Prosjektnummer
901921
Arbeidsmøte: Implementering og utnyttelse av utviklet kunnskap i bedriftene om restråstoff (VERDI)
Kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff er kartlagt
• Fjordlaks, Vital Seafood og Lofoten Biomarine har restråstoff fra hvitfisk, pelagisk og laks.
• Bedriftene ønsker å samarbeide i videre utvikling av prosesser, produkter og markeder for ingredienser fra marint restråstoff
• Bedriftene er interessert i:
1. ekstraksjon av kollagen; og
2. totalutnyttelse av råstoffet
• De mest aktuelle råstoffene til bedriftene inneholder kollagen.
• Det er mulig å ekstrahere kollagenet, men metodene må optimaliseres for de ulike råstoffene.
• Bedriftene ønsker å samarbeide i videre utvikling av prosesser, produkter og markeder for ingredienser fra marint restråstoff
• Bedriftene er interessert i:
1. ekstraksjon av kollagen; og
2. totalutnyttelse av råstoffet
• De mest aktuelle råstoffene til bedriftene inneholder kollagen.
• Det er mulig å ekstrahere kollagenet, men metodene må optimaliseres for de ulike råstoffene.
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Bedriftene Fjordlaks AS, Vital Seafood AS og Lofoten Biomarine AS produserer til sammen store mengder marint restråstoff. De produserer restråstoff i de tre store sektorene, pelagisk, hvitfisk og laks. Bedriftene legger stor vekt på økt verdiskaping ved utnyttelse av marint restråstoff, og ønsker å se på muligheten for å produsere produkter til markeder med høy betalingsevne (helsekost, petfood). Restråstoff-fraksjonene med størst interesse er lakseskinn og bein fra pelagisk og hvitfisk. I dette prosjektet er kunnskap og kunnskapshull knyttet til ekstraksjon og oppskalering av kollagenekstraksjon kartlagt. I tillegg er totalutnyttelse av råstoffet tatt med i vurderingen. Prosjektets rapportering bygger på et arbeidsmøte med forskere fra forskningsinstituttene SINTEF Ocean, Norce og Nofima, samt en litteraturstudie.
Bedriftene Fjordlaks AS, Vital Seafood AS og Lofoten Biomarine AS produserer til sammen store mengder marint restråstoff. De produserer restråstoff i de tre store sektorene, pelagisk, hvitfisk og laks. Bedriftene legger stor vekt på økt verdiskaping ved utnyttelse av marint restråstoff, og ønsker å se på muligheten for å produsere produkter til markeder med høy betalingsevne (helsekost, petfood). Restråstoff-fraksjonene med størst interesse er lakseskinn og bein fra pelagisk og hvitfisk. I dette prosjektet er kunnskap og kunnskapshull knyttet til ekstraksjon og oppskalering av kollagenekstraksjon kartlagt. I tillegg er totalutnyttelse av råstoffet tatt med i vurderingen. Prosjektets rapportering bygger på et arbeidsmøte med forskere fra forskningsinstituttene SINTEF Ocean, Norce og Nofima, samt en litteraturstudie.
Resultatene fra prosjektet vil være faglig utgangspunkt for fremtidige prioriteringer og utlysninger for å øke verdien av restråstoff fra sjømatnæringen.
-
Sluttrapport: Produktmuligheter for marint restråstoff (VERDI)
SINTEF Ålesund. Rapport 2024:00332. September 2024. Av Jannicke F. Remme og Stine Steen.
Restråstoff for ekstraksjon av marint kollagen har blitt en ettertraktet råvare. Tradisjonelt ekstraheres marint kollagen fra torskeskinn, i tillegg til andre hvitfiskskinn. For å øke verdien av restråstoff vurderer nå flere industriaktører å utvikle kollagenprodukter fra sine råstoff. Aktørene i denne prosjektgruppen har råstoff som torskebein, lakseskinn og restråstoff fra pelagisk fisk.
Arbeidsmøtet blir en oppfølging av flere FHF-prosjekter, med hovedvekt på økt verdiskapning av hvitfiskrestråstoff, der målet er mer kunnskapsoverføring og implementering av forskningsbasert kunnskap til industrien.
I de senere år har det blitt gjennomført mye forskning knyttet til ekstraksjon av kollagen fra ulike råstoff. Forskningen er i stor grad knyttet til labskala, og har hovedfokus på utbytte og kvalitet. Faktorer som kan drive opp kostnader i en industriell prosess er ikke alltid vurdert, som kjemikalie og vannforbruk. Erfaring fra FHF-finansierte prosjekter som “Restråstoff: Anvendelser av hoder til humant konsum (HEADS UP)” (FHF-901308), “Kvalitetsprotein fra torskehoder (HEADS UP II)” (FHF-901499), “Produksjon av kommersielle produkter fra hydrolyserte torskehoder i stor skala (PRIMAPROTEIN)” (FHF-901602) samt prosjektet “Prototype-produksjon og markedstesting av proteinpulver fra torsk (Go BIG)” (FHF-901477) og “Høyverdiskaping fra hvitfisk restråstoff” (FHF-901348), viste at det var store utfordringer ved oppskalering av prosesser som hadde både godt utbytte og god kvalitet i laboratorieskala.
Fjordlaks AS har gjennom prosjektserien HeadsUp, HeadsUP II, Primaprotein og “SMART–Bærekraftig produksjon av næringsrike marine proteiner” (Norges forskningsråds prosjektnummer 313945) utviklet en velfungerende prosesslinje for industriell hydrolyse av hele torskehoder. Prosessen er unik. Sluttproduktet er et proteinpulver som i disse dager testes i ulike markeder. Restproduktet er hele beinfraksjonen. Denne utgjør 18 % av råstoffet.
Vinteren 2023 ble det gjennomført fullskala proteinproduksjon hos Fjordlaks. Det ble produsert over 100 tonn hydrolysat. Dette medførte også en produksjon på 18 tonn torskebein. Torskebein er rike på mineraler, og kollagen. Utfordringen Fjordlaks nå ønsker belyst er om det er mulig å få merverdi ut av beinfraksjonen, ved å lage både kollagen og mineralprodukter fra torskebeina. Og om teknologien, som de har utviklet til hydrolyse av torskehodene, også kan benyttes til videreforedling av sidestrømmene som oppstår.
I samtale med bedriftene Vital Seafood og Nergård har det kommet fram at disse bedriftene har lignende problemstillinger. Ved produksjon av fiskemel bidrar skinn fra laks og pelagisk til økt askeinnhold i melet, og dermed en lavere pris, ettersom det er proteininnholdet som avgjør prisen. Fiskeskinnet kan være en kilde til kollagen. Ved å ta det ut av melet vil bedriftene kunne få både et bedre mel og et nytt produkt i markedet.
Arbeidsmøtet blir en oppfølging av flere FHF-prosjekter, med hovedvekt på økt verdiskapning av hvitfiskrestråstoff, der målet er mer kunnskapsoverføring og implementering av forskningsbasert kunnskap til industrien.
Hovedmål
Å kartlegge etablert kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff. .
Delmål
1. Å foreta litteraturstudie og samtaler med forskning/industri knyttet til råstoff, prosessmetoder og oppskalering av ekstraksjonsmetodikk.
2. Å gjennomføre arbeidsmøter i prosjektgruppen, med inviterte gjester, der det utarbeides plan for tiltak og synergier.
Å kartlegge etablert kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff. .
Delmål
1. Å foreta litteraturstudie og samtaler med forskning/industri knyttet til råstoff, prosessmetoder og oppskalering av ekstraksjonsmetodikk.
2. Å gjennomføre arbeidsmøter i prosjektgruppen, med inviterte gjester, der det utarbeides plan for tiltak og synergier.
Marint kollagen har et stort potensial innen kosttilskudd, kosmetikk og næringsmiddelindustri og helse. Kollagen er kjent for sin evne til å forbedre hudhelse, leddhelse og bentetthet. Økende etterspørsel etter alternative kollagenrike råstoff skyldes også at rundt 70 % av kollagen kommer fra råstoff som ikke er akseptabelt i “halal” og “kosher”-segmentene. Flere markedsanalyser peker et sterkt voksende kollagenmarked med forventet årlig vekst på rundt 7 % fram mot 2029. Kollagen basert på Norges bærekraftige fiskeriressurser vil være meget etterspurt i ett slikt scenario.
Økt utnyttelse og verdiskaping fra marint råstoff er et overordnet politisk mål i Norge, som også bidrar til bærekraftig utnyttelse av marint restråstoff. Kollagen er et produkt som retter seg mot “high-end” og godt betalte markeder, som dermed kan bidra til betydelig verdiskaping.
Nofima så på denne problemstillingen tilbake i 2017, og anslo da at mineraler og kollagen i torskebein kunne ha en verdi på 400–900 millioner kroner per år. Men, det er ingen kjente produsenter av marint kollagen fra torskebein per dags dato.
Utvikling av nye prosesser og nye produkter er svært tid- og kostnadskrevende. Tidlig innhenting av etablert kunnskap og utveksling av erfaring vil bidra til mer effektive utviklingsløp, som igjen kan redusere risiko og kostnader knyttet til utviklingsprosessen.
For å utnytte etablert kunnskap i størst mulig grad, må forskningsfronten innen kollagenekstraksjon, og i hvilken grad denne har tatt for seg kollagenekstraksjon, etableres. Å etablere en prosess som både ivaretar mineraler og kollagen kan derfor bety stor merverdi for bedriften. I innledende fase ønsker prosjektgruppen å se på:
1. Muligheten for å utnytte infrastrukturen og kunnskapen fra de tidligere FHF- og Forskningsrådsprosjektene, til å lage en kollagenekstraksjon i direkte tilknytning til hydrolyse av hele torskehoder.
2. Kartlegge kunnskapsfronten på ekstraksjon av marint kollagen, når det gjelder:
a. Råstoff
b. Prosessmetoder
c. Oppskalering
3. Undersøke mulige synergier med andre partnere som har kollagenrikt restråstoff (Vital Seafood/Nergård v. Lofoten Biomarine).
Prosjektet er delt inn i to faglige hovedaktiviteter:
1. Kunnskapsinnhenting
Det etableres en kunnskapsstatus gjennom en kort litteraturstudie og samtaler med aktuelle forskere, teknologileverandører og industriaktører.
2. Arbeidsmøter i prosjektgruppen med gjester
Det gjennomføres minst fysiske halvdagsmøter i prosjektgruppen, med aktuelle gjester, for å omsette kunnskapsfronten i konkrete tiltak og mulige synergier mellom industriaktørene i prosjektgruppen.
1. Kunnskapsinnhenting
Det etableres en kunnskapsstatus gjennom en kort litteraturstudie og samtaler med aktuelle forskere, teknologileverandører og industriaktører.
2. Arbeidsmøter i prosjektgruppen med gjester
Det gjennomføres minst fysiske halvdagsmøter i prosjektgruppen, med aktuelle gjester, for å omsette kunnskapsfronten i konkrete tiltak og mulige synergier mellom industriaktørene i prosjektgruppen.
Følgende formidling er planlagt:
1. Informasjon om prosjektet på SINTEFs nettside (sintef.no).
2. Eventuelt informasjon om prosjektet i lokal presse eller i fiskerifaglige tidskifter.
-
Sluttrapport: Produktmuligheter for marint restråstoff (VERDI)
SINTEF Ålesund. Rapport 2024:00332. September 2024. Av Jannicke F. Remme og Stine Steen.