Som del av et større prosjekt (FHF-901005), har NTNU i samarbeid med Veterinærinstituttet, Patogen og NMBU nå kommet med en ny rapport som sier noe om kostnadene med å få sykdomsutbrudd av PD og lønnsomheten ved ulike forebyggende tiltak, med særlig fokus på SAV2. Hvor lønnsomme forebyggende tiltak er vil avhenge av hvor stor risiko anlegget har for å få PD og hvor mye oppdretteren får betalt for laksen på gjeldene tidspunkt. Forebyggende tiltak som har blitt studert er stamping-out, vaksinering og bruk av storsmolt.
Betydelige kostnader assosiert med SAV2 utbrudd
Direkte kostnader av et PD utbrudd forårsaket av SAV2 er lavere enn ved utbrudd forårsaket av SAV3, men ble likevel estimert til 11,3 - 16,9 millioner NOK for en lokalitet med utgangspunkt i utsett av 1 million smolt.
Kostnadseffektiviteten av å bruke stamping-out som strategi for å hindre endemisk etablering av PD forårsaket av SAV2 ble undersøkt ved en kost-nytteanalyse på områdenivå. Ved hjelp av en helseøkonomisk modell ble det beregnet hvor stor risiko i ikke-endemisk område en stamping-out strategi tåler før en slik strategi ikke lenger er kostnadseffektiv. Resultatene viser at stamping-out er lønnsomt dersom inntil 12-14% av lokalitetene slaktes ut som følge av SAV2-smitte sammenlignet med å la SAV etablere seg og 80% av lokalitetene forventes å smittes.
Vaksine stort sett lønnsomt
Kost-nytte effekt av vaksinering mot PD avhenger av SAV subtype (størst effekt for SAV3 grunnet generelt mer alvorlige sykdomsutbrudd), sannsynlighet for sykdom, vaksineeffekt og grad av bivirkninger (se figur). Resultatene viser at ved høy sannsynlighet for PD, i kombinasjon med effektive vaksiner med lite bivirkninger, vil det være lønnsomt å vaksinere mot PD uavhengig av SAV-subtype, selv med laksepriser betydelig lavere enn det som er gjeldende i dag.
Ved lav sannsynlighet for PD (<10-20%) vil det være begrenset nytteverdi å vaksinere for den enkelte oppdretter, selv med effektive vaksiner. Vaksinering kan likevel være ansett som et forvaltningsmessig viktig tiltak for å redusere smittepress i en region, for eksempel i overvåkningssonen. Men da er det viktig at nytteverdien vurderes for et større område som helhet, og gjennomføring av tiltaket ikke er frivillig.
Nytteverdien av storsmolt må studeres ytterligere
Storsmolt er et ikke-spesifikt tiltak hvor hovedeffekten i forhold til PD-risiko vil være i form av redusert risikotid i sjø. Selv om storsmolt er vist å være mer robust i karforsøk indikerer feltdata likevel høyere dødelighet enn normalsmolt etter sjøsetting. Dette kan tyde på at det kan være risiko knyttet til nye teknologiske løsninger. Det trengs mer informasjon om disse faktorene før nytteverdien av bruk av storsmolt kan fastsettes ved hjelp av kost-nytte vurderinger.
For mer detaljer rundt metodene og resultatene se delrapporten her.
Ny kunnskap om vanntransport av SAV
Vanntransport er sentralt når det gjelder horisontal smitte av PD i sjø. Opprettelsen av dagens 13 produksjonsområder er basert på kunnskap om vanntransport slik at «branngater» av en viss størrelse kan oppnås som ledd i kontroll av patogener innen- og mellom produksjonsområdene. Slike betraktninger må også tas i bruk når utsettssoner skal defineres innenfor de enkelte produksjonsområdene. Dette er behandlet i prosjektets hovedrapport som kom rett før sommeren og var oppsummert i nyhetssak fra FHF på samme tid.
Du kan også lese mer om prosjektet på FHFs prosjektsider.