Banner Image

Evaluering av metoder for merking og sporing av laks

Prosjektnummer: 901354
Status: Avsluttet
Startdato: 17.02.2017
Sluttdato: 31.05.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedfunn
Ved å kombinere tre metoder som alle benytter skjellet som informasjonsbærer kan en sporingsordning etableres og en etablerer dermed en sporingsordning uten bruk av ytre merker.
 
Skjell-DNA-grunnstoff (SDG)-kombimetoden, som foreslås tatt i bruk, består av en kombinasjon av:
• klassisk visuell skjellanalyse av all fanget/funnet fisk i elv eller sjø
• DNA foreldre–avkom-genotyping av all distribuert rogn til oppdrett
• grunnstoffanalyse i skjell bare ved mistanke når sporing skal gjennomføres

Anbefalinger
Kombinasjon av tre merkemetoder (SDG)-kombimetoden, gir mulighet for å oppfylle sentrale kriterier for en god sporingsmetode.

Kunnskapsbehov
En har høstet praktiske erfaringer med metodene hver for seg de siste årene som er meget lovende, men det gjenstår å etablere en forsøksordning for sporing basert på kombinasjonen av de tre metodene.

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Det har over flere år blitt brukt ressurser for å identifisere og utvikle forskjellige metoder for sporing av rømt laks.

Forslag til løsning fra prosjektet vil bli aktivt brukt av næringen til å etablere rutiner og systemer for å spore rømt laks tilbake til eier. Dette vil sikre at eventuelle sanksjoner fra myndigheter etter rømming rettes mot riktig oppdrettsanlegg.

Bakgrunn

FHF ønsker en ny gjennomgang og vurdering av metodikk for merking og sporing av oppdrettslaks.

Rambøll gjennomførte en utredning i 2012 “Laksesporing – Evaluering av aktuelle metoder” på oppdrag fra FHL (Fiskeri og havbruksnæringens landsforening, nå Sjømat Norge.) Rambøll, rapport 6110981 B.

Evaluering av metodikk for sporing av laks
Mandat for utredningen fra 2012, er foreslått å gjelde også for denne utredningen:
Systemet for merking (én metode eller kombinasjon av flere metoder) skal gjøre det mulig å skille rømt laks fra villaks i elv og i tillegg spore rømt laks tilbake til eier. Hvilket nivå en vil spore tilbake til, vil avhenge av hva formålet med sporingen er. Formålet kan variere ut fra hvilken sammenheng en stiller spørsmålet om sporing:

Formål 1: Frikjenne en aktør for allmennhetens mistanke
Situasjonen kan være den at det har skjedd en rømming, og en gitt bedrift ønsker å dokumentere at rømmingen ikke har skjedd fra denne bedriftens lokalitet. Den enkelte oppdretter (på lokalitets/anleggs-nivå) ønsker å kunne frikjenne seg selv for en mistanke.
Nivået er her: “Lokalitet”.

Formål 2: Næringens miljøløfte
“FHL ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Det igangsettes en utredning om det er mulig å identifisere all fisk som settes ut i sjøanlegg fra og med 2012. Målet med slik identifisering skal være å skille rømt oppdretts-laks fra villaks på en enkel måte. I tillegg krever systemet at en kan spore rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift slik at bedriften kan ta ansvar for utfisking av egen rømt fisk på gyteplasser”.
Nivået er her: “Bedrift”.

Formål 3: Juridisk
Ved en etterforskning av en konkret hendelse, vil et sporingssystem kunne bidra til å identifisere lekkasjepunktet. Rømming i seg selv er ikke et juridisk straffbart forhold. Det juridiske må vurderes ut fra dokumentasjon av om en spesifikk hendelse eventuelt kan være brudd på en forskrift eller lignende.
Nivå er her: “Lokalitet”.

Resultatmål

• Å komme fram til en strategisk anbefaling av system for merking (metode/kombinasjon av metoder) for sporing av rømt oppdrettslaks.
• Å kunne spore laksen tilbake til bedrift (eier) og anlegg (lokalitet).

Det skal ved gjennomgangen legges vekt på praktisk gjennomføring og utfordringer med kontroll i verdikjeden.

Kriterier for vurdering av metoder vil være de samme som i 2012-rapporten med følgende presiseringer:
• Å foreta vurderinger når det gjelder mattrygghet ved bruk av merker, spørsmål knyttet til omdømme og kvalitet på sluttproduktet vektlegges.
• Å gi vurderinger av kostnadsbildet for en gjennomføring herunder etablering/drift av database for referansemateriale.
• Å vurdere presisjon for tilbakesporing til sjøanlegg i ulike scenarier med antall fangede fisk av ukjent opprinnelse, og se på kostnader for eventuelle tilleggsanalyser (f.eks. øke antallet fisk) som kan øke presisjonen.

Forventet nytteverdi

Nytten av analysen og videre forslag, ligger i å sikre rettmessig ansvar for de som har forårsaket rømming og hindre at funn av rømt laks i elvene benyttes til å skade omdømmet for hele næringen. På sikt kan det gi næringen bedre argumenter for å sikre seg gode lokaliteter.

Gjennomføring

Prosjektet blir i hovedsak gjennomført som aktiviteter vist under:

1. Avklaringer/avgrensninger/arbeidsopplegg
Kommunikasjon med styringsgruppa

2. Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget
Innhente og gjennomgå nyere rapporter, og kontakt med representanter for ulike metoder for statusoppdatering på utvikling av metoder. Oppstilling av en lang-liste med kjente metoder.

3. Selektere de metoder en går dypere inn i
En vil her selektere på grunnlag av relevans. Kriterier for vurdering av metoder vil være de samme som i 2012-rapporten fra Rambøll, der kriteriene for evalueringer var satt opp i samarbeid med “Merkeutvalget i FHL, 2012”.

Det vil ut fra FHFs utlysningstekst bli gjort presiseringer som nevnt under Resultatmål: Presiseringer angående mattrygghet ved bruk av merker, omdømme og kvalitet på sluttproduktet.

Etter seleksjonen er det antatt at det vil være aktuelt å gå videre med mellom 3 og 5 metoder.

4. Mer omfattende vurdering av 3–5 metoder
En vil gå mer omfattende inn i 3–5 metoder etter nevnte kriterier, som mer spesifikt er:

Evalueringskriterier
• skille på villaks/oppdrettslaks
• skille på bedrift
• skille på lokalitet

• industriell implementeringstid
• logistikkutfordringer i produksjon
• kan metoden integreres i settefiskoperasjon

• fiskehelse
• mattrygghet
• miljø

• merkets levetid
• hurtig analyse elvebredd
• økonomi

• robusthet
• unngå falske positive/ negative
• kopierbar/manipulerbar

• merkeadministrasjon
• kombinasjon med annen metode
• videoanalyse-/maskinsynegnethet

Kostnadsbildet ved å etablere en merkeordning er knyttet til flere faktorer enn selve merket og merkingen, idet det også skal driftes og eventuelt gi svar på spørsmål angående et registrert funn.

De viktigste kostnadselementer vil være:
• kostnader ved selve merket
• kostnader ved merkingen (handlingen)
• tilpasning av logistikk i verdikjeden, f.eks. å holde grupper adskilt
• infrastrukturkostnader, f.eks. ved å etablere flere kar
• driftskostnader (database-etablering, referansedatabase og drift)
• analyse av mistenkt fisk
• skille rømt oppdrettsfisk fra vill/kultivert
• sporing til bedrift/anlegg

5. Mer strategisk gjennomgang av de selekterte metodene mht. praktisk mulighet for gjennomføring av disse (anvendelse)
• Vurdere eventuelt en kombinasjon av metoder, da en så langt ikke har noen enkeltmetoder som dekker både sporing og merking.
• Foreta en statistisk beregning av presisjon på tilbakesporing til sjøanlegg knyttet til ulike scenarier med antall fangede fisk av ukjent opprinnelse. Vurdering av kostnader ved ekstra analyser (f.eks. antallet fisk) som eventuelt øker presisjonen. Her vil det være behov for vurderinger fra statistikere og prosjektgruppen har tatt kontakt med et miljø som kan bidra på dette punktet.
• Gjøre vurderinger av utfordringer knyttet til kontroll med logistikk i verdikjeden (fra rogn til slakteri) og den betydning det har for valg av metodikk for sporing. Her har det vært en utvikling de senere år og f.eks. overgang til storsmolt-strategi er blant de forhold som blir belyst. Det vil være mulig å liste opp utfordringer ved logistikken som har betydning og eventuelt krever tilpasning. En kan dermed synliggjøre disse, men å kvantifisere den økonomiske betydningen av tilpasninger som f.eks. nedsatt fleksibilitet i produksjonskjeden vil kreve langt mer omfattende analyser enn rammen for dette prosjektet.
• Praktisk innretning og oppsett for bruk av metode, inkludert prøvetaking, levering for analyse og innlegging i database.
• Vurdere det totale kostnadsbildet (kost/nytte) inkludert merke/merking, organisering/prøvetaking og etablering/drifting av database i en organisasjon.

6. Utarbeide rapport
Analyse med sammenfatninger og anbefalinger. Utarbeide presentasjon. Presentasjon for oppdragsgiver.

Formidlingsplan

Det skal utarbeides en presentasjon med de viktigste funnene, og en samlet faglig sluttrapport.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215