Banner Image

Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland

Prosjektnummer: 901115
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2015
Sluttdato: 30.11.2016
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nedenfor oppsummeres de viktigste funnene fra dette prosjektet:

Store kostnadsvariasjoner
Gjennomgangen viser at det til dels er store forskjeller i produksjonskostnad mellom Norge og våre konkurrentland for atlantisk laks. Færøyene har omtrent samme kostnadsnivå som Norge, faktisk litt lavere, ellers ligger Canada litt høyere, og Skottland og Chile betydelig høyere. Produksjonskostnadene strekker seg fra cirka 31 kroner for Færøyene til over 40 for Chile.

Store forskjeller i drift
Forskjellen i naturgitte forhold og driftsformer gjenspeiles i mange kostnadsposter, og er viktig å forstå for å kunne lage gode analyser av konkurransesituasjonen:
• Ulik biologisk prestasjon: Det er stor forskjell i biologiske ytelser, selv om forskjellene har blitt mindre. Mens økonomisk fôrfaktor har vært i overkant av 1,2 på Færøyene, har Chile og Nord-Amerika ligget på nærmere 1,5, med Norge og Skottland midt i mellom. En viktig del av forklaringen bak dette er at svinnet (dødelighet, utkast, rømming) har vært under 10 % på Færøyene Til sammenligning har det vært nærmere 20 % i Norge og 25–30 % i Skottland og Canada.
• Ulik driftspraksis: Det er stor forskjell i teknologi, automatiseringsgrad og skala på driften. I Norge har man sett en dreining mot færre, større, mer effektive og mer eksponerte lokaliteter, dette er en utvikling man har sett mindre av i de fleste konkurrentlandene. Dette har sammenheng med både naturgitte forhold og nasjonale rammevilkår.
• Ulike driftsutfordringer: Det er store forskjeller i utfordringer knyttet til lus, sykdom, alger, predatorer og andre driftsforstyrrelser.

Ulikhetene i driftspraksis og driftsutfordringer gir også ut store forskjeller i sammensetningen av kostnadene. Det er dermed også ganske ulike forklaringer på høyere kostnader. De faktorene som slår negativt ut for konkurrentlandene er i stor grad de samme som for Norge, nemlig fôrkostnader og helsekostnader. Mens helsekostnadene i Norge i hovedsak er knyttet til lus, er det i større grad bakeriesykdommen SRS (Piscirickettsiose) som drar opp kostnadene i Chile, lus og munnråte i Canada, lus og AGD (amøbegjellesykdom) i Skottland, for å nevne noen eksempler. Fôrkostnadene utgjør den største kostnadsøkningen, og forklarer også mye av forskjellene mellom land gjennom varierende effektivitet i fôrutnyttelsen.

Et fellestrekk for Norges konkurrentland (bortsett fra Færøyene) er at produksjonen foregår i mindre enheter. Både kvaliteten på lokalitetene, og ikke minst konsesjonsbestemmelsene, hindrer like effektiv drift som i Norge. Avhengig av teknologivalg og skala på driften kan dette forklare en del av kostnadsforskjellene.

Ulik kostnadsutvikling over tid
Et felles utviklingstrekk for både Norge og konkurrentlandene er at alle kostnader øker. Det finnes også viktige forskjeller: Mens lønnskostnadene har økt lite på Færøyene og Canada, har de økt mye i Norge og Chile. Posten “andre driftskostnader” har økt lite i Canada, men mye i de andre landene. Mens smoltkostnadene har økt en del i Skottland og Norge, og mye i Chile, så har de vært mer stabile i Canada og på Færøyene.

Store valutaeffekter
Effekten av valuta er stor, både for kostnader og for salgspriser. For kostnadene sin del er effekten størst på fôr, hvor mye av råvarene handles i globale markeder. Man har vist at kostnadsøkningen fra 2012 til 2015, som ser stor ut i norske kroner, har blitt liten i Euro, og til og med en liten kostnadsnedgang i amerikanske dollar. For Canada har den blitt til en synlig kostnadsnedgang når kostnadene måles i amerikanske dollar.

Markedsforskjeller
Selv om man i dette arbeidet i første rekke har sett nærmere på kostnadsutviklingens betydning for konkurransekraften, skal en ikke glemme at markedsforholdene også har stor betydning for konkurransesituasjonen. Atlantisk laks er et nokså homogent produkt, og selv om de ulike produsentlandene har ulike markeder som sine hovedmarkeder, så konkurrerer de ulike produsentlandene både i amerikanske, europeiske og asiatiske markeder. Betydningen av kostnader og markedsforhold kan illustreres med et eksempel fra Norge og Chile: Høsten 2015 og våren 2016 var forskjellen i inntjening mellom norske og chilenske produsenter svært stor, med forskjeller i driftsmargin (EBIT/kg) på inntil 25 kroner. Kostnadsforskjellene kunne forklare omtrent halvparten av denne forskjellen, mens markedsforholdene, med svært lave priser for chilensk laks i sine markeder, forklarte resten.

Store forskjeller i rammevilkår
Rammevilkårene er i alle konkurrentland sydd opp etter samme lest som i Norge, men likevel med betydelige forskjeller. Likhetene består i at det finnes reguleringer på adgang, produksjonsbegrensninger og regelverk knyttet til miljøpåvirkning og sykdom. Det er likevel store forskjeller i måten reguleringer og andre myndighetsstyrte forhold påvirker kostnadene.

På den positive siden har norske reguleringer gitt større rom for å utnytte Norges naturgitte gode forhold for oppdrett. Norske oppdrettere har over tid flyttet til bedre lokaliteter, og har kunnet slå sammen driften av flere konsesjoner slik at den i dag i hovedsak foregår på store og effektive lokaliteter.

I Norge har lusa hatt større effekt som kostnadsdriver enn i konkurrentlandene, på tross av store luseplager der også. Et regelverk med stringente krav til avlusing på lave lusetall har antageligvis gitt høyere kostnader enn om oppdretterne selv hadde valgt avlusingsstrategi.

Avsluttende kommentarer
Konkurranseevnen til norsk oppdrettsnæring er fortsatt god. Norske oppdrettere har de nest laveste produksjonskostnadene, kun slått av Færøyene. Færøyene produserer et begrenset kvantum, og har i tillegg i ly av importforbudet for norsk laks i Russland dreid en god del av sin eksport dit. Det gir et lavt kvantum inn i Norges kjernemarkeder i Europa. I de fleste markeder har norsk laks dermed et kostnadsfortrinn.

At norsk oppdrettsnæring har gode rammevilkår, i alle fall bedre rammevilkår enn de fleste konkurrentene, er en del av forklaringen på konkurransedyktigheten. Norge har gode naturgitte forhold for å kunne drive oppdrett, og ikke minst for å kunne drive i stor og effektiv skala. Tilgang til gode lokaliteter og forutsigbare rammevilkår har vært viktig for utviklingen av næringen, og vil også være nøkkelfaktorer for fremtidig konkurransekraft.

Konkurransesituasjonen påvirkes altså både av kostnadsutviklingen, markedssituasjonen og valutautviklingen. Mens markedsutviklingen og valutasituasjonen kan endres raskt, er pådratte kostnadsulemper vanskeligere å reversere.

Selv om den norske oppdrettsnæringen nå har svært gode marginer, og økonomisk evne til å bære kostnadsutviklingen, er det god grunn til å passe på at kostnadsutviklingen ikke akselererer.


FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Analysene som er gjennomført i dette arbeidet var sterkt etterspurt av havbruksnæringen. Resultatene fra prosjektet bidrar til FHFs visjon om bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst gjennom økt innsikt i hva som driver kostnadsutviklingen i næringen, og gir bedre muligheter for å vurdere og iverksette tiltak.
 
Forskjellene i driftsformer, rammebetingelser/regelverk, markedssituasjonen, valutautviklingen samt i naturgitte forhold mellom Norge og de viktigste konkurrentnasjonene, er viktig å forstå for å kunne lage gode analyser av konkurransesituasjonen. 
 
Hovedfunn
• Store kostnadsvariasjoner: Analysen viser at det til dels er store forskjeller i produksjonskostnad mellom Norge og våre konkurrentland for atlantisk laks. Færøyene har omtrent samme kostnadsnivå som Norge, faktisk litt lavere, ellers ligger Canada litt høyere, og Skottland og Chile betydelig høyere. Produksjonskostnadene strekker seg fra cirka 31 kroner for Færøyene til over 40 for Chile.
• Store forskjeller i drift: Forskjellen i naturgitte forhold og driftsformer gjenspeiles i mange kostnadsposter, og er viktig å forstå for å kunne lage gode analyser av konkurransesituasjonen:
– Ulik biologisk prestasjon.
– Ulik driftspraksis.
– Ulike driftsutfordringer.
• Ulikhetene i driftspraksis og driftsutfordringer: Dette gir også store forskjeller i sammensetningen av kostnadene. Det er dermed også ganske ulike forklaringer på høyere kostnader. De faktorene som slår negativt ut for konkurrentlandene er i stor grad de samme som for Norge, nemlig fôrkostnader og helsekostnader.
• Ulik kostnadsutvikling over tid.
• Store valutaeffekter.
• Markedsforskjeller.
• Store forskjeller i rammevilkår.

Anbefalinger
• Kunnskapen om kostnadsdriverne for oppdrettsproduksjonen i Norge og i konkurrentnasjoner gir selskapene bedre forståelse for hvor innovasjonsinnsats bør settes inn.
• Havbruksnæringen kan bruke kunnskapen som beslutningsgrunnlag i arbeidet med å bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår.

Publikasjoner (9)

Disse publikasjonene er tilgjengelige via denne adressen:
http://fhf.no/prosjektdetaljer/?projectNumber=901115

Bakgrunn

Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste årene. Drivkreftene bak denne utviklingen ble analysert i prosjektet “Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring” (FHF-901114). Her ble det pekt på at økte kostnader i Norge kunne ha betydelige implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskaping i Norge.
 
Prosjektet ga god oversikt over kostnadsstrukturen i norsk lakseoppdrett og drivkreftene for kostnadsutviklingen i Norge, men viste samtidig behovet for en tilsvarende studie av utenlandsk industri for å kunne vurdere hvilken betydning kostnadsutviklingen kan få for norsk oppdrettsnærings konkurranseevne.
 
Økte produksjonskostnader de siste årene skyldes flere forhold, som i ulik grad kan tenkes å påvirke konkurrentnasjoner. De største kostnadsøkningene så man i fôrkostnader og i “andre kostnader”, og da spesielt i kostnader ved å forhindre og behandle lusepåslag.
 
Utviklingen i fôrkostnadene vil delvis være den samme for konkurrentnasjoner, ettersom fôrprisene i stor grad styres av internasjonale råvaremarkeder, mens valutaendringer kan ha bidratt til ulik utvikling i forskjellige produksjonsregioner.

Utviklingen i “andre kostnader”, og spesielt kostnader knyttet til forebygging og behandling av lus, kan antas å ha utviklet seg ganske forskjellig i ulike produksjonsregioner. Det vil være et viktig mål med prosjektet å kartlegge utviklingen for både lus og andre viktige kostnadsdrivere i forskjellige produksjonsregioner.
 
Ulik utvikling i kostnader kan skyldes både ulik eksponering for de faktorer som bidrar til kostnadsøkning, slik som lus, men det kan også skyldes ulik håndtering av utfordringen. Lus er en produksjonsutfordring som gir behov for både forebygging og behandling. Samtidig har lus påvirkning på villaks, og mye av det norske luseregimet er formet for å håndtere lus som eksternalitet. Det er viktig å klargjøre om dette skillet er relevant også i andre produksjonsland.
 
Regelverkets betydning for kostnadsutviklingen er et sentralt tema i det planlagte arbeidet.
 
I offentlig tilgjengelige tall blir drivkreftene bak kostnadsutviklingen vanskelig å spore, da mye blir samlet i sekkeposten “andre kostnader”. At mye kostnader havner i denne posten har blant annet sammenheng med organiseringen av næringen, hvor stadig flere oppgaver gjennomføres av spesialiserte tjenesteleverandører. Det er også grunn til å tro at kostnadsstrukturen er noe forskjellig i de ulike konkurrentland.
 
Dette  prosjektet vil:
• gi et mer detaljert og konkret kostnadsbilde for de viktigste konkurrentlandene
• gi oversikt over driverne for eskalerte produksjonskostnader i konkurrentland og identifisere eventuelle særnorske kostnadsdrivere og
• drøfte hvordan kostnadsøkningen påvirker den konkurransemessige situasjonen for havbruksnæringen i Norge.

Problemstillingene er drøftet med selskaper og næringsorganisasjoner i havbruksnæringen, og er således godt forankret i næringen.

Resultatmål

Å analysere:
• utviklingen i produksjonskostnader i konkurrentnasjoner sammenlignet med utviklingen i Norge
• utviklingen i drivkreftene bak kostnadsutviklingen i ulike konkurrentland/produksjonsregioner
• hvordan ulikt produksjonsrettet regelverk i ulike konkurrentnasjoner påvirker norsk oppdrettsnærings konkurranseevne.

Forventet nytteverdi

Økt kunnskap om kostnadsdriverne for oppdrettsproduksjonen vil gi:
• oppdrettsselskapene bedre forståelse for hvor innovasjonsinnsats bør settes  inn, og 
• næringen bedre beslutningsgrunnlag for arbeidet  med å bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår. 

Gjennomføring

Prosjektet vil gjennomføres i tre deler:

1. Kartlegging av kostnadsutvikling over tid
Denne delen vil presentere en sammenligning av kostnadsutviklingen i Norge med tilsvarende i et utvalg konkurrentnasjoner, slik som Skottland, Færøyene, Canada og Chile. Kostnadene vil bli rapportert på hovedgrupper av kostnader (f.eks. smolt, fôr, lønn, andre kostnader, slaktekostnader).

2. Analyse av kostnadsdrivere
Drivkreftene for kostnadsutviklingen i norsk oppdrettsproduksjon, som har blitt analysert i det tidligere gjennomført kostnadsdriverprosjektet “Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring” (FHF-901114), vil være utgangspunkt for en sammenligning av kostnader i konkurrentnasjoner.

Sammenligningen vil dekke de viktigste kostnadstypene:
• smolt
• fôr
• lønn
• andre driftskostnader
• finanskostnader
• regelverksrelaterte kostnader

3. Analyse av konsekvenser av kostnadsøkningen
En fortsatt økning i produksjonskostnader i Norge i forhold til andre land over tid vil gjøre at norsk oppdrettsnæring vil merke sterkere konkurranse fra andre produsentland. Denne delen vil drøfte i hvilken grad kostnadsøkningen er basert på særnorske forhold og særnorsk regelverk, og hvordan dette eventuelt kan påvirke næringens fremtidige konkurranseposisjon. En del av denne vurderingen vil være knyttet til potensialet for videre vekst, og hvordan dette formes av både naturgitte og samfunnsmessige forhold.

Analysen vil innledes med en diskusjon av konkurransesituasjonen, for å synliggjøre de viktigste konkurrentlandene og viktigheten av ulike konkurranseparametere.

Formidlingsplan

Følgende leveranser og kommunikasjonsaktiviteter er planlagt:
• Fagrapport, som svarer på problemstillingene i prosjektet gjøres offentlige kjent og elektronisk tilgjengelig.
• Nyhetssak på Nofima og Kontali Analyse sine websider, som også gjøres kjent for relevante nasjonale nyhetsformidlere.
• Populærvitenskapelig artikkel i bransjetidsskrift.
• PowerPoint-presentasjon som kan brukes av næringsaktører.
• Presentasjoner etter forespørsel fra oppdragsgiver og andre i sjømatnæringen.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215