Prosjektnummer
901885
Dyrevelferd og hygiene ved merking og levendelagring av kongekrabbe og snøkrabbe (MERKrabBART)
Dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar-merking på levendelagret kongekrabbe og snøkrabbe er dokumentert og er et viktig bidrag til vurderingen vedrørende innføring av individuell merking
Hovedfunn snøkrabbe
• Dødelighet blant T-barmerkede snøkrabber er høyest.
• For snøkrabbe registrerer vi høyere frekvens av beintap av 1. og 4 bein, uavhengig av merkemetode. For å redusere risiko for merketap ved merking på bein, bør en merke 2. eller 3. gangbein.
• Stripsmerke gir økt sannsynlighet for tap av merker i forhold til T-bar.
• Det kan ikke utelukkes at merking (uansett metode) bidrar til høy dødelighet, beintap og skadefrekvens i forsøket.
• Merking med strips er meget tidkrevende. Snøkrabber har kraftig klypeevne og strammes strips for hardt rundt bein, er beintap veldig sannsynlig.
• Merking fører ikke til høyere grad av melanose/blueing i muskel og påvirker ikke negativt den mikrobielle kvaliteten til prosesserte snøkrabbeclustere.
Hovedfunn kongekrabbe
• Det ble observert meget lav dødelighet, merketap, beintap og skader, i alle merkegrupper.
• Merking med strips er meget tidkrevende og risikabelt for personell som utfører merkingen da kongekrabber har spisse tagger og kraftige klør.
• Skallskifte er ikke tatt inn i betraktning av merkested og merketype. Et T-bar merke i ryggskjold eller i gangbein vil hindre krabben i vellykket skallskifte, og merkemetoden anbefales ikke brukt til kongekrabber hvis krabbene skal levendelagres over et skallskifte.
• Merking med T-bar i ryggskjoldet påvirker ikke den mikrobielle kvaliteten til prosesserte kongekrabbeclustere negativt.
• Dødelighet blant T-barmerkede snøkrabber er høyest.
• For snøkrabbe registrerer vi høyere frekvens av beintap av 1. og 4 bein, uavhengig av merkemetode. For å redusere risiko for merketap ved merking på bein, bør en merke 2. eller 3. gangbein.
• Stripsmerke gir økt sannsynlighet for tap av merker i forhold til T-bar.
• Det kan ikke utelukkes at merking (uansett metode) bidrar til høy dødelighet, beintap og skadefrekvens i forsøket.
• Merking med strips er meget tidkrevende. Snøkrabber har kraftig klypeevne og strammes strips for hardt rundt bein, er beintap veldig sannsynlig.
• Merking fører ikke til høyere grad av melanose/blueing i muskel og påvirker ikke negativt den mikrobielle kvaliteten til prosesserte snøkrabbeclustere.
Hovedfunn kongekrabbe
• Det ble observert meget lav dødelighet, merketap, beintap og skader, i alle merkegrupper.
• Merking med strips er meget tidkrevende og risikabelt for personell som utfører merkingen da kongekrabber har spisse tagger og kraftige klør.
• Skallskifte er ikke tatt inn i betraktning av merkested og merketype. Et T-bar merke i ryggskjold eller i gangbein vil hindre krabben i vellykket skallskifte, og merkemetoden anbefales ikke brukt til kongekrabber hvis krabbene skal levendelagres over et skallskifte.
• Merking med T-bar i ryggskjoldet påvirker ikke den mikrobielle kvaliteten til prosesserte kongekrabbeclustere negativt.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det lukrative fisket etter kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) har gitt opphav til ulovlig høsting og også tilstedeværelse av et svart marked i verdikjeden. For å få bedre kontroll over denne marine ressursen, har Fiskeridirektoratet tatt initiativ til å vurdere implementering av individuell merking av kongekrabbe landet i Norge. Tidligere prosjekter har konkludert med at merking med T-bar og strips er de mest lovende metodene for merking og bør skje ved landing og veiing av fangsten. Disse merkene skal inneholde informasjon i form av for eksempel en QR-kode, og være knyttet til en landingsseddel. Krabbeclustere kan eventuelt følges på batchnivå. Derfor bør bare ett merke per krabbe være tilstrekkelig. Underveis har Mattilsynet uttrykt bekymring for potensielle dyrevelferds- og mathygieneproblemer forårsaket av merking.
Dette prosjektet, MERKrabBART, har undersøkt effekten av T-bar og strips på dyrevelferd, hygiene og mattrygghet hos kongekrabbe og snøkrabbe (Chionoecetes opilio) under levendelagring i kar. Mer spesifikt ble både konge- og snøkrabbe merket umiddelbart før levendelagring i kommersiell tetthet i henholdsvis fem og fire uker etter merking. På slutten av levendelagringen ble merketap og en rekke dyrevelferdsparametere registrert, inkludert dødelighet og variasjon i vitalitet, autotomi, skader og nivå av glukose, laktat, magnesium og kalsium i hemolymfen. I tillegg ble det totale bakterietallet i rått og kokt beinkjøtt evaluert i både kongekrabbe og snøkrabbe etter levendelagringsperioden. Kokte snøkrabbeclustere ble også evaluert for blåfarging (melanose).
For snøkrabbe ble det registrert høyt merketap i stripsgruppen og generelt høy dødelighet og skadeforekomst, samt høy frekvens av beintap (autotomi), spesielt for første og fjerde gangbein. Det kan ikke utelukkes at merking spilte en negativ rolle i denne forbindelse, uansett merkemetode. Histologisk vurdering av vevet rundt stikkpunktet til T-bar viste tegn på alvorlig betennelse med høy tilstedeværelse av granulocytter i området. Derimot påvirket ikke merkingen vitaliteten, hemolymfeparametere, totalt antall bakterier og melanosenivåer spesielt negativt.
For kongekrabbe ble det registrert få merketap, lav dødelighet, beintap og skadefrekvens i alle merkegrupper. Alvorlig betennelse i vevet rundt stikkpunktet ble observert, både med T-bar plassert i gangbein og i ryggskjoldet. Merking påvirket imidlertid ikke vitalitet, hemolymfeparametere, totalt antall bakterier og melanosenivåer negativt.
Avslutningsvis tyder resultatene på at merkemetoden bør revurderes ytterligere for snøkrabbe. Blant merkemetodene som er testet for kongekrabbe, bør innsetting av en T-bar i ryggskjoldet foretrekkes fremfor å sette inn en T-bar i gangbein eller bruk av strips. Det er imidlertid av ytterste viktighet å sette inn T-bar på et spesifikt sted i ryggskjoldet hvor det er mulig å unngå å forstyrre bevegelsen til det fjerde gangbenet, som spiller en nøkkelfunksjon i børsting av gjellene, og sikrer deres funksjonalitet. For å redusere sannsynligheten for å skade det fjerde beinet og begrense vevsbetennelse under levendelagring, foreslås det å bruke en T-bar designet med dobbelt anker og tilpasninger på merkenål for å unngå for dype stikk.
Det lukrative fisket etter kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) har gitt opphav til ulovlig høsting og også tilstedeværelse av et svart marked i verdikjeden. For å få bedre kontroll over denne marine ressursen, har Fiskeridirektoratet tatt initiativ til å vurdere implementering av individuell merking av kongekrabbe landet i Norge. Tidligere prosjekter har konkludert med at merking med T-bar og strips er de mest lovende metodene for merking og bør skje ved landing og veiing av fangsten. Disse merkene skal inneholde informasjon i form av for eksempel en QR-kode, og være knyttet til en landingsseddel. Krabbeclustere kan eventuelt følges på batchnivå. Derfor bør bare ett merke per krabbe være tilstrekkelig. Underveis har Mattilsynet uttrykt bekymring for potensielle dyrevelferds- og mathygieneproblemer forårsaket av merking.
Dette prosjektet, MERKrabBART, har undersøkt effekten av T-bar og strips på dyrevelferd, hygiene og mattrygghet hos kongekrabbe og snøkrabbe (Chionoecetes opilio) under levendelagring i kar. Mer spesifikt ble både konge- og snøkrabbe merket umiddelbart før levendelagring i kommersiell tetthet i henholdsvis fem og fire uker etter merking. På slutten av levendelagringen ble merketap og en rekke dyrevelferdsparametere registrert, inkludert dødelighet og variasjon i vitalitet, autotomi, skader og nivå av glukose, laktat, magnesium og kalsium i hemolymfen. I tillegg ble det totale bakterietallet i rått og kokt beinkjøtt evaluert i både kongekrabbe og snøkrabbe etter levendelagringsperioden. Kokte snøkrabbeclustere ble også evaluert for blåfarging (melanose).
For snøkrabbe ble det registrert høyt merketap i stripsgruppen og generelt høy dødelighet og skadeforekomst, samt høy frekvens av beintap (autotomi), spesielt for første og fjerde gangbein. Det kan ikke utelukkes at merking spilte en negativ rolle i denne forbindelse, uansett merkemetode. Histologisk vurdering av vevet rundt stikkpunktet til T-bar viste tegn på alvorlig betennelse med høy tilstedeværelse av granulocytter i området. Derimot påvirket ikke merkingen vitaliteten, hemolymfeparametere, totalt antall bakterier og melanosenivåer spesielt negativt.
For kongekrabbe ble det registrert få merketap, lav dødelighet, beintap og skadefrekvens i alle merkegrupper. Alvorlig betennelse i vevet rundt stikkpunktet ble observert, både med T-bar plassert i gangbein og i ryggskjoldet. Merking påvirket imidlertid ikke vitalitet, hemolymfeparametere, totalt antall bakterier og melanosenivåer negativt.
Avslutningsvis tyder resultatene på at merkemetoden bør revurderes ytterligere for snøkrabbe. Blant merkemetodene som er testet for kongekrabbe, bør innsetting av en T-bar i ryggskjoldet foretrekkes fremfor å sette inn en T-bar i gangbein eller bruk av strips. Det er imidlertid av ytterste viktighet å sette inn T-bar på et spesifikt sted i ryggskjoldet hvor det er mulig å unngå å forstyrre bevegelsen til det fjerde gangbenet, som spiller en nøkkelfunksjon i børsting av gjellene, og sikrer deres funksjonalitet. For å redusere sannsynligheten for å skade det fjerde beinet og begrense vevsbetennelse under levendelagring, foreslås det å bruke en T-bar designet med dobbelt anker og tilpasninger på merkenål for å unngå for dype stikk.
Fiskeridirektoratet har tatt initiativ til å vurdere implementering av individuell merking av kongekrabbe landet i Norge. I den forbindelse har det vært viktig for næringen å få dokumentert hvordan den mest effektive merkemetoden (T-bar) påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Videre gir prosjektet veiledning ved merking for å redusere sannsynligheten for skader, og også anbefalinger for tilpasning av merkeutstyr.
-
Faktaark: Merking av kongekrabbe
Nofima. Januar 2025. Av Federico Lian, Anette Hustad og Tina Thesslund.
-
Faktaark: Merking av snøkrabbe
Nofima. Januar 2025. Av Federico Lian, Anette Hustad og Tina Thesslund.
-
Sluttrapport: MERKrabBart – Dyrevelferd og hygiene ved merking og levendelagring av kongekrabbe og snøkrabbe
Nofima. Rapport nr. 46/2024. 20. desember 2024. Av Anette Hustad, Tina Thesslund, Gunhild S. Johansson og Federico Lian.
Det lukrative elementet i krabbefiske i Norge har ført til etablering av et parallelt illegalt fiske av kongekrabbe. Dette er svært uheldig av flere årsaker. Et slikt fiske medfører ingen bærekraftig utnyttelse av ressursen, og det resulterer også i en tøffere konkurranse for de aktørene som følger reguleringen. Behov for bedre kontroll er nødvendig, derfor blir det behov for merking og sporing av lovlig fangst av krabber. Med dette også behov for kunnskap hvordan disse merkemetodene kan påvirke velferden til krabbene fra fangst til forbruker.
Det er også stort potensial for eksport av levende snøkrabbe. Da kan individmerking bli et godt hjelpemiddel, og derfor vil dette prosjektet også omfatte snøkrabbe.
Nofima har jobbet med hele verdikjeden av både snø og kongekrabbe, og har allerede mye erfaring med ulike merkemetoder benyttet i tidligere prosjekter og god kunnskap om hvordan man håndterer krabber for best mulig dyrevelferd. I dette prosjektet vil man teste merkemetoder som allerede har blitt vurdert som aktuelle med tanke på sporing og kontroll i innledende studier gjort av PwC og gjennom prosjektet “Merke- og sporingsteknologi for kongekrabbe” (FHF-901791) ledet av Maritech.
Uansett hvilken merkemetode som velges, er det viktig å teste dette ut i praksis med hensyn på funksjonalitet. Mattilsynet har uttrykt bekymring for hvordan disse merkemetodene påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Utover dette, vurderer Nofima det som avgjørende å vite hvordan merkeordningen påvirker krabbens fysiologiske status (skallskifter, stress, skader, infeksjonsfare og immunrespons) i de ulike trinn i verdikjeden fra merking til krabben slaktes.
Nofima har allerede opparbeidet mye kunnskap på håndtering og levendelagring av krabber. Ut ifra det Nofima allerede kjenner til kan det systematiseres observasjoner og registreringer på velferd for å etablere operasjonelle velferdsindikatorer (OVI) for skalldyr som er aktuelle for levendelagring. Ved å sette disse OVI-ene opp mot aktuelle fysiologiske velferdsindikatorer, vil det være mulig å få god innsikt i merkemetodenes påvirkning på dyrets velferd. Dette bør gjøres både i kommersielle tettheter og varigheter, samt under kontrollerte forhold i laboratorium, hvor en kjenner til alle belastningene dyret utsettes for etter fangst og under lagring, uavhengig av merkemetode.
Det er også stort potensial for eksport av levende snøkrabbe. Da kan individmerking bli et godt hjelpemiddel, og derfor vil dette prosjektet også omfatte snøkrabbe.
Nofima har jobbet med hele verdikjeden av både snø og kongekrabbe, og har allerede mye erfaring med ulike merkemetoder benyttet i tidligere prosjekter og god kunnskap om hvordan man håndterer krabber for best mulig dyrevelferd. I dette prosjektet vil man teste merkemetoder som allerede har blitt vurdert som aktuelle med tanke på sporing og kontroll i innledende studier gjort av PwC og gjennom prosjektet “Merke- og sporingsteknologi for kongekrabbe” (FHF-901791) ledet av Maritech.
Uansett hvilken merkemetode som velges, er det viktig å teste dette ut i praksis med hensyn på funksjonalitet. Mattilsynet har uttrykt bekymring for hvordan disse merkemetodene påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Utover dette, vurderer Nofima det som avgjørende å vite hvordan merkeordningen påvirker krabbens fysiologiske status (skallskifter, stress, skader, infeksjonsfare og immunrespons) i de ulike trinn i verdikjeden fra merking til krabben slaktes.
Nofima har allerede opparbeidet mye kunnskap på håndtering og levendelagring av krabber. Ut ifra det Nofima allerede kjenner til kan det systematiseres observasjoner og registreringer på velferd for å etablere operasjonelle velferdsindikatorer (OVI) for skalldyr som er aktuelle for levendelagring. Ved å sette disse OVI-ene opp mot aktuelle fysiologiske velferdsindikatorer, vil det være mulig å få god innsikt i merkemetodenes påvirkning på dyrets velferd. Dette bør gjøres både i kommersielle tettheter og varigheter, samt under kontrollerte forhold i laboratorium, hvor en kjenner til alle belastningene dyret utsettes for etter fangst og under lagring, uavhengig av merkemetode.
Hovedmål
Å dokumentere dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar-merking på levendelagret kongekrabbe og snøkrabbe.
Delmål
• Å fremskaffe kunnskap om hvordan merking med t-bar og strips, påvirker dyrevelferd relatert til atferd og helse (leddtap, skader, melanose, nekrose og blodtap) for snøkrabbe og for kongekrabbe i kommersiell levendelagring (arbeidspakke 1, (AP1)).
• Å dokumentere hvordan små hull i skallet fra merking med t-bar påvirker mikrobielle indikatorer med tanke på hygiene og mattrygghet, samt stressindikatorer som påvirker snøkrabbe og kongekrabbe velferd etter merking i labskalaforsøk (AP2).
• Å dokumentere hvordan små hull i skallet fra t-bar påvirker kvaliteten på sluttproduktet av snøkrabbe, spesielt kvalitet i relasjon til melanose (AP2).
• Å utarbeide forslag til “beste praksis” ved bruk av t-bar for å ivareta akseptabel dyrevelferd (AP3).
Det overordnende målet for prosjektet er å evaluere hvordan t-bar-merking av kongekrabbe og snøkrabbe i levendelagring påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet. Resultatene skal hjelpe myndigheter i å ta beslutninger rundt spørsmål knyttet til sporingssystem i utvikling (jf. prosjektet “Merke- og sporingsteknologi for kongekrabbe” (FHF-901791)) og samtidig vise til dokumentasjon på velferd og mattrygghet som er vesentlig for et premiumprodukt som spesielt kongekrabbe. Sporingsdata som blir tilgjengeliggjort for både mottaks- og konsumentleddet, og ikke minst kunder som er opptatt av bærekraft, må ikke gå på bekostning av dyrevelferd.
Resultatene fra prosjektet skal presenteres i form av “beste praksis” for håndtering, merking og sporing av konge -og snøkrabber som vil komme både myndigheter, fiskere og fiskekjøpere til nytte. Miljøeffekten som følge av et vellykket resultat fra dette prosjektet vil også kunne være betydelig. I konteksten av FN sine bærekraftmål er spesielt nummer 14 Bærekraftig ressursutnyttelse av havet, og nummer 2 Styrket matsikkerhet, relevante.
Resultatene fra prosjektet skal presenteres i form av “beste praksis” for håndtering, merking og sporing av konge -og snøkrabber som vil komme både myndigheter, fiskere og fiskekjøpere til nytte. Miljøeffekten som følge av et vellykket resultat fra dette prosjektet vil også kunne være betydelig. I konteksten av FN sine bærekraftmål er spesielt nummer 14 Bærekraftig ressursutnyttelse av havet, og nummer 2 Styrket matsikkerhet, relevante.
Prosjektet er oppdelt i 2 faglige arbeidspakker (AP-er), med ulike delaktiviteter både for kongekrabber og snøkrabber. En del av forsøkene skjer i kommersiell skala i felt i samarbeid med næringsaktør, mens tettere oppfølging av velferd, fysiologi og kvalitetsparametere vil skje i kontrollerte studier på etablert forskningsanlegg.
AP: Velferd hos levendelagret snøkrabber og kongekrabber
Aktivitet 1.1 Merking og levendelagring av snøkrabbe
Aktivitet 1.2 Oppfølging av levendelagret sjøkrabbe i kommersiell setting
Aktivitet 1.3 Merking og levendelagring av kongekrabber
Aktivitet 1.4 Oppfølging av levendelagret kongekrabber i kommersiell setting
AP2: Hygiene, mattrygghet, misfarging, histologi og datahåndtering
Aktivitet 2.1 Desinfeksjon
Aktivitet 2.2 Mikrobiologi og mattrygghet
Aktivitet 2.3 Misfarging
Aktivitet 2.4 Fysiologiske laboratorie-velferdsindikatorer, histologiske parametere og digital bildeanalyse
Aktivitet 2.5 Datahåndtering, visualisering og statistiske analyser
Prosjektet starter med uttesting av merking på snøkrabbe og kongekrabber i kommersielle tettheter, vurdere helsestatus, tap av gangbein, dødelighet, tap av merker underveis i lagringsperioden. Det vil også gjøres kontrollerte forsøk i mindre skala for begge arter, hvor man ønsker å forbedre merkemetodene med desinfisering av nål og hvor merket festes. Og i denne aktiviteten gjennomføres tettere oppfølging (hemolymfeprøver, histologi, mikrobiologi og melanose) av krabbens fysiologiske status i forbindelse med de ulike merkemetodene som har blitt foreslått.
Resultater fra projektet vil bli presentert på Nofimas nettside på eget prosjektområde og i Nofimas rapportserie. Resultater og funn vil bli kommunisert til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som også er en del av referansegruppen. Utarbeide faktaark for beste praksis for håndtering og merking av kongekrabbe og snøkrabbe.
I tillegg vil formidling av erfaringer fra prosjektet skje på følgende vis:
i) produsere en vitenskapelig artikkel
ii) bidra på internasjonale konferanser som Arctic Frontiers 2024
iii) foredrag på fangstbasert akvakultur (FBA) konferanse (november 2023)
iv) deltakelse i tverrfaglige møter med forvaltningsorgan, relevante politikere og departement samt direktorat for å diskutere eller bidra til nye relevante regulatoriske rammeverk.
I tillegg vil formidling av erfaringer fra prosjektet skje på følgende vis:
i) produsere en vitenskapelig artikkel
ii) bidra på internasjonale konferanser som Arctic Frontiers 2024
iii) foredrag på fangstbasert akvakultur (FBA) konferanse (november 2023)
iv) deltakelse i tverrfaglige møter med forvaltningsorgan, relevante politikere og departement samt direktorat for å diskutere eller bidra til nye relevante regulatoriske rammeverk.
-
Sluttrapport: MERKrabBart – Dyrevelferd og hygiene ved merking og levendelagring av kongekrabbe og snøkrabbe
Nofima. Rapport nr. 46/2024. 20. desember 2024. Av Anette Hustad, Tina Thesslund, Gunhild S. Johansson og Federico Lian.