God dyrevelferd og sporbarhet i én og samme klo
T-bar-merking av kongekrabbe gir trygghet både for dyret og for kunden. Når merket plasseres riktig, påvirkes verken velferden eller kvaliteten. Samtidig åpner det for å fortelle historien bak hver enkelt krabbe.

Individmerking av kongekrabbe har vært trukket fram som et viktig tiltak for å få bedre kontroll med ressursene og forhindre ulovlig fangst. Nå er det også dokumentert at dyrevelferden kan ivaretas, så lenge merket settes riktig.
I forskningsprosjektet MERKrabBART har Nofima undersøkt hvordan ulike merkemetoder påvirker velferden til kongekrabbe. Studien viser at T-bar-merking i ryggskjoldet gir lav dødelighet, lite skade og ingen negativ effekt på kjøttkvalitet eller mattrygghet.
– Bruk av T-bar er den klart mest effektive metoden for merking av kongekrabbe. Det har vært viktig for næringen å dokumentere hvordan metoden påvirker dyrevelferd, hygiene og mattrygghet, sier Frank Jakobsen, fagsjef og FHF-ansvarlig for prosjektet.
Riktig merking
Selv om det ble registrert betennelsesreaksjoner rundt stikkpunktet, viser prosjektet at krabbens vitalitet, bakterienivå og fysiologiske verdier ikke påvirkes negativt. For å sikre god dyrevelferd må merket plasseres i den bakre delen av ryggskjoldet – litt til siden for midtlinjen – uten å skade det fjerde gangbeinet, som krabben bruker til å rense gjellene.
Forskerne anbefaler bruk av merkepistol med dybdestopper og T-bar med doble anker, som sikrer korrekt plassering og hindrer at merket settes for dypt eller trekkes innover i krabben. Det understrekes samtidig at metoden ikke skal brukes på krabber som skal gjennomgå skallskifte, da T-bar kan hindre dyret i å kvitte seg med skallet.
Eksklusiv mat med tydelig opprinnelse
T-bar-merket kan også kobles til informasjon om hvor og når krabben ble fanget. Det gir både kjøkkensjefer og kvalitetsbevisste privatpersoner en ekstra dimensjon – en historie på tallerkenen.
Når opprinnelse og fangststed blir synlig, styrkes troverdigheten rundt både bærekraft og kvalitet. Dette er særlig relevant for levende kongekrabbe, som i dag eksporteres til høyt betalende markeder.
Et lite prosjekt, men et viktig signal
Prosjektet er en oppfølging av tidligere arbeid med merke- og sporingsteknologi for kongekrabbe (901791), og inngår i et større bilde der FHF jobber for bedre ressurskontroll i både hvitfisk-, pelagisk- og laksefiskeriene.
Selv om temaet kan virke smalt, sender det et klart signal om næringens bevissthet og vilje til å prioritere dyrevelferd, også i tiltak som først og fremst handler om kontroll og sporing.
MERKrabBART-prosjektet viser at det er fullt mulig å kombinere dokumentert dyrevelferd, mattrygghet og muligheten til å fortelle en god historie. Det gir krabben mer enn bare verdi i kroner – det gir den karakter.
Om prosjektet: Kontroll, kvalitet og krabbens velferd
Det lukrative fisket etter kongekrabbe har ført til økt press på kontrollsystemene. Ulovlig fangst og svart omsetning skaper ikke bare utfordringer for forvaltningen, men også for de aktørene som følger regelverket. Et viktig tiltak er derfor å kunne merke og spore hver enkelt krabbe – fra fangst til forbruker.
Men sporbarhet kan ikke gå på bekostning av dyrevelferd. Det har Mattilsynet vært tydelige på, og det har også næringen selv tatt på alvor. Derfor har FHF finansiert MERKrabBART – et prosjekt som undersøker hvordan ulike merkemetoder påvirker kongekrabbens helse og kvalitet gjennom verdikjeden.
Forsøkene ble gjort under reelle, kommersielle forhold, der krabber ble levendelagret i fem uker etter merking. Resultatene er klare: T-bar-merking i ryggskjoldet gir best resultat – forutsatt at merket plasseres nøyaktig og ikke forstyrrer gangbein.
- Dødelighet og skadefrekvens var lav
- Krabbene beholdt vitaliteten gjennom lagringen
- Merking påvirket ikke bakterieinnhold eller kjøttkvalitet
- T-bar gir også mulighet for sporing og historiefortelling knyttet til hvert individ
- Strips viste seg å være både upraktisk og mindre egnet i praksis
Når det i tillegg er mulig å koble merket til en QR-kode eller annen identifikasjon, åpner det for en mer transparent og eksklusiv matopplevelse der kunden kan få vite nøyaktig hvor og når krabben ble fanget. Det gir ekstra verdi på tallerkenen og bidrar samtidig til bedre kontroll og mer bærekraftig forvaltning.