Fremtidige effekter av strukturering på sjø og på land

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har levert to rapporter. I den første beskrives drivkrefter for strukturering i fiskeflåten, både store makrotrender og drivkrefter på bedriftsnivå. Rapporten drøfter ulike mål for strukturering for de viktigste fartøygruppene både i torskefiskeriene og pelagisk fiske. Rapporten peker på stor forskjell i strukturutvikling mellom gruppene. Den andre rapporter omhandler strukturelle endringer i industrien. Fokus har vært på hvordan endringer i flåtens landingsmønster påvirker industrien, og har sett på effektene av færre og større landinger, sesongprofil, geografisk fordeling av landingene, kvalitet og øvrig sammensetning av fangsten.

Hvordan struktureringen av fiskeflåten organiseres, i praksis hvordan markedet for kapasitetstilpasning organiseres, er et av de kraftigste fiskeripolitiske virkemidlene som dagens myndigheter har. Det er nyttig å kunne forutse konsekvenser (som for eksempel strukturelle, økonomiske, fordelingsmessige og demografiske) av ulike strukturordninger (reguleringer) som kan tenkes satt ut i livet. I dette prosjektet har derfor mye av oppmerksomheten vært rettet mot å forstå hvordan strukturvirkemidlet virker. Denne kunnskapen er viktig for å oppnå de strukturelle effektene som er ønsket, og samtidig som man kan hensynta andre politiske mål enn de rent fiskeripolitiske.

Større og færre landinger bidrar til reduksjon i antall bedrifter, og en reduksjon i antall steder som har fiskeindustri. Man ser også viktige endringer i det geografiske landingsmønsteret, hvor mer av landingene finner sted i Finnmark og Troms. På kommunenivå forefinnes store endringer i fordeling av aktivitet mellom kommunene. Landingsmønsteret påvirker helt klart strukturen i industrien, men det er samtidig viktig å påpeke at mange av de endringene man ser også skyldes generell samfunns- og næringsutvikling, og ikke minst fiskens vandringsmønster og tilgjengelighet.

Begge rapportene peker på viktige politiske utfordringer knyttet til strukturpolitikken, med dilemmaer knyttet til hvordan, hvor mye og hvor raskt man skal la fiskeflåten strukturere seg. Strukturpolitikken har stor evne til å utløse endring i flåtestrukturen, med konsekvenser for næringsstrukturen på land og demografien i kystsamfunnene. Det ligger dermed et stort politisk ansvar i strukturpolitikken, med behov for faglig kunnskap og bevisste politiske veivalg.