Banner Image

Fossefall for lakseluskontroll: Fase 2

Prosjektnummer: 901342
Status: Avsluttet
Startdato: 15.03.2017
Sluttdato: 15.12.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Prosjektet er en oppfølging av prosjektet “Fossefall for lakseluskontroll” (FHF-901233) som viste at å sende laks gjennom et kunstig fossefall etter ferskvannsbadebehandling økte behandlingseffektiviteten mot fastsittende lakselus.

I dette oppfølgingsprosjektet ble prototype-fossen modifisert for å kunne måle og regulere behandlingsintensitet, det vil si vanntrykk og antall strålerør i bruk. Forsøk med ulike trykk, antall strålerør og antall passeringer over sorteringsrist/foss viste at skjelltap var større ved vanntrykk på 0,7 bar og høyere, og at skjelltapet var større etter 2 passeringer enn etter 1.

Påfølgende avlusingsforsøk ble derfor gjennomført med 0,6 bar vanntrykk og kun en passering gjennom fossen. Resultatene fra de påfølgende forsøkene viste også noe høyere skjelltap på fisk behandlet med foss. Dette viser at skjelltap må overvåkes og tas hensyn til ved bruk av metoden.

Øvrige velferdsmål (blødninger, sår, vekst og dødelighet) viste ingen effekt av fossebehandlingen. Forsøk med fisk med fastsittende lus viste ved telling 12 dager etter behandling at alle kombinasjoner med ferskvannsbehandling og foss hadde høy effektivitet (79–87 %), og høyere enn kun ferskvannsbehandling (68 %). Fossebehandling etter thermoavlusing hadde etter telling 12 dager etter behandling 5 ganger så høy effektivitet som kun thermoavlusing (45 % versus 9 %).

Forsøk med fisk med bevegelige lus viste høy behandlingseffektivitet for alle behandlinger med ferskvannsbad etterfulgt av foss (87–91 %), mens ferskvannsbehandling alene kun fjernet 33 %. Thermobehandling med standard temperatur (32,5 °C) var effektiv mot bevegelige lus både uten (89 %) og med (94 %) etterfølgende fossebehandling. Redusert temperatur (30,5 °C) ved thermobehandling hadde like høy behandlingseffektivitet når denne ble etterfulgt av foss (93 %), men thermobehandling med redusert temperatur uten etterbehandling med foss hadde lavere effektivitet (69 %).

Results achieved
Summary of results from the project's final reporting

The project is a continuation of the project FHF-901233 that showed that exposing salmon to an artificial waterfall after freshwater bath treatment increased treatment efficiency against non-mobile sea lice.

In this follow-up project the prototype waterfall was modified to allow measuring and regulating treatment intensity, i.e. water pressure and number of jets in operation. An experiment with different pressures, number of jets in operation and 0, 1 or 2 treatment repetitions showed that scale losses were higher at water pressures at or above 0.7 bar, and that scale losses were higher after 2 treatment repetitions than after 1.

Delicing experiments were therefore carried out operating the protoptype at 0.6 bar and without repeated treatments. Results from these experiments also showed somewhat higher scale losses of fish exposed to waterfall treatment, demonstrating that scale losses must be monitored and considered when using the method.

Other welfare measures (bleedings, wounds, growth and mortality) showed no effect of the waterfall treatment. Counts of non-mobile lice 12 days post treatment showed that all combinations of freshwater bath treatment and waterfall had high treatment efficiencies (79–87%), and higher than freshwater bath treatment alone (68%). Thermolicing and waterfall treatment combined was 5 times as efficient against non-mobile lice as thermolicing alone (45% vs. 9%).

Counts of mobile lice showed high treatment efficiency for all combinations of freshwater bath treatment and waterfall treatment already immediately after treatment (87–91%), and much higher than bath treatment alone (33%). Thermolicing with standard temperature (32.5°C) was effective against mobile lice both without (89%) and with (94%) following waterfall treatment. Reduced temperature (30.5°C) thermolicing had as high efficiency when followed by the waterfall (93%), but the efficiency of thermolicing alone was considerably lower at reduced temperature (69%).

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Forsøkene som er gjort viser potensielt interessante resultater, og kan kanskje bidra til mer effektiv fjerning av lus, særlig i kombinasjon med andre metoder. Ulempen er at metoden krever håndtering av laksen, men hvis det likevel må benyttes en behandlingsmetode der laksen må håndteres ser det ikke ut til at bruk av kunstig fossefall slik det er benyttet i disse forsøke øker belastningen på laksen i særlig grad.

Siden metoden ser ut til å bidra til behov for kortere behandlingstid ved ferskvannsbading er det ikke usannsynlig at den totale belastningen på laksen ikke øker. Hvis metoden kan kombineres med fullgod oppsamling av lus i etterkant vil den ha potensiale for god nytteverdi for næringen.

Publikasjoner (1)

Disse publikasjonene er tilgjengelige via denne adressen:
http://fhf.no/prosjektdetaljer/?projectNumber=901342

Bakgrunn

Når behandling mot lakselus blir nødvendig er det behov for effektive verktøy som gir minst mulig medikamentbruk.  Ferskvann er et naturlig og miljøvennlig middel som i økende grad er tatt i bruk i næringen, og flere brønnbåter blir utstyrt for å kunne gjennomføre ferskvannsbehandling. Behandlingen er imidlertid tidkrevende og dyr.

Det er de siste årene gjennomført flere studier og praktiske avlusinger med ferskvann i brønnbåt med oppløftende resultat. Studier både i regi av Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS), som prosjektet “Bruk av ferskvann til avlusing i brønnbåt” (FHF-901006) og Sea Lice Research Center (SLRC), som prosjektet “Ferskvann mot lakselus: Mekanismestudier” (FHF-901021) har konkludert med at ferskvann ikke er effektivt nok som behandlingsmetode mot lakselus alene. Det er fra GIFAS sin side konkludert med at “framtidige tester må involvere fysiske og mekaniske metoder i tillegg til eksponering av ferskvann”, basert på resultatene fra FHF-prosjekt 901006.

Prosjektet “Fossefall for lakseluskontroll” (FHF-901233) har testet om en foss av ferskvann kan utgjøre en slik mekanisk men samtidig skånsom behandling for å “effektivisere ferskvannsbehandling som miljøvennlig metode mot lakselus, gjennom å redusere nødvendig oppholdstid i ferskvann og/eller øke avlusningseffekten”. Resultatene fra forsøkene er svært lovende med hensyn til å øke behandlingseffektiviteten av badebehandling i ferskvann. I forsøket oppnådde man bedre avlusningseffekt på tre timers ferskvannsbehandling etterfulgt av foss, enn på åtte timer ferskvannsbehandling uten foss. I forsøket er det målt velferdsmål i 14 dager etter behandling. Det ble ikke funnet effekter av fossen på noen velferdsmål, og behandlingsintensiteten kan trolig økes.

“Fossefall for lakseluskontroll: Fase 2” skal bygge videre på disse resultatene gjennom å undersøke hvor mye kraftigere en foss av ferskvann kan gjøres uten å gi uønsket effekt på fisken. Deretter skal avlusingseffekt på ulike stadier og velferdsmål dokumenteres. Prosjektet skal også gi økt kunnskap om metoden kan være effektiv i kombinasjon med andre avlusingsmetoder enn ferskvannsbehandling. Det er blant annet kjent at behandling med temperert vann gir god effekt på adulte lakselusstadier, men dårligere effekt på fastsittende stadier.

Når behandling mot lakselus er nødvendig gir brønnbåt en god plattform for å ha kontroll på miljøet og fiskevelferden. Videre blir lakselusen samlet opp i behandlingen. Ferskvannsbehandling er en miljøvennlig metode, men den er tidkrevende og byr på logistikkutfordringer med ferskvann. Dette prosjektet er viktig i næringens strategiske satsing på ikke-medikamentell kontroll av lakselus. Enkeltepisoder med alvorlige hendelser der lusesituasjonen går utover fiskevelferden i merdene den siste tiden, gjør at flere miljø gir uttrykk for at det haster med nye medikamenter. Havbruksnæringens strategi for utvikling av verktøykasse mot lakselus er mest mulig medikamentfri lusekontroll. I dette perspektivet haster det å utvikle gode og komplette løsninger. Utvikling av “fossefall-teknologien” vil bidra til å effektivisere miljøvennlig og medikamentfri avlusing med ferskvatn, og gi en kombinasjon som kan bryte lakselusens livssyklus mer effektivt.

Avlusing med temperert vann har i senere tid etablert seg som en mye brukt ikke-medikamentell behandlingsmetode. Denne har vist seg tilstrekkelig effektiv til å få nivåene for voksne lus under tillatte grenseverdier. Fastsittende lus fjernes imidlertid i liten grad med denne metoden, hvilket gjør at nye voksne lus utvikles i løpet av kort tid. Høsten 2016 har man opplevd at behandling hver 14. dag har vært nødvendig. Et slikt behandlingsregime er svært dyrt, medfører betydelige belastninger for fisken, gjør den mer utsatt for sykdom og følgeskader, og reduserer appetitt og vekst. Av hensyn til fiskevelferd, fiskehelse, behandlingskostnader og produktivitet er det viktig å utvikle behandlingsmetoder som ikke bare er skånsomme, miljøvennlige og i tilstrekkelig grad holder infeksjonsintensitet under tillatte nivåer, men som også fjerner alle stadier av lus og dermed tillater sjeldnere behandlinger. Slike behandlingsmetoder kan inneholde flere påfølgende behandlingselementer, for eksempel temperert vann, ferskvann og lusefoss.

Resultatmål

Overordnet mål
Å bidra med teknologi/kunnskap som kan effektivisere ferskvannsbehandling og andre miljøvennlige metoder for avlusing.

Mål

Å dokumentere maksimal avlusingseffekt ved bruk av foss kombinert med ferskvannsbehandling og foss kombinert med temperert vann.

Delmål
1. Å identifisere maksimal anbefalt fossekraft (ved hjelp av prototype).
2. Å identifisere avlusingseffekt ved bruk av maksimal anbefalt fossekraft på fastsittende og adulte lakselus (ved hjelp av prototype).
3. Å teste om metoden gir økt effekt på fastsittende lus i kombinasjon med behandling med temperert vann (laboratorieforsøk).

Forventet nytteverdi

Prosjektet vil gi informasjon om:
• Maksimal ferskvannsfoss kan være tilstrekkelig behandling i seg selv.
• Ferskvann etterfulgt av maksimal foss sin isolerte effekt på fastsittende lus sammenlignet med første forsøk.
• Maksimal anbefalt fossekraft går over den bevegelige lakselusa sin evne til å stå imot fossen og/eller ferskvannsbehandlingen. (Resultat fra første forsøk gir ikke entydige resultat fra fossen på bevegelige lus. Men foss etterfulgt av ferskvann og tre timer ferskvann etterfulgt av foss gav bedre resultat enn bare tre timer ferskvann. Kanskje kan det tyde på at en kraftigere foss kan være avgjørende.) Mekanisk behandling i forbindelse med ferskvannsbehandling er vist å stå for en betydelig del av avlusingen i brønnbåtbehandlinger.
• Foss både før og etter gir en tilleggseffekt.
• Effekt i kombinasjon med behandling med temperert vann.

Nytteverdien i et litt lengre perspektiv er større. Dersom testresultatene kan gjenskapes og man får kunnskap til å kunne utføre fullskala behandling sammen med ferskvannsbehandling om bord i brønnbåt kan det bety reduksjon av behandlingstid fra seks–åtte timer ned til tre timer i tillegg til at man får bedre avlusingseffekt. Kortere behandlingstid har mange fordeler:
• Mindre stress på fisken.
• Lavere kostnad for oppdretter.
• Høyrere beredskap på miljøvennlig metode.
• Gjenbruk av vann kan trolig dobles grunnet kortere behandlingstid – dette gir en ytterligere effektivitetsgevinst.

Fossen vil være et nytt verktøy som kan integreres om bord i brønnbåter på det utstyret som uansett må brukes i forbindelse med ferskvannsbehandling. Nytteverdien for oppdrettsnæringen kan derfor komme raskt dersom resultatene tilsier det. Man skal heller ikke utelukke andre behandlingsplattformer der fossen kan brukes.

Gjennomføring

For å oppnå delmålene i prosjektet er arbeidet delt inn i fire arbeidspakker (AP).

AP 1: Modifisere prototype (lab-skala)
• Bygge ny overdel til prototypen med mulighet til å justere trykk, vannhastighet og antall dyser.
• Teste og justere modifisert prototype (lab-skala) uten fisk.

AP 2: Finne maksimalt anbefalt “fossekraft”
Gjennom testing med prototypen av “Fossefall” (utviklet av daglig leder i K. Strømmen Lakseoppdrett, Sven Jørgen Strømmen, i FHF-prosjekt 901233) vil det undersøkes hva som er maksimalt anbefalt fossekraft. 
• Utføre pilotstudie med avlivede fisk.
• Individmerke tilstrekkelig mengde fisk med ulik størrelse.
• Sende tilstrekkelig mengde fisk gjennom behandlingssystemet med ulike tilpassinger av fossen, og med økende trykk.
• Utføre umiddelbar evaluering av fiskevelferd – og stoppe forsøket ved observasjoner av skade eller negativ påvirkning av fiskevelferden.
• Overvåke behandlet fisk i “common garden” (merket fisk fra ulike grupper går i samme kar) i 14 dager. Effekt på fisken med hensyn til sår/skader og vekst (individuell veiing i forbindelse med evaluering behandlingsdag og dag 14) vil observeres i inntil 14 dager etter behandling.
• Analysere resultat for å finne maksimal trykk, vannhastighet og antall stråler uten uakseptable effekter på fisken også med hensyn til fiskestørrelse. 

Effekt av behandling på relevante velferdsmål blir gjort i henhold til protokollene som er utarbeidet og under publisering i “Kunnskapssammenstilling om fiskevelferd for laks og regnbueørret i oppdrett (FISHWELL)” (FHF-901157). Hud- og øyeskader vil evalueres. I arbeidet med FISHWELL-prosjektet har det blitt klart at slimlagstatus er vanskelig å evaluere operasjonelt, og noen protokoll for dette er ikke utarbeidet. Slimlagstatus vil likevel gis en kvalitativ evaluering. Samme person vil evaluere alle fisk og vedkommende vil ikke kjenne behandlingshistorikk til fiskene. Evalueringen vil derfor ikke kunne påvirkes av evaluatorens forventning (bias). Alle fisk vil være individmerket og vektutvikling mellom behandling og forsøksavslutning vil brukes som mål på appetitt i perioden etter behandling. Eventuell dødelighet registreres daglig.

AP 3: Teste avlusingseffekt

Laks med fastsittende stadier og adulte stadier av lakselus vil få behandling av prototypen av fossen ved maksimal anbefalt fossekraft identifisert i AP 2. Det blir i tillegg testet effekt av foss kombinert med høy-temperaturbehandling. Forsøk med fastsittende og voksne lus kjøres separat. Fastsittende lus flytter seg ikke mellom fisk, så individmerkede fisk som har vært gjennom ulike behandlinger kan holdes i samme kar etter behandling for overvåking av utvikling i lusetall. Man vil bruke fisk som varierer i størrelse, innenfor intervallet 400–2000 g, og randomisere allokeringen av disse til ulike behandlinger. Eventuell størrelsesavhengig behandlingseffektivitet vil avdekkes ved å benytte størrelse som kovariat i analysen.

Forsøk med fastsittende lus
• Påluse individmerkede fisk.
• Gjennomføre forsøk med tilstrekkelig antall fisk til å dokumentere 1) tre timer ferskvann etterfulgt av foss, 2) foss etterfulgt av tre timer ferskvannsbehandling, 3) foss etterfulgt av tre timer ferskvannsbehandling etterfulgt av foss, 4a) temperert behandling etterfulgt av foss, 4b) temperert behandling etterfulgt av foss med sjøvann og 5) åtte timer ferskvann etterfulgt av foss. I tillegg må det gjennomføres kontroll med 6) kun temperert behandling og 7) kun ferskvannsbad.
• Registrere avlusingseffekt og vurdere effekt på fisken med hensyn til sår/skader og slimlag etter behandling. Ny registrering 14 dager etter behandling. Beregning av vekst (veiing i forbindelse med første og andre gangs lusetelling).
• Analysere resultat.

Forsøk med bevegelige lus
• Påluse fisk.
• Utføre samme behandlinger som i forsøk med fastsittende lus.
• Registrere avlusingseffekt og vurdere effekt på fisken med hensyn til sår/skader og slimlag etter behandling. Ingen oppbevaring i 2 uker etter behandling.
• Analysere resultat.

Forsøk med thermoavlusing og sjøvannsfoss
• Om thermoavlusing med etterfølgende ferskvannsfoss viser seg effektivt testes det om man kan oppnå tilsvarende resultat med sjøvann i fossen. Det er ikke praktisk gjennomførbart å gjøre dette samtidig som de andre behandlingene.

AP 4: Sluttrapport
• Faglig rapport som sammenligner resultat med resultatene i FHF-prosjekt 901233 og konkluderer med hvilken behandling som gir best resultat i kombinasjon med ferskvannsbehandling, og vurdere potensialet for bruk av fossefall i kombinasjon med behandling av temperert vann.

Formidlingsplan

• Presentasjon av resultater fra “Fossefall for lakseluskontroll” og planer for videre arbeid i “Fossefall for lakseluskontroll: Fase 2” på Rensefiskkonferansen og medikamentfri lakseluskontroll 2017.
• Presentasjon på FHF-stand, Aqua Nor 2017.
• Nyhetsbrev.
• Dele resultat på FHFs hjemmeside.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215