Banner Image

Program rensefisk: Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks

Prosjektnummer: 901426
Status: Pågår
Startdato: 01.12.2017
Sluttdato: 20.12.2018
Søk etter andre prosjekter
 

Bakgrunn

En har liten kunnskap om miljøtoleranse hos berggylt og rognkjeks spesielt i forbindelse med transport og overføring til merd. I tillegg har en mistanke om at økt dødelighet i sjø etter transport kan være relatert til miljømessige belastninger knyttet til selve transporten eller store miljøsprang fra kar på land til laksemerder i sjø.

Kontrollerte simulerte transportforsøk med rognkjeks under forskjellige miljøbetingelser viste relativt stabil vannkvalitet under transport, men at økt tetthet førte til økt stress tidlig i transporten og at stressnivået ble redusert med økende transporttid. Økt temperatur fra 8 til 12 °C påvirket ikke stressnivået, men større temperatursprang og temperaturdropp ble ikke undersøkt.

For berggylt finnes det generelt lite kunnskap på dette området til tross for at både produksjonen og transport forventes å øke. Det er derfor et stort behov for utvikling av kunnskap om transport og miljøtoleranse også hos berggylt for å sikre fiskevelferd under transport og redusere risikoen for dødelighet etter utsett i merd.

Resultatmål

Hovedmål
Å etablere en bedre kunnskapsbasis for sikring av fiskevelferd under transport og overføring av berggylt og rognkjeks til sjø, basert på undersøkelser av transportforhold i felt og kontrollerte forsøk.

Delmål
1. Å beskrive typiske transportforløp for berggylt på bil og brønnbåt, og vurdere risikoelementer basert på måling av fiskens stressrespons.
2. Å beskrive seneffekter av transport og miljøovergang for berggylt og rognkjeks etter overføring til merd.
3. Å kartlegge stressrespons på brå miljøendringer som temperatur, salinitet og lysintensitet hos berggylt i kontrollerte forsøk.
4. Å kartlegge stressrespons på brå temperaturoverganger hos rognkjeks i kontrollerte forsøk.

Forventet nytteverdi

Håndtering og større miljøendringer som fisken utsettes for i forbindelse med transport fra påvekstanlegg og overføring til sjø kan utgjøre betydelig stress med påfølgende økonomiske tap som følge av økt dødelighet, svekket motstandsevne mot sykdommer og redusert lusespising. Det er vanskelig å følge opp slike seneffekter av transport i merder i sjø. Data fra uttesting av miljøeffekter i kontrollerte karforsøk sammen med analyser fra forskjellige transportbetingelser i felt vil gi mer kunnskap om forskjellige transportforhold og seneffekter på fiskevelferd i sjø. Bedre dokumentasjon på hvordan transport påvirker stress og kvalitet på rensefisk kan utnyttes i forbedringsprosesser hos transportør med bedre regulering og tilpasning av fisketransporten. Datagrunnlaget fra prosjektet vil gi oppdretter bedre forutsetninger for å vurdere risikoelementer rundt transport og gjøre tiltak som kan redusere risiko og bedre fiskevelferd og overlevelse etter utsett i sjø.

Gjennomføring

Prosjektet består av fire hovedelementer:
 
1) Feltundersøkelse hvor en følger opp 8 transporter (4 bil og 4 brønnbåt) som er representative i forhold til vanlig praksis i næringen og variasjonen som er i metode og transportforhold, spesielt temperatur, salinitetsendringer under transport (brønnbåt), transporttid og håndtering av fisken. For alle transportene vil en ta blodprøver av 6 fisk før transport (ustresset fisk), 1 time etter opplasting og før overføring til merd for analysering av sekundære stressresponser på iSTAT blodanalyseapparat i felt. I tillegg vil en for to transporter på båt og to på bil analysere variasjon i fiskens slimceller ved bruk av QuantiDoc-metoden som indikasjon på tertiære responser og effekt på fiskens førstelinjeforsvar mot infeksjoner etter utsett. Dette blir gjort på 5 fisk før transport (upåvirket fisk) og 5 fisk 1 uke etter overføring til merd for totalt 4 transporter.

2) For rognkjeks vil en ved hjelp av passive fangstredskaper ta opp fisk for blodprøvetaking (iSTAT) og epitelanalyser 1 uke etter transport og overføring til merd for å måle seneffekter av transport, tertiært stress (status på epitel- og slimceller) og ionekonsentrasjon i blodet. Dette koples til et sett blodanalyser og miljøforhold fra den forutgående transporten. En vil tilstrebe disse karakteristikkene for de fire transportene på bil: Transport 1 og 2: Med og uten innlagt sekundærtransport, ellers mest mulig like forhold. Transport 3 og 4: Overføring til sjø hhv. tidlig vår (til “lav” temperatur) og høst (til “høy” temperatur).
 
3) En vil i denne arbeidspakken som består av kontrollerte småskalaforsøk i kar teste respons på akutte endringer i temperatur, salinitet og lysintensitet som berggylt kan oppleve i forbindelse med transport og overføring til merd. Fisk oppdrettet på ca. 12 °C vil bli utsatt for lett håndteringsstress før overføring til kar i 3 dager på henholdsvis 12 og 9 °C. En vil ta blodprøver av 6 fisk før overføring, og deretter av 6 fisk per gruppe etter 1, 8, 24, 48 og 72 timer for analysering av sekundært stress (plasmaioner m.m.) på iSTAT analyseapparat samt analysering av plasmakortisol, diverse plasmaioner, pH, glukose og laktat analysert fra plasma på lab. Samme analysepakke og oppsett vil en benytte på en gruppe berggylt overført fra 33 ppt sjøvann til brakkvann (15 ppt) og fra lav lysintensitet til høy (ca. 1000 lux) og fulgt opp i ett døgn.

4) Denne arbeidspakken består av kontrollerte korttidsforsøk i kar hvor en tester respons på akutte temperaturendringer som rognkjeks kan oppleve i forbindelse med transport og overføring til merd. Fisk à ca. 40 g oppdrettet på ca. 8 °C vil bli utsatt for lett håndteringsstress og fordelt til kar på henholdsvis ca. 4 og 14 °C, samt referansekar på 8 °C i tre dager. En vil ta blodprøver av 6 fisk før overføring til forsøkskar og deretter av 6 fisk per gruppe etter 1, 8, 24, 48 og 72 timer for analysering av sekundært stress på iSTAT analyseapparat og i tillegg ta ut blodplasma fra samme fisk for senere analyser i lab (kortisol, pH, ioner) ved t0 og etter 1, 24 og 72 timer for korrelering av iSTAT-analysene.

Formidlingsplan

En vitenskapelig gjennomarbeidet sluttrapport vil bli levert. I tillegg vil det bli levert separate populærvitenskapelige statusrapporter som 2-sidige “nyhetsbrev”.

Det vil også bli levert to populærvitenskapelige artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett), med presentasjon av feltanalyser fra transport og en med analyser fra karforsøk.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215