Prosjektnummer
Parvicapsula pseudobranchicola: Øke kunnskapen og redusere tap
• Pseudobranch er det klart viktigste målorganet for sporedannelse, og dødeligheten er knyttet til ferdigmodning og frigjøring av parasittsporene fra pseudobranchen.
• Luseskjørt (calanus- eller tett PVC-skjørt) har ingen reduserende effekt på parasittens prevalens eller intensitet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Sykdommen parvicapsulose ble først beskrevet i 2002 hos oppdrettslaks i Troms og Finnmark. Parvicapsulose forårsakes av den mikroskopiske parasitten P. pseudobranchicola. Sykdommen fører til tap av fisk, redusert velferd, tilvekst og kvalitet. Oppdrettsnæringen i Troms og Finnmark anser sykdommen som en av de mest tapsbringende i sjøfasen og det eksisterer ingen behandling eller profylaktiske tiltak mot den.
Målet med prosjektet var å frembringe ny kunnskap om livssyklusen til parasitten, samt å prøve ut profylaktiske tiltak. Parasitten har en kompleks livssyklus med to verter, laks og børstemark, hvor børstemarken antas å være hovedvert.
I dette prosjektet klarte en ikke å identifisere hovedverten til P. pseudobranchicola, men under arbeidet ble hovedverten til to beslektede myxosporidier identifisert (Gadimyxa atlantica og Parvicapsulidae gen. sp genotype ‘S’ hvor henholdsvis Spirorbis spirorbis og Hydroides norvegica er sluttvertene).
I prosjektet ble det vist at miljøprøver gir mye inhibisjon ved bruk av RT-PCR (sanntids polymerasekjedereaksjon) målt med qPCR (kvantitativ måleteknikk). Det ble derfor utviklet en metode for å unngå falske negative resultater når en analyser for fiskepatogene-agens i miljøprøver. Metoden går ut på å bruke en egenutviklet DNA-ekstraksjons-protokoll sammen med en ekstern kontroll (saltbakterien Halobacterium salininarum). Dette gir optimal rensing av DNA og kontrollerer graden av inhibisjon ved analyser av miljøprøver. Smittevinduet for parasitten ble funnet å være fra juni til desember i Finnmark og resultatene indikerer en topp i august–september. Høstsmolt som settes ut i Troms/Finnmark i denne perioden kan antas å være smittet med P. pseudobranchicola innen 3 uker etter dato for utsett. Dersom fisken utvikler parvicapsulose vil dette skje 3–4 måneder etter dato for utsett. Parvicapsulose-dødeligheten er knyttet til ferdigmodning og frigjøring av parasittsporene fra pseudobranchen. Pseudobranch er det klart viktigste målorganet for P. pseudobranchicola og organet hvor sporene utvikles.
Resultater fra prosjektet viser at parasitten kan være ulikt fordelt i pseudobranch-vevet, noe som det bør tas hensyn til ved diagnostikk. Det ser ut som man kan redusere tap knyttet til smitte med P. pseudobranchicola ved å sette ut smolt som er negativ for andre patogener (f.eks. ISAV, IPNV, PRV, PMCV, SGPV). Et annet interessant funn var at laks som har gjennomgått en infeksjon med P. pseudobranchicola ser ut til å utvikle immunitet og vil ikke gjensmittes andre høst i sjø. Det ble utviklet en metode for å påvise parasitten i sjøvann som muliggjør vurdering av parvicapsulose-risiko ved nye lokaliteter.
Utprøving i felt viste at bruk av calanus-luseskjørt eller en 6 m dyp tett presenning ikke har noen effekt som tiltak for å redusere prevalens eller parasittbelastning. Smoltstørrelse, hvor den store smolten var 125 g i snitt og den mindre smolt gruppen veide 34 % mindre, hadde heller ingen effekt som tiltak mot parvicapsulose.
Prosjektet har hatt følgende avvik i planlagte aktiviteter:
Aktivitet A2: “Avdekke risikofaktorer i forbindelse med utbrudd av parvicapsulose” ble ikke gjennomført grunnet manglende datagrunnlag/utilstrekkelig datakvalitet.
Aktivitet A3: “Dokumentere dødelighet hos parvicapsulose-svimere” ble ikke gjennomført grunnet avslag fra forsøksdyrutvalget.
Vitenskapelig publisering
– Turhan Markussen, Celia Agusti, Egil Karlsbakk, Are Nylund, Øyvind J. Brevik, and Haakon Hansen, ‘Detection of the myxosporean parasite Parvicapsula pseudobranchicola in Atlantic salmon (Salmo salar L.) using in situ hybridization (ISH)’, Parasites & Vectors, 8/105 (2015), https://doi.org/10.1186/s13071-015-0718-4 (open access).
– Haakon Hansen, Trygve T. Poppe, Turhan Markussen, and Egil Karlsbakk, ‘Seatrout (Salmo trutta) is a natural host for Parvicapsula pseudobranchicola (Myxozoa, Myxosporea), an important pathogen of farmed Atlantic salmon (Salmo salar)’, Parasites & Vectors, 8/218 (2015), https://doi.org/10.1186/s13071-015-0828-z (open access).
– Are Nylund, Haakon Hansen, Øyvind J. Brevik, Håvard Hustoft, Turhan Markussen, Heidrun Plarre, and Egil Karlsbakk, ‘Infection dynamics and tissue tropism of Parvicapsula pseudobranchicola (Myxozoa: Myxosporea) in farmed Atlantic salmon (Salmo salar)’, Parasites & Vectors, 11/17 (2018), https://doi.org/10.1186/s13071-017-2583-9 (open access).
Aktivitetene A2 og A3 ble ikke gjennomført i henhold til opprinnelige plan. Disse bør vurderes gjentatt i et eventuelt nytt prosjekt senere.
-
Presentasjon: Oppsummering av prosjektets resultater
FHF. Oktober 2017.
-
Sluttrapport: Parvicapsula pseudobranchicola: Øke kunnskap og redusere tap
Cermaq Norway, Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet i Oslo. 13. oktober 2017. Av Øyvind Brevik (Cermaq Norway), Are Nylund (Universitet i Bergen), Egil Karlsbakk (Havforskningsinstituttet/Universitetet i Bergen) og Haakon Hansen (Veterinærinstituttet i Oslo).
Parvicapsulose representerer et betydelig sykdomsproblem, med økende alvorlighetsgrad nordover. Infeksjonene kan gi dødelighet, men den vanligste konsekvensen er nedsatt vekst og “produksjon” av taperfisk. Under alvorlige parvicapsulose-utbrudd vil en få 1000–10.000 taperfisk i enkelte merder. Disse fiskene er ikke-responderende på stimuli og svimer i overflaten. Parvicapsulose er en av de mest tapsbringende sykdommene sjøfasen i Troms og Finnmark.
11 år etter parasitten først ble beskrevet har næringen ingen behandling eller profylaktiske tiltak mot parasitten. Dette grunnet manglende kunnskap om parasittens livssyklus i og utenfor fisken.
Prosjektbakgrunn fra tidligere prosjekt viser at parasitten har et smittevindu i perioden juni–oktober, hvor smittepresset er størst i september.
Delmål
• Å identifisere hovedverten for P. pseudobranchicola (Aktivitet A1).
• Å avdekke risikofaktorer i forbindelse med utbrudd av parvicapsulose, og bruke dette for å forbedre produksjonsstrategien (Aktivitet A2).
• Å dokumentere dødelighet hos Parvicapsulose-svimere (Aktivitet A3).
• Å beskrive vevs-tropisme og karakterisere utviklingen til P. pseudobranchicola i laks (Aktivitet A4).
• Å måle effekten av smoltstørrelse og sjøvannstilvenning på utvikling av parvicapsulose (Aktivitet A5).
• Å utvikle en filtreringsmetode for deteksjon av P. pseudobranchicola-sporer i sjøvann (Aktivitet A6).
• Å foreta feltforsøk med skjørt som tiltak mot infeksjon med P. pseudobranchicola (Aktivitet A7).
Bedre kunnskap om parasittens livssyklus i laks vil på kort sikt gi bedre diagnostikk, på lang sikt vil det gi basalkunnskap som videre forskning kan bruke på P. pseudobranchicola.
Feltforsøk med parasitten kan gi resultater som kan implementeres i produksjonsstrategien innen kort tid.
2. Innsamling og analyser av børstemark.
Aktivitet A3: Dokumentere dødelighet hos parvicapsulose-svimere
2. Hovedprosjekt.
2.1. Merke parvicapsulosefisk under utbrudd.
2.2. Måle dødelighet på merket fisk under produksjon.
2.3. Måle dødelighet på slaktelinjen.
1. Undersøke vevstropismen hos P. pseudobranchicola hos laks.
2. Utvikle et in situ hybridiseringsverktøy for P. pseudobranchicola.
3. Beskrive parasittens utvikling i laks.
2. Følge grupper med smolt hvor størrelsesforskjell er vesentlig.
3. Måle om disse parameterne har effekt på infeksjon med P. pseudobranchicola og sannsynlighet for utbrudd av parvicapsulose.
Måle om skjørt kan redusere infeksjonsprevalens ved utsett av 0-åring.
• Resultater fra prosjektet vil også bli presentert i en vitenskapelig publikasjon hvor målgruppen er fiskehelseforskningsmiljøer.
• Om aktuelt vil også deler av resultatene fra prosjektet bli presentert i en populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.
-
Sluttrapport: Parvicapsula pseudobranchicola: Øke kunnskap og redusere tap
Cermaq Norway, Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet i Oslo. 13. oktober 2017. Av Øyvind Brevik (Cermaq Norway), Are Nylund (Universitet i Bergen), Egil Karlsbakk (Havforskningsinstituttet/Universitetet i Bergen) og Haakon Hansen (Veterinærinstituttet i Oslo).