OppsummeringLakselus

For FHFs del har forskningsinnsatsen endret retning gjennom årene i tråd med hvilke utfordringer næringen har sett som mest utfordrende, overordnet en vridning fra dokumentasjon på medikamentell kontroll av lus til ikke-medikamentell kontroll og forebyggende tiltak.  De siste årene har det også vært et behov for å sette i gang en del grunnleggende forskning på lusebiologi og parasitt/vert da det har vist seg at denne kunnskapen har vært noe mangelfull.

Innsatsen har vært betydelig og det kan være vanskelig å få oversikt i havet av ulike prosjekter som omhandler lus. Vi vet mange i næringen er opptatt av kunnskap om lus, og derfor har vi laget denne siden hvor vi har delt forskningsinnsatsen inn i åtte ulike retninger og samlet alle FHF finansierte prosjekter gjennom tidene. Målet er å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og få en større oversikt over helheten.

Under finner du FHFs prosjekter innen tema; Kjennskap til lusa; Registrering og telling av lus; Avl og genetikk, vaksine og fôr; Spredning og forebygging; Produksjon av rensefisk; Bruk og etterbruk av rensefisk; Ikke-medikamentell kontroll med lus og Medikamentbasert avlusning.

Forebygging mot lus kan også gjøres ved at lus ikke kommer fysisk i kontakt med laksen og ved at lus fjernes uten at laksen håndteres. Innen dette området har FHF lagt ned mye av innsatsen de siste årene.  Her har prioriteringene omfattet alt fra å utvikle effektive skjermingstiltak som luseskjørt, strømgjerder og teknologi og metoder for best utnyttelse av lukkede merdkonstruksjoner. I disse prosjektene har det også vært viktig å sikre at laksen og rensefisken har gode vekst- og helseforhold, så teknologi knyttet til blant annet oksygenering har vært utviklet og testet.

Det har vært testet ulik teknologi som for eksempel ferskvannslokk, dypvannsfôring av laksen, strategisk lyssetting i merd, brakklegging og lyd og om de kan forhindre lusepåslag.

De siste årene har en fått bedre og bedre verktøy som kan håndtere store mengder data og sammenstilling av disse. Det har derfor vært gjort en del forsøk hvor det har blitt utviklet smittemodeller for lakselus som sammenstiller data fra strøm, temperatur, anleggstetthet, ferskvannstilsig mm for å forutsi lusepåslag. Når en får mer og mer pålitelige data kan en også legge inn i modellene hvilke forebyggende og behandlende tiltak som vil fungere best for spesifikke lokasjoner på gitte tidspunkt. Modellene kan også si noe om tiltak for en hel region og hva som vil fungere best dersom en koordinerer tiltak.