Mellomlagring av levende reker til konsum

Norsk rekenæring har slitt økonomisk over mange år. Rekefiskerne og industrien ønsker å utvikle nye produkter og produksjonsalternativer som sikrer økt verdiskapningen og grunnlag for stabil drift. Til tross for at situasjonen til kystrekebestanden har hatt en positiv utvikling siden 2011 (Hvingel 2012, Søvik og Thangstad 2013), har lav rekepris medført at deltakelsen i fisket er kraftig redusert. Rekefisket langs kysten er væravhengig, noe som gir utfordringer når det gjelder stabile leveranser til markedet. For å bli lønnsom må rekenæringen tenke nytt og finne nye løsninger. Landing og mellomlagring av levende reker kan sikre stabil drift og regularitet til markedet, samt gi grunnlag for økt lønnsomhet i form av introduksjon av bedre betalte produkter som rå og levende reker.

Det overordnede målet med arbeidet er at skalldyrnæringen skal kunne tilby levende reker med ny og unik kvalitet til godt betalte markedsnisjer som f.eks. sushi-segmentet. Dette kan gi muligheter for regulær forsyning til markedet med ferske landkokte reker. I tillegg vil levende lagring gi mulighet til å tilby nye produkter som rå og levende reke til høyt betalende nisjemarked (Kjerstad og Staurset 2009). I dag er det etablert omsetting av ulike rå/levende rekearter både i det europeiske, asiatiske og amerikanske markedet, men det er ingen omsetting av levende kystreke (Pandalus borealis). Forskning på Pandalus borealis, Paleaemon serratus og Pandalus platyceros viser at det er et markedspotensial for omsetting av levende og rå reker. Forsøk fra Norge viser at landing og kort mellomlagring av levende trålfanget reker er mulig (Larssen et al. 2013).

I dag arbeider mange fiskere og bedrifter i Finnmark for å etablere teinefangst av reker etter kanadisk modell (Koeller 2000), en fangstmetode som er ansett som spesielt skånsom sammenlignet mot tråling. Gjennom flere ulike FoU-prosjekter er det skissert et langsiktig utviklingsløp for levende reker. Dette prosjektet vil ta for seg den siste delen av verdikjeden, hvor en vil fokusere på fysiologiske og tekniske utfordringer knyttet til håndtering og mellomlagring av levende reker. Pågående internasjonal samarbeid med Sainte Anne University i Canada, som også har aktivitet i tilknytting til videreutvikling av teinefiske etter reker, gir gode synergieffekter. Et eventuelt FHF-prosjekt vil dermed være en viktig brikke i en større forsknings- og utviklingsinnsats man nå legger ned for å etablere fangst og omsetning av høyt betalte rekeprodukter.

Sammenlignet med andre skalldyr som omsettes levende, finnes det lite kunnskap om lagring og transport av reker gjennom hele verdikjeden. Rekens fysiologi gjør at den er svært ømfintlig for håndtering og endring i miljøbetingelser. Gjennom tidligere forskningsarbeid er det identifisert en rekker fysiologiske og teknologiske flaskehalser i tilknytting til lagring av reker (Larssen et al. 2013). Disse utfordringene må løses. Økt biologisk og fysiologisk kunnskap sammen med utvikling av egnede lagringsenheter som ivaretar krav om rasjonell industriell håndtering er derfor en forutsetning for å lykkes med levende fangst, håndtering og mellomlagring av reker i kommersiell skala. Uten tilstrekkelige landinger av levende reker med optimal kvalitet vil det være problematisk å introdusere nye produkt til de høyt betalende markedssegmenter som prosjektet sikter mot.

Gjennom det nære og forpliktende samarbeidet mellom fiskere, bedrifter, utstyrsleverandører, samt nasjonale og internasjonale markedsaktører og FoU-institutt har en gode forutsetninger for å lykkes med konseptutviklingen for levende reker. Prosjektet er forankret i FHF sin Faggruppen for skalldyr sin handlingsplan for 2014, Møreforsking og samarbeidsbedriftene sine strategiske satsning på levende sjømat.