eller resirkulering av vann. Dette vil føre til redusert vannforbruk og potensielt senke energikostnadene knyttet nedkjøling av vann.
Dersom organisk materiale tas ut fra delstrømmene på riktig tidspunkt, og håndteres slik at de kan karakteriseres som næringsmidler, vil dette kunne nyttiggjøres og komme til anvendelse i ulike produktsegmenter som kosttilskudd, tilsetningsstoffer og smaksstoffer.
Økt kunnskap knyttet til sammensetning, kvalitet og volum av organisk materiale fra prosessvann, kan bidra til å vurdere gjenbruk eller resirkulering av vann. Dette vil føre til redusert vannforbruk og potensielt senke energikostnadene knyttet nedkjøling av vann.
Dersom organisk materiale tas ut fra prosessvann vil dette bidra til å redusere behovet for sluttrensing av avløpsvann, og dermed redusere næringens karbonfotavtrykk. Dette vil bidra til etterlevelse av kommende “beste tilgjengelige teknologi” (BAT)-krav i Industriutslippsdirektivet, samt ha overføringsverdi til annen næringsmiddelindustri.
Prosjektet gjennomføres som et tverrfaglig samarbeid mellom forsknings- og industripartnere og er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Definere aktuelle prosessvannsstrømmer
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
Definere hvilke delstrømmer fra slakteri og bearbeidingsanlegg som skal inngå i AP2 og AP3, og definere metoder for oppsamling og uttak av organisk materiale fra utvalgte delstrømmer.
Utarbeide prøvetakingsplan med detaljert beskrivelse av metode for å sikre representative prøver for analyse i AP2 og grunnlag for beregning av volum i AP3.
AP2: Kartlegging av næringsinnhold
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Gjennomføre utvidet biokjemisk karakterisering av organisk materiale samlet inn fra ulike delstrømmer.
Analyse av vann-, aske-, fett- og proteininnhold, fettsyresammensetning, frie fettsyrer, og aminosyresammensetning. Vurdere analyse av TVN-N og AV/PV utfra hvilken temperatur og tid disse sidestrømmene vil utsettes for i industriell produksjon.
For biprodukter kategori 2 vil man i tillegg til næringssammensetning inkludere et utvalg av relevante parametere for bruk i gjødsel, og relevante analyser basert på vurdering eventuelle behandlingskjemikalier knyttet til kategori 2-materiale.
Resultatene vil bli oppsummert og sammenlignet med resultater mot retningsgivende kvalitetskriterier for produkter anvendt til humant konsum, fôr, og/eller gjødsel.
AP3: Kartlegging av volum
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Innledende kartlegging av den overordnede produksjonsprosessen og tilhørende volum per anlegg. Beregning av mengder per delstrøm, per anlegg definert i AP1. Utbyttetall fra offentlige kilder og egen erfaring gjennom andre prosjekter vil benyttes som grunnlag.
Metodikken for beregninger av utbyttetall vil ta utgangspunkt i input-output-modellering, hvor mengden råstoff passert per delstrøm settes opp mot mengden biter og fragmenter produsert. Dette kan da presenteres per mengde råstoff med faktisk produkttilstand, samt mengde råstoff rundfisk, og kan benyttes til å beregne samlet volum organisk materiale fra prosessvann i norsk havbruksnæring.
AP4: Anvendelsesområder og verdiskapning
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
Det organiske materialets innhold og kvalitet spiller en avgjørende rolle for hvordan det kan utnyttes og bidra til økt verdiskaping. I arbeidspakken skal det søkes å avdekke mulighetsrommet for nye og alternative anvendelsesområder.
Kartlegging av mulige anvendelsesområder og vurdere verdiskapingspotensial baseres på funn i AP2 og AP3.
AP1: Definere aktuelle prosessvannsstrømmer
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
Definere hvilke delstrømmer fra slakteri og bearbeidingsanlegg som skal inngå i AP2 og AP3, og definere metoder for oppsamling og uttak av organisk materiale fra utvalgte delstrømmer.
Utarbeide prøvetakingsplan med detaljert beskrivelse av metode for å sikre representative prøver for analyse i AP2 og grunnlag for beregning av volum i AP3.
AP2: Kartlegging av næringsinnhold
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Gjennomføre utvidet biokjemisk karakterisering av organisk materiale samlet inn fra ulike delstrømmer.
Analyse av vann-, aske-, fett- og proteininnhold, fettsyresammensetning, frie fettsyrer, og aminosyresammensetning. Vurdere analyse av TVN-N og AV/PV utfra hvilken temperatur og tid disse sidestrømmene vil utsettes for i industriell produksjon.
For biprodukter kategori 2 vil man i tillegg til næringssammensetning inkludere et utvalg av relevante parametere for bruk i gjødsel, og relevante analyser basert på vurdering eventuelle behandlingskjemikalier knyttet til kategori 2-materiale.
Resultatene vil bli oppsummert og sammenlignet med resultater mot retningsgivende kvalitetskriterier for produkter anvendt til humant konsum, fôr, og/eller gjødsel.
AP3: Kartlegging av volum
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Innledende kartlegging av den overordnede produksjonsprosessen og tilhørende volum per anlegg. Beregning av mengder per delstrøm, per anlegg definert i AP1. Utbyttetall fra offentlige kilder og egen erfaring gjennom andre prosjekter vil benyttes som grunnlag.
Metodikken for beregninger av utbyttetall vil ta utgangspunkt i input-output-modellering, hvor mengden råstoff passert per delstrøm settes opp mot mengden biter og fragmenter produsert. Dette kan da presenteres per mengde råstoff med faktisk produkttilstand, samt mengde råstoff rundfisk, og kan benyttes til å beregne samlet volum organisk materiale fra prosessvann i norsk havbruksnæring.
AP4: Anvendelsesområder og verdiskapning
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
Det organiske materialets innhold og kvalitet spiller en avgjørende rolle for hvordan det kan utnyttes og bidra til økt verdiskaping. I arbeidspakken skal det søkes å avdekke mulighetsrommet for nye og alternative anvendelsesområder.
Kartlegging av mulige anvendelsesområder og vurdere verdiskapingspotensial baseres på funn i AP2 og AP3.
Kunnskap og resultater fra prosjektet vil bli formidlet til eksterne interessemiljøer gjennom SINTEF sine egne nettsider, populærvitenskapelige artikler i relevante fagblad eller bransjemagasin. Resultater vil bli presentert på arrangementer i regi av FHF og andre møtearenaer som er relevant for havbruksnæringen.
Det er satt av midler til to webinarer for slakterinettverket i NCE Aquatech Cluster.
Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart.
Det er satt av midler til to webinarer for slakterinettverket i NCE Aquatech Cluster.
Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart.