Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
For å sikre en robust laks i sjø, som tåler den håndteringen den møter under naturlige variasjoner i oppdrettsbetingelser, så tyder dataene fra prosjektet på at oppdrettslaksen må ha over 1 % marine omega-3-fettsyrer i fôret for å dekke sitt behov.

Prosjektet bygger på et fiskemateriale fra Nofima-prosjektet “Minimum requirements for omega-3 fatty acids in modern production of Atlantic salmon” (Norges forskningsråds prosjektnr.: 224913), hvor atlantisk laks ble fôret med et fiskeoljefritt og fiskemelfritt fôr tilsatt ulike nivåer av EPA, DHA eller en kombinasjon av EPA og DHA fra en fiskestørrelse på 40 g til 400 g. I dette prosjektet (FHF–900957) ble fisken fulgt videre i sjø på henholdsvis 0,2 %, 1 % og 1,7 % EPA og DHA i fôr fram til slaktestørrelse på ca. 3,5 kg.

Resultater tyder på at 1 % EPA og DHA i fôret, et nivå som tidligere var ansett som nedre behovsnivå, er for lavt til at fisken kan opprettholde god helse under krevende miljøbetingelser. Laks fôret på 1 % EPA og DHA eller lavere, døde i betydelig større grad enn laks fôret med 1,7 % av disse fettsyrene i fôret når fisken ble utsatt for gjentatt håndteringsstress som avlusning ved høye vanntemperaturer. Lave nivå av EPA og DHA i fôret førte blant annet også til redusert nivå av astaxanthin og EPA- og DHA-nivå i muskel, økt mengde fett i lever og rundt innvoller, manglende virvelmellomrom i ryggrad og histologiske endringer i midttarm.

Denne studien har også vist at lave nivåer av omega-3 i fôret har ulik innvirkning på sammensetningen av membranlipidene til ulike vev. Spesielt i skinnet blir DHA i veldig stor grad erstattet av arakidonsyre (20:4n-6) når DHA-nivået reduseres. Samme trend ble observert for tarmens fosfolipider, men i mindre grad enn i skinnet. Lever er et av de mest konserverte vevene med tanke på EPA og DHA.