Prosjektnummer
901917
Effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene (FiskeriSeis)
Kunnskap og erfaringer om konsekvenser for fiskeriene, samt kunnskapshull, om skyting med seismikk
• Seismikkundersøkelser skaper arealbeslag/konflikt – selv om de ikke alltid er synlig på feltet. En del fiskere forteller at de lar være å dra til fiskefeltet dersom er en innmeldt eller pågående undersøkelse der.
• Av de tiltakene for å redusere påvirkning vi har i dag, har erstatningsordningen rom for forbedring, særlig for å bedre tilpasses det pelagiske fiskeriet. • Bruk av fiskerikyndig person (FLO) om bord på seismikkfartøy ser ut til å fungere for å få i gang dialog og komme til enighet i de fleste tilfeller der det oppstår en konflikt, men kan virke som mye av problemene skjer før fartøyene kommer så nært at det er nødvendig med dialog.
• Akustisk modellering viser at lyden fra seismikk brer seg ulikt avhengig av hovedsakelig bunndyp, men også fysiske parametere som temperatur, salt og bunntype.
• Hovedvekt av studier både på adferd og fangst har fokusert på bunnfisk, men det som fremkommer i dette prosjektet er at det i de fleste sammenhenger er i det pelagiske fiskeriet de største utfordringene ligger. Derfor bør pelagiske fiskerier være i fokus i fremtidige studier.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det finnes det pr i dag flere ulike dialogforum for bedre kommunikasjonen mellom de to næringene. Som det fremkommer i arbeidsseminarene fungerer både januarmøtet hos Sokkeldirektoratet og “Fisk og Seismikk”-seminaret som viktige møteplasser. Men det ble påpekt at kanskje kan det være aktuelt å få til et fast dialogforum med kontinuerlig informasjonsdeling om hvordan fiskeriet utvikler seg og status på undersøkelser osv., hvor FLO har en sentral rolle også i forkant av undersøkelsen.
Tiltak for å redusere effekter av seismikk på fiskeri
I Norge har det helt siden man startet med seismikk og petroleumsvirksomhet vært fokus på å få til en sameksistens mellom seismikk og fiskeri (Sivle
et al., 2021), og det finnes derfor flere ulike tiltak for å begrense negativ påvirkning av seismikk på fiskeri.
Erstatningsordningen for tapt inntekt
Denne ordningen ble trukket frem i oppstartsseminaret som problematisk, og ble derfor lagt inn i spørreskjemaet. I spørreundersøkelsen svarte nærmere 60 % at de var uenig i at erstatningsordningen fungerer tilfredsstillende. Dybdeintervjuene gav et litt mer nyansert bilde, der en del var fornøyd med denne ordningen. Ordningen virker å fungere for noen typer fiskeri, som blåkveite, som er svært forutsigbart og dermed lettere å dokumentere tap, mens for eksempel i det pelagiske fiskeriet er det stor skepsis til denne ordningen.
En kilde til frustrasjon og som blir trukket frem som vanskelig krav om dokumentasjon av tapet. Fiskerne mener at de blir fortrengt fra områdene hvor de helst ønsker å fiske ved at det foregår en seismikkundersøkelse der. Men dette er i seg selv ikke grunnlag for å få erstatning, da fiskerne i teorien enten kan fiske et annet sted, eller at de kan fiske i nærheten, men likevel velger å ikke gjøre det, basert på erfaring om det både er vanskelig å få fisk i nærheten av en seismikkundersøkelse og at de til stadighet må vike for seismikkfartøyet. Gjennomgangen av erstatningssøknader som ble gjort i dette prosjektet for årene 2018–2024 viste derimot at det bare var en søknad fra fiskeri med not, og denne ble innvilget. Det kan kanskje tyde på at mange har samme syn som en av informantene fra dybdeintervjuene som sier “det er ikke noen vits å søke, for jeg får ikke likevel”. Utfra arbeidsseminarene fremkommer det at det kan være behov for tydeligere retningslinjer og kriterier for å øke forutsigbarheten, samt kanskje en gjennomgang av regelverk for om mulig å differensiere mellom pelagisk fiske og andre fiskerier.
Et annet poeng er at 20 nautiske mil ofte brukes som grense for påvirkningsavstand. Modelleringen i dette prosjektet viser at lydnivå ved en gitt avstand er svært varierende, og derfor er det kanskje lite hensiktsmessig å bruke en slik avstand.
Et annet poeng er at 20 nautiske mil ofte brukes som grense for påvirkningsavstand. Modelleringen i dette prosjektet viser at lydnivå ved en gitt avstand er svært varierende, og derfor er det kanskje lite hensiktsmessig å bruke en slik avstand.
Fiskerikyndig (FLO)
I et brev fra fiskeriorganisasjonene som prosjektgruppen la til grunn for første arbeidsseminaret kommer det frem at disse organisasjonene mener at fiskerikyndige ikke er uavhengig nok. Dette støttes av studiet til Uhre og Leknes (2017), hvor det påpekes at FLO kan være sårbar for press siden hen er ansatt av seismikkselskapet, og i studiet til Buanes (2025) hvor FLO-er ble intervjuet, sier disse informantene at de kan føle seg litt “mellom barken og veden”, selv om de ser på seg som uavhengige. I arbeidsseminaret ble det diskutert at kanskje FLO-tjenesten burde organiseres på en annen måte, for eksempel som los-tjenesten med en sentral som fordeler dem.
Både i nettundersøkelsen og dybdeintervjuene svarer majoriteten av informantene at de er hverken enig eller uenig i at FLO-ordningen fungerer tilfredsstillende, noe som kan tolkes som at ordningen fungerer “tålelig greit”. Det bør også påpekes at i gjennomgangen av FLO rapporter er 35 % av undersøkelsene kategorisert som “Fiskeriaktivitet, nødvendig med kommunikasjon men ingen konflikt”. Dette kan jo tyde på at dialogen har ført til enighet. Det fremkommer jo ikke her hva det er som har gjort at det ikke ble konflikt, dvs. om fiskefartøy har godtatt å vike/relokalisere eller om det er avtalt hvordan begge kan utføre sin aktivitet uten å være til hinder for hverandre. I dybdeintervjuene kommer det frem noe frustrasjon fra fiskerne om at dialogen med FLO sjelden fører til at seismikkfartøyet viker.
Både i nettundersøkelsen og dybdeintervjuene svarer majoriteten av informantene at de er hverken enig eller uenig i at FLO-ordningen fungerer tilfredsstillende, noe som kan tolkes som at ordningen fungerer “tålelig greit”. Det bør også påpekes at i gjennomgangen av FLO rapporter er 35 % av undersøkelsene kategorisert som “Fiskeriaktivitet, nødvendig med kommunikasjon men ingen konflikt”. Dette kan jo tyde på at dialogen har ført til enighet. Det fremkommer jo ikke her hva det er som har gjort at det ikke ble konflikt, dvs. om fiskefartøy har godtatt å vike/relokalisere eller om det er avtalt hvordan begge kan utføre sin aktivitet uten å være til hinder for hverandre. I dybdeintervjuene kommer det frem noe frustrasjon fra fiskerne om at dialogen med FLO sjelden fører til at seismikkfartøyet viker.
Andre tiltak
Av andre tiltak er stikkordene enda bedre dialog og kommunikasjon, samt kanskje enda klarere “kjøreregler”. Effekter av seismikkundersøkelser på fiskeriene for hvordan man skal forholde seg til hverandre på feltet.
Det finnes det pr i dag flere ulike dialogforum for bedre kommunikasjonen mellom de to næringene. Som det fremkommer i arbeidsseminarene fungerer både januarmøtet hos Sokkeldirektoratet og “Fisk og Seismikk”-seminaret som viktige møteplasser. Men det ble påpekt at kanskje kan det være aktuelt å få til et fast dialogforum med kontinuerlig informasjonsdeling om hvordan fiskeriet utvikler seg og status på undersøkelser osv., hvor FLO har en sentral rolle også i forkant av undersøkelsen.
Kommunikasjon omfatter også informasjonsdeling. I forhold til mange andre land er det i Norge god tilgang på tilgjengelig informasjon for eksempel om pågående og planlagte seismikkundersøkelser, men det er fortsatt rom for forbedring for eksempel ved at planer og justering av planer for pågående undersøkelser oppdateres fortløpende. På seminaret “Fisk og Seismikk 2025” ble det diskutert at en bør enes om hvor denne informasjon skal legges ut, hvem som administrere den, og hvordan den effektivt blir tilgjengelig for oppdatering i fiskernes kartplotter.
Det finnes retningslinjer for hvordan seismikkfartøy og fiskefartøy skal opptre i forhold til hverandre, beskrevet i to veiledere; en fra Offshore Norge (hovedsakelig for seismikkfartøy) (Offshore Norge, 2013) og en fra Sokkeldirektoratet (SoDir, 2024 ). Det kan derimot kanskje være nyttig om disse settes sammen til en felles veileder, for å hindre ulike oppfatninger og ulik oppdateringshyppighet. Veilederen kan med fordel også ha flere tydelige kjøreregler og definisjoner av hva som kalles en hendelse/konflikt for å bedre kartlegge slike situasjoner. Sokkeldirektoratet har en justert veileder under utarbeiding, så mye av dette er kanskje allerede på trappene.
Prosjektet har bidratt til å synliggjøre kunnskapshull og behov for gjensidig informasjon i tidlig fase av av planlegging av seismisk aktivitet.
| Seismikk brukes både for å finne nye og å overvåke eksisterende oljefelt, og det gjøres 10–15 ordinære seismiske undersøkelser og 30–40 borestedsundersøkelser i Norge hvert år. Lyden fra seismikk har lav frekvens og overlapper med de frekvenser fisk hører best. Seismikk overlapper også geografisk med viktige fiskeriområder. Det kan medføre både arealkonflikter og endring i fangbarheten gjennom at seismikklyden endrer fiskens adferd. Til tross for at seismikkundersøkelser er lovpålagt å ta hensyn til pågående fiskeriaktivitet, opplever mange fiskere at det ikke tas tilstrekkelig hensyn. Dette blant annet kommer frem i et brev til myndighetene datert 20. mars 2023, signert av alle de store interesseorganisasjonene i Norge; Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Pelagisk Forening (https://www.pelagisk.net/media/fm/98320d0bdb.pdf), hvor det påpekes at sameksistensen ikke er god nok. Arealkonflikter oppstår ofte fordi seismikkskipet beslaglegger et stort område grunnet stort slep og stor svingradius, og dermed i praksis hindrer at et fiskeri kan foregå (f.eks. Fiskeribladet 8.06.2020). Det har også blitt stilt spørsmål om lovligheten til enkelte seismikkundersøkelser i forhold til fiskerioperasjoner (f.eks. Fiskeribladet 4.06.2020). Seismikklyden kan utløse adferdsendringer hos fisken som kan gi endret fangbarhet. For eksempel viser en studie av Løkkeborg et al. (2012) at fangsten av kveite under en seismikkundersøkelse økte på garn mens den minket på line. Dette forklares ved at fisken reagerer på seismikken ved å bli mer aktiv (og dermed øker sannsynligheten for fangst på garn) mens beitemotivasjonen reduseres (og dermed minker sjansen for å ta agn). I de pelagiske fiskeriene utrykker fiskerne bekymring for at stimer virker å løse seg opp og svømme unna (eks. Fiskeribladet 30.08.2018, Fiskeribladet 8.09.22). Fiskere har også rapportert om reduserte fangster i blåkveitefiskeriet (eks. Fiskeribladet 14.08.2019). Noe slikt tap er dokumentert og det er utbetalt erstatninger (f.eks. Fiskeribladet 2.03.20). Det er derimot gjort lite systematisk kunnskapsinnhenting om hvor omfattende dette problemet er, og hvilke fiskerier som er mest påvirket. Forskningsresultater viser at det er store sprik i hvordan selv en og samme art kan reagere på lyden fra seismikk; f.eks. flyttet torsk seg unna over store avstander på et beiteområde i respons til seismikklyd, mens gytende torsk utsatt for seismikk, ikke flyttet seg. Dette tyder på at problemstillingen er kompleks og at adferdsendringer eksempelvis er avhengig av fiskens livsstadium og motivasjon (f.eks. beiting, gyting, vandring). En omfattende sammenstilling av tilgjengelig kunnskap vil være med å belyse slike sammenhenger, samt påpeke de største kunnskapshullene som videre forskning bør fokusere på. Metoden som brukes mest i rådgivning i Norge er gjennom område- og tidsbegrensinger, dvs. å fraråde seismikkaktivitet i spesifikke tider på året hvor viktige/sårbare områder ikke bør eksponeres for seismikk. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektorater er begge rådgivende organ til Oljedirektoratet for å påpeke hvilke områder/perioder som bør beskyttes for å unngå negativ påvirkning på fisk og fiskeri. Ny kunnskap om påvirkning og påvirkningsmekanismer vil bidra til at disse rådene blir bedre. Påvirkning på fisk kan også muligens reduseres gjennom ulike avbøtende tiltak. Et kjent slikt er “ramp up", som praktiseres i de fleste seismikkundersøkelser i Norge. Dette er hovedsakelig ment å redusere muligheten for hørselskader på sjøpattedyr som befinner seg i nærheten. Baseres på at dyrene vil ha mulighet til å svømme unna før nivået blir kraftig nok til å gi slik skade. Hvorvidt dette er effektiv også for fisk er derimot ikke godt kartlagt, og det er ikke fremkommet hvordan fiskerne erfarer denne praksisen. På lengre sikt vil ny teknologi, som f eks marine vibratorer muligens gi mindre negativ påvirkning. Disse vil gi lavere lydnivå, og dermed gi hørbar lyd over kortere rekkevidde, men kanskje enda viktigere; vil kunne gi bedre data slik at antall km med seismikk vil bli færre, da en trenger færre linjer med skyting. Ulike tiltak må være antatt effektive og gjennomførbare for både fiskere og seismikkoperatører, så det er viktig med dialog og diskusjoner mellom alle parter før slike tiltak iverksettes. I dette prosjektet vil det derfor være fokus på møter og diskusjoner med representanter fra begge næringer. |
Hovedmål
Å kartlegge kunnskap og erfaringer om konsekvenser av skyting med seismikk for fiskeriene.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
AP1: Sammenstille kunnskapsgrunnlag
• Å sammenstille eksisterende kunnskap fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter om dokumenterte effekter på fiskeadferd og fiskeri.
• Å sammenstille kunnskap om effektiviteten til ulike avbøtende tiltak (f.eks. “ramp up” og områdebegrensninger) fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter.
• Å avdekke kunnskapsbehov og forskningsspørsmål for videre forskning.
AP2: Kvantitativ kartlegging av problemet
• Å sammenstille fangstatistikk i utvalgte områder i perioder med og uten seismikk for å avdekke mulige forskjeller i fangsteffektivitet.
• Å kartlegge rapporterte hendelser ut ifra rapporter fra fiskerikyndige om bord på fiskefartøyer for å få oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper som har rapportert flest hendelser.
• Å sammenstille og gi en oversikt over søknader om erstatning for tapte fangster. For å få en oversikt over hvilke redskapstyper og fiskerier (arter) som er mest utsatt.
• Å bruke de overnevnte til å danne et bilde av hvilke fiskerier og redskapstyper som er mest utsatt.
AP3: Fiskernes erfaringer – kvalitativ kartlegging av problemet
• Å intervjue fiskere som representerer ulike redskapstyper og områder om hvilke erfaringer de har med å fiske i områder hvor det foregår seismikkinnsamling. Intervjuene vil knyttes opp mot både arealkonflikter og skremmeeffekter på fisken, samt om forslag til løsninger.
• Å kartlegge hvilke effekter fiskerne påpeker som de viktigste og vanskeligste.
• Å systematisere erfaringer for å få en klar pekepinn på hvor man trenger nye løsninger og måter å operere seismikk på.
AP4: Påvirkningsmekanismer
• Å karakterisere lydnivåer i ulike avstander og dyp fra en typisk seismikkundersøkelse i Nordsjøen ved å bruke en eksisterende lydforplantingsmodell validert med allerede innsamlede lydmålinger.
• Å utvide modellen til et relevant område med høy konflikt. Sammenligning av forskjellige scenarioer kan brukes til å teste for potensiell nytte av eventuelle tiltak.
• Å analysere allerede innsamlede data på fiskeadferd i nærheten av en seismikkundersøkelse til å forklare potensielle mekanismer som fører til endringer i fangst.
AP5: Løsninger
• Å arrangere 2 arbeidsmøter, en i start og en i slutt av prosjekt, med representanter fra både fiskeri, forskning og seismikk-industri for å fremme og diskutere mulige forbedringer og løsninger på problematikken som kan være gjennomførbare både for fiskeri og industri.
• Å utvikle et interaktivt digitalt verktøy for visualisering av resultater basert på innsamlet data i andre arbeidspakker.
• Å publisere en sluttrapport eller vitenskapelig publikasjon med forslag til tiltak for forbedringer.
Å kartlegge kunnskap og erfaringer om konsekvenser av skyting med seismikk for fiskeriene.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
AP1: Sammenstille kunnskapsgrunnlag
• Å sammenstille eksisterende kunnskap fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter om dokumenterte effekter på fiskeadferd og fiskeri.
• Å sammenstille kunnskap om effektiviteten til ulike avbøtende tiltak (f.eks. “ramp up” og områdebegrensninger) fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter.
• Å avdekke kunnskapsbehov og forskningsspørsmål for videre forskning.
AP2: Kvantitativ kartlegging av problemet
• Å sammenstille fangstatistikk i utvalgte områder i perioder med og uten seismikk for å avdekke mulige forskjeller i fangsteffektivitet.
• Å kartlegge rapporterte hendelser ut ifra rapporter fra fiskerikyndige om bord på fiskefartøyer for å få oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper som har rapportert flest hendelser.
• Å sammenstille og gi en oversikt over søknader om erstatning for tapte fangster. For å få en oversikt over hvilke redskapstyper og fiskerier (arter) som er mest utsatt.
• Å bruke de overnevnte til å danne et bilde av hvilke fiskerier og redskapstyper som er mest utsatt.
AP3: Fiskernes erfaringer – kvalitativ kartlegging av problemet
• Å intervjue fiskere som representerer ulike redskapstyper og områder om hvilke erfaringer de har med å fiske i områder hvor det foregår seismikkinnsamling. Intervjuene vil knyttes opp mot både arealkonflikter og skremmeeffekter på fisken, samt om forslag til løsninger.
• Å kartlegge hvilke effekter fiskerne påpeker som de viktigste og vanskeligste.
• Å systematisere erfaringer for å få en klar pekepinn på hvor man trenger nye løsninger og måter å operere seismikk på.
AP4: Påvirkningsmekanismer
• Å karakterisere lydnivåer i ulike avstander og dyp fra en typisk seismikkundersøkelse i Nordsjøen ved å bruke en eksisterende lydforplantingsmodell validert med allerede innsamlede lydmålinger.
• Å utvide modellen til et relevant område med høy konflikt. Sammenligning av forskjellige scenarioer kan brukes til å teste for potensiell nytte av eventuelle tiltak.
• Å analysere allerede innsamlede data på fiskeadferd i nærheten av en seismikkundersøkelse til å forklare potensielle mekanismer som fører til endringer i fangst.
AP5: Løsninger
• Å arrangere 2 arbeidsmøter, en i start og en i slutt av prosjekt, med representanter fra både fiskeri, forskning og seismikk-industri for å fremme og diskutere mulige forbedringer og løsninger på problematikken som kan være gjennomførbare både for fiskeri og industri.
• Å utvikle et interaktivt digitalt verktøy for visualisering av resultater basert på innsamlet data i andre arbeidspakker.
• Å publisere en sluttrapport eller vitenskapelig publikasjon med forslag til tiltak for forbedringer.
Tvister mellom fiskere og seismikkundersøkelser er ofte basert på ord mot ord uten at det ligger forskningsbaserte bevis bak påstandene. Dette prosjektet vil sammenstille kunnskapsgrunnlaget om effekter av seismikk på fiskeri. I tillegg skal det gjennomføres kvantitative analyser av effekter av seismikk på fangstrater og dermed identifisere hvilke fiskerier og områder som er mest utsatt. Sammen med kartlegging av lydutbredelse fra seismikkundersøkelser vil denne kunnskapen gi et bedre grunnlag for faktabaserte diskusjoner om sameksistens mellom fiskeri og seismikk.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
Prosjektet er satt sammen av 5 arbeidspakker (AP-er), som er laget for å oppfylle målsetningen om å kartlegge eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter av seismikk for fiskeriene.
AP1: Sammenstille kunnskapsgrunnlag
Ansvarlig: Lise D. Sivle (Havforskningsinstituttet (HI))
Involverte partnere: HI
I denne arbeidspakken vil man sammenstille all relevant kunnskap i form av vitenskapelige artikler og rapporter, hovedsakelig fra Norge, men også utenlandske studier som er relevante for norske fiskerier.
Leveranse: Oppsummering av kunnskapsgrunnlag og identifisering av kunnskapshull. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP2: Kvantitativ kartlegging av problemet
Ansvarlig: Maria Tenningen (HI) og Kristian Landmark Skaar (Fiskeridirektoratet (FiskDir))
Involverte partnere: HI og FiskDir
I denne arbeidspakken ønsker man å få frem en kvantitativ fremstilling av hvilke fiskerier og områder som er mest negativt påvirket av seismikkundersøkelser.
Dette vil bli gjort gjennom:
• Kartlegge rapporterte hendelser ut ifra rapporter fra fiskerikyndige om bord på fiskefartøyer for å få oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper har rapportert flest hendelser siste 3 år.
• Sammenstille og gi en oversikt over søknader om erstatning for tapte fangster. For å få en oversikt over hvilke redskapstyper og fiskerier (arter) som er mest utsatt.
• Basert på de 2 overnevnte, og i samråd med Fiskebåt, sammenstille fangststatistikk i utvalgte områder i perioder med og uten seismikk for å avdekke mulige forskjeller i fangsteffektivitet. Sammenstillingen vil konsentrere seg om not og trålfiskerier.
Gjennomgang av overnevnte datakilder, kvantifisere antall hendelser og erstatningssøknader basert på art og redskap. Fangstatistikk vil bli undersøkt og statistikk vil være tilsvarende tidligere liknende prosjekter som er gjennomført av samme prosjektgruppe på HI.
Leveranse: oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper som er mest utsatt for påvirkning av seismikk. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP3: Fiskernes erfaringer
Ansvarlig: Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter (RM))
Innvolverte partnere: RM og HI
Det er viktig at de direkte berørte i fiskerinæringen får komme med sine synspunkter og erfaringer. Man vil derfor utvide eksisterende kunnskap ved å intervjue fiskere som er aktive i områder med overlapp i tid og rom med seismikkundersøkelser. Dette vil bli gjort som en kombinasjon av et enkelt spørreskjema som sendes ut til en stor gruppe (~100 stk.), kombinert med dybdeintervjuer av en mindre gruppe (~20). Dybdeintervjuene vil konsentreres om fiskeri i Eggakanten, sesielt for blåkveite, og pelagiske fiskerier etter sild og makrell, mens spørreskjama vil bli utsendt til et mye bredere utvalg av alle redskapstyper og områder.
Fangststatistikk sammen med intervju med fiskerne vi gi et dypere innblikk i hva erfaringene til fiskerne er og hvilke konsekvenser det medfører for dem. Dybdeintervjuene vil bruke en metodikk kaldt semistrukturert intervjuteknikk, hvor forhåndsdefinerte spørsmål vil bli stillt, men med åpning for fiskerne til å utdype og å samtale med intervjueren. Oppsett av intervju og sammensetning av spørsmål vil være et hovedtema på oppstartsmøtet, da dette berører selve kjernen i prosjektet, og spørsmålsformuleringer er viktig også for at resultatene lettere skal inngå i det digitale verktøyet. Tilsvarende dybdeintervjuer har vært gjort i FHF prosjektet “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen” (FHF-901749) i forbindelse med havvind-etablering, og dette vil gjøres av den samme gruppen og bygge videre på erfaringer fra dette prosjektet.
Leveranse: Sammenstilling av kvalitative erfaringer fra fiskerne om hvordan seismikk påvirker fiskeriene. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP4: Påvirkningsmekanismer
Ansvarlig: Virginie Ramasco (Aquaplan-Niva (APN))
Involverte partnere: APN og Equinor
For å få til en bedre forståelse av hvor langt unna et seismikkfartøy en kan forvente påvirkning på fiskeri, er det viktig å forstå lydutbredelsen i ulike retninger og fra ulike kildestørrelser. Akvaplan-niva har et unikt datasett med en eksisterende lydforplantingsmodell validert av lydmålinger, samt innsamlede data av fiskeadferd under de samme seismikkundersøkelsene.
Disse dataene vil bli brukt til å:
1. Beskrive lydutbredelsen som funksjon av avstand og dyp for en typisk seismikkundersøkelse i Nordsjøen.
2. Utvide modellen til et spesifikt område og for en type undersøkelse som fremkommer som problemfylt fra AP2 og AP3 (case study). Dette vil bli gjort via en justering av den eksisterende modellen, basert på informasjon om seismikk-kilde fra en relevant operatør, f.eks. Equinor som er partner i prosjektet.
3. Studere endinger i fiskeadferd med seismikk for å forklare potensielle mekanismer som fører til endringer i fangst. Denne analysen baserer seg på ferdig innsamlede akustiske data fra et overvåkingseksperiment i forbindelse med en seismikkundersøkelse i Nordsjøen. Dataene viser mulige endringer i fiskeadferd i nærheten av seismikkbåten og vil bli sett i sammenheng med resultater fra AP1–3 for å foreslå mulige påvirkningsmekanismer for fiskerier.
Leveranse: Manuskript for vitenskapelig publisering.
AP5: Løsninger
Ansvarlig: Tonje N. Forland (HI)
Involverte partnere: Alle
Gjennom to arbeidsseminarer vil man fremstille ulike tiltak som kan redusere negativ påvirkning av seismikk på fiskeri. Det første seminaret vil ta opp problemstillinger og forslag til forbedring fremstilt fra fiskerinæringen i brev til departementet. Resultater fra seminaret er et viktig bidrag til utvikling av digitalt verktøy. Det andre seminaret vil ta opp forslag til løsninger som har fremkommet i prosjektet, hovedsakelig fra AP1 og AP3.
Til det siste seminaret vil man invitere et bredt spekter av interessenter fra fiskeri, seismikkindustri og myndigheter for å diskutere mulige gjennomførbare tiltak for forbedringer. Det utviklede digitale verktøyet til visualisering av sammenstilt kunnskapsgrunnlag (AP1), kartlagte problemer (AP2) og fiskerens erfaringer (AP3) vil gi oversikt over sammenhenger mellom fiskeri og ulike påvirkninger. Dette vil ha verdi for å kartlegge både utfordringer i sameksistens og gjøre det lettere å se mulige løsninger. Verktøyet vil også ha verdi som beslutningstøtte
Leveranse: Rapport med forslag til tiltak for forbedringer, digitalt verktøy for visualisering av resultater og beslutningstøtte.
AP1: Sammenstille kunnskapsgrunnlag
Ansvarlig: Lise D. Sivle (Havforskningsinstituttet (HI))
Involverte partnere: HI
I denne arbeidspakken vil man sammenstille all relevant kunnskap i form av vitenskapelige artikler og rapporter, hovedsakelig fra Norge, men også utenlandske studier som er relevante for norske fiskerier.
Leveranse: Oppsummering av kunnskapsgrunnlag og identifisering av kunnskapshull. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP2: Kvantitativ kartlegging av problemet
Ansvarlig: Maria Tenningen (HI) og Kristian Landmark Skaar (Fiskeridirektoratet (FiskDir))
Involverte partnere: HI og FiskDir
I denne arbeidspakken ønsker man å få frem en kvantitativ fremstilling av hvilke fiskerier og områder som er mest negativt påvirket av seismikkundersøkelser.
Dette vil bli gjort gjennom:
• Kartlegge rapporterte hendelser ut ifra rapporter fra fiskerikyndige om bord på fiskefartøyer for å få oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper har rapportert flest hendelser siste 3 år.
• Sammenstille og gi en oversikt over søknader om erstatning for tapte fangster. For å få en oversikt over hvilke redskapstyper og fiskerier (arter) som er mest utsatt.
• Basert på de 2 overnevnte, og i samråd med Fiskebåt, sammenstille fangststatistikk i utvalgte områder i perioder med og uten seismikk for å avdekke mulige forskjeller i fangsteffektivitet. Sammenstillingen vil konsentrere seg om not og trålfiskerier.
Gjennomgang av overnevnte datakilder, kvantifisere antall hendelser og erstatningssøknader basert på art og redskap. Fangstatistikk vil bli undersøkt og statistikk vil være tilsvarende tidligere liknende prosjekter som er gjennomført av samme prosjektgruppe på HI.
Leveranse: oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper som er mest utsatt for påvirkning av seismikk. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP3: Fiskernes erfaringer
Ansvarlig: Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter (RM))
Innvolverte partnere: RM og HI
Det er viktig at de direkte berørte i fiskerinæringen får komme med sine synspunkter og erfaringer. Man vil derfor utvide eksisterende kunnskap ved å intervjue fiskere som er aktive i områder med overlapp i tid og rom med seismikkundersøkelser. Dette vil bli gjort som en kombinasjon av et enkelt spørreskjema som sendes ut til en stor gruppe (~100 stk.), kombinert med dybdeintervjuer av en mindre gruppe (~20). Dybdeintervjuene vil konsentreres om fiskeri i Eggakanten, sesielt for blåkveite, og pelagiske fiskerier etter sild og makrell, mens spørreskjama vil bli utsendt til et mye bredere utvalg av alle redskapstyper og områder.
Fangststatistikk sammen med intervju med fiskerne vi gi et dypere innblikk i hva erfaringene til fiskerne er og hvilke konsekvenser det medfører for dem. Dybdeintervjuene vil bruke en metodikk kaldt semistrukturert intervjuteknikk, hvor forhåndsdefinerte spørsmål vil bli stillt, men med åpning for fiskerne til å utdype og å samtale med intervjueren. Oppsett av intervju og sammensetning av spørsmål vil være et hovedtema på oppstartsmøtet, da dette berører selve kjernen i prosjektet, og spørsmålsformuleringer er viktig også for at resultatene lettere skal inngå i det digitale verktøyet. Tilsvarende dybdeintervjuer har vært gjort i FHF prosjektet “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen” (FHF-901749) i forbindelse med havvind-etablering, og dette vil gjøres av den samme gruppen og bygge videre på erfaringer fra dette prosjektet.
Leveranse: Sammenstilling av kvalitative erfaringer fra fiskerne om hvordan seismikk påvirker fiskeriene. Dette vil inngå i endelig prosjektrapport.
AP4: Påvirkningsmekanismer
Ansvarlig: Virginie Ramasco (Aquaplan-Niva (APN))
Involverte partnere: APN og Equinor
For å få til en bedre forståelse av hvor langt unna et seismikkfartøy en kan forvente påvirkning på fiskeri, er det viktig å forstå lydutbredelsen i ulike retninger og fra ulike kildestørrelser. Akvaplan-niva har et unikt datasett med en eksisterende lydforplantingsmodell validert av lydmålinger, samt innsamlede data av fiskeadferd under de samme seismikkundersøkelsene.
Disse dataene vil bli brukt til å:
1. Beskrive lydutbredelsen som funksjon av avstand og dyp for en typisk seismikkundersøkelse i Nordsjøen.
2. Utvide modellen til et spesifikt område og for en type undersøkelse som fremkommer som problemfylt fra AP2 og AP3 (case study). Dette vil bli gjort via en justering av den eksisterende modellen, basert på informasjon om seismikk-kilde fra en relevant operatør, f.eks. Equinor som er partner i prosjektet.
3. Studere endinger i fiskeadferd med seismikk for å forklare potensielle mekanismer som fører til endringer i fangst. Denne analysen baserer seg på ferdig innsamlede akustiske data fra et overvåkingseksperiment i forbindelse med en seismikkundersøkelse i Nordsjøen. Dataene viser mulige endringer i fiskeadferd i nærheten av seismikkbåten og vil bli sett i sammenheng med resultater fra AP1–3 for å foreslå mulige påvirkningsmekanismer for fiskerier.
Leveranse: Manuskript for vitenskapelig publisering.
AP5: Løsninger
Ansvarlig: Tonje N. Forland (HI)
Involverte partnere: Alle
Gjennom to arbeidsseminarer vil man fremstille ulike tiltak som kan redusere negativ påvirkning av seismikk på fiskeri. Det første seminaret vil ta opp problemstillinger og forslag til forbedring fremstilt fra fiskerinæringen i brev til departementet. Resultater fra seminaret er et viktig bidrag til utvikling av digitalt verktøy. Det andre seminaret vil ta opp forslag til løsninger som har fremkommet i prosjektet, hovedsakelig fra AP1 og AP3.
Til det siste seminaret vil man invitere et bredt spekter av interessenter fra fiskeri, seismikkindustri og myndigheter for å diskutere mulige gjennomførbare tiltak for forbedringer. Det utviklede digitale verktøyet til visualisering av sammenstilt kunnskapsgrunnlag (AP1), kartlagte problemer (AP2) og fiskerens erfaringer (AP3) vil gi oversikt over sammenhenger mellom fiskeri og ulike påvirkninger. Dette vil ha verdi for å kartlegge både utfordringer i sameksistens og gjøre det lettere å se mulige løsninger. Verktøyet vil også ha verdi som beslutningstøtte
Leveranse: Rapport med forslag til tiltak for forbedringer, digitalt verktøy for visualisering av resultater og beslutningstøtte.
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt i en sluttrapport med resultater, og en spesifikk rapport med klare anbefalinger om tiltak fra AP5.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.
Medieomtale
– Vi opplever å bli fortrengt fra fiskefelt
Kyst og fjord
- Blir fortrengd frå fiskefelt
Vestlandsnytt
– Opplever å bli fortrengd frå fiskefelt
Vestlandsnytt
– Vi opplever å bli fortrengt fra fiskefelt
Norges Fiskarlag
Møter om seismikk
fiskarlaget.no
Vi frykter at makrellen ikke kommer ned i Nordsjøen
Fiskeribladet
Populærfremstilling på hi.no
hi.no
Prosjektnettside
hi.no