Til innholdet

Prosjektnummer

901005

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901005
Status: Avsluttet
Startdato: 15.09.2014
Sluttdato: 01.08.2018

Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko

• SAV2 er mer smittsomt enn SAV3 og spres lengre i tid og rom fra smittede lokaliteter, blant annet som følge av lavere dødelighet for SAV2 og følgelig større smittepress grunnet flere syke fisk som skiller ut virus i sjøen.
• Ny metode for måling av kortisol i avføring (feces) er en reproduserbar, enkel, rask og skånsom måte å registrere laksens velferd, og et nyttig verktøy for å utvikle bedre teknologi for pumping, avlusning, notrengjøring m.m.
• Kystsoneplaner bør tilpasses de nye produksjonsområdene og utredes etter en enhetlig mal, hvor kunnskap om vanntransport må ligge til grunn for organisering av lokaliteter, generasjonssoner og branngater.
• Nye brakkleggingsregimer bør innføres i områder med komplekst strømbilde, sykdomsproblemer og stedegne villaksbestander. Tilgang på lukkede systemer kan gi driftsmessig fleksibilitet i kritiske perioder.
• Samlet analyse av fire tilgjengelige hydrodynamiske modeller viste godt samsvar når det gjaldt strømstyrke og strømretning, men smittenettverkene som ble utarbeidet var forskjellige. Dette kan skyldes formatet på inngangsdata og ulike biologiske modeller for viruset. 
Direkte kostnader av et PD utbrudd forårsaket av SAV2 er lavere enn ved utbrudd forårsaket av SAV3, men ble likevel estimert til 11,3–16,9 millioner kr for en lokalitet med utgangspunkt i utsett av 1 million smolt.
Den direkte kost-nytte-effekten av stamping-out for et område avhenger av forventet antall utbrudd dersom SAV får etablere seg. Modelleringene viser at dersom 80 % av lokalitetene antas å bli smittet ved introduksjon og etablering av SAV, vil stamping-out være lønnsomt hvis 12–14 % av lokalitetene som ble smittet, ble slaktet ut.
Kost-nytte-effekt av vaksinering viser at ved høy sannsynlighet for PD, i kombinasjon med effektive vaksiner med lite bivirkninger, vil det være lønnsomt å vaksinere mot PD uavhengig av SAV-subtype, selv med laksepriser betydelig lavere enn det som er gjeldende i dag (2018).
Stor smolt er et ikke-spesifikt tiltak hvor hovedeffekten i forhold til PD-risiko vil være i form av redusert risikotid i sjø. Selv om stor smolt er vist å være mer robust i karforsøk indikerer feltdata likevel betydelig høyere dødelighet enn normal smolt etter sjøsetting. Dette kan tyde på at det kan være risiko knyttet til nye teknologiske løsninger. Det trengs mer informasjon om disse faktorene før nytteverdien av bruk av storsmolt kan fastsettes ved hjelp av kost-nytte-vurderinger.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet startet høsten 2014 da SAV3/PD var et stort problem i Sør-Norge og SAV2 spredde seg raskt nordover i Midt-Norge. Flere relevante prosjekter var i gang som omhandlet smitteveier, diagnostikk og forskjeller mellom de to virus sub-typene. Forvaltningen svarte med å utarbeide nye regelverk for å bekjempe sykdommen med mål om å stoppe spredning av SAV2 nordover og organisere lokalitetene på en måte som gjorde næringen mer robust til å bekjempe eksisterende og nye problemer. Likevel er PD fortsatt et stort problem, og det er behov for mer kunnskap om nye strategier for å bekjempe sykdommen. Sykdom opptrer i skjæringspunktet mellom patogen, vert og miljø. I dette prosjektet ble det sett nærmere på eksisterende relevant forskning og forsøkt å lukke identifiserte kunnskapshull. Resultatene er satt inn i en bred tverrfaglig tilnærming for å fokusere på PD i et drifts- og forvaltningsmessig perspektiv. Prosjektets hovedmål var å identifisere miljømessige, biologiske og organisatoriske faktorer som innvirker på spredning, sykdomsutbrudd og smitterisiko. ​

Arbeidspakke 1 fokuserte på SAV2 og faktorer som bidrar til økt smittepress og sykdom. Resultatene fra statistiske analyser av havbruksdata indikerte at SAV2 er mer smittsomt enn SAV3, da SAV2 spres over lengre avstander og smitter over et lengre tidsrom. En av årsakene til høyere smittepress fra en SAV2-infisert laksefiskpopulasjon kan være at symptomene er svakere og færre fisk dør av sykdommen. Det er dermed flere infiserte fisk som kan skille ut virus over lengre tid. Grunnet svake symptomer kan SAV2-infeksjoner være vanskeligere å oppdage, også med PCR, spesielt sent i sykdomsforløpet. Resultatene viste at metoden for PCR påvisning av SAV2 ikke direkte kan overføres fra metoden basert på analyse av hjertevev, som er utviklet for SAV3. Uregistrerte tilfeller av SAV2 kan vanskeliggjøre arbeidet med å forstå og bekjempe smittespredning. Vevsanalyser indikerer at SAV-smittet laks skiller ut mest virus før selve PD-utbruddet. Krav om utslakting først ved påvist PD kan dermed være lite hensiktsmessig når det gjelder å begrense videre spredning.

Arbeidspakke 2 studerte samspillet mellom stress og sykdom, med mål om å utvikle et reproduserbart verktøy for å evaluere stress/velferd hos laks i oppdrettsanlegg. Kortisolanalyser i laksens avføring med ELISA-teknologi viste seg å være en skånsom, objektiv og rask metode for å identifisere stress hos oppdrettslaks. Kontinuerlige stressende opplevelser kan innvirke på fiskens immunforsvar og øke faren for sykdomsutbrudd. Man fant korrelasjon mellom økning i kortisol, immunrespons og sykdomsutbrudd. Verdiene gikk tilbake etter sykdomsutbruddet, men nivået av SAV-spesifikt antistoff ble opprettholdt. Dette indikerer en viss grad av ervervet immunitet mot viruset. Til slutt ble den validerte metoden for feces-kortisol brukt for å evaluere stress under notspyling. Resultatene viste en tydelig stressrespons hos laksen under driftsoperasjonen og viser at dette er et verktøy som kan brukes for å bedre fiskevelferd under generell produksjon, og for velferdsmessige forbedringer av teknologier og driftsoperasjoner som notspyling, pumping, avlusning, transport m.m. 

Arbeidspakke 3 omhandlet hvordan lokaliteter og generasjonssoner bør organiseres for å få bedre kontroll med eksisterende og eventuelt nye smittestoff og sykdommer. Smittespredning er en funksjon av faktorer i driftsmiljøet og i det marine miljøet rundt anlegget. Den menneskelige faktor kan man gjøre noe med for å unngå sykdom. I åpen merdproduksjon må næringen organiseres i forhold til naturlige spredningsfaktorer. Her er vanntransporten sentral. Strømmodellen SinMod var tilgjengelig for områdene man jobbet med ved prosjektstart og ble benyttet til å vurdere mer optimal organisering av aktive lokaliteter med hensyn til vanntransport. En fant at enkelte lokaliteter og generasjonssoner var svært sentrale for smittespredning. Slike nøkkelokaliteter bør ikke benyttes i perioder med smittebekjempelse, eventuelt bør fisk fjernes fra slike lokaliteter hvis den blir smittet. I områder med et forutsigbart ensrettet strømbilde, ofte innerst i fjordarmer, går det an å planlegge utsett og utslakting for å fjerne sykdom knyttet til dette. I områder med et komplekst og varierende strømbilde er det vanskelig å planlegge og lite hensiktsmessig med en inndeling i generasjonssoner som i dag. Her må store arealer brakklegges og forvaltes som en generasjonssone. Dette vil kreve stor fleksibilitet og innsats både hos oppdrettere i området og hos forvaltningen. Gevinsten er at virussykdommene forsvinner og smittepresset fra lakselus reduseres til et minimum. Miljøindikatorene for videre vekst kan dermed oppnås ved at villsmolten kan vandre ut i havet uten store påslag av luselarver. 

Arbeidspakke 4 dreide seg om vanntransport. For å undersøke relevans og samsvar mellom tilgjengelige strømmodeller, ble fire ulike modeller evaluert. Vanntransport er en viktig men uforutsigbar faktor i forhold til smittespredning. Presise strømmodeller kan dermed bli et verktøy for beslutningsstøtte i forbindelse med å begrense smittespredning og sykdomsutbrudd. To aspekter ble sammenliknet. Først selve vanntransporten i form av strømretning og strømstyrke basert på samme input-data (Nordkyst 800). Deretter ble biologiske modeller av SAV koblet til strømmodellene som bakgrunn for smittematriser mellom oppdrettsanlegg. Resultatene viste overenstemmelse mellom modellene i gjennomsnittlig strømbilde, men det var forskjeller i detaljer. Det var imidlertid forskjeller i beregninger av smittenettverk mellom modellene. Foreløpige forklaringer på avvikene kan være at input-dataenes format ikke er fullt kompatible med alle modellene, ellers kan det være ulikheter i de biologiske modellene for viruset. Resultatene indikerer at modellene kan utvikles til et sanntidsverktøy for oppdrettsnæringen. Dette krever identifisering av årsaker til forskjeller i modellresultat og verifisering av modellresultater mot reelle miljømålinger. 

Et delprosjekt i arbeidspakken omhandlet økonomi-modellering og lønnsomhetsanalyser av ulike tiltak for å begrense PD. Direkte kostnader ved utbrudd forårsaket av SAV2 ble estimert til 11–17 millioner kroner for en lokalitet med utsett av 1 million smolt. Kost-nytte-effekten av stamping-out for et område avhenger av forventet antall utbrudd dersom SAV får etablere seg. Modelleringene viser at dersom 80 % av lokalitetene antas å bli smittet ved introduksjon og etablering av SAV, vil stamping-out være lønnsomt hvis 12–14 % av lokalitetene som ble smittet, ble slaktet ut. Kost-nytte-effekt av vaksinering viser at ved høy sannsynlighet for PD, i kombinasjon med effektive vaksiner med lite bivirkninger, vil det være lønnsomt å vaksinere mot PD uavhengig av SAV-subtype, selv med laksepriser betydelig lavere enn det som er gjeldende i dag (2018). Stor smolt er et ikke-spesifikt tiltak hvor hovedeffekten i forhold til PD-risiko vil være i form av redusert risikotid i sjø. Selv om stor smolt er vist å være mer robust i karforsøk indikerer feltdata likevel betydelig høyere dødelighet enn normal smolt etter sjøsetting. Dette kan tyde på at det kan være risiko knyttet til nye teknologiske løsninger. Det trengs mer informasjon om disse faktorene før nytteverdien av bruk av storsmolt kan fastsettes ved hjelp av kost-nytte-vurderinger.​ 

Vitenskapelig publisering
– Yanran Cao, Ann-Kristin​​ Tveten, and Anne Stene, ‘Establishment of a non-invasive method for stress evaluation in farmed salmon based on direct fecal corticoid metabolites measurement’, Fish & Shellfish Immun​​ology, 66 (2017), 317–24. For abstract and ordering details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.fsi.2017.04.012.
–​ Yanran Cao, Anne Stene, Lars Christian Gansel, Stig Atle​ Tuene, Grete Hansen Aas, and Anne Synnøve Røsvik, ‘Natural Infection Induced Immune Response against Salmonid Alphavirus in Farmed Salmon’​​, OCEANS 2017Aberdeen: IEEE conference proceedings (2017), ISBN 978-1-5090-5278-3. For abstract and ordering details, see IEEE Xplore at https://doi.org/10.1109/OCEANSE.2017.8084664.

To aksepterte artikler og ett innsendt manus legges til her når disse er publisert​.
Prosjektet har resultert i ny kunnskap om biologiske og miljømessige faktorer som innvirker på spredning, sykdomsutbrudd og smittepress av PD-viruset SAV i lakseproduksjonen. Ny metodikk for kortisolmåling av stress i avføring representerer en ny velferdsindikator som kan benyttes i forbindelse med optimalisering av driftsoperasjoner. Sammenstilling og evaluering av eksisterende vannstrømsmodeller med hensyn til smittespredning og risiko utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag som vil ha stor betydning for oppdrettere og forvaltning i forbindelse med utforming av smitteforebyggende regelverk og driftsstrategier. Kostnadsberegninger av SAV2-utbrudd og kost-nytte analyser av ulike sykdomsforebyggende tiltak danner grunnlag for vurderinger av totaleffekten av ulike tiltak for forvaltning, produsenter og leverandører.  
Salmonid Alphavirus (SAV) som gir virusinfeksjonen pankreas sykdom (pancreas disease (PD)) hos laksefisk har spredd seg raskt i norsk kystvann. Vanntransport er den viktigste spredningsveien, men kort avstand mellom anlegg, flytting av fisk og eierskapsnettverk anses også som risikofaktorer. Kjennskap til disse faktorene, samt vaksiner, brakklegging, generasjonsskille og områdevis soneetablering, har ikke begrenset spredning av sykdommen.

Virusets spredningspotensiale er også avhengig av konsentrasjonen av viruspartikler i sjøen. For å redusere virusmengden i sjøen er kunnskap om stressfaktorer som setter i gang virusreplikasjon og utbrudd viktig. Stress kan gjøre laksefisken med latent SAV-infeksjon til “virusfabrikker”.

Kystsoneplanlegging og avsetting av områder til oppdrettsvirksomhet pågår for tiden langs kysten. Det er viktig å komme med velbegrunnede innspill til forvaltningen i denne prosessen for utvikle oppdrettsnæringen og begrense sykdom og interessekonflikter. I og med at vanntransport er av stor betydning er det viktig å evaluere og utvikle de modellene som blir brukt som verktøy for næringen, slik at disse kan brukes i smittebekjempende driftsplanlegging og for å identifisere lokaliteter som i større grad en andre kan bidra til smittespredning. 

For å bekjempe sykdommen er utslakting av fisk med latent infeksjon er en av mange strategier. Lønnsomhetsaspektet ved ulike strategier bør utredes for å vurdere beste beslutning.
Å utvikle verktøy, kunnskap og motivasjon for optimal smittebegrensning.

Delmål
1. Å identifisere biologiske, miljø- og forvaltningsmessige faktorer som innvirker på, utbrudd, smittepress og spredning av SAV i sjøen.
2. Å utvikle “low invasive” velferdsindikatorer for oppdrettslaks og utrede sammenheng mellom velferd(stress) og fiskehelse.
3. Å gi innspill til relevante drifts-, forvaltnings- og arealavsettings-strategier med basis i identifisert sprednings- og utbruddsrisiko.
4. Å sammenholde eksisterende vanntransportmodeller for identifisering av “nøkkellokaliteter” for smittespredning.
5. Å identifisere smitteforebyggende tiltak og rangere disse i et lønnsomhetsperspektiv.
Ny kunnskap om hvilke faktorer i oppdrettsmiljøet som utløser virusreplikasjon i laksefisk med latent infeksjon vil være første skritt på veien for å begrense smittepress i et område for å bekjempe PD.

Kunnskap om spredningsveier og spesielt vanntransport er nødvendig ved arealavsetting og soneinndeling langs norskekysten. Flere strømmodeller tilbys. Vurdering av modellenes relevans og bruksområder er viktig for å identifisere og kommunisere om bruk innenfor smitteforebyggende driftsopplegg, soneinndeling og forvaltning.

Identifisering av relevante smitteforebyggende tiltak er viktig. I utgangspunktet synes slike tiltak kan påvirke økonomien negativt. Lønnsomhetsanalyser vil bli brukt for å være sikre på at disse antagelsene er riktige og under hvilke forutsetninger de er riktige. Løsninger som kan virke krevende, men som likevel kan lønne seg på sikt, kan motivere til økt samarbeid og innsats for smittebegrensning.
Følgende arbeidspakker inngår i prosjektet:

AP 1: Spredning og smittepress SAV2
Her vil man:
• analysere statistisk spredning av SAV2 fra Romsdalsfjordbasseget til Nord-Trøndelag. 
• identifisere virkningen av spredningsfaktorer som vanntransport, sjøavstand, flytting av fisk, MTB, eierskap og vaksinasjonsstatus.
• identifisere sykdomsdynamikken i fisk smittet med SAV2 ved å sammenholde virusmengde (PCR- data fra SAV2-screening-program), tropisme og sykdomsutvikling (dødelighet).
• analysere statistisk hvordan spesielle miljøforhold i anlegget (temperatur, salinitet, håndtering/driftsoperasjoner, andre sykdommer) påvirker sannsynligheten for tap og sykdomsutbrudd.

AP 2: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks
Her vil man:
• etablere metodikk for cortisolanalyse i feces.
• analysere og identifisere månedlig bakgrunnsnivå av fecescortisol hos laks i merd og sammenlikne med cortisolnivå etter spesielle stressende driftsoperasjoner.
• analysere og identifisere potensielle sammenhenger mellom kronisk stress/cortisolnivå, immunforsvar og PD hos laks i felt.

AP 3: Smitteforebyggende forvaltning og drift
Her vil man:
• utrede og vurdere hensiktsmessige generasjonssoner og lokalitetsbruk for å bekjempe sykdom i forbindelse med pågående kystsoneplanarbeid for bærekraftig havbruk i samarbeid med prosjektene “Interkommunal plan for Romsdalsfjorden” og “Kystplan Helgeland”.
• vurdere utsett av smolt og utslakting av smittet fisk i henhold til dominerende vanntransport og risiko for PD-utbrudd.
• utrede om utsett av større smolt, eventuelt sjøvannstilpasset settefisk kan gi kortere produksjonstid, redusert smitterisiko og økt produksjonskapasitet på lokalitetene. 

AP 4: Verktøy og motivasjon for optimal smittebegrensning (etablert i februar 2016)
I denne pakken vil man:
• sammenholde eksisterende vanntransportmodeller og benytte modellene til å identifisere lokaliteter som er av stor betydning for smittespredning.
• definere modellenes bruksområder og begrensninger i forbindelse med smitteforebygging.
• identifisere smittehygieniske tiltak i samarbeid med næring og forvaltning.
• rangere tiltakenes kostnader i henhold til lønnsomhet på kort og lang sikt.

Prosjektorganisering
Prosjektet er primært et samarbeid mellom NTNU, Veterinærinstituttet og Patogen analyse AS.​
Resultatene vil fortløpende bli presentert for prosjektgruppen, styringsgruppen og referansegruppen.

Relevante resultater vil bli presentert på konferanser og fagmøter der næringen og forvaltning er tilstede, samt i aktuelle fagtidsskrift.

Underveis i prosjektet vil det bli vurdert om resultater skal formidles i form av rapporter eller faktaark.

Vitenskapelig publisering vil bli prioritert der fagfellevurdert formidling anses som nødvendig.
keyboard_arrow_up