Prosjektnummer
901835
Beste praksis-tiltak for forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø (ReduSår)
Vintersår hos laks andre høst og vinter/tidlig vår i sjø fører til redusert velferd, tap og nedklassing. Sårutvikling i denne perioden knyttes hovedsakelig til vintersårbakterier som trives ved lave temperaturer, og det er særlig Moritella viscosa, eller blandingsinfeksjoner (M. viscosa, Tenacibaculum spp., Vibrio spp.) som dominerer. Dette er en spesielt stor utfordring i nordlige områder der produksjonstiden er lengre og temperaturene lavere i en større del av året.
Slimhinner i tarm, skinn og gjeller regnes som mulig inngangsport for M. viscosa, og skader på disse øker risiko for sårutvikling. Mer håndtering som følge av økt bruk av ikke-medikamentell (IMM) lusebehandling blir vurdert som en viktig årsak til økende problem med vintersår. Ved IMM-behandling er det erfaringsmessig stort sprik i utfallet (sårutbrudd), og det er begrenset kunnskap om hvilke faktorer som kan forklare variasjonen. Trengingen av fisk i forkant av IMM kan representere en stor påkjenning, og det er kjent at trengepraksis varierer. Det er imidlertid ikke kjent om valg av trengepraksis kan ha betydning for vintersårutvikling. Det er også begrenset kunnskap om hvilke indikatorer som kan brukes til å vurdere risikoen for sår for en gitt fiskegruppe ved et gitt tidspunkt. Dette gir begrenset handlingsrom for å tilpasse produksjonsplanen eller til å iverksette tiltak som reduserer risiko (f.eks. endre avlusningsmetode eller trengeprosedyre). I dette prosjektet ønsker man derfor å undersøke om trengepraksis påvirker sårrisiko, og om det kan etableres indikatorer for sårrisiko som kan brukes som beslutningsstøtte når forebyggende tiltak mot sår skal defineres.
Følgende hypoteser vil bli undersøkt:
1) Valg av trengepraksis påvirker risiko for sårutvikling,
2) Grad av trengeintensitet, stress og/eller aktivitetsnivå under trenging påvirker grad av mekaniske skader på hud og/eller immunforsvar, og evnen til å motstå sårbakterier etter avlusning og
3) Etablerte eller nye indikatorer kan brukes til å predikere sårutvikling.
1) Valg av trengepraksis påvirker risiko for sårutvikling,
2) Grad av trengeintensitet, stress og/eller aktivitetsnivå under trenging påvirker grad av mekaniske skader på hud og/eller immunforsvar, og evnen til å motstå sårbakterier etter avlusning og
3) Etablerte eller nye indikatorer kan brukes til å predikere sårutvikling.
Hovedmål
Å identifisere beste praksis for trenging og kartlegging av sårrisiko i forbindelse med håndtering andre høst og vinter i sjø, for å redusere risiko for, eller omfang av vintersårutbrudd.
Å identifisere beste praksis for trenging og kartlegging av sårrisiko i forbindelse med håndtering andre høst og vinter i sjø, for å redusere risiko for, eller omfang av vintersårutbrudd.
Delmål (med tilknytning til arbeidspakker (AP-er)
1. Å kartlegge dagens beste praksis for trenging i perioder med lave vanntemperaturer, og erfaringer med skinnhelsekartlegging og sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø (AP1).
2. Å kartlegge kort- og langtidseffekter av ulik trengepraksis på sårutvikling i et kontrollert forsøk (AP2).
3. Å identifisere målbare indikatorer for økt sårrisiko i forbindelse med håndtering, ved bruk av eksisterende og nye metoder (AP3).
4. Å teste nye metoder for prediksjon av sår: agensdeteksjon og kamerabasert sårkvantifisering (AP4).
5. Å konkretisere beste praksis-tiltak for trenging og kartlegging av sårrisiko andre høst og vinter i sjø (AP5).
6. Å utarbeide lett tilgjengelig og brukerorientert formidling av resultatene (AP6).
Resultater fra dette prosjektet vil bidra til å belyse hva som er dagens beste praksis for trenging, og om/ hvordan trenging bør tilpasses en situasjon med lave eller synkende vanntemperaturer og økt risiko for sårutvikling. Sedasjon som tiltak for mer skånsom håndtering skal utredes systematisk. På kort sikt vil resultatene kunne bidra til at oppdrettere kan ta lærdom av hverandres erfaringer, og øke beslutningsgrunnlaget under planlegging og utføring av håndteringsoperasjoner. På lengre sikt kan kunnskap som utvikles i prosjektet gi grunnlag for optimalisering av produksjonsplanlegging, produksjonsform eller tiltak for luseforebygging eller -behandling.
Prosjektet skal også kartlegge mulige nye indikatorer for økt vintersårrisiko eller “early warning” ved sårutbrudd. Slike indikatorer kan i første omgang bidra til å forbedre beslutningsgrunnlaget for valg av metoder eller justering av håndteringsprosedyrer før og under avlusning. Over tid kan etablering og bruk av nye kartleggingsverktøy også brukes til å utarbeide kunnskap om årsaker til økt vintersårrisiko.
Med utgangspunkt i både felt- og kontrollerte studier vil prosjektet kunne bidra med både kunnskap og nye verktøy som kan forbedre forebyggende og avbøtende tiltak for å redusere sårproblemer i næringen, og derved forbedret fiskevelferd, lønnsomhet, omdømme og bærekraft.
Prosjektet er organisert i fem faglige arbeidspakker (AP-er). Arbeidspakkeleder er understreket i avsnittene under.
AP1. Erfaringskartlegging: Beste praksis for trenging og erfaring med skinnhelseovervåking og sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø.
Deltakere: Akvaplan-niva, SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Cermaq, Lerøy Seafood Group, Nova Sea og Nordlaks
Målet er å systematisere kunnskap om dagens trengepraksis og kartlegge mulige effekter på sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø. I denne arbeidspakken vil det gjennom intervjuer samles inn erfaringsbasert kunnskap fra lakseoppdrettere og standardiserte data om fiskehelse og sårutvikling i forkant og etterkant av trengeoperasjoner. Man vil dokumentere påvirkning av trenging på ulike fiskegrupper med ulik fiskehelsestatus og under ulike miljøforhold. Gjennomføring vil samordnes med FHF-prosjektet Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (FHF-901768).
Hovedhypotese for AP1
Variasjon i trengepraksis og miljøforhold fører til målbare endringer i fiskevelferd og sårutvikling som kan dokumenteres gjennom standardoppfølging av næringsaktørene.
AP2. Kontrollert forsøk – del A: Praktisk gjennomføring av trengeforsøk ved LetSea.
Deltakere: LetSea, SINTEF Ocean
Målet er å gjennomføre et forsøk i mesoskala merder med stor laks (ca. 2,5 kg) i en periode med synkende temperatur (november–februar), der effekt av trengepraksis ved avlusning i desember på sårutvikling skal kartlegges. Forsøket representerer grunnstammen for utvidet datafangst og prøvetaking som gjennomføres i AP3 og AP4. Forsøket gjennomføres ved LetSea sin forsøksstasjon R&D SEA på Dønna. Prosjektet ønsker å fokusere på kombinasjoner av trengeintensitet og sedasjon. I et forsøk med 5 grupper med replikate merder, skal effekt av to ulike trengeintensiteter undersøkes, med og uten bruk av sedasjon. Kontrollgruppe trenges i minst mulig grad. Sårutvikling på gruppe- og individnivå kartlegges i perioden desember-februar.
AP3. Kontrollert forsøk – del B: Datafangst i forbindelse med trengeforsøk. Sammenhenger mellom stress, immunfunksjon, skinnhelse og sårutvikling, og mulige indikatorer for sårrisiko.
Deltakere: SINTEF Ocean, LetSea, Nord Universitet, Patogen, Cermaq og Akvaplan-niva
AP1. Erfaringskartlegging: Beste praksis for trenging og erfaring med skinnhelseovervåking og sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø.
Deltakere: Akvaplan-niva, SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Cermaq, Lerøy Seafood Group, Nova Sea og Nordlaks
Målet er å systematisere kunnskap om dagens trengepraksis og kartlegge mulige effekter på sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø. I denne arbeidspakken vil det gjennom intervjuer samles inn erfaringsbasert kunnskap fra lakseoppdrettere og standardiserte data om fiskehelse og sårutvikling i forkant og etterkant av trengeoperasjoner. Man vil dokumentere påvirkning av trenging på ulike fiskegrupper med ulik fiskehelsestatus og under ulike miljøforhold. Gjennomføring vil samordnes med FHF-prosjektet Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (FHF-901768).
Hovedhypotese for AP1
Variasjon i trengepraksis og miljøforhold fører til målbare endringer i fiskevelferd og sårutvikling som kan dokumenteres gjennom standardoppfølging av næringsaktørene.
AP2. Kontrollert forsøk – del A: Praktisk gjennomføring av trengeforsøk ved LetSea.
Deltakere: LetSea, SINTEF Ocean
Målet er å gjennomføre et forsøk i mesoskala merder med stor laks (ca. 2,5 kg) i en periode med synkende temperatur (november–februar), der effekt av trengepraksis ved avlusning i desember på sårutvikling skal kartlegges. Forsøket representerer grunnstammen for utvidet datafangst og prøvetaking som gjennomføres i AP3 og AP4. Forsøket gjennomføres ved LetSea sin forsøksstasjon R&D SEA på Dønna. Prosjektet ønsker å fokusere på kombinasjoner av trengeintensitet og sedasjon. I et forsøk med 5 grupper med replikate merder, skal effekt av to ulike trengeintensiteter undersøkes, med og uten bruk av sedasjon. Kontrollgruppe trenges i minst mulig grad. Sårutvikling på gruppe- og individnivå kartlegges i perioden desember-februar.
AP3. Kontrollert forsøk – del B: Datafangst i forbindelse med trengeforsøk. Sammenhenger mellom stress, immunfunksjon, skinnhelse og sårutvikling, og mulige indikatorer for sårrisiko.
Deltakere: SINTEF Ocean, LetSea, Nord Universitet, Patogen, Cermaq og Akvaplan-niva
Målet er å gjennomføre en utvidet prøvetaking og dataanalyse i tilknytning til trengeforsøk i AP2, for å beskrive kort- og langsiktige effekter av trengeintensitet og sedasjon på ulike indikatorer for stress, immunfunksjon og skinnhelse, og for å identifisere mulige indikatorer for sårrisiko.
Hovedhypoteser for AP3
H1: Trengepraksis påvirker effekten av avlusning på fiskens stress- og immunresponser, hud- og slimlag, og utvikling av vintersår etter avlusning.
H2: Grad av effekt på stress- og immunresponser og/eller hud og slimlag korrelerer med risiko for sårutvikling etter avlusning ved lave temperaturer.
AP4. Kontrollert forsøk – del C: Uttesting av indikatorer for prediksjon av sårutbrudd.
Deltakere: LetSea, Patogen og Cermaq
Målet er å utnytte den detaljerte overvåkingen av sårutvikling i AP2 til å gjennomføre en uttesting av indikatorer for prediksjon (“early warning”) av sårutbrudd. Dette inkluderer tilstedeværelse av sårbakterier i slim og i vannmasser, og kamerabasert overvåking av sår på fiskegruppenivå.
Hovedhypotese for AP4
Kamerabasert overvåking av sårutvikling på gruppenivå, eller overvåking av vintersårbakterier i vann eller på fiskens slimhinner kan brukes til å predikere vintersårutbrudd.
Kamerabasert overvåking av sårutvikling på gruppenivå, eller overvåking av vintersårbakterier i vann eller på fiskens slimhinner kan brukes til å predikere vintersårutbrudd.
AP5. Beste praksis-anbefalinger for sårforebygging andre høst og vinter i sjø.
Deltakere: SINTEF Ocean, øvrig konsortium og deltakende og oppdrettsselskaper
Målet er å sammenfatte og konkretisere beste praksis-anbefalinger, basert på resultater fra AP1–AP4. Resultatet av konsortiets arbeid skal presenteres og diskuteres i et åpent møte for videre bearbeiding. Det skal også defineres behov for videre forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til å redusere sårutvikling hos stor laks andre høst og vinter i sjø.
Prosjektresultater skal presenteres på nasjonale konferanser (f.eks. TEKMAR, HAVBRUK, Frisk Fisk eller Lusekonferansen), og i “Matfiskforum” (NCE Aquaculture). Prosjektet og prosjektresultater vil bli synliggjort gjennom kortere nyhetssaker på ulike plattformer av prosjektdeltakerne (f.eks. Facebook®, LinkedIn®). Det planlegges et seminar/webinar tidlig i 2025, rettet mot lakseprodusenter og andre aktører involvert i håndteringsoperasjoner. Det vil utarbeides en populærvitenskapelig oppsummering av resultatene i form av PowerPoint®-presentasjon, som vil bli brukt som grunnlag for kommunikasjon i bransjemedier (f.eks. kyst.no og ilaks.no). Vitenskapelig publikasjon av resultatene vil være aktuelt i løpet av eller i etterkant av prosjektet dersom resultatene egner seg til dette.