Prosjektnummer
901331
Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)
Utviklet ny kunnskap om sammenhengen mellom fôrsammensetning og helse/velferd for rensefisk som vil bidra til bedret fiskehelse og -velferd for berggylt og rognkjeks
Berggylt
• Berggylt bør ha fôr som er prosessert ved lave temperaturer (agglomeriering eller kaldekstrudering) for sterkere skjelett og mindre deformiteter. Gir også lavere dødelighet hosberggyltyngel.
• Fettnivå i fôr over 12 % bør være i form av marine fosfolipider.
• 20 % fettinnhold i fôr med høy andel marine fosfolipider (40 %) ga økt vekt, delvis som fett i muskel og lever, samt bedre tarmhelse.
• Økt innhold av marine fosfolipider i fôret kan muligens brukes som en strategi for å øke energireservene og velferdsstatusen hos berggylt i forkant av vintermånedene.
• Fôr med marine ingredienser av høy kvalitet dekker behovet for de fleste vannløselige vitaminer, med unntak av vitamin C. Behovet for vitamin C dekkes ved 170 mg/kg tørt fôr.
• Samspill mellom kobber og sink gjør at det foreslås tilsetning på henholdsvis 15 og 90 mg/kg.
• For mangan anbefales opp til 16 mg/kg. Flere undersøkelser må til for å gi klare svar på behov for ulike vitaminer og mineraler hos berggylt.
• Krill og fjørfeprodukter er aktuelle råvarer som kan redusere innblandingen av kostbart torskemuskel- og rekemel i fôr til berggylt. Total utbytting av disse ingrediensene i fôr til berggylt på 30–70 g ga redusert overlevelse og signifikant lavere vekst. Innblandingsnivå og tilsetning av enkeltkomponenter må optimaliseres for å finne en kombinasjon som kan erstatte dagens standard.
Rognkjeks
• Fettnivå i fôr over 12 % bør være i form av marine fosfolipider.
• 20 % fettinnhold i fôr med høy andel marine fosfolipider (40 %) ga økt vekt, delvis som fett i muskel og lever, samt bedre tarmhelse.
• Økt innhold av marine fosfolipider i fôret kan muligens brukes som en strategi for å øke energireservene og velferdsstatusen hos berggylt i forkant av vintermånedene.
• Fôr med marine ingredienser av høy kvalitet dekker behovet for de fleste vannløselige vitaminer, med unntak av vitamin C. Behovet for vitamin C dekkes ved 170 mg/kg tørt fôr.
• Samspill mellom kobber og sink gjør at det foreslås tilsetning på henholdsvis 15 og 90 mg/kg.
• For mangan anbefales opp til 16 mg/kg. Flere undersøkelser må til for å gi klare svar på behov for ulike vitaminer og mineraler hos berggylt.
• Krill og fjørfeprodukter er aktuelle råvarer som kan redusere innblandingen av kostbart torskemuskel- og rekemel i fôr til berggylt. Total utbytting av disse ingrediensene i fôr til berggylt på 30–70 g ga redusert overlevelse og signifikant lavere vekst. Innblandingsnivå og tilsetning av enkeltkomponenter må optimaliseres for å finne en kombinasjon som kan erstatte dagens standard.
Rognkjeks
• Fôr med 55 % protein, 17 % fett og 6 % karbohydrat ga raskest vekst mens høyere (68 %) og lavere (43 %) proteininnhold ga suboptimal immunrespons.
• Høyt nivå av fett i fôr ga høyere nivå av fett i lever og muskel.
• Tarmsystemet hos rognkjeks er velutviklet, men pH i mage hos rognkjeks faller ikke før fisken er ca. 1,0–1,5 gram. Dette gjør at den må ha agglomerert eller kaldekstrudert fôr til den når denne størrelsen.
• Rognkjeksens kapasitet til å fordøye næringsstoffer er høy for fett, middels for protein og lav for karbohydrater (stivelse). Ved å bytte ut fett mot karbohydrater kan man til en viss grad styre veksthastigheten, men konsekvenser av ulik kroppssammensetning bør undersøkes.
• Det kan være nødvendig å tilsette mer kolin i fôrene enn det som ble brukt i forsøksfôrene for å bedre transporten av fett fra tarm lever og kropp.
• Vitamin C-behovet hos rognkjeks er antagelig høyere enn hos laks (>360 mg/kg), mens behovet for de fleste andre vitaminene og mineralene ligger på lignende nivå som hos andre arter. Man fant en positiv effekt av antioksidanter på alvorlighetsgrad av katarakt. Videre arbeid bør inkludere finjustering av fôrnivå av vitamin C, E og astaxantin sammen med andre antioksidanter og utvalgte mineraler for å motvirke katarakt.
• Den høye forekomsten av katarakt med alle diettene i dette prosjektet kan tyde på at man bør tenke nytt når det gjelder fôrsammensetning for rognkjeks, deriblant undersøke om mindre næringstette fôr gir bedre osmoregulering og dermed lavere innslag av katarakt.
• Tarmsystemet hos rognkjeks er velutviklet, men pH i mage hos rognkjeks faller ikke før fisken er ca. 1,0–1,5 gram. Dette gjør at den må ha agglomerert eller kaldekstrudert fôr til den når denne størrelsen.
• Rognkjeksens kapasitet til å fordøye næringsstoffer er høy for fett, middels for protein og lav for karbohydrater (stivelse). Ved å bytte ut fett mot karbohydrater kan man til en viss grad styre veksthastigheten, men konsekvenser av ulik kroppssammensetning bør undersøkes.
• Det kan være nødvendig å tilsette mer kolin i fôrene enn det som ble brukt i forsøksfôrene for å bedre transporten av fett fra tarm lever og kropp.
• Vitamin C-behovet hos rognkjeks er antagelig høyere enn hos laks (>360 mg/kg), mens behovet for de fleste andre vitaminene og mineralene ligger på lignende nivå som hos andre arter. Man fant en positiv effekt av antioksidanter på alvorlighetsgrad av katarakt. Videre arbeid bør inkludere finjustering av fôrnivå av vitamin C, E og astaxantin sammen med andre antioksidanter og utvalgte mineraler for å motvirke katarakt.
• Den høye forekomsten av katarakt med alle diettene i dette prosjektet kan tyde på at man bør tenke nytt når det gjelder fôrsammensetning for rognkjeks, deriblant undersøke om mindre næringstette fôr gir bedre osmoregulering og dermed lavere innslag av katarakt.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Berggylt
Berggylt bør i alle livsstadier tilbys fôr som er prosessert ved lave temperaturer, som agglomerering eller kaldekstrudering, fordi dette gir bedre mineralisering og mindre deformiteter, og også redusert dødelighet hos berggyltyngel.
Berggylt bør i alle livsstadier tilbys fôr som er prosessert ved lave temperaturer, som agglomerering eller kaldekstrudering, fordi dette gir bedre mineralisering og mindre deformiteter, og også redusert dødelighet hos berggyltyngel.
Skal nivået av fett eller fosfolipider i fôr til berggylt økes bør dette skje i form av marine fosfolipider. Høyt fettinnhold og høy andel marine fosfolipider ga økt vekst hos berggylt, delvis som fett i muskel og lever, samt bedre tarmhelse. Økt innhold av marine fosfolipider i fôret kan muligens brukes som en strategi for å øke energireservene og velferdsstatusen hos berggylt i forkant av vintermånedene.
Fordi det benyttes råvarer av høy kvalitet i fôr til berggylt er det lite behov for å tilsette ekstra vannløselige vitaminer, med unntak av vitamin C. Behovet for vitamin C dekkes ved 170 mg/kg tørt fôr.
Enkelte mineraler er vanskelig tilgjengelige for berggylt sannsynligvis fordi den mangler mage med lav pH. Samspill mellom kobber og sink gjør at prosjektet foreslår tilsetning på henholdsvis 15 og 90 mg/kg. For mangan anbefales opp til 16 mg/kg. Flere undersøkelser må til for å gi klare svar på behov for ulike vitaminer og mineraler hos berggylt.
Krill- og fjørfeprodukter er aktuelle råvarer som kan redusere innblandingen av kostbart torskemuskel- og rekemel i fôr til berggylt. Total utbytting av disse ingrediensene i fôr til berggylt på 30–70 g ga redusert overlevelse og signifikant lavere vekst. Innblandingsnivå og tilsetning av enkeltkomponenter må optimaliseres for å finne en kombinasjon som kan erstatte dagens standard.
Rognkjeks
Rognkjeks har et velutviklet tarmsystem, men pH i magen faller først ved 1,0–1,5 gram. Rognkjeksen bør derfor tilbys agglomerert eller kaldekstrudert fôr fram til denne størrelsen.
Rognkjeks har et velutviklet tarmsystem, men pH i magen faller først ved 1,0–1,5 gram. Rognkjeksen bør derfor tilbys agglomerert eller kaldekstrudert fôr fram til denne størrelsen.
Fôr med 55 % protein, 17 % fett og 6 % karbohydrat ga raskest vekst, mens høyere og lavere proteinnivå ga suboptimal immunrespons. Høyt nivå av fett i fôret ga høyt nivå av fett i lever, muskel og i blindtarmene.
Rognkjeks har høy kapasitet til å fordøye fett, medium kapasitet for protein, og lav for karbohydrater. Det kan være nødvendig å tilsette mer kolin i fôrene for å bedre transporten av fett fra tarm til lever og kropp. Veksten kan til en viss grad styres ved å bytte fett mot karbohydrater, men konsekvensen av ulik kroppssammensetning bør undersøkes.
Behovet for vitamin C er trolig høyere enn for laks (>360 mg/kg), mens behovet for andre mikronæringsstoffer tilsvarer behovet hos andre arter. Ekstra antioksidanter reduserte alvorlighetsgraden av katarakt noe. Finjustering av vitamin C, vitamin E og astaxantin og andre antioksidanter og utvalgte mineraler er nødvendig. Den høye forekomsten av katarakt i prosjektet tyder på en bør tenke nytt i forhold til fôrsammensetning for rognkjeks, bl.a. undersøke om mindre næringstette fôr gir bedre osmoregulering og dermed katarakt.
Riktig fôrsammensetning er essensielt for å få en robust fisk med god helse og velferd. Resultater fra prosjektet har allerede blitt implementert i produksjon fôr til berggylt og rognkjeks. Resultatene vil legge et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å forstå ernæringsbehov og riktig fôrsammensetning for berggylt og rognkjeks og det bygges videre på resultatene i nye prosjekter om fôr i merd. Skal man kunne bruke rensefisk forsvarlig er kunnskap om fôr og ernæring helt avgjørende.
-
Faktaark: Ekstrudert fôr – for hardt uten mage!
Nofima. April 2021. Av Katerina Kousoulaki og Ingrid Lein.
-
Faktaark: Hovednæringsstoff i fôr til rognkjeks
Nofima. September 2019. Av Gerd Marit Berge (Nofima), Ingrid Lein (Nofima), Øystein Sæle (HI) og Trond Kortner (NMBU).
-
Nofima. Rapport 31/2021. 30. september 2021. Av Ingrid Lein (Nofima), Gerd Marit Berge (Nofima), André Sture Bogevik (Nofima), Grete Bæverfjord (Nofima), Kristin Hamre (Havforskningsinstituttet (HI)), Grete Hansen Aas (NTNU Ålesund), Trond Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen), Katerina Kousoulaki (Nofima), Åshild Krogdahl (NMBU Veterinærhøgskolen), Sofie Remø (HI) og Øystein Sæle (HI).
-
Nofima. Rapport 28/2021. 23. september 2021. Av Ingrid Lein (Nofima), Gerd Marit Berge (Nofima), André Sture Bogevik (Nofima), Kristin Hamre (Havforskningsinstituttet (HI)), Grete Hansen Aas (NTNU Ålesund), Trond Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen), Katerina Kousoulaki (Nofima), Åshild Krogdahl(NMBU Veterinærhøgskolen), Sofie Remø (HI) og Øystein Sæle (HI).
Bruk av rensefisk er en viktig ikke-medikamentell metode for bekjempelse av lakselus. Produksjonen av oppdrettet rensefisk øker raskt, og produksjonen av rognkjeks forventes i 2017 å nå over 30 millioner. Målet er at næringen skal bli selvforsynt med robust rognkjeks og berggylt med solid helse- og ernæringsstatus, noe som er en forutsetning for at rensefisken skal trives i laksemerdene og gjøre jobben sin der. Økt overlevelse og velferd hos rensefisken er også viktig for næringens omdømme. For å oppnå dette må fisken gis riktig fôr.
Kunnskap om optimal sammensetning av fôr omfatter både balanse mellom hovednæringsstoffer, og behov for essensielle næringsstoffer og mikronæringsstoffer. Det er også viktig å kjenne behovet for energi i forhold til protein, slik at man kan legge til rette for optimal tilvekst for den enkelte art.
I følge FHFs handlingsplan for 2017 er det et mål å utvikle kunnskap og verktøy som sikrer effektiv forebygging og kontroll av lakselus med minst mulig medikamentbruk, og å utvikle kunnskap og verktøy for miljømessig akseptert lakseoppdrett. Forskning for å videreutvikle og implementere kunnskap om kontrollert produksjon og vellykket bruk av rensefisk er et prioritert område.
Kunnskap om optimal sammensetning av fôr omfatter både balanse mellom hovednæringsstoffer, og behov for essensielle næringsstoffer og mikronæringsstoffer. Det er også viktig å kjenne behovet for energi i forhold til protein, slik at man kan legge til rette for optimal tilvekst for den enkelte art.
I følge FHFs handlingsplan for 2017 er det et mål å utvikle kunnskap og verktøy som sikrer effektiv forebygging og kontroll av lakselus med minst mulig medikamentbruk, og å utvikle kunnskap og verktøy for miljømessig akseptert lakseoppdrett. Forskning for å videreutvikle og implementere kunnskap om kontrollert produksjon og vellykket bruk av rensefisk er et prioritert område.
Å styrke kunnskapsgrunnlaget innen ernæring og fôring for å kunne utvikle fôr og fôringsstrategier som sikrer at det produseres rensefisk med god overlevelse, helse og velferd, og som fungerer effektivt som lusespisere.
Delmål
1) Å klarlegge effekter av ulik balanse mellom energi, protein, fett og karbohydrater hos begge arter (rognkjeks og berggylt).
2) Å kartlegge behov for vitaminer og mineraler hos begge arter.
3) Å klarlegge hvordan ulik teknologi i fôrproduksjonen påvirker fôrutnytting og utvikling hos berggylt, med spesiell vekt på tilvekst og utvikling av deformiteter.
4) Å klarlegge om utvikling av katarakt hos rognkjeks har sammenheng med nivå av essensielle aminosyrer i fôret.
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å:
• Bidra til økt overlevelse, helse og velferd hos rognkjeks og berggylt gjennom optimalisering av fôrsammensetning.
• Bidra til økt overlevelse, helse og velferd hos rognkjeks og berggylt gjennom optimalisering av fôrsammensetning.
• Gi kunnskap om artsspesifikke ernæringsbehov hos rognkjeks og berggylt.
• Bidra til å bedre næringens omdømme gjennom bedre overlevelse, helse og velferd hos rensefisken.
• Bidra til at næringen på en forsvarlig måte blir selvforsynt med oppdrettet rensefisk med god overlevelse og helse.
• Bidra til bedre overlevelse og helse både i produksjonsfasen og i merdfasen, og dermed bidra til bedre resultat både hos rensefiskoppdrettere og hos lakseoppdrettere.
• Gi verdifull informasjon som kan benyttes direkte i produksjonen av fôr til rensefisk.
Kunnskap om ernæringsbehovet hos dyr i oppdrett er grunnleggende for å kunne produsere friske dyr. Til nå har det ikke vært gjennomført slike studier for rensefisk.
Prosjektet skal gjennomføres med tett samarbeid mellom de involverte instituttene. Nofima vil være administrativ leder av prosjektet.
Fordeling mellom instituttene blir som følger:
• Alle fôringsforsøk med berggylt og rognkjeks vil bli gjennomført hos Nofima på Sunndalsøra.
Fordeling mellom instituttene blir som følger:
• Alle fôringsforsøk med berggylt og rognkjeks vil bli gjennomført hos Nofima på Sunndalsøra.
• Nofima i Bergen vil være ansvarlig for all produksjon av forsøksfôr, inkludert tekniske analyser av fôr. Samarbeidspartnerne vil sammen bli enige om formulering av de ulike forsøksfôrene.
• NIFES vil ha hovedansvar for kjemiske analyser av forsøksfôr og fisk.
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vil ha ansvar for arbeidet med tarmhelse og immunrespons i sammenheng med ernæring.
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vil ha ansvar for arbeidet med tarmhelse og immunrespons i sammenheng med ernæring.
• Nofima vil ha ansvar for analyser av beindeformiteter (mammografi, evt. beinfarging for små fisk).
• NTNU Ålesund vil delta i arbeidet med å designe fôr for bruk i merd, og i eventuell uttesting av dette fôret. Dette vil skje i siste fase av prosjektet.
• NTNU Ålesund vil delta i arbeidet med å designe fôr for bruk i merd, og i eventuell uttesting av dette fôret. Dette vil skje i siste fase av prosjektet.
Forsøkene vil i hovedsak bli kjørt i små kar (150 l) under kontrollerte forhold i respirasjonsavdelingen på Sunndalsøra. Dette gir svært god kontroll over miljøbetingelsene, og gir samtidig mulighet til å teste flere forsøksfaktorer med flere gjentak for å oppnå statistisk sikre resultater.
Prosjektet består av følgende sju arbeidspakker (AP-er):
Prosjektet består av følgende sju arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Effekt av fôrets fysiske kvalitet på opptak av næringsstoffer hos berggylt (Ansvarlig: Nofima)
AP 2: Hovednæringsstoffer til berggylt og rognkjeks (Ansvarlig: NIFES og Nofima)
AP 3: Mikronæringsstoffer til berggylt og rognkjeks (Ansvarlig: NIFES)
AP 4: Fôrråstoff til berggylt og rognkjeks (Ansvarlig: Nofima)
AP 5: Aminosyrer og katarakt hos rognkjeks (Ansvarlig: NIFES)
AP 6: Tarmhelse og immunforsvar hos berggylt og rognkjeks (Ansvarlig: NMBU)
AP 7: Fôrkonsept i sjø til berggylt og rognkjeks. Dette er en integrert del av alle arbeidspakker og blir beskrevet nærmere i revidert prosjektplan.
Resultatene vil bli:
• fortløpende formidlet i møter medstyringsgruppen
• formidlet på FHF sine dialogmøter for rensefisk
• presentert på ulike nasjonale møter, bl.a. Rensefiskkonferansen
• formidlet gjennom minimum fire faktark i løpet av prosjektperioden
• presentert på internasjonale vitenskapelige konferanser som f.eks. European Aquaculture Society (EAS)-konferansen
Det skal publiseres minimum en populærvitenskapelig artikkel fra prosjektet.
Resultatene skal sessuten publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Manus til minimum en artikkel skal være klar i løpet av prosjektperioden.
• fortløpende formidlet i møter medstyringsgruppen
• formidlet på FHF sine dialogmøter for rensefisk
• presentert på ulike nasjonale møter, bl.a. Rensefiskkonferansen
• formidlet gjennom minimum fire faktark i løpet av prosjektperioden
• presentert på internasjonale vitenskapelige konferanser som f.eks. European Aquaculture Society (EAS)-konferansen
Det skal publiseres minimum en populærvitenskapelig artikkel fra prosjektet.
Resultatene skal sessuten publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Manus til minimum en artikkel skal være klar i løpet av prosjektperioden.
-
Nofima. Rapport 28/2021. 23. september 2021. Av Ingrid Lein (Nofima), Gerd Marit Berge (Nofima), André Sture Bogevik (Nofima), Kristin Hamre (Havforskningsinstituttet (HI)), Grete Hansen Aas (NTNU Ålesund), Trond Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen), Katerina Kousoulaki (Nofima), Åshild Krogdahl(NMBU Veterinærhøgskolen), Sofie Remø (HI) og Øystein Sæle (HI).
-
Nofima. Rapport 31/2021. 30. september 2021. Av Ingrid Lein (Nofima), Gerd Marit Berge (Nofima), André Sture Bogevik (Nofima), Grete Bæverfjord (Nofima), Kristin Hamre (Havforskningsinstituttet (HI)), Grete Hansen Aas (NTNU Ålesund), Trond Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen), Katerina Kousoulaki (Nofima), Åshild Krogdahl (NMBU Veterinærhøgskolen), Sofie Remø (HI) og Øystein Sæle (HI).