Banner Image

Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015

Prosjektnummer: 901248
Status: Avsluttet
Startdato: 20.04.2016
Sluttdato: 16.03.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utviklingen i klimagassutslipp fra norsk fiske, fra forbruk av drivstoff og kuldemedier, er estimert fra 2001 og frem til 2015 basert på data fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse og datainnsamling. Tallene sammenlignes med SSB sitt klimaregnskap for norsk fiske og fangst over den samme perioden.

For 2014 presenteres et mer detaljert regnskap for drivstofforbruket i flåten som forteller mer om hvordan forbruket fordeler seg. For årene før 2001 presenteres studier som har tatt for seg energibruk og klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten.

Basert på regnskapene gjennomført i dette prosjektet og tidligere studier konkluderes det at klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten har gått jevnt nedover de siste tiårene. Dette skyldes blant annet effektivisering og god ressurstilgang samt at kuldemedier med høyt globalt oppvarmingspotensial er skiftet ut med naturlige kuldemedier som ammoniakk og CO₂. Til tross for en nedadgående trend for flåten som helhet så observeres det også stor variasjon mellom fartøy som driver sammenlignbart fiske. Dette tyder på at mange fortsatt kan redusere sine klimagassutslipp og energibruk.

146 fartøy inngikk i intervjuundersøkelsen om hvilke kuldemedier de bruker. Dette er et lite antall sammenlignet med det totale antall fartøy i den norske flåten, men resultatene tyder på at bruken av hydrofluorkarbon (HFK)-gasser (freon (R22)-erstatninger) er mer utbredt enn det SSB legger til grunn i sine klimagassregnskap for norsk fiske og fangst.


FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Tall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser en total nedgang i CO₂-ekvivalenter fra ca. 1.250.000 tonn i 2001 til ca. 1.050.000 tonn i 2015 fra drivstoff i fiskeflåten. Dette utgjør 200.000 tonn CO₂-ekvivalenter og nedgangen er på ca. 16 %.

Dersom en tar med reduksjon i skadelige klimagasser, som er antatt også å utgjøre ca. 200.000 tonn CO₂-ekvivalenter, så er reduksjonen dobbelt så høy, altså ca. 32 %. 
 
For å innfri politiske målsettinger om reduserte utslipp (40 % reduksjon i CO₂-utslipp fra 2005 til 2030) så vil resultatene i rapporten bidra til å danne et beslutningsgrunnlag for om nedgangen, samt forventet fremtidig nedgang, er stor nok, eller om det må igangsettes ekstraordinære tiltak for å nå målene.
 
Resultatene i rapporten vil bli brukt i et annet prosjekt, “Klimaveikart for norsk fiskeflåte: Kartlegging av tiltak for å redusere CO₂-utslipp for fiskeflåten” (FHF-901339) for nettopp å gjøre vurderinger av tiltak.

Bakgrunn

Denne prosjektbeskrivelsen kommer som et resultat av et innspill fra Fiskebåt ved Jan Ivar Maråk, med ønske om oppdatert kunnskap om den norske fiskeflåtens klimagassutslipp.

Det er kun utslippene fra fiskefartøyene som ønskes kvantifisert og ikke utslippene for hele livsløpet til fiskeproduktene. Utslippene som skal kvantifiseres vil derfor være utslipp fra forbrenning av drivstoff og utslipp av kjølemedium (kun de med et globalt oppvarmingspotensial). I regnskapet vil de ulike klimagassutslippene regnes om til CO₂-ekvivalenter i henhold til FNs klimapanels retningslinjer.

Resultatmål

Å vise hvordan drivstofforbruket og klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten har utviklet seg over tid og hvor stort dette utslippet er i dag.

Forventet nytteverdi

Klimapåvirkning blir en stadig viktigere parameter for konkuranseevne og lønnsomhet, for eksempel via avgifter på energibruk og utslipp. Det er sannsynlig at klimagassutslippene fra den norske flåten har gått markant ned i de siste årene – i alle fall målt mot mengden mat produsert. Det skyldes bl.a. teknologiutvikling, effektivisering og gode bestander. Det er viktig å kvantifisere og dokumentere denne utviklingen. Det vil bidra til enda bedre og mer presis kunnskap om norsk sjømats klimaspor og det vil være viktig kunnskap i den videre utviklingen av norsk sjømat som en klimavennlig næring.

Gjennomføring

Kvantifisering av den norske flåtens klimaspor er ikke helt enkelt da det per i dag ikke finnes en datakilde som dekker hele flåten og de ulike typene klimagassutslipp som flåten er forbundet med. Det er en viktig forskjell mellom de to viktigste typene klimagassutslipp fra fiskeflåten: For forbruk av drivstoff er det flere relevante datakilder, men for utslipp av kjølemedium finnes det ingen helhetlige datakilder. Estimatene som ble benyttet i 2009 (Isaksen og Hermansen, “Refusjon av CO2- og grunnavgift i fiskeflåten”, Nofima 2009) viste at utslipp av kjølemedium kan være en like stor kilde til klimapåvirkning som forbrenning av drivstoff.

Med utgangpunkt i denne forskjellen deles arbeidet med klimaregnskapet opp i to hovedbolker:
1) Vise utviklingen i drivstofforbruket over tid estimert med utgangspunkt i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsdata. Presisjonen for denne metoden for å estimere det totale forbruket vurderes med hjelp av andre datakilder som innsamling av data fra ulike fartøygrupper, petroleumsinstituttet, garantikassen og NOx-fondet.

2) Estimere utslipp av kjølemedium med grunnlag av innsamling av data fra ulike fartøygrupper og undersøkelser blant de som selger og gjennomfører service på kjøleanlegg.

Det er foreløpig ukjent om det finnes datakilder som gjør det mulig å kvantifisere utslipp av kjølemedium bakover i tid, men dersom det ikke er mulig å tallfeste utviklingen, vil det beskrives kvalitativt hvordan reguleringer av hvilke typer kjølemedium som er tillatt og bedret kapasitetsutnyttelse i fiskeflåten har påvirket volumet av denne typen utslipp. 

Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk med COWI som underleverandør.

Formidlingsplan

Resultatene dokumenteres i rapport som blir tilgjengelig på FHFs nettside.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215