Banner Image

Program rensefisk: Smittefri rognkjeksrogn

Prosjektnummer: 901234
Status: Avsluttet
Startdato: 15.04.2016
Sluttdato: 06.09.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I prosjektet har en undersøkt effekt av standard stryking av rogn og melke, og kirurgisk uttak av gonader med hensyn til generelt bakterietall, og kjente patogener hos rognkjeks. Det ble ikke funnet store forskjeller mellom de to metodene, men det må understrekes at antall undersøkt fisk var lavt. Rogn ble gitt standardisert sjokk på ulike tider etter befruktning, og det ble vist at rogna er mest følsom den første uka etter befruktning, og i siste periode fram mot klekking. Det ble gjort forsøk med simulert seks timer transport på ulike tidspunkt etter befruktning. Rogna ble pakket tørt i transportkasser for laks med overrisling av vann fra våt sjøis.

Hovedfunn
• Bakterietallene både utvendig på stamfisken og i rognvæske og melke øker med tiden fisken står på land.
• Resultatene viser at rognkjeksrogn kan transporteres fuktig uten vann, og at temperaturen holder seg stabil under transporten når sjøis benyttes til å holde temperatur nede og fuktighet under transport.
• Rogna tålte transport en dag etter befruktning, deretter var den mer følsom fram mot øyerognstadiet, og i siste periode fram mot klekking. Rogna kan transporteres trygt fra ca. 50–60 døgngrader etter befruktning fram til ca. 240 døgngrader på samme måte som lakserogn.
• Det ble gjort en serie desinfeksjonsforsøk. To midler, Ovadine (jod) og glutaraldehyd ble testet under befruktning, like etter befruktning, og ved øyerognstadiet. Metodene som ble testet ga ikke tilfredsstillende resultat under og like etter befruktning, men tyder på at desinfisering av øyerogn gir økt klekkeprosent.


FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Det er som følge av resultater fra prosjektet gjort endringer i praksis i hvordan man behandler stamfisk og rogn.
 
Stamfisken holdes nå kun et par dager på land etter fangst fordi det er vist at bakterietallene både utvendig på stamfisken og i rognvæske og melke øker med tiden fisken står på land.
 
Transportmetoden som er demonstrert i prosjektet er tatt i bruk kommersielt allerede før prosjektet er ferdigstilt.
 
Næringen har fulgt prosjektet tett og tatt i bruk resultater underveis i prosjektløpet.

Bakgrunn

Produksjonen av rognkjeks vokser raskt, men arten er utsatt for sykdom, også før vaksinering og utsett i sjø. Det er derfor behov for å utvikle metodikk for høsting av rogn/melke, og desinfisering av rogn som kan redusere risikoen for smitte. Det transporteres i dag mye ubefruktet rogn med varierende resultat. Transport av befruktet rogn er økende. Det er derfor behov for kunnskap om hvilke stadier som er egnet for transport, og for standardiserte transportmetoder som gir god overlevelse.
 
Prosjektet er en oppfølging av arbeidet som gjøres på rognproduksjon innen prosjektet “Program rensefisk: Berggylt stamfiskhold” (FHF-900977). Desinfeksjon av rogn er direkte knyttet til arbeidet med å utvikle metodikk for produksjon av singelegg i overnevnte prosjekt.
 
Rensefisk er et viktig middel for kontroll av lakselus, og det er derfor essensielt å utvikle en effektiv produksjon av frisk rensefisk. Nofima har som mål å bidra i havbruksnæringens arbeid for å kontrollere lakselus, bl.a. gjennom å utvikle gode metoder for produksjon av robust rensefisk. Nofima har de siste tre årene hatt et instituttstrategisk program på rognkjeks med en internfinansiering på kr 3 millioner per år.

Resultatmål

• Å utvikle en standardisert metode for høsting av smittefri rogn og melke fra rognkjeks.
• Å utvikle en trygg og effektiv måte for desinfeksjon av rognkjeksrogn før og/eller etter befruktning.
• Å skaffe kunnskap om når rognkjeksrogn er mest/minst følsom for håndtering.


Forventet nytteverdi

Det rapporteres om til dels store tap på grunn av bakteriesykdommer i yngelanleggene før vaksinering. Det rapporteres også om varierende, men opp til 90 % tap i forbindelse med transport av ubefruktet rogn. Det er behov for transport av befruktet rogn, men det eksisterer ikke kunnskap om hvilke stadier som er best egnet for transport, eller hvilken transportmetode som er best.
 
Dersom en når målene i prosjektet vil en oppnå en mer forutsigbar produksjon av frisk og robust rognkjeks. Dette betyr økt lønnsomhet i yngelanleggene samtidig som det på grunn av større stabilitet i produksjonen blir lettere å planlegge utsett av rognkjeks i lakseanlegg.

Gjennomføring

Prosjektarbeidet er organisert i følgende arbeidspakker (APer):

AP 1: Effekt av kirurgisk uttak av gonader
AP1.1 Kirurgisk uttak av gonader
Fisken bedøves og avlives ved slag i hodet. Deretter henges fisken opp etter sporen før den tørkes med tørkepapir, og åpnes i buken. Hos hanfisk tas hele gonaden ut og legges i en ren beholder. Hos hunfisk åpnes gonaden med skalpell, og rogna ledes ned i en ren beholder.

AP 1.2 Stryking av rogn og melke
Fisken bedøves før stryking. Hunfisken tørkes med tørkepapir før hinnen i gattåpningen brytes, og rogna strykes ned i en ren beholder. Når hinnen i gattet er brutt, er det lett at bakterier og virus kan trenge inn i gonaden, og dermed overføre smitte til gjenværende oocytter i gonaden. Smitte kan også overføres fra tarmen. Hanfisk tørkes med papir før melke strykes i ren beholder.

Uttak av rogn fra hunfisk vil foregå hos fisker Tor Gunnar Oterlei på Averøy. Der er det lokaler som er egnet for formålet, og en unngår transport av stamfisk. Fordi få av hanfisken som fanges i Midt-Norge slipper melke vil forsøkene med hanfisk foregå hos Norland Rensefisk på Lovund.
 
Prøvetaking/analyser
Prøver for PCR-analyse av atypisk furunculose, Vibrio Anguillarum og Pasteurella sp. tas fra rognvæske og melke, evt. fra innhold i rogn. I tillegg skal gjelleprøver analyseres for amøbegjellesykdom (AGD), og nyreprøve for infeksiøs pankreasnekrose (IPN)-virus. Det tas forbehold om at analyse for V. Anguillarium blir ferdig utviklet i tide.

Ansvarlig for PCR-analysene: Patogen.

I tillegg til PCR-analyser skal det gjøres bakterieutstryk for å undersøke generelt bakterieinnhold, ikke bare patogener. Det skal gjøres utstryk på blodagar og marin agar fra hud, rognvæske og spermvæske.
 
AP 2: Desinfeksjon av ubefruktet rogn
AP 2.1 Bestemmelse av innhold av elektrolytter i rognvæske
Det er aktuelt å bruke en fysiologisk væske i det videre arbeidet med desinfeksjon av ubefruktet rogn. Det er viktig å kjenne sammensetning av rognvæsken for å avgjøre om man kan benytte ferdige løsninger som for eksempel Ringers løsning, eller om det må lage en egen løsning.

Dette legges opp slik:
• Rogn fra 5 hunfisk strykes, og rognvæske siles fra, pH måles.
• Rognvæsken fortynnes med avionisert vann til den får en viskositet som kan brukes i analysator.
• Rognvæske fryses ved -20°C, og fraktes frossen til laboratoriet ved Molde sykehus.
• Analyseres for innhold av elektrolytter ved Molde sykehus.

AP 2.2 Desinfeksjonsmiddel og befruktningstidspunkt
Ved desinfeksjon av rogn før den er herdet er det en risiko for at desinfeksjonsmiddelet skal trenge inn i egget, enten gjennom mikrofylen, dvs. åpningen hvor spermcellen trenger inn i egget, eller gjennom eggeskallet. Dette kan påvirke både befruktning og utvikling av fosteret.

I dette forsøket vil man undersøke:
1) effektiviteten av de tre desinfeksjonsmidlene glutaraldehyd og Pyceze® og jod i reduksjon av bakterietall på ubefruktet rogn
2) hvordan de tre desinfeksjonsmidlene påvirker befruktning og klekking
3) forskjell i bakterietall på rogn fra ulike hunfisk

Forsøket vil bli utført i småskala inkubatorer, med rogn fra flere hunfisk/behandling.

Rogn strykes etter standard metode, og melke ekstraheres fra dissekert gonade.

Rogna fordeles i små enheter. Deretter tilsettes enten glutaraldehyd, jod eller Pyceze® . Rogna skylles med en fysiologisk løsning etter henholdsvis 4, 10 og 30 minutters behandling. Deretter tilsettes en definert mengde sperm før rogna skylles med finfiltrert, UV-behandlet sjøvann. Rogna legges til sist i småskala inkubatorer hvor den holdes fram til klekking.

Registreringer/analyser
Forekomst av bakterier før og etter behandling
• Befruktningsprosent, beregnes ved øyerognstadiet
• Klekkeprosent
• Eventuell feilutvikling foster

Prøvetaking
Det skal gjøres utstryk på blodagar og marin agar fra overflaten på rogna før og etter desinfeksjon, og deretter ved 2–3 tidspunkt i perioden fram til klekking for å dokumentere effekten av de ulike
desinfeksjonsmidlene.

I tillegg skal det ved oppstart gjøres PCR-analyse på prøver fra rogn og sperm samt utvalgte organer som beskrevet under AP1 for å undersøke om stamfisken er bærere av kjente patogene agens.

Detaljerte uttaksprosedyrer vil bli utarbeidet i prosjektet i tillegg til bruk av allerede eksisterende protokoller utarbeidet av Patogen.
 
AP 2.3 Desinfeksjon av befruktet rogn
Desinfeksjon av nybefruktet rogn benyttes rutinemessig for laks- og ørretrogn. Det er ønskelig å kunne gjøre det samme for rognkjeks, men fordi rogna kleber seg sammen i kontakt med sjøvann vil det være vanskelig å nå all rogn. Dette vil bli enklere dersom en enten kan hindre at limlaget utvikles, eller kan løse opp limlaget etter befruktning. Det arbeides med utvikling av slike metoder, men en er ennå ikke helt i mål med metodikken med hensyn til befruktningsresultat.

I dette forsøket vil man undersøke:
1) Hvor effektiv desinfisering av klebrig rogn er sammenlignet med desinfeksjon av single egg (etter behandling med protease)?
2) Hvordan påvirker desinfisering av nybefruktet rogn prosent befruktning og klekking, og fosterutvikling?

Forsøket vil bli gjennomført i småskala rogninkubatorer. Rogn vil bli strøket fra 2–3 hunfisk, og gonade dissekeres fra 2–3 hanfisk. Halvparten av rogna behandles med protease etter metode utviklet i FHF-prosjektet “Program rensefisk: Berggylt stamfiskhold” (FHF-900977) for å produsere singelegg. Resten av rogna holdes ubehandlet.

Etter at behandlingen med protease er gjennomført fordeles rogna i små enheter, og all rogn befruktes etter standard metode med en definert mengde sperm. Etter 3–4 minutter skylles rogna 1–2 ganger med en fysiologisk løsning før en glutaraldehydløsnig (400 ppm) tilsettes. Etter 4 minutter skylles rogna med finfiltrert, UV-behandlet sjøvann. Deretter legges rogna inn i småskala inkubatorer hvor den holdes fram til klekking.

Formidlingsplan

Resultatene skal formidles fortløpende på FHF sine dialogmøter, og gjennom direkte kontakt med produsentene. Resultatene skal også formidles på andre aktuelle møter/konferanser i næringen, og gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Ved avslutning av prosjektet skal det leveres sluttrapport til FHF hvor alle resultatene sammenstilles.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215