Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Gjennom eksperimentelle forsøk og analyser av feltdata har en i dette prosjektet sett nærmere på faktorer som kan være med å påvirke utviklingen av sykdommene HSMB og IPN hos laks i sjø.

I følge prosjektgruppen viste forsøk at etter smitte med IPNV hadde vaksinert laks med IPN QTL lavere prevalens av IPNV og lavere virustitre enn vaksinert laks uten IPN QTL. Etter smitte med HSMB utviklet denne sykdommen seg likt uavhengig av IPNV-bærerstatus og QTL-status. Vaksinering med vaksiner med eller uten IPNV-antigen gav ikke uspesifikk beskyttelse mot HSMB.

Sammenligninger av PD- og HSMB-smittet fisk viste forskjeller i immunresponsen mot henholdsvis SAV og PRV. Det var en klar sammenheng mellom uttrykket av immunrelaterte gener og mengde virus ved en SAV-infeksjon, men ikke ved en PRV-infeksjon. Dette tyder på at andre foreløpig ukjente faktorer kan være med og påvirke utviklingen av HSMB. Flere gener viste sykdomsspesifikke forandringer. Disse kan være av interesse for diagnostikk av PD og HSMB, men metodikken må bearbeides mer før den kan tas i bruk.

Studier av laks før og etter overføring til sjø viste at immunsystemet, og spesielt responsen mot virusinfeksjoner, ble svekket under normale oppdrettsbetingelser i smoltifiserings-perioden og i ukene etter overføring til sjø. Smoltgrupper som presterte godt og dårlig i sjø knyttet til vekst og dødelighet, hadde forskjellig immungenuttrykk i siste del av ferskvannsfasen. Uttrykket av enkeltgener varierte imidlertid fra prøvesett til prøvesett, og gav dermed ikke et klart mønster som generelt kan beskrive gode eller dårlige smoltgrupper. Immunresponsen mot en PRV-infeksjon var raskere i parr enn i post-smolt, noe som kan være med og forklare hvorfor sykdommen hyppigst forekommer i sjøfasen.

Risikofaktorer
En analyse av et datasett med informasjon om alle kohorter av laks og regnbueørret satt i sjøen i 2009–2012 viste at følgende risikofaktorer øker sannsynligheten signifikant for IPN i en fiskekohort (viktigste først): Økende størrelse på kohorten, kohorttype (vårsmolt har høyere risiko enn høstsmolt), år, art, minkende temperatur ved sjøsetting, økende infeksjonspress, IPN på samme lokalitet de siste to år og minkende gjennomsnittsvekt ved sjøsetting.

Følgende risikofaktorer øker dødeligheten signifikant de første 6 månedene i sjø (viktigste først): IPN i de første 6 måneder, år, PD de første 6 måneder, temperatur ved sjøsetting, kohorttype, HSMB de første 6 måneder og vekt ved sjøsetting. Økende temperatur og høyere vekt ved sjøsetting gav lavere kumulativ dødelighet.

Analyser
Analyser av vevsprøver og data tidligere samlet inn i forbindelse med SAV-screening og/eller IPNV-screening fra totalt 30 lokaliteter, viste at alle utsettene enten fikk påvist PRV-infeksjon eller HSMB-diagnose. Tidspunkt for PRV-påvisning varierte fra 1 til 8 måneder etter sjøsetting. Tidsintervallet mellom PRV-påvisning og HSMB-diagnose var gjennomsnittlig 3,8 måneder, med et maksimalt tidsintervall på 9 måneder (må anses som et minimum tidsintervall siden det ikke ble tatt ut prøver hver måned). Det kunne ikke påvises noen effekt av koinfeksjoner med IPNV og/eller SAV på dette tidsintervallet.

Analyser av et datasett med IPNV-sekvenser fra totalt 90 settefisk- og matfiskanlegg fra 2010–2011, viste at matfisksekvensen i gjennomsnitt er mer lik sin matchende settefiskspesifikke sekvens enn forventet om det var tilfeldig og at mange settefiskanlegg faktisk har IPNV-“husstammer”. Dette beviser at virus følger med fisken fra land til sjø, og at sanitering av “husstammer” av IPNV er ett viktig tiltak for å bekjempe IPN også i sjøfasen.

Publiserte artikler
Britt Bang Jensen and Anja B. Kristoffersen (2015), ‘Risk factors for outbreaks of infectiouspancreatic necrosis (IPN) and associated mortality in Norwegian salmonid farming’, Diseases of Aquatic Organisms, 114: 177–187. See:
www.int-res.com/articles/dao_oa/d114p177.pdf (free access)

Lill-Heidi Johansen et al. (2015), ‘Comparison of transcriptomic responses to pancreas disease (PD) and heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) in heart of Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Fish & Shellfish Immunology, 46: 2, 612–23. For abstract and ordering details, see: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1050464815300863