Prosjektnummer
901563
Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens)
Kunnskap om påvirkning fra temperatur og fôr på velferd til rensefisk og dermed et bidrag til bedret velferd
• Varierende innhold av fett (6,7–18 %) og karbohydratnivå (8,1–18,5 %) i fôr til rognkjeks ved konstant proteininnhold (55 %) ga ingen forskjell i tilvekst, men forskjell i deponering av fett i lever og kropp. Hvis det er ønskelig å bremse veksthastigheten bør man undersøke effekten av ulike fôringsstrategier.
• Varierende innhold av fett og karbohydrater ved konstant proteinnivå i fôr til rognkjeks ga ingen forskjell i motstandsevne mot atypisk A. salmonicida.
• God kondisjon er viktig for berggylt som skal stå i sjø ved lave temperaturer.
• Skinnhelse hos berggylt ser ut til påvirkes negativt av lav temperatur.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Kondisjonering av rensefisk før utsett i merd
Den første arbeidspakken som skulle undersøke om det er viktig å tilvenne rensefisken til faktorer som fôr, lys og temperatur før utsett i merd ble avbrutt på grunn av uvær, og etter hvert Covid-19. Det er derfor begrenset hvor mye resultater som kom ut av dette.
Overlevelsen av berggylten var høy i alle tre behandlingene (~95 %) fra midten av juli til slutten av oktober da en kraftig storm førte til en brå økning i dødeligheten. For berggylt kan det se ut som om det er hendelser av denne art, og ikke sykdom som forårsaker stor dødelighet.
Skår for avmagring indikerte at blokkfôring ga bedre ernæringsstatus enn pellet, men variasjonen innen hver behandling var stor. Tilvenning til blokkfôr før berggylten settes i merd kan være viktig. Prøvefisken ble fanget langs notveggen, noe som trolig ikke ga representative prøvefisk. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Kondisjonering av rensefisk før utsett i merd
Den første arbeidspakken som skulle undersøke om det er viktig å tilvenne rensefisken til faktorer som fôr, lys og temperatur før utsett i merd ble avbrutt på grunn av uvær, og etter hvert Covid-19. Det er derfor begrenset hvor mye resultater som kom ut av dette.
Overlevelsen av berggylten var høy i alle tre behandlingene (~95 %) fra midten av juli til slutten av oktober da en kraftig storm førte til en brå økning i dødeligheten. For berggylt kan det se ut som om det er hendelser av denne art, og ikke sykdom som forårsaker stor dødelighet.
Skår for avmagring indikerte at blokkfôring ga bedre ernæringsstatus enn pellet, men variasjonen innen hver behandling var stor. Tilvenning til blokkfôr før berggylten settes i merd kan være viktig. Prøvefisken ble fanget langs notveggen, noe som trolig ikke ga representative prøvefisk. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Fôrsammensetning og immunforsvar hos rognkjeks
Basert på resultater fra prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) ble det brukt cirka 55 % protein i alle tre forsøksfôrene, og varierte fett- og karbohydratinnholdet. Til tross for stort spenn i næringsinnhold i fôrene (6,7–18,0 % fett og 8,1–18,5 % karbohydrat) fant man ingen klare forskjeller i vekst og overlevelse. Dette tyder på at mindre fett og mer karbohydrat ikke er nok til å redusere tilveksten hos rognkjeks. Fra prosjektet CleanFeed vet man at rognkjeks fordøyer høye nivåer av karbohydrater dårlig (50–60 % fordøyelighet). Man antar derfor at fisk som fikk mindre fett og mer karbohydrat i fôret kompenserte med å spise mer, og dermed vokste like mye som fisk som fikk mest fett og minst karbohydrat. Hvis målet er å bremse tilveksten hos rognkjeks er det aktuelt å undersøke om ulike fôringsstrategier påvirker tilveksten, det vil si hvor ofte og hvor mye det bør fôres. For rognkjeks er det viktig å finne en strategi som ikke fører til økt aggressivitet.
Fôret med mest fett og minst karbohydrat ga økt mengde fett i lever og kropp i forhold til de to andre forsøksfôrene. Man vet foreløpig ikke betydningen av økte fettnivåer i lever hos rognkjeks, det vil si når de går fra å være energilager til eventuelt å gi negative effekt på leverfunksjon og helse.
Fôrsammensetning hadde ingen klar effekt på motstandsevnen mot atypisk A. salmonicida. Numerisk verdi for dødelighet i smitteforsøket var lavest med den magreste dietten, men dette var ikke signifikante forskjeller. Derfor ble det konkludert med at mengde fett og karbohydrater i fôret betyr lite for motstandsevnen mot sykdom hos rognkjeks innenfor de områdene vi testet.
Effekt av fôr og kondisjonsfaktor på toleranse for lave sjøtemperaturer hos berggylt
I første fase av dette forsøket som varte tre måneder fikk den ene gruppen ekstra tilskudd av omega-3 i fôret. Fisken vokste godt i begge gruppene, men verken vekst eller overlevelse var påvirket av ekstra omega-3. Fettsyreprofilen i de to fôrene ble som forventet gjenspeilet i hel fisk ved avslutning av denne fasen. I fase 2 (temperaturforsøk) gikk all fisken på samme fôr (Otohime S2) over en periode på 4,5 måneder. Pre-dietten som var brukt i fase 1 påvirket likevel fettsyreprofilen i hel fisk ved avslutning av temperaturforsøket.
Ved overgangen til fase 2 ble fisken sortert og merket slik at alle kar hadde likt antall fisk fra begge dietter, og likt antall fisk med høy og lav kondisjonsfaktor. Deretter ble fisken satt på to ulike temperaturer, 15 °C og 6 °C. Overlevelsen var høy i alle gruppene, men var positivt påvirket av høy kondisjonsfaktor. Det var som forventet temperatur som hadde klart størst effekt på tilveksten. Fisken vokste godt ved 15 °C, men tapte vekt ved 6 °C. Innvollsfett er et energilager for fisken, og mengden innvollsfett var dobbelt så stor hos fisk som gikk på 15 °C sammenlignet med 6 °C.
Temperatur hadde også størst innvirkning på kjemiske innhold i fisken ved avslutning av fase 2. Fisk som hadde gått på 15 °C inneholdt mer protein, fett og energi enn fisk på 6 °C. Askeinnholdet var høyest ved lav temperatur og lav kondisjonsfaktor.
Det var en tendens at fisk med lav kondisjonsfaktor når fase 2 startet var mer avmagret ved avslutningen av forsøket. Denne fisken hadde også høyere sumindeks ved velferdsskåring, det vil si at de hadde noe dårligere velferd. På samme tidspunkt så man også at skjelltapet var noe mindre blant fisken som fikk ekstra tilskudd av omega-3 i pre-dietten (fase 1). Fra laks vet man at omega-3-fettsyrer kan påvirke skinnkvalitet. Omfanget av skjelltap var helt klart påvirket av temperaturen i fase 2. Skjelltapet var størst hos fisk som hadde gått på 6 °C, og tenderte også til å være større hos fisk med lav kondisjonsfaktor enn hos fisk med høy kondisjonsfaktor.
Histologiske undersøkelser viste at temperatur påvirket antall slimceller i ytre og indre epidermis. Fisk som hadde gått på 6 °C hadde en høy andel slimceller i ytre epidermis, noe som hos torsk og rognkjeks forbindes med stress. Epidermis var dessuten signifikant tykkere i fisk som hadde gått på høy temperatur. Dette kan bety sterkere skinn med bedre barrierefunksjon, men kan også forklares med fiskestørrelse fordi fisk på 15 °C var større enn fisk på 6 °C. Kondisjonsfaktor påvirket ikke skinnhelsen. Vurderingene av skinnhistologi bygger på erfaring fra laks, torsk og rognkjeks, det er derfor behov for flere studier for å klarlegge om responsene er lik det vi ser i enkelte andre arter.
Det ble observert store forskjeller i atferd mellom de to temperaturgruppene. Ved 15 °C sto fisken i vannsøylen, oftest i skjulene, mens fisken i 6 °C-gruppen lå mest på bunnen etter at temperaturen nådde 6 °C. Denne atferden kan ha bidratt til økt skjelltap ved lav temperatur. I merder kan dette være et større problem fordi berggylten kan bli liggende og skubbe mot bunnen av nota ved lave temperaturer. Når det gjelder genuttrykk fant man ingen forskjeller knyttet til diett eller kondisjonsfaktor ved avslutning av fôringsforsøket (fase 1). Ved avslutning av temperaturforsøket (fase 2) fant man heller ingen effekt av kondisjonsfaktor, men fant at uttrykket av flere gener var tydelig påvirket av temperatur. Markører for vekst, stress og inflammasjon indikerer bedre betingelser ved 15 °C enn ved 6 °C.
Resultatene viser at kondisjonsfaktor er viktig når berggylt skal stå i sjøen ved lave temperaturer. Både overlevelse, energireserve i form av innvollsfett og avmagring var positivt påvirket når fisken hadde høy kondisjonsfaktor før temperaturnedgangen startet. Mer avmagring og dårligere skinnhelse ved lav temperatur kombinert med at fisken i hovedsak lå på bunnen av karet aktualiserer etter prosjektgruppens mening spørsmålet om utfisking av berggylt før den kaldeste vinterperioden.
Det er kartlagt hvordan temperatur og fôr påvirker velferd til rensefisken som settes ut i merd. Ved å ta hensyn til temperatur ved utsett og riktig fôring kan man kondisjonere og tilvenne rensefisken før den settes ut i merd. Referansegruppen har vært koblet på prosjektet og resultatene formidlet til næringen.
-
Faktaark: Fôr til rognkjeks – helse og velferd
Nofima. Faktaark. Februar 2021.
-
Scientific article: Effects of dietary lipid level on growth, digestive physiology and disease resistance in lumpfish (Cyclopterus lumpus)
Article in Aquaculture 566 (2023) 739209. By Gerd Marit Berge (Nofima, Norway), Weiwen Zhou (Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norway), Lill-Heidi Johansen (Nofima, Norway), Elvis Chikwati (Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norway), Trond M. Kortner (Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Norway), Ingrid Lein (Nofima, Norway), and Åshild Krogdahl (Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norway).
-
Sluttrapport: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd
Nofima. Rapport 3/2022. 28. februar 2022. Av Ingrid Lein, Johanna Kottmann, Lill-Heidi Johansen, Katerina Kousoulaki, Bjarne Gjerde, Elisabeth Ytteborg, Tone-Kari Østbye og Gerd Marit Berge.
Rensefisk er viktig som forebyggende tiltak mot lakselus. God
overlevelse og velferd er viktig for at rensefisken skal fungere godt som
lusespiser. Velferd hos rensefisk vektlegges sterkt både fra næringen og
myndighetene. For å oppfylle kravene i regelverket som ble innskjerpet i 2018
må næringen legge ned en betydelig forsknings- og utviklingsinnsats. Bruk av
rensefisk i fullskala merder er krevende fordi disse artene stiller andre krav
enn laksefisk, og fordi det er utfordrende å ha god nok kontroll med hva som
skjer i merdene.
Kunnskap om hvordan miljø og fôring påvirker overlevelse og velferd hos rensefisk er viktig for å kunne øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisken. Dette omfatter bl.a. hvordan rensefisken kan forberedes på merdmiljøet. Det er også behov for å implementere objektive velferdsindikatorer for rensefisk som har vært utviklet blant annet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136).
I Rensvel har Nofima sammen med NTNU Ålesund, Nord Universitet og Universitetet i Bergen arbeidet med utvikling av gode operative velferdsindikatorer for rensefisk, og med optimalisering av miljø for berggylt og rognkjeks i yngelfasen. I dette prosjektet vil indikatorene som ble utviklet i Rensvel implementeres og testes i fullskala produksjon.
Kunnskap om hvordan miljø og fôring påvirker overlevelse og velferd hos rensefisk er viktig for å kunne øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisken. Dette omfatter bl.a. hvordan rensefisken kan forberedes på merdmiljøet. Det er også behov for å implementere objektive velferdsindikatorer for rensefisk som har vært utviklet blant annet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136).
I Rensvel har Nofima sammen med NTNU Ålesund, Nord Universitet og Universitetet i Bergen arbeidet med utvikling av gode operative velferdsindikatorer for rensefisk, og med optimalisering av miljø for berggylt og rognkjeks i yngelfasen. I dette prosjektet vil indikatorene som ble utviklet i Rensvel implementeres og testes i fullskala produksjon.
Hovedmål
Å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i laksemerder gjennom å tilvenne (kondisjonere) rensefisken til faktorer som kjennetegner merdmiljøet. Det er også et mål å klarlegge om fôr og temperatur påvirker velferd og robusthet hos rensefisken.
Delmål
• Å øke overlevelse og velferd hos berggylt og rognkjeks gjennom tilvenning til faktorer som kjennetegner merdmiljø.
• Å dokumentere om sammensetning av fôr påvirker motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks.
• Å dokumentere om type fôr påvirker kondisjon hos berggylt, og om ulik kondisjon påvirker overlevelse, aktivitet og vekst ved lav temperatur.
• Å teste og implementere operative velferdsindikatorer (OVI) og helseindikator-verktøykassen fra prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136) i merd.
Å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i laksemerder gjennom å tilvenne (kondisjonere) rensefisken til faktorer som kjennetegner merdmiljøet. Det er også et mål å klarlegge om fôr og temperatur påvirker velferd og robusthet hos rensefisken.
Delmål
• Å øke overlevelse og velferd hos berggylt og rognkjeks gjennom tilvenning til faktorer som kjennetegner merdmiljø.
• Å dokumentere om sammensetning av fôr påvirker motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks.
• Å dokumentere om type fôr påvirker kondisjon hos berggylt, og om ulik kondisjon påvirker overlevelse, aktivitet og vekst ved lav temperatur.
• Å teste og implementere operative velferdsindikatorer (OVI) og helseindikator-verktøykassen fra prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136) i merd.
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å bidra til økt overlevelse, helse og velferd hos rensefisk i merd gjennom økt kunnskap om:
• betydningen av tilvenning til merdmiljø (kondisjonering)
• betydningen av tilvenning til merdmiljø (kondisjonering)
• betydningen av fôrsammensetning på motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks
• betydning av fôrtype for kondisjonsutvikling hos berggylt
• betydning av kondisjonsfaktor hos berggylt ved lave sjøtemperaturer
• interaksjon mellom laks og rensefisk i merd
• hvordan behovet for rensefisk kan reduseres gjennom økt overlevelse i merd
Det er i dag stor dødelighet hos rensefisk i merd. Denne dødeligheten er først og fremst et dyrevelferdsmessig problem, men gir også økonomisk tap for næringen. Derfor er kunnskap om faktorer som kan bidra til å øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
• betydning av kondisjonsfaktor hos berggylt ved lave sjøtemperaturer
• interaksjon mellom laks og rensefisk i merd
• hvordan behovet for rensefisk kan reduseres gjennom økt overlevelse i merd
Det er i dag stor dødelighet hos rensefisk i merd. Denne dødeligheten er først og fremst et dyrevelferdsmessig problem, men gir også økonomisk tap for næringen. Derfor er kunnskap om faktorer som kan bidra til å øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
Prosjektet består av tre arbeidspakker (AP-er) hvorav den første gjennomføres
hos de samarbeidende næringsaktørene (Havlandet Marin Yngel (HMY), SalMar
Langstein og SalMar Sjø), mens de to siste gjennomføres på Nofimas
forskningsstasjon på Sunndalsøra og ved Havbruksstasjonen i Tromsø.
AP1: Kondisjonering av rognkjeks og berggylt før utsett i merd
I den første arbeidspakken vil man undersøke om kondisjonering (tilvenning) til skjul, fôr og fôringssignal påvirker overlevelse, atferd etter utsett, og velferd hos rensefisken. Kondisjonering av berggylt vil foregå hos HMY mens kondisjonering av rognkjeks vil skje hos Salmar Langstein. Forsøk i merd vil foregå hos Salmar Sjø i Sør-Trøndelag. Forsøket gjennomføres med vårutsatt smolt, og med to merder per behandling, totalt 6 merder. Det skal benyttes introduksjonsmerd ved utsett av rensefisk, og det skal produseres utstyr for å oppnå mer representative prøver av rensefisk i merd. Undervannsdrone vil bli benyttet til å studere atferd etter utsett i merd. Velferden hos rensefisken vil bli evaluert ved bruk av velferdsindikatorer utviklet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136), dvs. implementering av OVI-ene som ble utviklet i RENSVEL.
AP2: Effekt av fôrsamensetning på motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks
I den andre arbeidspakken vil en undersøke hvordan ulik fôrsammensetning i fôr til rognkjeks påvirker motstandsevnen mot sykdom. Rognkjeks vil bli fôret med tre ulike fôr basert på resultater fra prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk” (FHF-901331) fra 2–10 g før de utsettes for smittetest med atypisk Aeromonas salmonicida ved Havbruksstasjonen i Tromsø sitt Fiskehelselaboratorium. Forsøket evalueres ut fra overlevelse, tilvekst og velferd etter fôringsforsøket, og ut fra dødelighet etter smitte med atypisk Aeromonas salmonicida.
AP3: Effekt av fôr og kondisjonsfaktor på toleranse for lave sjøtemperaturer hos berggylt
I den siste arbeidspakken vil man undersøke hvordan fôr og kondisjonsfaktor påvirker overlevelse og velferd hos berggylt ved lave temperaturer, dvs. imitert vinter. Berggylt vil bli fôret enten med standard tørrfôr eller mykfôrblokk ved 14 °C. Deretter individmerkes fisk med ulik kondisjonsfaktor før de overføres til to temperaturer (5–6 °C og 12 °C). Overlevelse, tilvekst og velferd skal registreres i løpet av en periode på 3–4 måneder ved lav temperatur.
AP1: Kondisjonering av rognkjeks og berggylt før utsett i merd
I den første arbeidspakken vil man undersøke om kondisjonering (tilvenning) til skjul, fôr og fôringssignal påvirker overlevelse, atferd etter utsett, og velferd hos rensefisken. Kondisjonering av berggylt vil foregå hos HMY mens kondisjonering av rognkjeks vil skje hos Salmar Langstein. Forsøk i merd vil foregå hos Salmar Sjø i Sør-Trøndelag. Forsøket gjennomføres med vårutsatt smolt, og med to merder per behandling, totalt 6 merder. Det skal benyttes introduksjonsmerd ved utsett av rensefisk, og det skal produseres utstyr for å oppnå mer representative prøver av rensefisk i merd. Undervannsdrone vil bli benyttet til å studere atferd etter utsett i merd. Velferden hos rensefisken vil bli evaluert ved bruk av velferdsindikatorer utviklet i prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136), dvs. implementering av OVI-ene som ble utviklet i RENSVEL.
AP2: Effekt av fôrsamensetning på motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks
I den andre arbeidspakken vil en undersøke hvordan ulik fôrsammensetning i fôr til rognkjeks påvirker motstandsevnen mot sykdom. Rognkjeks vil bli fôret med tre ulike fôr basert på resultater fra prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk” (FHF-901331) fra 2–10 g før de utsettes for smittetest med atypisk Aeromonas salmonicida ved Havbruksstasjonen i Tromsø sitt Fiskehelselaboratorium. Forsøket evalueres ut fra overlevelse, tilvekst og velferd etter fôringsforsøket, og ut fra dødelighet etter smitte med atypisk Aeromonas salmonicida.
AP3: Effekt av fôr og kondisjonsfaktor på toleranse for lave sjøtemperaturer hos berggylt
I den siste arbeidspakken vil man undersøke hvordan fôr og kondisjonsfaktor påvirker overlevelse og velferd hos berggylt ved lave temperaturer, dvs. imitert vinter. Berggylt vil bli fôret enten med standard tørrfôr eller mykfôrblokk ved 14 °C. Deretter individmerkes fisk med ulik kondisjonsfaktor før de overføres til to temperaturer (5–6 °C og 12 °C). Overlevelse, tilvekst og velferd skal registreres i løpet av en periode på 3–4 måneder ved lav temperatur.
• Resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne.
• Resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter, eller videokonferanser minimum to ganger per år.
• Resultatene skal formidles på relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.).
• Relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter (f.eks. EAS-konferansen).
• Det skal utarbeides faktaark for relevante resultater.
-
Sluttrapport: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd
Nofima. Rapport 3/2022. 28. februar 2022. Av Ingrid Lein, Johanna Kottmann, Lill-Heidi Johansen, Katerina Kousoulaki, Bjarne Gjerde, Elisabeth Ytteborg, Tone-Kari Østbye og Gerd Marit Berge.