Prosjektnummer
901781
Lumpfish and Akvanest: Impact on welfare and cleaner fish efficiency/ Rognkjeks og AkvaNest: Påvirkning på velferd og effekt av rensefisk
• Tareskjul er egnet som skjulesteder for rognkjeks, og kan ha gunstige effekter på rognkjeksens helse gjennom påvirkning på den bakterielle samfunnen på rognkjeksens hud.
• Type skjulested som tilbys, påvirker ikke rognkjeksens lusespiseaktivitet, i det minste ikke på kort sikt.
• Lakselus funnet i rognkjeksens mager kan ha blitt spist 1–2 uker før disseksjon, noe som gjør det vanskelig å vurdere renseeffekten ut fra innholdet i magen.
• Lakselus funnet i rognkjeksens mager kan ha blitt spist 1–2 uker før disseksjon, noe som gjør det vanskelig å vurdere renseeffekten ut fra innholdet i magen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fordøyelsestidene var mye lengre enn forventet. Det virket ikke som om vanntemperatur eller lusens friskhet hadde noen effekt, noe som også var uventet. Det var derimot en forventet effekt av lusens utviklingsstadium, der voksne hunnlus tok mye lengre tid å fordøye enn bevegelige lus (henholdsvis 12 og 6 dager i snitt). Disse resultatene står i kontrast til andre resultater publisert mens dette forsøket pågikk, som indikerte litt over én dags fordøyelsestid (Staven et al., 2024).
Tareskjul fremmet verken aktivitet hos rognkjeks, interaksjoner med laks, antall lus i magen eller antall lus på laksen. Når det gjelder rognkjeksens velferd, var det ingen forskjeller i operasjonelle velferdsindikatorer mellom de to typene skjul, men det var forskjeller i mikrobiomet, både på skjulene og på fisken. Skjul av tang motsto begroing og inneholdt færre sykdomsfremkallende bakterier, noe som potensielt kan redusere infeksjonsrisikoen. Over tid tilpasset mikrobiomet på rognkjeksens hud seg til sin type skjul, noe som antyder at tareskjul kan redusere infeksjonspress under stressende hendelser. Ved å redusere bakterieinfeksjonspress kan naturlige tareskjul redusere dødeligheten, forlenge rognkjeksens renseperiode og derved øke deres samlede effektivitet i oppdrett.
I dette prosjektet ble et laboratorieforsøk utført for å undersøke fordøyelsestiden for lakselus i rognkjeks. Rognkjeks ble bedøvet og gitt én bevegelig lus eller én voksen hunnlus, enten levende eller frossen. Dette ble gjentatt ved to temperaturer, 6 og 9 grader Celsius. Rognkjeks ble dissekert hver dag i 12 dager, og eventuelle lus som ble funnet, ble vurdert for nedbrytningsgrad. I tillegg ble et feltforsøk i et industrielt lakseoppdrett gjennomført for å sammenligne levende tareskjul med plastskjul. Tre merder med tareskjul og tre med plastskjul ble utstyrt med kameraer nær skjulene, og indikatorer for rognkjeksens velferd samt mageinnhold ble samlet inn annenhver uke i tre måneder. Mikrobiomprøver ble også tatt fra gjeller og hud hos rognkjeks samt fra skjulene.
Fordøyelsestidene var mye lengre enn forventet. Det virket ikke som om vanntemperatur eller lusens friskhet hadde noen effekt, noe som også var uventet. Det var derimot en forventet effekt av lusens utviklingsstadium, der voksne hunnlus tok mye lengre tid å fordøye enn bevegelige lus (henholdsvis 12 og 6 dager i snitt). Disse resultatene står i kontrast til andre resultater publisert mens dette forsøket pågikk, som indikerte litt over én dags fordøyelsestid (Staven et al., 2024).
Tareskjul fremmet verken aktivitet hos rognkjeks, interaksjoner med laks, antall lus i magen eller antall lus på laksen. Når det gjelder rognkjeksens velferd, var det ingen forskjeller i operasjonelle velferdsindikatorer mellom de to typene skjul, men det var forskjeller i mikrobiomet, både på skjulene og på fisken. Skjul av tang motsto begroing og inneholdt færre sykdomsfremkallende bakterier, noe som potensielt kan redusere infeksjonsrisikoen. Over tid tilpasset mikrobiomet på rognkjeksens hud seg til sin type skjul, noe som antyder at tareskjul kan redusere infeksjonspress under stressende hendelser. Ved å redusere bakterieinfeksjonspress kan naturlige tareskjul redusere dødeligheten, forlenge rognkjeksens renseperiode og derved øke deres samlede effektivitet i oppdrett.
Effekt av rognkjeks beregnes ofte etter undersøkelse av mageinnhold og da vil det være avgjørende å vite hvor fort lusa fordøyes. resultater i dette prosjektet gir lengre fordøyelsestid enn Staven et al., 2024, noe som gir usikkerhet i beregning av effekten.
Bruk av levende tareskjul er egnet til bruk. Det ble ikke funnet at det ga bedre effekt på lusebeiting, men heller ikke dårligere.
Bruk av levende tare vil uansett gi mindre bruk av plast i merdene, som er positivt.
Bruk av levende tareskjul er egnet til bruk. Det ble ikke funnet at det ga bedre effekt på lusebeiting, men heller ikke dårligere.
Bruk av levende tare vil uansett gi mindre bruk av plast i merdene, som er positivt.
-
Sluttrapport: Lumpfish & AkvaNest: Impact on welfare and cleaner fish efficiency
Firum P/F. Firum rit 2024-13. 30 Desember 2024. By Ása Johannesen (Firum), Kirstin Eliasen (Firum) Ása Jacobsen (Firum), and Agnes Mols Mortensen (TARI Spf.).
Rensefisk er en viktig del av lusebekjempelsen, men de fungerer ikke optimalt som lusespisere når de ikke trives. Tare har egenskaper som kanskje kan hjelpe rognkjeks med å trives, men dette er ikke veldokumentert ennå.
Det er påvist i tidligere forskning at vekst på nøter ikke har en negativ påvirkning på lusespising. Dessuten indikerer pilotdata at merder med mye tarevekst på noten har sunnere rognkjeks enn dem med ren not. I tillegg finnes det indikasjoner på at tare har mikrobiologisk effekt på omgivelsene, som muligens kan hjelpe rognkjeks med å motstå infeksjoner i huden eller på finnene. Ettersom rognkjeks er veldig mottakelig for infeksjoner kan den myke taren gjøre stor forskjell for rognkjeksens trivsel. Utover den mulige positive effekten av tare på rognkjeksens trivsel, så holder den seg ren og kan være tiltrekkende for laksen. Dette kan føre til mer interaksjon mellom laks og rognkjeks. Dermed kan tareskjul potensielt ha to positive effekter for rognkjeks som rensefisk: a) øker trivselen så rognkjeksen bedre orker å rense, og b) laksen kommer tettere på rognkjeksen, så den har bedre mulighet til å rense.
Dette prosjektet supplerer andre FHF-prosjekter, som har hatt rensefiskvelferd i fokus, som for eksempel prosjektene “Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens)” (FHF-901563) og “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652). Denne gangen ser en nærmere på en ny type skjul, med forventning om at det kan bidra til økt velferd for rognkjeks og mer lusespising.
Det er påvist i tidligere forskning at vekst på nøter ikke har en negativ påvirkning på lusespising. Dessuten indikerer pilotdata at merder med mye tarevekst på noten har sunnere rognkjeks enn dem med ren not. I tillegg finnes det indikasjoner på at tare har mikrobiologisk effekt på omgivelsene, som muligens kan hjelpe rognkjeks med å motstå infeksjoner i huden eller på finnene. Ettersom rognkjeks er veldig mottakelig for infeksjoner kan den myke taren gjøre stor forskjell for rognkjeksens trivsel. Utover den mulige positive effekten av tare på rognkjeksens trivsel, så holder den seg ren og kan være tiltrekkende for laksen. Dette kan føre til mer interaksjon mellom laks og rognkjeks. Dermed kan tareskjul potensielt ha to positive effekter for rognkjeks som rensefisk: a) øker trivselen så rognkjeksen bedre orker å rense, og b) laksen kommer tettere på rognkjeksen, så den har bedre mulighet til å rense.
Dette prosjektet supplerer andre FHF-prosjekter, som har hatt rensefiskvelferd i fokus, som for eksempel prosjektene “Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens)” (FHF-901563) og “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652). Denne gangen ser en nærmere på en ny type skjul, med forventning om at det kan bidra til økt velferd for rognkjeks og mer lusespising.
Hovedmål
Å undersøke effekten av AkvaNest tareskjul på velferd og lusespising hos rognkjeks.
Delmål
1. Å etablere en pålitelig metode for observasjon av lusespising (arbeidspakke 1 (AP 1)).
2. Å bestemme egnetheten av levende tareskjul for fremmelse av god rognkjeks velferd (AP 2+4).
3. Å fastslå hvorvidt bruken av levende tareskjul øker om lusespising i henhold til både aktivitet og effekt (AP 3+5).
Å undersøke effekten av AkvaNest tareskjul på velferd og lusespising hos rognkjeks.
Delmål
1. Å etablere en pålitelig metode for observasjon av lusespising (arbeidspakke 1 (AP 1)).
2. Å bestemme egnetheten av levende tareskjul for fremmelse av god rognkjeks velferd (AP 2+4).
3. Å fastslå hvorvidt bruken av levende tareskjul øker om lusespising i henhold til både aktivitet og effekt (AP 3+5).
Et bedre skjul for rognkjeks, og spesielt et som er laget av levende
materiale, har mange fordeler for oppdrettsnæringen. Utover at disse skjulene kan øke overlevelsesgraden og renseeffekten av rognkjeks, er de også fordelaktige ved at de reduserer forurensingen av mikroplast, som ellers kommer fra plastikkskjul.
Økt lusespising og økt overlevelsesgrad av rognkjeks betyr reduserte kostnader til
både avlusing og innkjøp av flere rognkjeks. Om det viser seg at tareskjulene
er gode for rognkjeks, er det vinn-vinn situasjon for lakseoppdrettere, fiskevelferd og
miljø.
Gjennomføringen skjer gjennom fem arbeidspakker (AP-er):
AP 1 er et landbasert eksperiment hvor fordøyelsen av lus i rognkjeksmager over tid blir undersøkt ved tre ulike temperaturnivåer og i tre ulike rognkjeks størrelser.
AP 2–3 er feltforsøk hvor AkvaNests levende tareskjul blir undersøkt og sammenlignet med plastikkskjul for:
• AP 2: Effekten av skjul på trivselen til rognkjeks med operasjonelle velferdsindikatorer (OVI) og mikrobiske undersøkelser som basis.
• AP 3: Effekten av tareskjul på fiskeadferd. Rognkjeksens bruk av skjul og interaksjon med laks blir hovedregistreringene, og de blir gjennomført ved bruk av videokamera.
AP 4 omhandler dyrking og bruk av levende tareskjul. Observasjoner av skjul-slitasje, biofouling og angrep av dyr som gresser på tare, blir brukt til å undersøke integriteten av skjul gjennom prøveperioden.
AP 5 ser på effekten av skjul på lusespising. Rognkjeksmager blir undersøkt for tilstedeværelse av lus og disse verdiene blir sammenlignet med antall lus på laksen og resultatene fra AP 1.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellem Fiskaaling, TARI, og Bakkafrost. Fiskaaling har overordnet prosjektledelse med Bakkafrost og TARI som partnere i AP 2–5.
AP 1 er et landbasert eksperiment hvor fordøyelsen av lus i rognkjeksmager over tid blir undersøkt ved tre ulike temperaturnivåer og i tre ulike rognkjeks størrelser.
AP 2–3 er feltforsøk hvor AkvaNests levende tareskjul blir undersøkt og sammenlignet med plastikkskjul for:
• AP 2: Effekten av skjul på trivselen til rognkjeks med operasjonelle velferdsindikatorer (OVI) og mikrobiske undersøkelser som basis.
• AP 3: Effekten av tareskjul på fiskeadferd. Rognkjeksens bruk av skjul og interaksjon med laks blir hovedregistreringene, og de blir gjennomført ved bruk av videokamera.
AP 4 omhandler dyrking og bruk av levende tareskjul. Observasjoner av skjul-slitasje, biofouling og angrep av dyr som gresser på tare, blir brukt til å undersøke integriteten av skjul gjennom prøveperioden.
AP 5 ser på effekten av skjul på lusespising. Rognkjeksmager blir undersøkt for tilstedeværelse av lus og disse verdiene blir sammenlignet med antall lus på laksen og resultatene fra AP 1.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellem Fiskaaling, TARI, og Bakkafrost. Fiskaaling har overordnet prosjektledelse med Bakkafrost og TARI som partnere i AP 2–5.
En eller flere fra prosjektgruppen vil delta i diverse forsamlinger og møter relevante for næringen, som for eksempel Aqua Nor og Rensefiskkonferansen eller Lusekonferansen, for å formidle resultater fra forskningen så raskt som mulig.
Nyhetsbrev vil bli sendt til Norsk Fiskeoppdrett for å rekke vidt innen næringen. For å rekke allmennheten vil man kontakte ung.forskning.no for å spørre dem om de vil formidle resultatene.
Dessuten vil resultatene bli gitt ut i en vitenskapelig artikkel og presentert på en akademisk konferanse, eksempelvis Aquaculture Europe og/eller Sea Lice.
Nyhetsbrev vil bli sendt til Norsk Fiskeoppdrett for å rekke vidt innen næringen. For å rekke allmennheten vil man kontakte ung.forskning.no for å spørre dem om de vil formidle resultatene.
Dessuten vil resultatene bli gitt ut i en vitenskapelig artikkel og presentert på en akademisk konferanse, eksempelvis Aquaculture Europe og/eller Sea Lice.
-
Sluttrapport: Lumpfish & AkvaNest: Impact on welfare and cleaner fish efficiency
Firum P/F. Firum rit 2024-13. 30 Desember 2024. By Ása Johannesen (Firum), Kirstin Eliasen (Firum) Ása Jacobsen (Firum), and Agnes Mols Mortensen (TARI Spf.).