Prosjektnummer
901836
Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt)
-
Presentasjon: Randomisert kohabitant design for evaluering av tiltak mot sår og lus
Salmalytics. Presentasjon på Havbruk 2024, Tromsø, 23. oktober 2024. Av Arnfinn Aunsmo.
-
Rapport: Veileder for automatisk deteksjon av merket laks til bruk for forskning og evaluering av helsefremmende tiltak i felt
Salmalytics AS. Rapport 22. mars 2024. Av Paul J. Midtlyng (Salmalytics AS), Audhild Blomsø (Optoscale AS), Ingar S. Nerbø (Optoscale AS), Anne Bakke Fylling (Previwo AS), Eystein Skjerve (Salmalytics AS) og Arnfinn Aunsmo (Salmalytics AS).
Dagens oppdrettsnæring har utfordringer med sår på fisk som gir redusert fiskevelferd og negativ økonomisk effekt. Næringa, leverandører og forskningsinstitusjoner har også generelle utfordringer med å avdekke effekter av tiltak som skal avbøte problemer. Det gjelder både om tiltak har signifikant effekt og ikke minst kvantifisering av effekter for vurdering av nytteverdi av spesifikke tiltak. Studiedesign og analysemetoder som gir hurtige og sikre svar på effekter av tiltak vil være av stor verdi.
Hovedmål
• Å utvikle og validere bruken av biomassekamera for løpende tilordning av fisk til kasus- og kontrollgrupper i kohabitante feltforsøk, og med samtidig registrering av biologiske data per fisk.
• Å videreutvikle og validere system for sanntids kvantifisering av sår, sårheling og tilvekst.
• Å evaluere effekten av den valgte intervensjon mot sår (StembiontTM), både biologisk og økonomisk (kost/nytte).
Dersom prosjektet gjennom godt design, analyser og kost/nytte-vurderinger kan peke på kostnadseffektive tiltak mot sår vil det redusere omfang av sår i norsk oppdrettsnæring. Det vil gi økt produksjon, bedre kvalitet og sparte kostnader – noe som gir økt lønnsomhet. Det vil videre gi bedre fiskevelferd og bedre utnytting av ressurser og dermed et bedre klima-avtrykk.
Prosjektet er organisert i fem faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Metodeutvikling og validering
Arbeidspakken starter med fiskeforsøksprotokollen og innsending av søknad til Forsøksdyrutvalget om tillatelse til merking av forsøksfisk. Deretter utvikling av detaljerte protokoller for valideringsstudiene og de statistiske analysene av effekt og eventuelle bivirkninger. Før fisken skal settes ut må en første versjon av programvaren for tilordning av enkeltfisk til merket eller umerket gruppe foreligge, og være validert. Viktigste element er å implementere kriterier for å automatisk forkaste usikre registreringer av enkeltfisk. Validering av siste versjon skjer ved sammenlikning med manuelle registreringer ved slakting, hvor man også vil vurdere hvor god sammenheng det er mellom sår registrert ved kamerateknologi og kvalitetsklassifisering av fisken (superior/ordinær/ produksjon/utkast).
AP2: Gjennomføring av fiskeforsøket i felt samt innhenting av data
Her gjennomføres selve fiskeforsøket i settefiskanlegg og lokalitet(er) som drives kommersielt av Sinkaberg-Hansen, med smolt som settes i sjø høsten 2023. Behandling med Stembiont skjer i forbindelse med vaksinering med blokk-randomisering til hver gruppe for å sikre like grupper av kasus- og kontrollfisk. Kasus- og kontrollgruppene holdes i samme kar/merd gjennom hele produksjonsfasen etter behandling og merking. OptoScale-biomassekamera i hver merd registrerer fisk i kasus eller kontrollgruppe samt vekt og sår for hver fisk som registreres. Dødfisk tas opp daglig og registreres som kasus eller kontroll. Underveis i produksjonen gjennomføres det besøk for sår-utredning med bakteriologi. Ved slakt gjennomføres det randomiserte prøveuttak gjennom hele slakteperioden for etablering av et datasett for validering av registreringer far biomassekamera. Data fra helmerd-behandling registreres av biomassekamera og ordinære registreringer (dødelighet) i FishTalk.
AP3: Datahåndtering, statistisk analyse og tolking av resultatene
Arbeidspakken omfatter detaljplanlegging av og rutiner for innsamling og lagring av rådata. Kvalitetssikring av rådata (inklusive kriterier for inklusjon i eller eksklusjon fra databasen) gjennomføres mens registreringene på sjøanlegget foregår, og foreløpige analyser vil bli gjennomført ved bruk av data som er samlet og klargjort i løpet av de første 9 månedene på sjølokaliteten. For sluttanalyse lages det en plan for datainnhenting like før slakt med biomassekamera samt tilsvarende datainnhenting på slaktelinjen for validering. Det brukes multivariabel lineær/ logistisk regresjonsanalyse for å avdekke forskjeller mellom kasus og kontroll med inkludering av potensielle konfunderende variabler (Røsæg med flere 2021). Resultat fra sjø med biomassekamera valideres opp mot prøveuttak ved slakt. Helmerd-behandlinger sammenstilles med kohabitant-merdene.
AP4: Kost/nytte-studie
Det etableres en modell for simulering av produksjon og økonomi av 1 million smolt med behandling og uten behandling (Aunsmo med flere 2010). De biologiske resultatene som framkommer i AP3 inngår som grunnlag for produksjonsmodellen. Det hentes inn grunnlagsdata om økonomi fra Fiskeridirektoratets rapporter for regionen. Sensitivitet eller usikkerhet i estimater testes ved enten sensitivitetsanalyse eller at modellen kjøres som en stokastisk simulering hvor relevante variabler som ønskes testet inngår som distribusjoner.
AP5: Faglig resultatformidling og publisering
Resultatformidlingen fra prosjektet ledes og koordineres av prosjektleder, og der det er naturlig i samråd med FHFs prosjektansvarlige. For populærvitenskapelig formidling om prosjektet og resultatene vil det tidlig i prosjektet bli utarbeidet en egen plan med proaktiv bruk av både tradisjonelle plattformer og nettplattformer. Det tas sikte på å involvere alle prosjektdeltakerne i resultatformidlingen, særlig på konferanser og i media på nasjonalt og regionalt nivå. Fagpersoner fra alle prosjektdeltakerne vil bli invitert til å delta i vitenskapelig publisering.
Det vil bli utviklet en kommunikasjonsplan hvor det vil bli lagt vekt på muligheten som kontinuerlig avlesing av effekt gir, og hvor et stort antall observasjoner muliggjør tidlig formidling av foreløpige resultater fra prosjektet. Prosjektet vil bruke sosiale medieplattformer og kanaler for å øke synligheten av prosjektresultater. Dette ved å dele prosjektoppdateringene, kunngjøring av presentasjoner/ publikasjoner på trykk og fagfellevurdering på jevnlig basis fra lansering til avslutning av arbeidet. Resultatet vil kunne gi engasjement og synlighet for prosjektpartnere, sanntidsresultater og høy innvirkning og synlighet i interessentmiljøer som forskningsmiljø, bedrifter og regulatoriske interessenter.