Prosjektnummer
901972
Kartlegging av kunnskapsbehov for behandling av lokalitetssøknader til akvakultur
Tilgang på nye, egnede areal er essensielt for en videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Stadig utvikling av tekniske og operasjonelle løsninger fører til en endring i hva som anses som egnede lokaliteter. Det samme gjør utviklingen av biologiske utfordringer i produksjonen og en stadig utvikling i kunnskapsgrunnlaget om hvordan ulik havbruksaktivitet påvirker omgivelsene. Å få kartlagt hovedårsakene til avslag på lokalitetssøknader om akvakultur sammen med en vurdering av hvorvidt behov for bruk av føre-var-prinsippet eller andre forhold rundt avslag kan knyttes til problemstillinger der det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag, er sentrale spørsmål i arbeidet for en miljømessig bærekraftig videre utvikling av havbruksnæringen og kystsamfunn.
Utvikling av havbruksnæringen skal skje innen bærekraftige rammer, og innenfor rammene av de alminnelige prinsippene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 som gjelder all offentlig myndighetsutøvelse, jf. naturmangfoldloven § 7. Det er her føre-var-prinsippet er slått fast i § 9. Prinsippet gir en retningslinje for hvordan håndtere usikkerhet med hvilke miljøskader som kan forventes av ulike tiltak. Tilgangen til egnede lokaliteter er imidlertid et knapphetsgode, og det erfares fra akvakulturnæringen at forventingene til økt produksjon er vanskelig å nå grunnet lokalitetsutfordringer. Dette er utfordringer som er sammensatte, og som dette prosjektet vil belyse nærmere. “Prosjektet Miljøpåvirkning havbruk og sameksisterende industrier: Mulighetsrom for helhetlig regulering (MILJØREG)” (FHF-901738) avdekket manglende kunnskap for mange områder og tema som spiller inn, i tillegg er avslagsgrunner knyttet til fiskehelse og -velferd og eventuelle mangler knyttet til dette relevant.
Det er også fra næringssiden over tid blitt erfart og opplevd at lokalitetssøknader er ressurskrevende prosesser der det ikke alltid er enkelt å forstå avslagsgrunnene, at forvaltningspraksisen kan oppleves ulik på tvers av fylker (usaklig forskjellsbehandling) og at det stilles spørsmål ved hvordan lovverket tolkes og anvendes i praksis. Det er viktig å kartlegge slike forhold, da kunnskap om hvordan lovverk og forvaltning fungerer også er kunnskapsbehov som er relevante for oppdraget. Eventuelle feil som følger av feil anvendelse av lovverk i forvaltningen kan i seg selv være en avslagsgrunn.
Myndighetene oppsummerer med jevne mellomrom kunnskapsstatus knyttet de ulike tema som går igjen som avslagsgrunner, og særlig Havforskningsinstituttet sin kategorisering av kunnskapsstyrke i sterk, moderat og svak vil være et viktig utgangspunkt. Det er ellers mye pågående forskning og arbeid for å øke kunnskap om akvakultur sin påvirkning på det marine miljø, blant annet har FHF et pågående prosjekt som dokumenterer effekter og tålegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp.
Dette prosjektet tar sikte på å supplere eksisterende forskning og utredningsarbeid ved å ta utgangspunkt i hvordan forvaltningen fungerer. Det vil danne et grunnlag for konkrete anbefalinger til myndighetene om hvordan behandlingen av akvakultursøknader kan styrkes, og identifisere kunnskapsbehov og spille inn forslag til framtidige FoU-prioriteringer.
Utvikling av havbruksnæringen skal skje innen bærekraftige rammer, og innenfor rammene av de alminnelige prinsippene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 som gjelder all offentlig myndighetsutøvelse, jf. naturmangfoldloven § 7. Det er her føre-var-prinsippet er slått fast i § 9. Prinsippet gir en retningslinje for hvordan håndtere usikkerhet med hvilke miljøskader som kan forventes av ulike tiltak. Tilgangen til egnede lokaliteter er imidlertid et knapphetsgode, og det erfares fra akvakulturnæringen at forventingene til økt produksjon er vanskelig å nå grunnet lokalitetsutfordringer. Dette er utfordringer som er sammensatte, og som dette prosjektet vil belyse nærmere. “Prosjektet Miljøpåvirkning havbruk og sameksisterende industrier: Mulighetsrom for helhetlig regulering (MILJØREG)” (FHF-901738) avdekket manglende kunnskap for mange områder og tema som spiller inn, i tillegg er avslagsgrunner knyttet til fiskehelse og -velferd og eventuelle mangler knyttet til dette relevant.
Det er også fra næringssiden over tid blitt erfart og opplevd at lokalitetssøknader er ressurskrevende prosesser der det ikke alltid er enkelt å forstå avslagsgrunnene, at forvaltningspraksisen kan oppleves ulik på tvers av fylker (usaklig forskjellsbehandling) og at det stilles spørsmål ved hvordan lovverket tolkes og anvendes i praksis. Det er viktig å kartlegge slike forhold, da kunnskap om hvordan lovverk og forvaltning fungerer også er kunnskapsbehov som er relevante for oppdraget. Eventuelle feil som følger av feil anvendelse av lovverk i forvaltningen kan i seg selv være en avslagsgrunn.
Myndighetene oppsummerer med jevne mellomrom kunnskapsstatus knyttet de ulike tema som går igjen som avslagsgrunner, og særlig Havforskningsinstituttet sin kategorisering av kunnskapsstyrke i sterk, moderat og svak vil være et viktig utgangspunkt. Det er ellers mye pågående forskning og arbeid for å øke kunnskap om akvakultur sin påvirkning på det marine miljø, blant annet har FHF et pågående prosjekt som dokumenterer effekter og tålegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp.
Dette prosjektet tar sikte på å supplere eksisterende forskning og utredningsarbeid ved å ta utgangspunkt i hvordan forvaltningen fungerer. Det vil danne et grunnlag for konkrete anbefalinger til myndighetene om hvordan behandlingen av akvakultursøknader kan styrkes, og identifisere kunnskapsbehov og spille inn forslag til framtidige FoU-prioriteringer.
Hovedmål
Å kartlegge og identifisere avslagsgrunner og hvilke kunnskapsbehov som foreligger for større grad av forutsigbarhet og færre avslag som følge av kunnskapsmangel (og føre-var) ved behandling av lokalitetssøknader til akvakultur.
Delmål
Å kartlegge og identifisere avslagsgrunner og hvilke kunnskapsbehov som foreligger for større grad av forutsigbarhet og færre avslag som følge av kunnskapsmangel (og føre-var) ved behandling av lokalitetssøknader til akvakultur.
Delmål
1. Å utarbeide en komplett nasjonal oversikt over avslag på lokalitetssøknader.
2. Å øke kunnskapen om hvilke tema og problemstillinger som er årsaker til avslag på lokalitetssøknader.
3. Å øke kunnskapen om hvordan føre-var-prinsippet anvendes i avslagspraksis (og forvaltningspraksis mer generelt).
4. Å øke kunnskapen om hvordan lovverket som legges til grunn i lokalitetsklareringer samlet sett tolkes og anvendes i praksis.
5. Å øke kunnskapen om hvordan andre forhold brukes i avslagsvedtak på lokalitetssøknader.
6. Å øke kunnskapen om hvilke krav som skal stilles til utredningskrav i forvaltningspraksis, herunder så langt som mulig vurdere hvilken kunnskap som kan anses tilstrekkelig for at forvaltningen kan fatte vedtak.
7. Å identifisere og foreslå FoU-prioriteringer.
2. Å øke kunnskapen om hvilke tema og problemstillinger som er årsaker til avslag på lokalitetssøknader.
3. Å øke kunnskapen om hvordan føre-var-prinsippet anvendes i avslagspraksis (og forvaltningspraksis mer generelt).
4. Å øke kunnskapen om hvordan lovverket som legges til grunn i lokalitetsklareringer samlet sett tolkes og anvendes i praksis.
5. Å øke kunnskapen om hvordan andre forhold brukes i avslagsvedtak på lokalitetssøknader.
6. Å øke kunnskapen om hvilke krav som skal stilles til utredningskrav i forvaltningspraksis, herunder så langt som mulig vurdere hvilken kunnskap som kan anses tilstrekkelig for at forvaltningen kan fatte vedtak.
7. Å identifisere og foreslå FoU-prioriteringer.
Behandlingen av akvakultursøknader for både nye og eksisterende lokaliteter er svært tid- og ressurskrevende prosesser. Akvakulturnæringen opplever å ikke alltid være enig i, eller forstå, begrunnelser for avslag på lokalitetssøknader. De har også erfart at de må gå flere runder med søknadsendring og dialog, som både kan ende med avslag og tilsagn. Gjennom prosjektet, hovedmålet og delmålene vil akvakulturnæringene få nye innsikter i hva slags kunnskap som kreves ved behandling av søknader og økt forståelse av den forvaltningspraksis samt forståelse av relevant regelverk som legges til grunn av ulike sektormyndigheter.
På kort sikt vil dette kunne gi næringen muligheten til å imøtekomme flere av kravene fra forvaltningen allerede fra starten av søknadsprosessen, åpne for en bedre dialog om hvilken kunnskap som må innhentes for de respektive lokalitetene og gi innspill til en mer forutsigbar og lik behandling av søknader i de ulike regionene. På lengre sikt vil resultatene fra prosjektet kunne bidra til forskning og økt kunnskap om de FoU-prioriteringene som er identifisert i prosjektet som gir et bedre kunnskapsgrunnlag og redusert behov for anvendelse av føre-var-prinsippet i behandlingen av lokalitetssøknader.
På kort sikt vil dette kunne gi næringen muligheten til å imøtekomme flere av kravene fra forvaltningen allerede fra starten av søknadsprosessen, åpne for en bedre dialog om hvilken kunnskap som må innhentes for de respektive lokalitetene og gi innspill til en mer forutsigbar og lik behandling av søknader i de ulike regionene. På lengre sikt vil resultatene fra prosjektet kunne bidra til forskning og økt kunnskap om de FoU-prioriteringene som er identifisert i prosjektet som gir et bedre kunnskapsgrunnlag og redusert behov for anvendelse av føre-var-prinsippet i behandlingen av lokalitetssøknader.
Prosjektets faglige arbeid er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Klarlegging av gjeldende rett
AP1: Klarlegging av gjeldende rett
Denne arbeidspakken kartlegger relevant lovgivning og rettspraksis som danner grunnlaget for behandling av søknader om akvakulturtillatelser. Dette inkluderer lover som naturmangfoldloven og akvakulturloven. Resultatet brukes som et juridisk referansepunkt i senere analyser.
AP2: Kvantitativ kartlegging av avslagsårsaker
Her utføres en kvantitativ analyse av avslagsvedtak for akvakulturtillatelser fra fylker i perioden 2020–2024. Data systematiseres i en matrise for å identifisere mønstre og årsaker til avslag, som grunnlag for videre kvalitativ analyse.
AP3: Kvalitativ og juridisk analyse av avslagsårsaker
Denne pakken analyserer avslagsvedtak kvalitativt, med fokus på hvordan forvaltningspraksis vurderer ulike temaer som miljøpåvirkning og kunnskapsgrunnlag. Det legges også vekt på juridiske vurderinger opp mot gjeldende rett.
AP4: Identifisering av kunnskapsbehov og FoU-prioriteringer
Her identifiseres områder med kunnskapsmangler som kan forbedre forvaltningen av akvakultur. Det foreslås forskningsprioriteringer som kan bidra til mer presise beslutninger og mindre bruk av føre-var-prinsippet.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres av SALT og
BøeHareide og skal kartlegge kunnskapsbehov knyttet til behandling av
lokalitetssøknader for akvakultur gjennom å studere avslagspraksis.
Dette gjøres ved å analysere relevant lovgivning (AP1), kartlegge
avslagsårsaker (AP2), utføre juridiske og kvalitative analyser (AP3), og
identifisere kunnskapsbehov (AP4). Hovedleveransen i prosjektet er en
faglig sluttrapport.
Prosjektgruppen består av deltakere fra SALT og BøeHareide, hvor begge parter bidrar inn i alle deler av prosjektet.
Prosjektgruppen består av deltakere fra SALT og BøeHareide, hvor begge parter bidrar inn i alle deler av prosjektet.
Formidling vil særlig være rettet mot forvaltning og beslutningstakere som jobber opp mot havbruksnæringen, samt næringsaktører og bransjeorganisasjoner, forskere, og andre interessenter. Viktige leveranser som populærvitenskapelige presentasjoner og prosjektrapport vil bli gjort åpent tilgjengelige, og formidles i samarbeid med FHF via egne og FHFs kanaler (nettside, Facebook® og LinkedIn®). Interessenter og berørte aktører vil bli invitert til et åpent sluttwebinar der prosjektresultatene vil bli utfyllende presentert.