Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2024 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Ny kunnskap om bifangst av sjøfugl i fisket etter NVG-sild, som grunnlag for tiltak for å unngå bifangsten
Prosjekt: 901751
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Signe Christensen-Dalsgaard
Ansvarlig organisasjon: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Resultatmål
Hovedmål
Å produsere ny kunnskap rundt bifangst av sjøfugl i det kystnære notfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild, samt utforske avbøtende tiltak for å hindre denne bifangsten.
Delmål
• Å kartlegge bifangst av sjøfugl i notfisket (arbeidspakke 1).
• Å kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl i notfiske (arbeidspakke 2).
Å produsere ny kunnskap rundt bifangst av sjøfugl i det kystnære notfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild, samt utforske avbøtende tiltak for å hindre denne bifangsten.
Delmål
• Å kartlegge bifangst av sjøfugl i notfisket (arbeidspakke 1).
• Å kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl i notfiske (arbeidspakke 2).
Forventet nytteverdi
Bifangst av sjøfugl har fått økt oppmerksomhet i mange fiskerier verden over. Forbrukere er i økende grad opptatt av at maten de konsumerer er bærekraftig for miljøet, og at det aktivt jobbes med å forbedre bærekraften. Prosjektet vil gi direkte næringsnytte ved at det bidrar til en større vektlegging på bærekraft innenfor notfiskeriet. Dette gjør produktene mer ettertraktet for forbrukere, og bidrar til å opprettholde eller øke pris på fiskeprodukter. Prosjektet frembringe ny kunnskap om forekomst av bifangst av sjøfugl i det kystnære not-fiskeriet etter NVG-sild og kunnskap på hvilke tiltak som kan implementeres for å avbøte bifangsten av sjøfugl i dette fiskeriet. Prosjektet ser spesifikt på kystnotfisket etter NVG-sild, men ved identifisering av suksessfulle avbøtende tiltak, vil det være en sterk overføringsverdi til andre notfiskerier. Prosjektet vil dermed arbeide målrettet for, i samarbeid med fiskerinæringen, å legge til rette for et mer bærekraftig notfiske.
Hovedfunn
• Det ble utelukkende observert stormåker rundt notfiskebåtene i Kvænangen og Reisafjorden. Gråmåke var den oftest forekommende arten, fulgt av svartbak og enkelte polarmåker.
• Det er størst risiko for bifangst av måker i sluttfasen av notkastet rett før pumping av fangst, når nota dras opp til ripa på fiskebåten.
• Forebyggende tiltak bør fokusere på å unngå at fuglene samler seg i nota helt på slutten av fiskeoperasjonen, samt å skremme fugler ut av nota før den snurpes sammen.
• Lydsignaler har en kortvarig men effektiv skremmeeffekt på måkene som kan være nok til å holde fuglene borte fra nota i de kritiske periodene.
• Et effektivt tiltak for å forebygge en oppstått bifangst-episode kan være å åpne nota og skremme ut fugler som har blitt fanget inne i nota. Kommunikasjon og bevisstgjøring er derfor en viktig faktor for effektive forebyggende tiltak.
• Forebyggende tiltak bør fokusere på å unngå at fuglene samler seg i nota helt på slutten av fiskeoperasjonen, samt å skremme fugler ut av nota før den snurpes sammen.
• Lydsignaler har en kortvarig men effektiv skremmeeffekt på måkene som kan være nok til å holde fuglene borte fra nota i de kritiske periodene.
• Et effektivt tiltak for å forebygge en oppstått bifangst-episode kan være å åpne nota og skremme ut fugler som har blitt fanget inne i nota. Kommunikasjon og bevisstgjøring er derfor en viktig faktor for effektive forebyggende tiltak.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene har bidratt til å etablere økt kunnskap og dermed grunnlag for utvikling av tiltak for å unngå fangst av sjøfugl i not under fiske.
Formidlingsplan
Bifangst av sjøfugl er et komplisert og følsomt tema, som angår fiskeflåten, miljøforvaltning og dyrevelferd. Et vesentlig tiltak for å forstå bifangst av sjøfugl, og hvordan vi kan forhindre dette på best mulig måte i Norge, er å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom yrkesutøvere, næring, forskning og myndigheter. Det er derfor viktig å legge opp til formidling av resultatene fra prosjektet, slik at det når bredt ut til flere målgrupper fra yrkesutøvere til forvaltere og forskere. I prosjektet vil kunnskapen og resultatene stå sentralt, og kommunikasjonen vil bli basert på dette.
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Dette sikrer at resultater og konklusjoner blir grundig vurdert og kvalitetssikret av ekstern kompetanse på temaet, og at man når ut til et bredt internasjonalt publikum. Underveis i prosjektet vil man løpende publisere nyhetssaker og sende ut pressemeldinger med informasjon om prosjektet for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. I tillegg vil saker bli delt på sosiale medier (Instagram®, Twitter®, og Facebook®).
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Dette sikrer at resultater og konklusjoner blir grundig vurdert og kvalitetssikret av ekstern kompetanse på temaet, og at man når ut til et bredt internasjonalt publikum. Underveis i prosjektet vil man løpende publisere nyhetssaker og sende ut pressemeldinger med informasjon om prosjektet for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. I tillegg vil saker bli delt på sosiale medier (Instagram®, Twitter®, og Facebook®).
Det er utviklet og implementert produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk
Prosjekt: 901862
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og implementere en produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk.
Delmål
1. Å utvikle et effektivt transportsystem for skinn.
2. Å utvikle et vakuum tank system med drenering og akkumulering av fiskeskinn.
3. Å utvikle et buffertank-system for mating av fryser.
Å utvikle og implementere en produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk.
Delmål
1. Å utvikle et effektivt transportsystem for skinn.
2. Å utvikle et vakuum tank system med drenering og akkumulering av fiskeskinn.
3. Å utvikle et buffertank-system for mating av fryser.
Forventet nytteverdi
Fiskeskinn fra hvitfisk er allerede et kommersielt produkt. Seagarden, som er Norges største produsent av marint kollagen, kjøper store volumer av fiskeskinn. Blant annet henter selskapet fiskeskinn fra norsk fisk tilbake til Norge fra både Asia og Øst-Europa. Selskapet ønsker flere og mer bærekraftige kilder til fiskeskinn.
I tillegg reduseres kvotene for hvitfisk. For å få til samme verdiskaping må mer av råstoffet utnyttes. Hos Ramoen er det kun fiskeskinnet som ikke utnyttes per dags dato. Ved å ta i bruk en god teknologisk løsning for oppsamling og innfrysing av fiskeskinn, som ikke krever ekstra mannskap, kan Ramoen skape en merverdi på rundt 1,5 millioner kr. I tillegg reduseres CO₂-avtrykket til selskapet, siden mer av råstoffet utnyttes.
For Steel Tech vil en slik teknologisk løsning bli et bli et nøkkelprodukt som kan differensiere selsakpet i kampen om større fabrikkleveranser. Utviklingen av en slik linje vil bidra til lavere CO₂-avtrykk og 100 % utnyttelse av fangsten. Dersom et slikt anlegg har en markedspris på ca. 2 mill, vil bedriften kunne sitte igjen med ca. 500 tusen per anlegg.
I tillegg reduseres kvotene for hvitfisk. For å få til samme verdiskaping må mer av råstoffet utnyttes. Hos Ramoen er det kun fiskeskinnet som ikke utnyttes per dags dato. Ved å ta i bruk en god teknologisk løsning for oppsamling og innfrysing av fiskeskinn, som ikke krever ekstra mannskap, kan Ramoen skape en merverdi på rundt 1,5 millioner kr. I tillegg reduseres CO₂-avtrykket til selskapet, siden mer av råstoffet utnyttes.
For Steel Tech vil en slik teknologisk løsning bli et bli et nøkkelprodukt som kan differensiere selsakpet i kampen om større fabrikkleveranser. Utviklingen av en slik linje vil bidra til lavere CO₂-avtrykk og 100 % utnyttelse av fangsten. Dersom et slikt anlegg har en markedspris på ca. 2 mill, vil bedriften kunne sitte igjen med ca. 500 tusen per anlegg.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (Effektiv oppsamling av fiskeskinn).
• Det er utviklet en velfungerende produksjonslinje for fiskeskinn.
• Produksjonslinjen er montert ombord i F/T Ramoen.
• Produksjonslinjen brukes daglig.
• Transportteknologien har overkommet utfordringen med klebrig skinn.
• Dreneringsteknologien fjerner vann før innfrysing.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Den utviklede produksjonslinjen kan bidra til at flere næringsaktører starter produksjon av fiskeskinn istedenfor å la denne verdifulle ressursen gå til fiskemel- eller ensilasjeproduksjon.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles på relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles på relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Bidrag til kvalitet og velferd hos hyse gjennom optimalisering av fangstoperasjoner og sortering under utslakting og produksjon
Prosjekt: 901582
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Torbjørn Tobiassen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å øke andelen levendelevert hyse fra snurrevadflåten gjennom optimalisering av fangstoperasjoner, sortering, økt overlevelse og velferd om bord, under utslakting og produksjon.
Delmål
• Å øke kunnskapen om hvordan fangstoperasjoner (dybde, halstørrelse, oppstigning), lasting og sortering påvirker overlevelse for hyse.• Å teste, dokumentere og optimalisere teknologi og systemer for levendelagring om bord.
• Å optimalisere utslakting av levende hyse og prosessering av pre-rigor råstoff av hyse.
• Å foreta evaluering og dokumentasjon av fiskevelferd.
Forventet nytteverdi
Gjennom kunnskapen som blir opparbeidet i prosjektet, kan en finne løsninger på utfordringene som hvitfisknæringen står ovenfor. Ved å etablere beste praksis for fangst, levendelagring om bord og levering, kan hyse (og annen fisk) holdes levende frem til kontrollert slakting. Alt råstoff bringes på land og restråstoffet kan derved utnyttes. Man unngår “high grading”, reduserer matsvinn og øker holdbarheten. Slakting kan skje om bord eller på land, og fisken kan derved fileteres tidlig (pre-rigor) og i så måte oppnå høykvalitets produkt (lite spalting, god konsistens og lite restblod). Dette gir store muligheter for økt fortjeneste for landindustri, arbeidere og fiskere. I stedet for å tappe bedrifter og lokalsamfunn for verdier gjennom reklamasjoner og økonomisk tap, kan verdier skapes. Samtidig kan lokal produksjon og verdiskapning sikres, også for fiskere, ved at verdien på kvoten kan gå opp. Dette produksjonskonseptet kan bli grunnlaget for hvordan fremtidens fiskefartøy utformes og hvordan fiskeriet praktisk gjennomføres.
Hovedfunn
• Filetkvalitet var dårligere fra død og døende hyse (dvs. lav vitalitet) enn fra levendelevert hyse. Død hyse hadde signifikant dårligere kvalitet (spalting og konsistens) sammenlignet med levende hyse rett etter fangst og dag 8 og 12 etter fangst.
• Resultatene for kvalitet viser at det er klare forskjeller mellom fileter produsert fra død og levende hyse. Levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet (mindre lukt). Andelen hyse som er levende ved leveranse til anlegget er også avgjørende for hvilket utbytte av høykvalitetsprodukter (loin) en oppnår. Høyere overlevelse gir bedre kvalitet og utbytte.
• Individbasert vitalitetsmåling har vist seg å være en svært nyttig metode for å vurdere velferden til hyse. Noen individuelle vitalitetsmålinger har også vist seg å være informative og praktiske for hyse som skal sorteres ut for korttidslagring, dette inkluderer: tap av oppdrift, øyerefleks (VOR) og kroppsrefleks 2 (flatt underlag).
• Skader kan også brukes som operasjonelle indikatorer, men de innledende analysene konkluderte med at en samlet skadescore (dvs. tilstedeværelse/fravær av skader) ikke var en konsistent indikator på vitalitetsstatus. Mer data og analyse er nødvendig for å bedre forstå forholdet mellom spesifikke skader og vitalitet, før skade-spesifikke scorer kan inkluderes som en vitalitets-/velferdsindikator.
• Vitaliteten varierte betydelig mellom fangstene. Analysene viste at variablene som i størst grad påvirket vitalitet etter fangst var: blodlaktatkonsentrasjon, andel bifangst, dybdeendring og maksimal vindhastighet (som en indikator på værforhold). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under fangst.
• Vitalitet på hyse varierte også betydelig mellom lagringstankene under levering. Analysen viste at de variablene med størst effekt for vitalitet etter fangst var blodlaktatkonsentrasjon, tankens lagringstetthet (kg/kbm) og gjennomsnittlig oppløst oksygenkonsentrasjon (mg/l). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under lagring.
• Mesteparten av fangsten lå på bunnen av tankene gjennom hele lagringstiden. Derfor er det essensielt at disse fiskene får tilført rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen i tanken.
• Resultatene for kvalitet viser at det er klare forskjeller mellom fileter produsert fra død og levende hyse. Levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet (mindre lukt). Andelen hyse som er levende ved leveranse til anlegget er også avgjørende for hvilket utbytte av høykvalitetsprodukter (loin) en oppnår. Høyere overlevelse gir bedre kvalitet og utbytte.
• Individbasert vitalitetsmåling har vist seg å være en svært nyttig metode for å vurdere velferden til hyse. Noen individuelle vitalitetsmålinger har også vist seg å være informative og praktiske for hyse som skal sorteres ut for korttidslagring, dette inkluderer: tap av oppdrift, øyerefleks (VOR) og kroppsrefleks 2 (flatt underlag).
• Skader kan også brukes som operasjonelle indikatorer, men de innledende analysene konkluderte med at en samlet skadescore (dvs. tilstedeværelse/fravær av skader) ikke var en konsistent indikator på vitalitetsstatus. Mer data og analyse er nødvendig for å bedre forstå forholdet mellom spesifikke skader og vitalitet, før skade-spesifikke scorer kan inkluderes som en vitalitets-/velferdsindikator.
• Vitaliteten varierte betydelig mellom fangstene. Analysene viste at variablene som i størst grad påvirket vitalitet etter fangst var: blodlaktatkonsentrasjon, andel bifangst, dybdeendring og maksimal vindhastighet (som en indikator på værforhold). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under fangst.
• Vitalitet på hyse varierte også betydelig mellom lagringstankene under levering. Analysen viste at de variablene med størst effekt for vitalitet etter fangst var blodlaktatkonsentrasjon, tankens lagringstetthet (kg/kbm) og gjennomsnittlig oppløst oksygenkonsentrasjon (mg/l). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under lagring.
• Mesteparten av fangsten lå på bunnen av tankene gjennom hele lagringstiden. Derfor er det essensielt at disse fiskene får tilført rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen i tanken.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet har vist at levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet. Videre har individbasert vitalitetsmåling vist seg å være en god metode for å vurdere velferden til hyse. Resultatene fra prosjektet ble presentert på arbeidsmøtet “Arbeidsmøte levende sjømat – en mulighet” i Båtsfjord 10. oktober 2024, og med bakgrunn i innspill som kommer fra rederi og fiskeindustri vil FHF vurderer behovet for fremtidige FoU-aktiviteter på området.
Formidlingsplan
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette kommunikasjonen mot næringsaktører (sjø/land), forvaltning og forskningsmiljø. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. En kommunikasjonsstrategi med aktiviteter og leveranser vil utarbeides. Resultater fra prosjektet vil blitt gjort kjent via publisering på Nofima sin nettside samt sosiale media. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere fra Nofima gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. Alle målgrupper for prosjektet vil bli invitert til et åpent seminar hvor resultatene presenteres. For å spesifikt nå industriaktører, vil Nofima også presentere sine resultater i fagblad og relevante nettsteder (Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord) samt på messer og industrimøter (Torskefiskkonferansen, FHF møter, Nor-Fishing 2022). For andre målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkludert kortfilm, blogginnlegg og oppdatering på sosiale media.
Drypptap for torsk, sei og hyse som har vært kjølt om bord fra lossing, via lagring og transport frem til produksjon er dokumentert
Prosjekt: 901639
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Margrethe Esaiassen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere drypptap for torsk, sei og hyse som har vært kjølt om bord fra lossing, via lagring og transport frem til produksjon.
Delmål
• Å utarbeide en kunnskapsstatus på området.
• Å utarbeide en veileder for næringen basert på forskningsresultatene om forventet drypptap under ulike kjøle- og lagringsbetingelser med forslag til tiltak for å begrense drypptapet.
• Å dokumentered drypptap for:
• Å dokumentered drypptap for:
− råstoff som har vært kjølt enten i RSW, CSW (chilled sea water) eller is-slurry før lossing fra fiskebåt
− råstoff som leveres rund og sløyd/hodekappet
− industrielle fullskala lagringsforsøk med råstoff iset i kar eller kasser
Forventet nytteverdi
Gjennom kunnskap som blir opparbeidet i dette prosjektet vil Nofima søke å finne løsning på utfordringer som hvitfisknæringen står ovenfor med hensyn til avvik mellom innkjøpt mengde råstoff og produsert vare. Mer spesifikt vil økt forståelse av væskefluks ut og inn av fisken gjøre det mulig å predikere vektendringer ved lagring av rund hvitfisk. Understøttet av dokumentasjon for de viktigste artene ved ulike betingelser, vil denne kunnskapen gi industrien håndfaste indikasjoner på slike vektendringer.
Næringen ønsker å bidra i dette prosjektet og har klare forventninger til at prosjektet kan etablere en gitt norm på drypptap for torsk, sei og hyse i ulike sesonger gitt ulike faktorer (bla. kjøling, biologisk status og fangstredskap). Dette kan benyttes i kjøpssituasjon, produksjon og videresalg slik at bedriften har kontroll på faktisk mengde fisk og vektendring under lagring og videresalg. Dette har både betydning for kontroll opp mot fiskerimyndigheter, og også for forutsigbarhet mot kunde.
Dette prosjektet representerer forskningsfelt innen fiskeforedling og prosessering hvor Nofima har sin spesialkompetanse. Nofima har lang erfaring og kompetanse på håndtering av hvitfisk, og har flere aktive prosjekter tilgrenset denne problemstillingen. Gjennom dette prosjektet ønsker Nofima å ytterligere utvide kunnskapen på dette viktige området slik at den kan komme hele næringen til nytte.
Hovedfunn
• Kort tid etter at fisken legges i RSW, begynner vekten å øke. Det er ikke dokumentert signifikant opptak av vann i muskel eller skinn ved lagring i RSW inntil tre dager, men en stor del av vektøkningen skyldes vannlommer under hinner i buken. Spesielt er sløyd fisk utsatt for dette, og vannlommer er vist å utgjøre opp mot 3,8 % av fiskens totalvekt.
• For å sikre riktig kjøpsvekt, bør sløyd fisk ha minimal oppholdstid i vandige løsninger før veiing. Dersom sløyd fisk har vært i vann eller slurry før den veies, er det viktig at mottakslinjen utformes slik at fisken vendes før den går på vekten. På denne måten kan bukhula tømmes for løsvann før innveiing.
• Ved påfølgende islagring taper fisken vekt. Vekttapet er størst i løpet av det første døgnet, og prosessen fortsetter i opptil 3 døgn.
• Vekttapet avhenger av plasseringen i lagringskaret, hvor fisk nederst i 450 liter iTubs tapte opp mot 5,6 % av vekten etter fire dager.
• Fisken tapte ikke mer vann under transport enn ved henstand på bedriften, men vekttapet oppsto noe raskere.
• Redusert vektbelastning på fisken nederst i karene under islagring vil kunne redusere vekttap under lagring og transport.
• For å sikre riktig kjøpsvekt, bør sløyd fisk ha minimal oppholdstid i vandige løsninger før veiing. Dersom sløyd fisk har vært i vann eller slurry før den veies, er det viktig at mottakslinjen utformes slik at fisken vendes før den går på vekten. På denne måten kan bukhula tømmes for løsvann før innveiing.
• Ved påfølgende islagring taper fisken vekt. Vekttapet er størst i løpet av det første døgnet, og prosessen fortsetter i opptil 3 døgn.
• Vekttapet avhenger av plasseringen i lagringskaret, hvor fisk nederst i 450 liter iTubs tapte opp mot 5,6 % av vekten etter fire dager.
• Fisken tapte ikke mer vann under transport enn ved henstand på bedriften, men vekttapet oppsto noe raskere.
• Redusert vektbelastning på fisken nederst i karene under islagring vil kunne redusere vekttap under lagring og transport.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert vekttap på RSW-lagret hvitfisk under påfølgende islagring og transport. Dette er viktig kunnskap som kan benyttes i kjøpssituasjon, produksjon og i forbindelse med videresalg. Det er derfor utarbeidet en veileder for bedriftene til hjelp i det daglige arbeidet. Det bidrar til at bedriftene har kontroll på faktisk mengde fisk og vektendring under lagring, og er viktig både når det gjelder forholdet til fiskerimyndigheter og for forutsigbarhet mot kunder.
Formidlingsplan
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette sin kommunikasjon mot næringsaktører (sjø/land), forvaltning og forskningsmiljø. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. Resultater fra prosjektet vil publiseres på Nofimas nettside samt sosiale media. Det skal lages en veileder for næringen basert på forskningsresultatene og kunnskapsstatus på området. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter).
Forskere fra Nofima gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. For å spesifikt nå industriaktører, vil Nofima også presentere sine resultater i fagblad og relevante nettsteder (Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet og Kyst og fjord) samt på messer og industrimøter (Torskefiskkonferansen, FHF-møter, Nor-Fishing 2022). For andre målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkl. kortfilm, blogginnlegg og oppdatering på sosiale media.
Oppdatert versjon av håndboken, “Fangstbasert akvakultur på torsk”, er gjort mer brukervennlig og nettbasert
Prosjekt: 901747
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Sjurdur Joensen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å lage en ny og oppdatert versjon av “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok”.
Å lage en ny og oppdatert versjon av “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok”.
Delmål
• Å gjøre håndboken brukervennlig og nettbasert under Nofima sine nettsider, hvor en i tillegg kan klikke seg inn på relevante tekster, presentasjoner og filmer.
• Å la håndboken omfatte hvitfiskartene torsk, hyse og flyndre.
Forventet nytteverdi
Inntrykket er at eksisterende håndbok er mye brukt av aktørene og forskere. En oppdatert håndbok i samme lettfattelige form, og som også er tilgjengelig på nett, vil kunne bli enda mere brukt. Ettersom fangstbasert akvakultur omfatter et bredt fagområde og erfaringsgrunnlaget er relativt lite, er det avgjørende med gode informasjonskanaler.
Brukere vil være næringsaktører som vil tilegne seg kunnskap om denne driftsformen, eller vil øke kompetansen innen egen organisasjon.
Levendefangst og levendehold av fisk om bord er også aktuelt for flere i flåteleddet, da forhold som bidrar til økt overlevelse oftest bidrar til økt kvalitet på fisken, også når en slakter fisken om bord. Levende levering vil trolig ha like stort potensiale som mellomlagring på land, mellom annet for hyse.
Håndboken vil også være til nytte for forvaltning og rammeverk for næring, både det som omhandler aktivitet i fartøy og aktivitet på landanlegg. En slik håndbok kan også benyttes som deler av undervisning på videregående skole eller høyere nivå.
Håndboken kan utvides med andre arter som kommer til senere.
Hovedfunn
• Det er utviklet en digital “Håndbok for levendefangst og levendelagring av fisk – bedre kvalitet og velferd” som er nettbasert og som kan brukes på nettbrett og smarttelefon. Den er tilgjengelig på Nofimas nettsider, her.
• Den digitale versjonen av håndboken er etablert i tilknytning til Nofima sine nettsider. Nofima leder, koordinerer og står for det redaksjonelle.
• Den digitale versjonen av håndboken er etablert i tilknytning til Nofima sine nettsider. Nofima leder, koordinerer og står for det redaksjonelle.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Den nye digitale håndboken gir god næringsnytte ved at det faglige stoffet er oppdatert og tilrettelagt på en pedagogisk måte.
Formidlingsplan
Hele prosjektet er formidling og kommunikasjon. I løpet av 2022 presenteres prosjekt og eventuell tidlig håndbok-versjon for FBA-næringen i Norge på en av fagsamlingene for Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur. Cod Cluster vil også formidle prosjektet til medlemsmassen, som er en stor del av FBA-miljøet i Norge.
Når håndboken og nettside er ferdigstilt, ser Nofima for seg at det gjøres en lansering hvor fiskeripresse inviteres/orienteres. I tillegg orienteres FBA-næringen gjennom Cod Cluster, samt at Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag orienteres direkte.
Utviklet og tilpasset automatisk veiesystem for mottak av hvitfisk i tråd med foreslått regelverk
Prosjekt: 901810
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Tor-Arne Bellika
Ansvarlig organisasjon: K2 Multipack AS (tidl. K2 Solutions AS)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle eller tilpasse eksisterende teknologi og programvare for automatisk veiesystem ved en pilotbedrift for mottak av hvitfisk. Med pilotbedrift menes et kommersielt mottaksanlegg som er representativt for norsk konsumindustri.
Å utvikle eller tilpasse eksisterende teknologi og programvare for automatisk veiesystem ved en pilotbedrift for mottak av hvitfisk. Med pilotbedrift menes et kommersielt mottaksanlegg som er representativt for norsk konsumindustri.
Delmål
1. Å utvikle og teste ut løsninger for datafangst, lagring og overføring av veiedata til Fiskeridirektoratet.
2. Å utvikle løsninger for bruk av veiedata ved føring av seddel. Veiedata skal utveksles elektronisk mellom vektsystem og seddelsystem.
3. Å utvikle løsningen slik at denne kan brukes av bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør.
Forventet nytteverdi
Det vil være både kostbart og ressurskrevende dersom hver enkelt bedrift skal utvikle maskinvare og programvare som effektivt kan møte kravene til datafangst, lagring og overføring av veiedata. Gjennom prosjeket skal det utvikles og tilpasses vekter- og veiesystemer til de nye kravene fra Fiskeridirektoratet og Justervesenet. Løsninger som utvikles skal kunne brukes av bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør.
Hovedfunn
• Prosjektet har tilpasset det manuelle veiesystemet ved Norfra AS sitt anlegg i Nordvågen og verifisert at et eksisterende anlegg kan oppgraderes slik at det møter kravene i ny forskrift om automatisk registrering og rapportering av fangst.
• Det foreligger et testet system som automatisk fanger og lagrer veiedata. Veiedata er klargjort for automatisk overføring til Fiskeridirektoratet når deres mottakssystem er klar.
• Prosjektet har knyttet veiedata fra sluttseddelsystem for båt/fisker opp mot veiedata i det nye automatiske veiesystemet.
• For dem som ikke allerede har automatiske innveiingssystemer er det potensiale for betydelig effektivisering av landingsprosessen. Effektiviseringspotensialet ligger både på landsiden og sjøsiden.
• Prosjektet har vist at det er gode muligheter for å etterleve det foreslåtte regelverket med kun noen få teknologiske avvik. Det er foreløpig ikke mulig å tilfredsstille forskriftens § 6a. andre ledd, sitt krav om automatisk lagring av hendelser i veiesystemet som kan virke inn på veieresultatet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er positivt at det gjennom prosjektet er utviklet og testet et automatisk veiesystem som i stor grad etterlever det foreslåtte regelverket, men det er viktig å få avklart hvordan man fremover skal løse utfordringene knyttet til kravet om automatisk lagring av hendelser i veiesystemet. Samtidig er det svært positivt at implementering av et automatisk veiesystem har gitt den deltagende sjømatbedriften økt kapasistet og effektivitet, økt produktkvalitet, redusert ventetid for fiskebåter og markant forbedret HMS.
Formidlingsplan
Prosjektkonsortiet ønsker å bidra til at resultater fra dette prosjektet blir formidlet til flest mulig. Gjennom deltakelse og presentasjon i faglige fora, møter, seminarer, messer med mer, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil det publiseres relevante deler av resultatene gjennom de tradisjonelle flater i sosiale medier.
Utviklet et elektronisk journal- og rapporteringssystem til journalføring og myndighetsrapportering av levendefanget fisk
Prosjekt: 901827
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Nicklaes Damkær Thomsen
Ansvarlig organisasjon: Egga utvikling AS (tidl. Fiskeriparken AS)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et produksjonsstyringssystem (PSS) som kan brukes til journalføring og myndighetsrapportering av levendefanget fisk, fra leveranse i merd til fisken blir slaktet.
Delmål
• Å lage grunnlag for struktur og innhold gjennom møter og arbeidsmøter (workshops).
• Å sette opp databasestruktur for innsamlede data, og deretter utvikle og knytte det opp mot et dashbord som viser status og løsninger for anlegget.
• Å foreta pretesting, testing og feilretting av systemet.
• Å foreta pretesting, testing og feilretting av systemet.
• Å ferdigstillelse og implementere.
Forventet nytteverdi
Den primære nyttverdien vil være at produksjonsstyringssystemet (PSS) vil forenkle registrering av mottak og håndtering av fisken, samt møte myndighetenes krav til et elektronisk journal- og rapporteringssystem.
Når data fra PSS brukes aktivt til analyser av bedriftene, vil feil lettere oppdages og rettes. Bedriftene kan velge å bruke data til å dele erfaringer gjennom styringsnormering (benchmarking), slik oppdrettsnæringen har gjort i årtier. Deling av data baseres på frivillighet. Data vil også kunne brukes av analytikere/forskere til å vinne ny innsikt og kunnskap, bl.a. å dokumentere verdiskapingen og synliggjøre svakheter og styrker i ulike strategier. Sist, men ikke minst, vil et slik system være med på å underbygge troverdigheten til aktørene som driver med levendefangst og -lagring.
Det helt sentrale med levendefangst og -lagring, er at driftsformen jevner ut råstofftilførselen til industrien. Resultatet er en mer helårlig utnyttelse av investert kapital og sysselsetting av de ansatte, noe som vil styrke mulighetene for å rekruttere og holde trent og dyktige ansatte. Innføring av den elektroniske journalen vil videre få bort monotone arbeidsrutiner, effektiviserer arbeidsdagen og gjøre at en kan bruke mer av arbeidsdagen på mer interessante arbeidsoppgaver.
Dersom en lykkes i å utvikle god lønnsomhet i levendefangstnæringen, er det sannsynlig at det påvirke driftsmønsteret i flåten herunder mulighetene for (del)elektrifisering av flåten.
Hovedfunn
• Tilbakemelding fra næringspartnere, myndigheter og forvaltning var essensiell for å lykkes.
• Systemet tilfredstiller krav om journalføring og rapportering.
• Systemet gjør produksjonsstyring til levendelagring av torsk enklere.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det elektroniske journal- og rapporteringssystemet vurderes å ha høy næringsnytte ved at det både tilfredsstiller myndighetskrav og gjør produksjonsstyring av levendelagret torsk mer effektivt.
Formidlingsplan
Resultatet fra prosjektet legges frem i FHF-fora for hvitfisk, flåte og industri, og evt. andre relevante samlinger. Resultatene er også tenkt formidlet på nettstedet og nyhetsbrevet til Cod Cluster, samt i partnerskapsmøter i Cod Cluster. Det er også planlagt introduksjonsseminarer/webinarer om journalen. I tillegg vil resultatet formidles gjennom næringsrelevante medier.
Industri, konvensjonell
Kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff er kartlagt
Prosjekt: 901921
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge etablert kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff. .
Delmål
1. Å foreta litteraturstudie og samtaler med forskning/industri knyttet til råstoff, prosessmetoder og oppskalering av ekstraksjonsmetodikk.
2. Å gjennomføre arbeidsmøter i prosjektgruppen, med inviterte gjester, der det utarbeides plan for tiltak og synergier.
Å kartlegge etablert kunnskap og kunnskapshull knyttet til metodikk og oppskalering av ekstraksjon fra verdifulle komponenter i marine restråstoff. .
Delmål
1. Å foreta litteraturstudie og samtaler med forskning/industri knyttet til råstoff, prosessmetoder og oppskalering av ekstraksjonsmetodikk.
2. Å gjennomføre arbeidsmøter i prosjektgruppen, med inviterte gjester, der det utarbeides plan for tiltak og synergier.
Forventet nytteverdi
Marint kollagen har et stort potensial innen kosttilskudd, kosmetikk og næringsmiddelindustri og helse. Kollagen er kjent for sin evne til å forbedre hudhelse, leddhelse og bentetthet. Økende etterspørsel etter alternative kollagenrike råstoff skyldes også at rundt 70 % av kollagen kommer fra råstoff som ikke er akseptabelt i “halal” og “kosher”-segmentene. Flere markedsanalyser peker et sterkt voksende kollagenmarked med forventet årlig vekst på rundt 7 % fram mot 2029. Kollagen basert på Norges bærekraftige fiskeriressurser vil være meget etterspurt i ett slikt scenario.
Økt utnyttelse og verdiskaping fra marint råstoff er et overordnet politisk mål i Norge, som også bidrar til bærekraftig utnyttelse av marint restråstoff. Kollagen er et produkt som retter seg mot “high-end” og godt betalte markeder, som dermed kan bidra til betydelig verdiskaping.
Nofima så på denne problemstillingen tilbake i 2017, og anslo da at mineraler og kollagen i torskebein kunne ha en verdi på 400–900 millioner kroner per år. Men, det er ingen kjente produsenter av marint kollagen fra torskebein per dags dato.
Utvikling av nye prosesser og nye produkter er svært tid- og kostnadskrevende. Tidlig innhenting av etablert kunnskap og utveksling av erfaring vil bidra til mer effektive utviklingsløp, som igjen kan redusere risiko og kostnader knyttet til utviklingsprosessen.
Hovedfunn
• Fjordlaks, Vital Seafood og Lofoten Biomarine har restråstoff fra hvitfisk, pelagisk og laks.
• Bedriftene ønsker å samarbeide i videre utvikling av prosesser, produkter og markeder for ingredienser fra marint restråstoff
• Bedriftene er interessert i:
1. ekstraksjon av kollagen; og
2. totalutnyttelse av råstoffet
• De mest aktuelle råstoffene til bedriftene inneholder kollagen.
• Det er mulig å ekstrahere kollagenet, men metodene må optimaliseres for de ulike råstoffene.
• Bedriftene ønsker å samarbeide i videre utvikling av prosesser, produkter og markeder for ingredienser fra marint restråstoff
• Bedriftene er interessert i:
1. ekstraksjon av kollagen; og
2. totalutnyttelse av råstoffet
• De mest aktuelle råstoffene til bedriftene inneholder kollagen.
• Det er mulig å ekstrahere kollagenet, men metodene må optimaliseres for de ulike råstoffene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet vil være faglig utgangspunkt for fremtidige prioriteringer og utlysninger for å øke verdien av restråstoff fra sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
1. Informasjon om prosjektet på SINTEFs nettside (sintef.no).
2. Eventuelt informasjon om prosjektet i lokal presse eller i fiskerifaglige tidskifter.
Industri, pelagisk
Dokumentasjon av teknologier for å kunne produsere klar sildeolje til humant konsum
Prosjekt: 901666
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Revilija Mozuraityte
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en effektiv industriell prosess for å oppnå en klar sildeolje ved kjøle-temperatur (ned til 2 °C).
Delmål
Å utvikle en effektiv industriell prosess for å oppnå en klar sildeolje ved kjøle-temperatur (ned til 2 °C).
Delmål
1. Å undersøke og teste alternative teknologier og metoder til tradisjonell koldklaring (vinterisering) eller filterpresse.
2. Å utvikle en ny prosess, teknologi, eller optimalisere eksiterende metoder med mål om å oppnå bedre effektivitet og høyere utbytte enn eksisterende metode.
3. Å sikre at utviklet metode er tilpasset gjeldende krav til HMS og renhold, samt kan implementeres i eksisterende anlegg.
4. Å sikre at ferdige varer skal tilfredsstille markedets krav til klare oljer til humant konsum.
2. Å utvikle en ny prosess, teknologi, eller optimalisere eksiterende metoder med mål om å oppnå bedre effektivitet og høyere utbytte enn eksisterende metode.
3. Å sikre at utviklet metode er tilpasset gjeldende krav til HMS og renhold, samt kan implementeres i eksisterende anlegg.
4. Å sikre at ferdige varer skal tilfredsstille markedets krav til klare oljer til humant konsum.
Forventet nytteverdi
Nytteverdien for næringsaktørene generelt, og pelagisk sektor spesielt, er allerede demonstrert gjennom utlysningen “Nye industrielle metoder for produksjon av klar sildeolje til humant konsum”. Tidligere prosjekter i regi av FHF og initiativet Pelagisk løft, har satt fokus på verdiskapingspotensial i næringen og ønske om en bedre utnyttelse av råstoffet som oppstår i pelagisk sektor.
Nytteverdi 1: En klar sildeolje for humant konsum – forbrukerklart kosttilskuddsprodukt
For eierne av råstoffet er det viktig å utnytte råstoffet som oppstår under bearbeiding på en bærekraftig måte. Dersom en kan håndtere restråstoffet under slike prosessbetingelser at både råoljen og proteinfasen kan kategoriseres som næringsmiddel egnet til humant konsum, vil dette straks kunne bidra til økt verdiskaping, i motsetning til om produktene må inngå som ingrediens til fôr. Dersom prosjektet lykkes med å fremstille en klar sildeolje som kan konkurrere med tran, vil dette være til stor nytte for en samlet norsk pelagisk næring.
Nytteverdi 2: Utnyttelse av stearinfasen – innovative spesialoljer
Dersom prosjektet klarer å demonstrere et akseptabelt utbytte gjennom koldklaring av sildeolje, vil stearinfasen som oppstår i prosessen fortsatt være svært attraktiv. Stearin kan benyttes til produksjon av omega-3-konsentrater eller andre verdifulle produkter. I tillegg finnes det andre fettsyrer fra sild som kan være interessante, som de langkjede enumettede fettsyrene. I prosjektet “Utvikling og optimalisering av et system for dosering og fordeling av signalstoffet SNAP (Salmon Nest Appeasing Pheromine) for å unngå påslag av lakselus” (FHF-901509), ledet av SINTEF, utvikles ny teknologi for ikke-medikamentell lusebehandling av laksefisk. Substratet som benyttes i denne behandlingen er stearinfasen fra produksjon av omega-3-konsentrater. Andre anvendelsesområder for denne fasen, er innenfor kosmetikk, i tillegg til det mer selvfølgelige, men langt mindre profiterbare, som innsatsfaktor i fôr.
Nytteverdi 3: Teknologi – optimale prosessbetingelser
Samarbeidspartner Andersen Process Consulting (APC) har designet, prosjektert og levert system-integrerte løsninger til store deler av den norske omega-3-industrien. APC har levert flere koldklaringsanlegg. Prosjektet vil bidra til økt kompetanse for bedriften og dermed kunne styrke deres videre aktiviteter innenfor omega-3 næringen.
Selskapet Margildi har patentert en koldklaringsmetode som skal testes ut i dette prosjektet. Dette vil bidra til økt kompetanse gjennom validering av prosessen og mulighet for å kapitalisere innovasjonen, ikke bare for selskapet, men for pelagisk næring og dermed norsk sjømatnæring.
Nytteverdi 4: Kompetanseplattform
Gjennom en langsiktig strategisk satsing, kjent og omtalt som Lipidplattformen, har SINTEF bygget opp en solid kompetansebase innenfor lipidforskning. Dette er materialisert gjennom etableringen av en infrastruktur som kan benyttes til å forske frem nye og forbedrede prosessbetingelser, utvikle nye produkter og produsere blant annet vareprøver av omega-3-høykonsentrater og naturlige oljer av høy kvalitet. Denne infrastrukturen er unik i verdenssammenheng og spesialkonstruert til å forske på alle prosesser relatert til omega-3-produksjon i dag, herunder også koldklaring. SINTEF har nylig oppnådd offentlig godkjenning fra Mattilsynet på deler av infrastrukturen for fremstilling av næringsmidler til humant konsum. Dette skal utnyttes i dette prosjektet.
SINTEF har et sterkt og forpliktende samarbeid med NTNU, og flere av våre forskere har sin utdanning derfra. I dette prosjektet skal både infrastrukturen og samarbeidet utnyttes for å skape større verdier for næringen. Prosjektet vil bidra til ytterligere styrking av både SINTEF og NTNU sin kompetanse på dette feltet.
Hovedfunn
• Sildeeolje består av en blanding av triglyserider (TG) og sammensetningen på fettsyrene i TG varierer gjennom sesongen.
• Høyere andel av flerumettede fettsyrer i nordsjøsild (NS) oljen benyttet i forsøkene resulterer i en mindre fast fraksjon (ref. DSC-kurver) og høyere utbytte av vinterisert olje sammenlignet med olje fra norsk vårgytende sild (NVG) sild som hadde lavere andel flerumettde fettsyrer.
• Tørrvinterisering av sildeolje bør gjøres i to trinn: Første krystallisering bør utføres ved ca. +10 oC og andre trinn krystallisering ved ca. +2 oC. Separering av krystaller bør gjøres med langsom filtrering og filtreringstrykk 3 eller 2,5 bar.
• Margildis metode kan utføres i ett eller to trinn. I pilotskala ble kun totrinns metode testet, hvor oljen i begge trinn kjøles til ca. +2 oC. Mengde etylester som bør tilsettes og oljeutbytte varierer med oljesammensetningen, og langsom filtrering er nødvendig for å oppnå mest mulig utbytte.
• Vinterisering bidrar ikke til en betydelig forandring i fettsyresammensetningen i oljeinfraksjonen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
FHF mener at dette prosjektet har vært til nytte for næringen fordi det har vist hvilke muligheter som ligger i ulike måter å gjennomføre vinteriseringen på. Prosjektet har også vist at olje fra nordsjøsild inneholder mindre fast fraksjon og gir høyere utbytte av vinterisert olje sammenlignet med olje fra NVG-sild. Det er etter vårt syn god næringsnytte.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
2021
2021
• Opprette hjemmeside for prosjektet på www.sintef.no.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet ved oppstart i Gemini (gemini.no) og Tekfisk.no. Artikkel legges også ut på SINTEF.no og FHF.no og lenkes opp mot Facebook-sidene til FHF og SINTEF.
2022
• Presentasjon av resultater (innlegg eller poster) ved Nordic lipidforum i Ålesund.
• Presentasjon av resultater på relevant seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren. Foreslå innlegg inn til Forskningstorget under Nor-Fishing.
2023
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i Gemini/forskning.no og Fiskeribladet med resultater fra prosjektet.
• Sluttrapportering.
Resultatene i prosjektet vil blir vurdert for vitenskapelig publisering, spesielt utviklingsarbeidet som gjennomføres i arbeidspakke 2. SINTEF Ocean vil bidra med egne strategiske midler for arbeidet med manuskriptet.
• Presentasjon av resultater (innlegg eller poster) ved Nordic lipidforum i Ålesund.
• Presentasjon av resultater på relevant seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren. Foreslå innlegg inn til Forskningstorget under Nor-Fishing.
2023
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i Gemini/forskning.no og Fiskeribladet med resultater fra prosjektet.
• Sluttrapportering.
Resultatene i prosjektet vil blir vurdert for vitenskapelig publisering, spesielt utviklingsarbeidet som gjennomføres i arbeidspakke 2. SINTEF Ocean vil bidra med egne strategiske midler for arbeidet med manuskriptet.