Til innholdet

Prosjektnummer

900219

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900219
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2009
Sluttdato: 30.09.2011

“Bit-for-bit”-utbygging i kystsonen – Konsekvenser for natur og næring: Hovedprosjekt

Denne undersøkelsen viser at data og kunnskap fra det nasjonale programmet for kartlegging av biologisk mangfold, er tatt i aktiv bruk i alle våre “case”-kommuner og tilhørende regionale forvaltningsaktører. Dataene er bl.a. blitt et viktig kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredninger etter PBL av utbyggingsplaner i sjø, men også i behandling av enkeltsaker både etter PBL og annet lovverk. Her har også naturmangfoldlovens krav om bl.a. kunnskapsbasert forvaltning begynt å spille en viktig rolle.

Kunnskapen har i tillegg bidratt til større lokal bevissthet om naturverdier i sjø, samt deres betydning som oppvekstområder for en rekke fiskeslag og annet marint liv. Et hovedinntrykk er også at man har større bevissthet om styring av utbyggingsprosjekter i kystsonen enn tidligere, særlig når det gjelder småbåthavner og tilhørende mudring, men det gjenstår fremdeles en del med hensyn til styring og kontroll av mindre inngrep, som utlegging av rør og kabler, etablering av enkeltbrygger, kunstige sandstrender, etc.
Kystsonen er utsatt for økende press fra utbygging og andre tiltak, og ofte fattes beslutninger om arealbruk uten å vite hvilke konsekvenser tiltakene har. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, som et ledd i ratifiseringen av Biodiversitetskonvensjonen. Kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold er generelt mye lavere for sjøområdene enn for landområdene. For å bøte på dette har Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Fiskeridirektoratet satt i gang en kartlegging av marint biologisk mangfold (DN 2007).
 
Utbygging i kystsonen har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med konsekvensene for allmennhetens friluftsmuligheter, men ikke når det gjelder de samlede konsekvensene for de kystnære sjøområdene. Hindringene består av mange mindre utbygginger og tiltak spredt i tid og rom (såkalt “bit for bit utbygging”).

Presset på sjøområdene har i stor grad direkte sammenheng med utbyggingspresset på land. Langs Skagerrakkysten er de mest aktuelle tiltakene:
• bygging av brygger, bryggeanlegg og småbåthavner
• mudring i forbindelse med slik utbygging
• dumping av masser i sjø
• utlegging av en rekke ulike rør og kabler
• etablering av kunstige sandstrender
• utleggelse av moringer, bøyer

De samlede konsekvensene av denne arealutviklingen har aldri blitt tilstrekkelig vurdert. Fiskeri- og miljømyndighetene frykter at denne utviklingen samlet sett ødelegger viktige biotoper som er av betydning for det biologiske mangfoldet, inkludert oppvekstområder for fisk, og dermed også for fiskebestandene som er avhengige av gode kystnære oppvekstområder.
 
For fiskerinæringen vil forringelse av gyte- og oppvekstområder kunne ha store negative konsekvenser. Dette gjelder for eksempel ål, som anses som kritisk truet, bl.a. som følge av tiltak som ødelegger leveområder i strandsonen (Artsdatabanken 2006). Bl.a. er ålegrasenger regnet som en av de mest produktive biotopene vi har, og er viktige som oppvekstområde, beiteområde og skjulested for et stort antall fisk som torsk, ål og sjøørret, samt krepsdyr (Skreset 2002). Utbygging og tiltak i kystsonen vil samtidig kunne hindre utøvelse av fiske og til dels akvakultur, for eksempel ved utlegging av rør og kabler eller ved at det bygges hytter og brygger ved kaste- og låssettingsplasser. Utbygginger i strandsonen kan også hindre allmennhetens ferdsel og friluftslivsmuligheter, samt allmennehetens ønske om en levende kyst med tanke på fritidsfiske.
 
Hovedprosjektet skal bygge videre på forprosjektet, som ga en oversikt over forvaltningsutfordringer basert på erfaringer fra  Tvedestrand og Hvaler kommuner. Hovedmålet er å bidra til økt kunnskapsgrunnlag slik at utbygging og andre tiltak i kystsonen ikke forringer marint biologisk mangfold, inkludert viktige gyte- og oppvekstområder. Det pågående kartleggingsprogrammet skaffer kunnskap om forekomsten til utvalgte viktige naturtyper, men gir ikke kunnskap om effekten av ulike tiltak på de ulike naturtypene.
 
Hovedprosjektet skal undersøke hvordan den pågående kartleggingen kan integreres i planlegging og forvaltning av kyst- og sjøområdene, hvilke retningslinjer en bør ha i forhold til ulike tiltak i eller nær en nasjonal, regional eller lokalt viktig naturtypeforekomst, og hvordan ulike virkemidler kan anvendes for en mer helhetlig planlegging og beskyttelse av viktige natur- og fiskeområder.
Å framskaffe et forbedret kunnskapsgrunnlag for en helthetlig forvaltning og planlegging av kystsonen. Dette som grunnlag for å sikre at utbygging og andre tiltak i kystsonen ikke forringer marint biologisk mangfold og viktige gyte- og oppvekstområder.
 
Delmål
1. Å belyse dagens planlegging og forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen, og avdekke svakheter og mangler i forhold til å oppnå en helhetlig, kunnskapsbasert forvaltning.
2. Å vurdere hvordan kartleggingen av marint biologisk mangfold og gyte- og oppvekstområder best kan integreres med kystsoneplanlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL) og annen forvaltning.
3. Å utarbeide råd for en bedre og mer helhetlig og integrert planlegging og forvaltning av kystområdene, bl.a. sett i lys av en ny PBL, ny havne- og farvannslov og vannforskriften.
4. Å utforske hvordan man kan utnytte digitale verktøy (GIS) til å få en oversikt over arealutvikling og omfanget av utbygging og spredte tiltak som bidrar til å bedre den kommunale forvaltningen av marint biologisk mangfold i kystsonen.
5. Å vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold, truede marine naturtyper / arter, samt for fiskerinæringen. Der det er naturlig skal også konsekvenser av og for akvakultur vurderes.
6. Å skaffe kunnskap om sårbarhet, trusler og effekter av tiltak på utvalgte naturtyper for å kunne etablere retningslinjer for tiltak i eller nær naturtyper med nasjonal (A), regional (B) eller lokal verdi (C).
Gjennomføring av dette prosjektet vil gi ny kunnskap som med stor sannsynlighet vil forbedre den lokale og regionale planleggingen og forvaltningen av kystsonen, til beste for både fiskerinæring, det marine naturmiljøet og allmennhetens friluftslivsmuligheter. Gjennomføring av prosjektet vil også legge til rette for et godt samarbeid mellom miljøforvaltning, fiskeriforvaltning og fiskerinæring om en felles problemforståelse.
 
Resultatene av prosjektet vil med stor sannsynlighet få nasjonal (og til dels internasjonal) betydning, ved at det utformes viktige forvaltningsråd og ved at det utvikles kunnskap om ulike tiltaks effekter på marine naturverdier. På sikt bør dette bidra til bedre ivaretakelse av fiskeområder, gyteområder, oppvekstområder og andre viktige naturtyper i sjø, samt økt rekruttering av sårbare og viktige arter som ål, kysttorsk og andre arter. Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2009, samt gjennom prioriteringene til FHFs styringsgruppe for kystsoneforskning. 
Gjennomføringen av prosjektet vil bli ledet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) ved førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke (tidl. ved NIBR). Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ved forskerne Eli Havnen og Martin Lund-Iversen, Havforskningsinstituttet (HI) ved Frithjof Moy og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ved Eli Rinde. Knut Bjørn Stokke vil være prosjektleder.
 
Medlemmer av styringsgruppa for prosjektet er:
• Fylkesmannen i Østfold v/ Geir Gartman
• Fiskeridirektoratet v/ Frank Jacobsen
• Fiskeridirektoratet region Sør v/ Gunnar S. Larsen
• Direktoratet for naturforvaltning v/ Anne Britt Storeng
• Hvaler kommune v/ Gunn Karin Karlsen
• Tvedestrand kommune v/ Asbjørn Aanonsen
• Hvaler Fiskerforening v/ Jan Gunnarsen
• Norges Fiskarlag / FHF v/ Jan Henrik Sandberg
 
UMB v/ Knut Bjørn Stokke deltar på alle møtene i styringsgruppen. Representanter for de andre medvirkende forskningsinstituttene (NIBR v/Martin Lund Iversen og Eli Rinde, HI v/Frithjof Moy, NIVA v/Eli Rinde og NGU v/ Terje Thorsnes) vil også bli invitert til å delta på møtene.
 
Det legges i utgangspunktet opp til to arbeidsmøter per år i prosjektperioden. Det legges opp til et telefonmøte med styringsgruppen i slutten av 2009, og et oppsummerende møte ved avslutningen av prosjektet. Styringsgruppen vil i tillegg bli invitert på heldagsseminaret om vurderinger av ny PBL, ny havne- og farvannslov, etc.

Hovedprosjektet er planlagt gjennomført i løpet av 2009 og 2010. Prosjektet er delt inn i 6 ulike arbeidspakker. Rinde og Moy vil ha ansvar for arbeidspakke V og Eli Havnen vil ha ansvar for arbeidspakke IV. Knut Bjørn Stokke vil ha hovedansvar for de øvrige.
Resultatene av hovedprosjektet skal rapporteres som en NIBR-samarbeidsrapport. Det tas også sikte på å utarbeide artikler og holde foredrag. Midtveis ut i hovedprosjektet vil det bli arrangert et seminar med utvalgte ressurspersoner med hovedvekt på hvilke muligheter ny PBL, ny havne- og farvannslov, EUs Vanndirektiv og andre nye føringer går for en mer helhetlig planlegging og forvaltning av kystområdene. Det tas også sikte på å utarbeide en søknad til Forskningsrådet (til et av programmene “Havet og kysten” og/eller “Natur og næring”), på bakgrunn av framkomne resultater av prosjektet.
keyboard_arrow_up